Reisen
Nå til dags ferdes jeg lite. Føler egentlig jeg har reist fra meg. Sitter helst ute på plenen og vifter med tærne, mens vinden danser med løvtrærne. Plutselig lander et lite lakkskrin på mitt fang; marihøna! Alt går stille for seg, jeg er i et lite paradis.
Det er altså sommer, man observerer alt det grønne, skjønt er jeg riktig heldig får jeg av og til glimt av en barnehånd og -munn i møte med modne bringebær. Min venn Lars Linerle tripper rundt og vipper med stjerten. Noen humler svinser mellom kløver og lavendel, mens svalene fyker som noe så sjeldent som små fredelige jagerfly der oppe i det blå. Einar Ekorn piler langs et gjerde. Men selv om han er en artig kar, gjør synet meg litt vemodig, en gammel firbent venn av meg som nylig gikk bort, ja han var altså så sjalu på Einars hale...
Et annet lite skår i gleden er kan hende værmeldingen; det meldes om minus 63 og skyet på Sydpolen. I Middelhavet er det nesten motsatt. Jeg skal heldigvis verken det ene eller andre sted, men hver helg unner jeg meg en tur på puben og lar humlen suse!
Så alt i alt er livet godt, og jeg kan faktisk skryte på meg en lenger reise enn de fleste har tatt. I alle fall en som få vender tilbake fra:
For forrige innlegg, klikk her.
Kilde: Martin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar