Dagny Tande Lid

Dagny Tande Lid

  Dagny T. Lid (1903-1998) var en norsk maler, illustratør og lyriker. Hun ble etter hvert en internasjonal velkjent blomsterillustratør.

(Dagny Lid)

  Dagny Tande Lid er gravlagt i familiegrav på Ris kirkegård i Oslo sammen med ektemannen Johannes, hans bror Nils Lid og kona, som også het Dagny.

  I forbindelse med 200-årsjubileet for Universitetet i Oslo i 2011 ble Botanisk museum på Tøyen i Oslo gitt navnet Lids hus, etter ekteparet Lid.

  Jeg forstår det slik at følgende to dikt ble forfattet av Lid i hennes ungdomstid. Da kan jo livets kontraster være store; fra de dypeste daler til den største lykke. Eller omvendt. Og så er diktene muligens litt enkle og naive, men hva er nå galt med det?

Til graset kan jeg komme

Det er så godt og trøstefullt
blant lundens lyse trær.
Jeg synes gras og blomster står
meg meget mere nær
enn menneskenes underlige hjerter.

For kommer jeg til mennesker
med gledene jeg har,
så trekker de på skuldrene
og synes jeg er rar.

Og kommer jeg til mennesker
med sorg i hjertet mitt,
så får jeg kjølig vite at
enhver har nok med sitt.

Men kommer jeg til blomstene,
så skjønner de hvert ord.
De ser på meg og smiler,
de bøyer seg mot jord.

Til graset kan jeg komme trygt
og finne gjemmested,
så varsomt vil det dekke meg
en gang i dødens fred,
og under gras vil hjertet finne hvile.

(Fjellflora er illustrert av Dagny Lid)

Snart vil kastanjene blomstre

Å nei for en vår!
Det regner i tåken.
Jeg går med hatten på skjeve
over et silvått hår.

Og gaten er grå
og sølet og slapset.
Jeg går i gamle kalosjer,
kåpen er så som så.

Jeg danser og ler.
Så herlig å leve!
Jeg synes alle er snille.
Vakkert er alt jeg ser.

Så vårlig et vær!
Og svulmende knopper.
I morgen bugner av blomster
gatens kastanjetrær!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste dikter, klikk her.

Kilde: Wikipedia, Lokalhistoriewiki.no, Dagny Tande Lid: «Å nei for en vår - Blomster i tegninger og dikt», H. Aschehoug & Co, Oslo, 1971.