Inger Hagerup (III)

Inger Hagerup

  Hagerup har jeg vært innom et par ganger før (se f.eks. her). Her følger nok et dikt av henne (fra «Videre», utgitt 1945), noen vil kanskje minnes å ha fått det opplest for seg som barn:

(Hagerup)

Løvetannen

Der står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner.

Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet kropp i går
er det blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.

Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Inger Hagerup, Samlede dikt, Aschehoug & Co, Oslo, 3. opplag, 2018.