Låner større beløp av Hans Jacob Nandrup (se 04.07.1860) for å innfri eksekusjoner i sine eiendeler (se feks 25.07.1861). Skriver iht HISOT dedikasjon til Den skandinaviske Forening i Rom i Nytaarsgave for Illustreret Nyhedsblads Abonnenter av Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850): «Til Den skandinaviske Forening i Rom fra Henrik Ibsen», samt (under HISOT, «Diverse») attestasjon på regning fra skomakermester i Bergen (se også 01.09.1852 og 18.02.1861). HIS, Ferguson, s. 110.
Januar-sommer (våren eller forsommeren iht Meyer, kun sommeren iht FU). Skriver ferdig første utkast av «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 (eg. «Svanhild», se også 1858 og 1860). Figueiredo, «Mennesket, s. 244, Meyer, s. 198, FU, bind 2, V, Koht (bind I), s. 163, BKS, s. 30+36, Thuesen («Kjærlighedens komedie»), s. 5+7.
02.01 (to) Se 02.01.1856 for oppføring av «Gildet paa Solhoug» Bergen.
20.01 (ma) HI attesterer på regning («Attesteres. Henr: Ibsen.») mellom denne dato og 08.05.1862. Dahl, s. 22, Ibsen85-86, s. 197.
23.02 (sø) Diktet «Terje Vigen» publisert som «Nytaarsutgave for Illustrert Nyhedsblads Abonnenter 1862». Muligens påbegynt allerede pinsen 1859 (da HI var i Arendal) og sannsynligvis skrevet slutten 1860, sluttført 1861. Om rollemodell for Terje Vigen, se også 1849, 10.06.1828 og 16.10.1859. Kanskje også påvirket av Wergelands dikt «Den engelske lods» (1844). I tillegg kan HI ha brukt en tidligere eier av Venstøp (se juni 1835), Nils Jørgen Hirschholm (se 1840) som modell. Hirschholm ble i 1808 tatt til fange av engelskmennene i den dansk-norske krig mot England, og satt i en interneringsleir til Kielfreden 1814. Ebbell nevner også to skippere, Christen Groos Helmer (1766-1866) og Peder Jacobsen Holst (1787-1866, far til Jacob Holst, se vår 1850), som «begge ble tatt og var to år i krigsfangenskapet» som mulige modeller. HIS, NBI, Ferguson, s. 101, Koht (bind I), s. 168-170, Beyer, s. 24, Ebbell, s. 124-125, Herleiv Dahl, s. 157+292, Høst, s. 14, Østvedt4, s. 204-209, Haave, s. 61 (note 232).
Januar-sommer (våren eller forsommeren iht Meyer, kun sommeren iht FU). Skriver ferdig første utkast av «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 (eg. «Svanhild», se også 1858 og 1860). Figueiredo, «Mennesket, s. 244, Meyer, s. 198, FU, bind 2, V, Koht (bind I), s. 163, BKS, s. 30+36, Thuesen («Kjærlighedens komedie»), s. 5+7.
02.01 (to) Se 02.01.1856 for oppføring av «Gildet paa Solhoug» Bergen.
20.01 (ma) HI attesterer på regning («Attesteres. Henr: Ibsen.») mellom denne dato og 08.05.1862. Dahl, s. 22, Ibsen85-86, s. 197.
23.02 (sø) Diktet «Terje Vigen» publisert som «Nytaarsutgave for Illustrert Nyhedsblads Abonnenter 1862». Muligens påbegynt allerede pinsen 1859 (da HI var i Arendal) og sannsynligvis skrevet slutten 1860, sluttført 1861. Om rollemodell for Terje Vigen, se også 1849, 10.06.1828 og 16.10.1859. Kanskje også påvirket av Wergelands dikt «Den engelske lods» (1844). I tillegg kan HI ha brukt en tidligere eier av Venstøp (se juni 1835), Nils Jørgen Hirschholm (se 1840) som modell. Hirschholm ble i 1808 tatt til fange av engelskmennene i den dansk-norske krig mot England, og satt i en interneringsleir til Kielfreden 1814. Ebbell nevner også to skippere, Christen Groos Helmer (1766-1866) og Peder Jacobsen Holst (1787-1866, far til Jacob Holst, se vår 1850), som «begge ble tatt og var to år i krigsfangenskapet» som mulige modeller. HIS, NBI, Ferguson, s. 101, Koht (bind I), s. 168-170, Beyer, s. 24, Ebbell, s. 124-125, Herleiv Dahl, s. 157+292, Høst, s. 14, Østvedt4, s. 204-209, Haave, s. 61 (note 232).
03.03 (ma) Skriver brev til KNT med beskjeden «Til Hr: Nyblinn bedes leveret 4 Amfhitheaterbilletter paa Mellemregningen». Carl Peter Anton Diürendahl Nyblinn (1818-1883) var fotograf, men også ansatt ved teateret frem til sommeren 1861 (se 01.06.1861). Brevet er festet til en regning fra Nyblinn til KNT for 18 «Abemasker». HIS, «Arkivkilder til Henrik Ibsen» (digital versjon).
14.03 (fr) Skriver brev til «Det akademiske Collegium» (Universitetet i Christiania) og søker om reisestipend på 120 spesiedaler for å «samle og optegne, hvad der er af Folkeviser samt af ældre og yngre Sagn endnu maatte være at forefinde». Søknad innvilget 24.05.1862. HIS, Ferguson, s. 105.
18.03 (ti) Grunnet den økonomiske situasjon henstiller styret i KNT til skuespillerne å gi avkall på lønn i sommerferien. Våren 1862 opparbeidet HI et tilgodehavende på 98 spesiedaler og 31 ½ skilling hos teateret, noe det ikke maktet å etterbetale (men se også 28.11.1863). Meyer, s. 194, HISB12s182, Dahl, s. 36.
15.04 (ti) Se april/mai 1861 om Ibsens bosted.
April (midten april iht HISB12s799, senest 25.04.1862 iht Dahl). Flytter til los Peder Olsen (ukjent leveår), Oslo Strandgate 33 (Ibsen.nb.no har anført nr 32, iht Dahl er nr 33 korrekt - senere Bispegaten og/eller Bispebryggen 1) innerst i Bispevigen: «Han bodde på veien til Gamlebyen, ved jernbanelinjen, i et forfallent hus, ligefrem en elendig rønne. Mangen gang var hans kone ligefrem i den yderste knibe for det daglige brød. Ja, han var så fattig at han bogstavelig talt svelted.» Dahl skriver: «Bebyggelsen besto i 1860-årene av et middels stort, to etasjes våningshus i tømmer med loft og et tilliggende, delvis innredet sidebygning i bindingsverk. I våningshuset disponerte familien Ibsen 2. etasje, bestående av en forgang, fire værelser, et kjøkken og to skap (avlukker). Den årlige husleien var 120 spd. Mens Ibsen bodde her, ble en jernbanelinje anlagt fra Hovedbanen til Sørengen. Skinnegangen skar seg inn mellom nr. 31 og 33 i Oslo Strandgate, og krysset så over til motsatt side i en minsteavstand på 5½ fot fra Peder Olsens hus. Ved midtsommerstid 1863 ble det reist gjerder langs linjen, og driften kunne settes i gang.» Se også 19.11.1863. SNL, HIS («Kjærlighedens Komedie», Tilblivelse), Ibsen.nb.no, Ferguson, s. 114-115 (note 7), Dahl, s. 27-31+107 hvor det som hos HIS er anført «midten av april»), Ibsen85-86, s. 199 (som har anført at Ibsen bodde i Oslo Strandgate 33 i alle fall til 21.11.1863) +206.
25.04 (fr) Se april 1862 om Ibsens bosted.
28.04 (ma) Skriver iht SIB brev til KNT, iht HISOT («Diverse») innførsel i styreprotokoll.
Mai. Se 18.02.1861 om pengekrav mot HI.
08.05 (to) Om attestering på regning, se 20.01.1862.
11.05 (sø) KNT har sin siste oppføring. Koht (bind I), s. 172.
12.05 (ma) Inngår forlik med Hans Jacob Nandrup (se 04.07.1860 og 1862) om å innbetale 419 spesiedaler og 52 skilling, renter og omkostninger ikke medregnet. Ikke overholdt. HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 236-237, Ferguson, s. 110, Dahl, s. 13+33, Ibsen85-86, s. 193+200.
14.05 (on) Skriver brev til Johannes Benedictus Klingenberg (1817-1882, norsk ingeniøroffiser og kommunemann, ga også betydelige midler til KNT) i KNT og ber om hans assistanse for utbetaling av utestående lønn ved teateret: «Hvis De, ifølge givet Tilsagn, har truffet nogen af Theaterkommitteens Medlemmer eller maatte være villig til at handle paa egen Haand, beviser De mig den største Tjeneste, der for Tiden kan vises mig, ved med Budet at lade mig faa hvad der af de indkomne Penge kan udbetales paa min Part. For forrige Aars Skatter (Beløb 11-12 Sp) har man udpantet og jeg trues idag med Afhentning af Effekterne. Dette er dog mere end haardt, naar jeg har en saa stor Rest af min surterhvervede Aarsløn udestaaende, og jeg stoler derfor paa Dem, som den Eneste, til hvem jeg kan henvende mig.» HIS.
19.05 (ma) Skriver brev til Harald Titus Alexis Wergeland (1811-1893, norsk jordbruker, gårdeier, tjenestemann og bror av Henrik Wergeland, se 1847) på vegne av KNT, en anmodning om utsettelse av betaling husleie for skuespiller Christian Abelsted (se 18.09.1857). Diktet/sangen «17de mai 1862» publisert i Aftenbladet (nr 114). HIS.
17.05 (lø - grunnlovsdag) Diktet/sangen «17de mai 1862» trykt som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri. Under tittel står det «Mel. Højest løfter jeg da Guldpokalen». HIS, NBI, Herleiv Dahl, s. 294.
22.05 (to) Sak omtalt 18.02.1861 pådømt Christiania Byrett for gjeldskrav på 109 spesiedaler. Saken ble fremmet for resterende husleie av den daværende eier av Dronningens gate 22 (se april/mai 1861). Dahl, s. 22, Ibsen85-86, s. 197.
24.05 (lø) Søknad av 14.03.1862 innvilget, men beløpet redusert til 110 spesiedaler. Skriver samme dag brev til Hans Jacob Nandrup (se 12.05.1862) med en detaljert liste over personlige eiendeler han kunne tilby som sikkerhet i forbindelse med forestående eksekusjon (utlegg). HIS, Ferguson, s. 111, Koht (bind I), s. 173, Dahl, s. 33, Ibsen85-86, s. 200, Østvedt2, s. 29, Halvorsen, s. 12.
26.05 (ma) Hans Jacob Nandrup (se sist 24.05.1862) holder eksekusjon (utlegg) i HIs eiendeler. HIS, Dahl, s. 33, Ibsen85-86, s. 200.
28.05 (on) Om regning fra brennevinshandler Johan Olsen, se 18.02.1861.
01.06 (sø) HI og andre ansatte oppsagt av KNT. HIS, Ferguson, s. 98, Koht (bind I), s. 171+172, Lund, s. 109, Haave, s. 195, Kristiania Norske Theater»), s. 14+50.
05.06 (to) Skriver kvittering for mottatt stipend (se 14.03.1862) til vitenskapelig reise. HISOT.
11.06 (on) Diktet/sangen «I Lund. Ved det nordiske Studentermøde 1862» trykt som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri. Under tittel står det «Mel.: af Reissiger». HIS, NBI, Koht (bind I), s. 172, Herleiv Dahl, s. 290.
17.06 (ti) Diktet/sangen «I Lund. Ved det nordiske Studentermøde 1862» publisert i Morgenbladet (nr 167). Se også 1863. HIS.
18.06 (on) Skriver brev til Morten Diderik Emil Lambrechts (1824-1900, jurist, dommer, høyesterettsjustitiarius og politiker) i forbindelse med KNT og dets økonomiske stilling (se 06.07.1862).
20.06 (fr) Skriver iht SIB brev (tapt) til Jonas Lie (se vår 1851). Brevet er tapt, men kontrakt om utgivelse av «Kjærlighetens Komedie» (se 31.12.1862) hvor Lie skulle trykke skuespillet i Illustreret Nyhedsblad så snart det ble ferdig. HI fikk forskudd 100 spesiedaler. Iht Lie lyder kontrakten slik: «Af Hr. overretssagfører J. Lie modtaget 100 (et Hundrede) Spd. som Honorar for et nyt Treaktsskuespil, hvortil Manuskriptet af mig bliver at levere på Forlangende.
Chr. 20/6 62. Henr. Ibsen.»
Figueiredo, «Mennesket», s. 245, Koht (bind I), s. 182, BKS, s. 25, Dahl, s. 107, Thuesen («Kjærlighedens komedie»), s. 7-8, Lie (Livsskildring), s. 66.
22.06 (sø) Diktet/sangen «Sang ved Studenternes Hjemkomst fra Mødet i Kjøbenhavn den 22de Juni 1862» trykt som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri. Under tittel står det «(Mel. 'For Norge, Kjæmpers Fødeland')». HI, Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) mfl feirer innvilgelse av stipend (se 24.05.1862) i Apollosalen på Klingenberg. Figueiredo, «Mennesket», s. 238, HIS, NBI, Koht (bind I), s. 172, Herleiv Dahl, s. 292.
23.06 (ma) Diktet/sangen «Sang ved Studenternes Hjemkomst den 22de Juni 1862» publisert i Aftenbladet (nr 142). Se også 1863. HIS.
24.06 (ti) HI starter sin omkring 70 mil lange fjelltur i forbindelse med stipend mottatt
24.05.1862. Noterer i dagbok (NBO Ms.8° 2603) frem til 17.07.1864 reiseruten. Stedsbeskrivelser gjengitt i parentes er angitt etter søk i atlas. Primærkilde utover dagbok (HIS, «Sakprosa»), Østvedt2 og Figueiredo: Kulturnett. no (Per-2-Peer, som imidlertid er noe upresis med datoer etter HIs dagboknotater). Tar toget til Eidsvoll, deretter til Minnesund (med «Skibladner»). Så med damskipet «Dronningen» via Hamar (i øsregn) og Nes til Lillehammer (i regn og kulde). Overnatter der på Fredriks Hotel. Riktignok var verten en «tværpeis», men hans kone var både flink og sympatisk. Både kosten og stellet var upåklagelig, og så godt likte HI seg i disse fredelige omgivelser at han først kom av sted langt ut på neste dags formiddag. HIS, Meyer, s. 199, Ferguson, s. 105-106, Koht (bind I), s. 173, Østvedt2 (forord) +29+31.
25.06 (on) Går fra Lillehammer ca klokken 1030 til fots, ankommer Moshus (rett nord for Grandrudmoen, på østsiden av Lågen, og nedenfor Øyer kirke) kl. 1415 og overnatter der. HI fisker i Gudbrandsdalslågen. Samme dag blir tre spesiedaler ekspedert fra Christiania underfogdkontor, iht Dahl restbidrag fra HI som barnebidrag for Hans Birkedalen (se 09.10.1846). Se også sommer 1864 om barnebidrag. HIS, Dahl, s. 107, Østvedt2, s. 32.
26.06 (to) Om morgenen ankommer Andreas Isachsen (se januar 1851), og sammen tar de følge opp Gudbrandsdalen, først til litt forbi Holmen (omtrent ved Tretten) til fots og med hesteskyss. Derfra tar de skyssbåt opp Losna (hvor Lågen er nær som en innsjø å regne) til «Losnæs» (eg. Løysnes, rett sør for Fåvang). Går om ettermiddagen videre til Elstad (rett sør for Ringebu stavkirke). De fisker i Lågen og treffer Yngvar Nielsen (1843-1916, norsk historiker og geograf) og faren hans (Carsten Tank Nielsen, 1818-1892, norsk offiser og embedsmann, første direktør for Telegrafverket). De overnatter, og HI tegner, samt skriver et reisebrev fra Elstad (se 17.08.1862). Mange år senere (i 1906 iht Østvedt som her referert fra) gav Yngvar Nielsen en skildring av møtet: «Det var den 26de juni 1862. Jeg fulgte min far på en lengre reise hvis mål forløbig var det indre Nordfjord, og kjørte den dag oppover Gudbrandsdalen fra Lillehammer til Øyen i Fron, den gang dalens beste og mest renommerte kvarter. Ved vår ankomst til Holmen så vi straks at plassen allerede var opptatt av to reisende, som dog i øyeblikket var nede ved Lågen, hvor de øvde seg som fiskere, visstnok uten synderlig held. Da de snart etter kom opp på gården, viste det seg også at det bidrag til middagsmat som de hadde med, var ganske ringe. Vi spiste da alle fire en av hin tids sedvanlige skysstasjonsmiddager, med spekekjøtt, egg, kaffe, salt smør og lignende. Men humøret var godt.
De to fiskere var Ibsen og skuespiller Isachsen. Ibsen hadde fått stipendium med den oppgave å samle segn og andre av 'folkelivets antikviteter', og var nå på en fottur til Bergens stift, hvor han hadde håp om å gjøre den slags funn. Isachsen hadde slått følge med ham, og nå ruslet de i små dagsmarsjer sammen oppover dalen. Vi skiltes snart. Min far og jeg kjørte hurtig og befant oss noen dager sener i snøstorm på Jostedalsbreen - en innledning til et 6-7 ukers ruskevær av verste sort. Ibsen og Isachsen fulgte etter til Lom, hvorfra de dro over Sognefjell.» HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 239, Østvedt2, s. 32-34.
27.06 (fr) Går videre om ettermiddagen til prestegården Listad i Froen (såvidt forbi Hundorp i Sør-Fron). Blir over der til søndag.
29.06 (sø) Reiser videre med hest forbi Hundorp, passerer elven ved Harpefoss, tar av ved Kringen (hvor forøvrig et slag mellom norske bønder og skotter stod 26.08.1612) sør for Otta og ankommer «Vaage til Stationen Aasoren (egentlig Åsåren gård i Sel) sent på kvelden. De blir her tre netter. Sel var hjemsted for HIs venn Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850), og han besøkte antagelig gården Botten (evt på hjemreisen, se 02.08.1862). Botten-Hansen skrev i 1851 «Huldrebryllupet» og «Norske Mysterier» (bla om Morten Knappestøper) samt «St-Hansnats Eventyr» i 1862, både landskap i Sel og bøkene kilder for «Peer Gynt» av 14.11.1867. HI var muligens også på Mysuseter i Rondane under oppholdet. Illustreret Nyhedsblad (nr 26), som var eiet av Jonas Lie (se vår 1851), bringer en notis om at bladet ville publisere «et versificeret Nutidsskuespil i 3 Akter af Henr. Ibsen» som nyttårsgave til abonnentene ved årets slutt. Verket ble «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862, se også bla 20.06.1862. HIS («Tilblivelse»), BKS, s. 25, Østvedt2, s. 36+38, Thuesen («Kjærlighedens komedie»), s. 8.
02.07 (on) Et forsøk på fjelltur blir avlyst pga dårlig vær, de drar sammen oppover dalen til Skar (Skår ved Lalm) hvor HI og Isachsen (se januar 1851) skiller lag. HI drar alene videre til Svee (i Vågåmo) hvor han overnatter. Isachsen fortalte (mange år senere) Yngvar Nielsen (se 26.06.1862) flg historie (her gjengitt av Østvedt): «De og Deres far gikk i knebukser, noe som den gang neppe andre norske reisende gjorde. Men dette interesserte Ibsen. Han spekulerte siden meget over denne praktiske forbedring i reisedrakten, og da vi kom opp i Vågå, bestemte han seg for å anta den. Hans egne, lange bukser var nemlig allerede da så slitt nedentil at han anså det riktigst å skjære deres nedre part helt av og gjøre dem til knebukser. Beslutningen ble også utført, og således drog Henrik Ibsen med iallfall en del av det moderne turistutstyr over Sognefjell.» HIS, Østvedt2, s. 34+38.
03.07 (to) HI tar båten over Vågåvannet til «Gardmo» (eg. Garmo). HI noterte selv bla om et (av flere) sagn han ble fortalt på roturen: «Skydsfolkene fortalte om en liden Pige paa Gaarden Nørnæss i Lom (eller Vaage) Grændsegaard ved Vandet, som det flere Gange har hændt at hun er forsvundet i længere Tid og saa kommen igjen uden at hun herover har været at formaa til at forklare sig, med Undtagelse af at hun engang yttrede at hun havde været sammen med mange Børn og leget med dem. Engang stod hun og saa paa Moderen skure Trækopper og da sagde hun: 'Jeg ved nok der, hvor Kopperne er hvidere end her hjemme hos hun Mor.' Hun er endnu ikke konfirmeret.» Deretter går han til fots videre vestover til Lom. Da han var fremme (iht Østvedt) «stod han betatt ved foten av den mer enn 2000 meter høye Lomseggen, som hever seg som en gigantisk pyramide over den avstengte bygda, og senere gjorde han seg kjent med den etter forholdene store stavkirken fra begynnelsen av 1200tallet.» HI tar inn på prestegården, hvor Nils Frederik Julius Aars (1807-1865) er sogneprest (mulig modell for presten i «Prestens tale» i «Peer Gynt» av 14.11.1867). Treffer også Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (1838-1896, jurist, professor, justisminister), nylig forlovet med prestedatteren Elise Sofie (1837-1909, forfatterinne, gift 1864 med Aubert) og den katolske presten Christopher Holfeldt-Houen (1820-1890). Elise Aars forteller HI om den ubarmhjertige og pengegriske bondekonen Mari Graffer (ukjent leveår, mulig modell for Brands mor). Går også på «Lomsdøler-Markedet». Elise Aubert skriver: «De første dage af Juli kom Henrik Ibsen til Loms Prestegaard. Han havde faaet et lidet Stipendium 'for at samle og optegne Folkeviser og Sagn i Hardanger og Sogn'.
Ibsens Digterry fløi jo allerede den Gang over Landet. 'Gildet paa Solhaug' havde været opført paa Kristiania Theater og 'Hærmændene paa Helgeland' været offentliggjort i 'Illustreret Nyhedsblad'. Det var derfor med ganske store Forventninger, vi hilsede ham som Gjæst. Nogle Guldkorn maatte der vel blive at plukke, nogen Aandsforfriskelse at hente. Men nei, Gjæsten var taus og tillukket og alle vore Anstrengelser for at bringe ham paa Glid uden Resultat. Selv min Far gik den gang forgjæves i Ilden, og vi havde en Følelse af, at vor Digter forlod Prestegaarden ligesaa fremmed, som han kom.» HIS, Aubert, s. 180, Østvedt2, s. 41-44.
01.06 (sø) HI og andre ansatte oppsagt av KNT. HIS, Ferguson, s. 98, Koht (bind I), s. 171+172, Lund, s. 109, Haave, s. 195, Kristiania Norske Theater»), s. 14+50.
05.06 (to) Skriver kvittering for mottatt stipend (se 14.03.1862) til vitenskapelig reise. HISOT.
11.06 (on) Diktet/sangen «I Lund. Ved det nordiske Studentermøde 1862» trykt som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri. Under tittel står det «Mel.: af Reissiger». HIS, NBI, Koht (bind I), s. 172, Herleiv Dahl, s. 290.
17.06 (ti) Diktet/sangen «I Lund. Ved det nordiske Studentermøde 1862» publisert i Morgenbladet (nr 167). Se også 1863. HIS.
18.06 (on) Skriver brev til Morten Diderik Emil Lambrechts (1824-1900, jurist, dommer, høyesterettsjustitiarius og politiker) i forbindelse med KNT og dets økonomiske stilling (se 06.07.1862).
20.06 (fr) Skriver iht SIB brev (tapt) til Jonas Lie (se vår 1851). Brevet er tapt, men kontrakt om utgivelse av «Kjærlighetens Komedie» (se 31.12.1862) hvor Lie skulle trykke skuespillet i Illustreret Nyhedsblad så snart det ble ferdig. HI fikk forskudd 100 spesiedaler. Iht Lie lyder kontrakten slik: «Af Hr. overretssagfører J. Lie modtaget 100 (et Hundrede) Spd. som Honorar for et nyt Treaktsskuespil, hvortil Manuskriptet af mig bliver at levere på Forlangende.
Chr. 20/6 62. Henr. Ibsen.»
Figueiredo, «Mennesket», s. 245, Koht (bind I), s. 182, BKS, s. 25, Dahl, s. 107, Thuesen («Kjærlighedens komedie»), s. 7-8, Lie (Livsskildring), s. 66.
22.06 (sø) Diktet/sangen «Sang ved Studenternes Hjemkomst fra Mødet i Kjøbenhavn den 22de Juni 1862» trykt som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri. Under tittel står det «(Mel. 'For Norge, Kjæmpers Fødeland')». HI, Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) mfl feirer innvilgelse av stipend (se 24.05.1862) i Apollosalen på Klingenberg. Figueiredo, «Mennesket», s. 238, HIS, NBI, Koht (bind I), s. 172, Herleiv Dahl, s. 292.
23.06 (ma) Diktet/sangen «Sang ved Studenternes Hjemkomst den 22de Juni 1862» publisert i Aftenbladet (nr 142). Se også 1863. HIS.
24.06 (ti) HI starter sin omkring 70 mil lange fjelltur i forbindelse med stipend mottatt
24.05.1862. Noterer i dagbok (NBO Ms.8° 2603) frem til 17.07.1864 reiseruten. Stedsbeskrivelser gjengitt i parentes er angitt etter søk i atlas. Primærkilde utover dagbok (HIS, «Sakprosa»), Østvedt2 og Figueiredo: Kulturnett. no (Per-2-Peer, som imidlertid er noe upresis med datoer etter HIs dagboknotater). Tar toget til Eidsvoll, deretter til Minnesund (med «Skibladner»). Så med damskipet «Dronningen» via Hamar (i øsregn) og Nes til Lillehammer (i regn og kulde). Overnatter der på Fredriks Hotel. Riktignok var verten en «tværpeis», men hans kone var både flink og sympatisk. Både kosten og stellet var upåklagelig, og så godt likte HI seg i disse fredelige omgivelser at han først kom av sted langt ut på neste dags formiddag. HIS, Meyer, s. 199, Ferguson, s. 105-106, Koht (bind I), s. 173, Østvedt2 (forord) +29+31.
25.06 (on) Går fra Lillehammer ca klokken 1030 til fots, ankommer Moshus (rett nord for Grandrudmoen, på østsiden av Lågen, og nedenfor Øyer kirke) kl. 1415 og overnatter der. HI fisker i Gudbrandsdalslågen. Samme dag blir tre spesiedaler ekspedert fra Christiania underfogdkontor, iht Dahl restbidrag fra HI som barnebidrag for Hans Birkedalen (se 09.10.1846). Se også sommer 1864 om barnebidrag. HIS, Dahl, s. 107, Østvedt2, s. 32.
26.06 (to) Om morgenen ankommer Andreas Isachsen (se januar 1851), og sammen tar de følge opp Gudbrandsdalen, først til litt forbi Holmen (omtrent ved Tretten) til fots og med hesteskyss. Derfra tar de skyssbåt opp Losna (hvor Lågen er nær som en innsjø å regne) til «Losnæs» (eg. Løysnes, rett sør for Fåvang). Går om ettermiddagen videre til Elstad (rett sør for Ringebu stavkirke). De fisker i Lågen og treffer Yngvar Nielsen (1843-1916, norsk historiker og geograf) og faren hans (Carsten Tank Nielsen, 1818-1892, norsk offiser og embedsmann, første direktør for Telegrafverket). De overnatter, og HI tegner, samt skriver et reisebrev fra Elstad (se 17.08.1862). Mange år senere (i 1906 iht Østvedt som her referert fra) gav Yngvar Nielsen en skildring av møtet: «Det var den 26de juni 1862. Jeg fulgte min far på en lengre reise hvis mål forløbig var det indre Nordfjord, og kjørte den dag oppover Gudbrandsdalen fra Lillehammer til Øyen i Fron, den gang dalens beste og mest renommerte kvarter. Ved vår ankomst til Holmen så vi straks at plassen allerede var opptatt av to reisende, som dog i øyeblikket var nede ved Lågen, hvor de øvde seg som fiskere, visstnok uten synderlig held. Da de snart etter kom opp på gården, viste det seg også at det bidrag til middagsmat som de hadde med, var ganske ringe. Vi spiste da alle fire en av hin tids sedvanlige skysstasjonsmiddager, med spekekjøtt, egg, kaffe, salt smør og lignende. Men humøret var godt.
De to fiskere var Ibsen og skuespiller Isachsen. Ibsen hadde fått stipendium med den oppgave å samle segn og andre av 'folkelivets antikviteter', og var nå på en fottur til Bergens stift, hvor han hadde håp om å gjøre den slags funn. Isachsen hadde slått følge med ham, og nå ruslet de i små dagsmarsjer sammen oppover dalen. Vi skiltes snart. Min far og jeg kjørte hurtig og befant oss noen dager sener i snøstorm på Jostedalsbreen - en innledning til et 6-7 ukers ruskevær av verste sort. Ibsen og Isachsen fulgte etter til Lom, hvorfra de dro over Sognefjell.» HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 239, Østvedt2, s. 32-34.
27.06 (fr) Går videre om ettermiddagen til prestegården Listad i Froen (såvidt forbi Hundorp i Sør-Fron). Blir over der til søndag.
29.06 (sø) Reiser videre med hest forbi Hundorp, passerer elven ved Harpefoss, tar av ved Kringen (hvor forøvrig et slag mellom norske bønder og skotter stod 26.08.1612) sør for Otta og ankommer «Vaage til Stationen Aasoren (egentlig Åsåren gård i Sel) sent på kvelden. De blir her tre netter. Sel var hjemsted for HIs venn Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850), og han besøkte antagelig gården Botten (evt på hjemreisen, se 02.08.1862). Botten-Hansen skrev i 1851 «Huldrebryllupet» og «Norske Mysterier» (bla om Morten Knappestøper) samt «St-Hansnats Eventyr» i 1862, både landskap i Sel og bøkene kilder for «Peer Gynt» av 14.11.1867. HI var muligens også på Mysuseter i Rondane under oppholdet. Illustreret Nyhedsblad (nr 26), som var eiet av Jonas Lie (se vår 1851), bringer en notis om at bladet ville publisere «et versificeret Nutidsskuespil i 3 Akter af Henr. Ibsen» som nyttårsgave til abonnentene ved årets slutt. Verket ble «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862, se også bla 20.06.1862. HIS («Tilblivelse»), BKS, s. 25, Østvedt2, s. 36+38, Thuesen («Kjærlighedens komedie»), s. 8.
02.07 (on) Et forsøk på fjelltur blir avlyst pga dårlig vær, de drar sammen oppover dalen til Skar (Skår ved Lalm) hvor HI og Isachsen (se januar 1851) skiller lag. HI drar alene videre til Svee (i Vågåmo) hvor han overnatter. Isachsen fortalte (mange år senere) Yngvar Nielsen (se 26.06.1862) flg historie (her gjengitt av Østvedt): «De og Deres far gikk i knebukser, noe som den gang neppe andre norske reisende gjorde. Men dette interesserte Ibsen. Han spekulerte siden meget over denne praktiske forbedring i reisedrakten, og da vi kom opp i Vågå, bestemte han seg for å anta den. Hans egne, lange bukser var nemlig allerede da så slitt nedentil at han anså det riktigst å skjære deres nedre part helt av og gjøre dem til knebukser. Beslutningen ble også utført, og således drog Henrik Ibsen med iallfall en del av det moderne turistutstyr over Sognefjell.» HIS, Østvedt2, s. 34+38.
03.07 (to) HI tar båten over Vågåvannet til «Gardmo» (eg. Garmo). HI noterte selv bla om et (av flere) sagn han ble fortalt på roturen: «Skydsfolkene fortalte om en liden Pige paa Gaarden Nørnæss i Lom (eller Vaage) Grændsegaard ved Vandet, som det flere Gange har hændt at hun er forsvundet i længere Tid og saa kommen igjen uden at hun herover har været at formaa til at forklare sig, med Undtagelse af at hun engang yttrede at hun havde været sammen med mange Børn og leget med dem. Engang stod hun og saa paa Moderen skure Trækopper og da sagde hun: 'Jeg ved nok der, hvor Kopperne er hvidere end her hjemme hos hun Mor.' Hun er endnu ikke konfirmeret.» Deretter går han til fots videre vestover til Lom. Da han var fremme (iht Østvedt) «stod han betatt ved foten av den mer enn 2000 meter høye Lomseggen, som hever seg som en gigantisk pyramide over den avstengte bygda, og senere gjorde han seg kjent med den etter forholdene store stavkirken fra begynnelsen av 1200tallet.» HI tar inn på prestegården, hvor Nils Frederik Julius Aars (1807-1865) er sogneprest (mulig modell for presten i «Prestens tale» i «Peer Gynt» av 14.11.1867). Treffer også Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (1838-1896, jurist, professor, justisminister), nylig forlovet med prestedatteren Elise Sofie (1837-1909, forfatterinne, gift 1864 med Aubert) og den katolske presten Christopher Holfeldt-Houen (1820-1890). Elise Aars forteller HI om den ubarmhjertige og pengegriske bondekonen Mari Graffer (ukjent leveår, mulig modell for Brands mor). Går også på «Lomsdøler-Markedet». Elise Aubert skriver: «De første dage af Juli kom Henrik Ibsen til Loms Prestegaard. Han havde faaet et lidet Stipendium 'for at samle og optegne Folkeviser og Sagn i Hardanger og Sogn'.
Ibsens Digterry fløi jo allerede den Gang over Landet. 'Gildet paa Solhaug' havde været opført paa Kristiania Theater og 'Hærmændene paa Helgeland' været offentliggjort i 'Illustreret Nyhedsblad'. Det var derfor med ganske store Forventninger, vi hilsede ham som Gjæst. Nogle Guldkorn maatte der vel blive at plukke, nogen Aandsforfriskelse at hente. Men nei, Gjæsten var taus og tillukket og alle vore Anstrengelser for at bringe ham paa Glid uden Resultat. Selv min Far gik den gang forgjæves i Ilden, og vi havde en Følelse af, at vor Digter forlod Prestegaarden ligesaa fremmed, som han kom.» HIS, Aubert, s. 180, Østvedt2, s. 41-44.
04.07 (fr) HI «forandrede rejseplanen» og går med Ludvig Aubert, Christopher Holfeldt-Houen, den syke bondekonen Maria Hatvann (ukjent leveår, hun var surret fast på hesteryggen) og føreren/gårdbrukeren Sylfest E. Saude (navn evt Sølfest Eriksson Saude iht HIS, Erik Eriksen eller Erik E. Sande iht Kristofer Visted i Aftenposten 31.01.1931, ukjent leveår, bondekonen og Saude skal først ha blitt med dagen etter) fra Fortun i Luster vestover, så sørover gjennom Bøverdalen. Ved skysstasjonen Røysheim leier de hester og rir forbi Dalsvatnet til Prestsætre (eller Presteseter, nordvest for Galdhøpiggen og sør for
Hestbreapiggan), hvor de overnatter. Elise Aubert (se 03.07.1862) skriver: «Fra Lom drog
Ibsen hin Sommer over Sognefjeld i Følge med min Mand, der skulde til Bergen. Ibsen blev saa overvældet af Fjeldverdenens storslagne Indtryk, at han ganske glemte Høisommeren og spurgte min Mand: 'Tror De det er grønt, naar vi kommer ned i Sogn?'
Det antages ogsaa, at Billedet af Fanaraaken har staaet for ham, da han skildrede 'Iskirken' i Brand, ligesom Fortællingen om Mari Graffers Pengesedler i Sengen under Dødskampen er benyttet i skildringen af 'Brands' Mor.» Se også 03.07.1862. Aubert, s. 181, Østvedt2, s. 44+45+49+58-61.
05.07 (lø) Følget starter 0400 om morgenen turen over Sognefjellet. De går gjennom Bøvertun og Breiseterdalen, forbi Smørstabbtindan, opp fjellet langs Fannaråken (mulig modell for «Iskirken» i «Brand» av 16.03.1866, se også 15.11.1863). Et uvær underveis gjorde at de måtte søke ly i den ubebodde stenhytten Herrvassbu på fjellet en stund. Ferden videre nord for Skagastølstindane og Hurrungarne (HI nevner spesielt Ringstindane), gjennom Helgedalen, forbi Turtagrø, ned gjennom Fortun (modell for siste del av 1ste akt i «Brand») og ankommer Skjolden klokken 2000. Samme dag ble KNT slått konkurs (06.07.1862 iht Figueiredo). Figueiredo, «Mennesket», s. 235, Ibsen.nb.no, Edvardsen, s. 89, Koht (bind I), s. 174, Sæther, s. 97, Østvedt2, s. 45-48.
06.07 (sø) Følget (minus føreren over fjellet og bondekonen) reiser med dampskipet «Framnæs» gjennom Lustrafjorden til Lærdal, hvor den blir liggende til midnatt. HIS, Østvedt2, s. 49.
07.07 (ma) Dampskipet går videre til Aurland, og ankommer Vadheim (vest for Høyanger) i Sognefjorden klokken 1500. HI reiser alene nordover til Sande i Gaular hvor han overnatter. HIS, Østvedt2, s. 49-50.
08.07 (ti) Går (mer enn fire mil) til Vassenden (vest i Jølstravatnet). HIS, Østvedt2, s. 49-50.
09.07 (on) Går til Breimsvatnet (og «gjennem Førdeurden, en forferdelig Dal eller snarere Klipperevne») og får antagelig båtskyss til Re i Gloppen. Tegning og reisebrev herfra publisert 09.11.1862. HIS, Østvedt2, s. 49-52.
10.07 (to) Går over fjellet til Utvik, deretter over Hundvikfjorden til Faleide i Stryn. HIS, Østvedt2, s. 50.
11.07 (fr) Går til Hornindalsvatnet og videre til Hellesylt (mulig modell for Brands hjembygd) i Synnylven. Bor hos landhandler A.H. Jessen (født 1829), mens Østvedt har anført at han «holdt til hos Ole og Gjøri Korsbrekke, og både de og andre bygdefolk så på ham som en raring. Hver dag ble han stående lenge og se ut over fjorden, og når han snakket med folk, noterte han gjerne hva de fortalte.» Ole Andreas Pederson Korsbrekke 1826-1868),
Gjøri Larsdatter Korsbrekke (1823-1914, født Langeland). Treffer bla handelsmannen Lars Ringdal (ukjent leveår) og sogneprest Ole Olsen Barman (1816-1914), samt prestefruen Grethe Elisabeth (1836-1889, født Mørk) som fortalte HI om bla Åknesfonna og snøras på Me-Åkerneset (mulig modell for prestegården i «Brand» av 16.03.1866). Treffer også Ingeborg Hellesylt (1842-1927, også kalt «Tullje-Ingebør», modell for Gerd i «Brand» av 16.03.1866). HIS, Koht (bind I), s. 175, Østvedt2, s. 50+52-57.
16.07 (on) Reiser med «Dampskibet Søndmøre» via Geiranger (hvor HI kunne se de utsatte husene på Me-Åkerneset, samt fossefallet «De syv søstre»), og så nordover Sunnylvsfjorden til Sjøholt (øst for Ålesund). I Sjøholt slutter dagboknedtegnelsene. HIS, Ferguson, s. 106, Østvedt2, s. 50+61.
18.07 (fr) Ukjent hvor lenge HI ble i Sjøholt, men ankommer gården Solnør (ca 4 km vest for Sjøholt) denne dagen (iht Figueiredo), hvor han tar inn hos familien Daae. Her bodde bla politikeren Ludvig Daae (se 22.11.1859), Suzannahs søskenbarn med kone og faren kaptein Ludvig Daae (1792-1879). HI møtte sannsynligvis også Suzannas tante her; Johanne Christiane Daae (1798-1863). Ludvig Daae arrangerer møter med Peder Carolus Jonsen Fylling (1818-1890, folkeminnesamler, bok- og antikvitetssamler, lokalhistoriker og forfatter), som bodde i Skodje (ca 2 km nord for Solnør). HI møter Fylling tre ganger, får overlatt fra ham bla en sagnsamling og reiseskildring. HI merker sin manuskriptutgave «Sagn fortalte af Peder Fylling», men den ble aldri utgitt (bortsett fra fire sagn referert 19.10. og 09.11.1862, hvor Fyllings navn ikke er nevnt). Figueiredo, «Mennesket», s. 240, Koht (bind I), s. 175, Østvedt2, s. 61-64.
27.07 (sø) Går fra Solnør langs Stofjorden (via Sjøholt) over Ørskogfjellet forbi Ellingsgardssetra til Vestnes (hvor han antagelig ble tre døgn, se 26.10.1862). I Vestnes skriver HI en artikkel (se 26.10.1862), og tegner (sannsynligvis) pennetegningen «Den offentlige mening under pisken. Fet mann (tuktemesteren) jager to griser». Tekst påført er «Knud Stadhejm - gaarden Skageflaa i Gejranger. Kirkesan. Bruvold pr. Vestnæs», samt senere økonomiske notater fra 1864 til 1865. Skageflå er en utsatt gård i Geiranger, se også 16.07.1864 og 11.07.1864. HIS, Mohr, s. 73.
30.07 (on) Drar videre forbi Veblungsnes (ved Åndalsnes), gjennom Romsdalen (hvor han passerte Trollveggen) og Vinstra i Gudbrandsdalen. I Romsdalen var han muligens innom Korskirkegården hvor det ligger en gravstein fra 1817 til minne om en familie som døde i et snøskred ved Kabben. I såfall mulig modell for landskap i «Prestens tale» i siste akt av «Peer Gynt» av 14.11.1867 og/eller landskap i «Brand» av 16.03.1866, sammen med Me-Åkerneset (se 11.07.1862) og Skageflå (se 27.07.1862).
02.08 (fr - estimert) Passerer skysstasjonen Moen gård ved Selsverket (Oppland). Moen gård var oppvekst-sted for Peder Munch Søegaard (se sommer 1859). «Mads Moen» er navnet HI bruker på «brudgommen» i 1ste akt av «Peer Gynt» av 14.11.1867, mens Koht hevder at navnet nok er fått «etter ein lensmann i ei av dei vestlege Aust-Agder-bygdene (Berkenes) i 1840-årene». Og som Duve skriver: «Lensmannen som formidlet bidragene, het Mads Moen.» Leveår ukjent, muligens er lensmannen eg. Mads Osmundsen fra Moen gård, som ligger i Berkenes. Om barn utenfor ekteskap og barnebidrag, se bla 09.10. og 18.12.1846. HIS, Koht (bind I), s. 304 (note 1), Duve, s. 13.
03.08 (? - lø - estimert) Antas å ha overnattet ett eller flere døgn på gården Stor-Lunde i Sødorp (rett sør for Vinstra). I Sødorp ligger også gården Nordgard Hågå, hvor den historiske Per Gynt (eg. enten Per Larsen Hågå, død 1665, Per Larsson 1600-85 eller Per Olsson 173293 som også er referert til som Per Olsson Hågå eller Peder Olsen Hage, 1732-1785) skal ha bodd iht sagn, fortalt i 1842 fra Engebret Hougen (1826-1891, norsk skolemann, forfatter og forteller), hvis lærer var Hans Hansen Pillarviken (1798-1863, norsk skoleholder og folkeminnesamler) til Asbjørnsen (beskrevet i eventyret «Rensdyrjakt ved Ronderne» i «Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn» 1845-48). Om Peter Christen Asbjørnsen, se sommer 1859. HIS, BKS, s. 57, Ibsen60-62, s. 205, Østvedt2, s. 39-40.
Mellom 05.-10.08 (estimert) HI tilbake i Christiania.
11.08 (ma) Skriver brev til styret i Christiania Theater hvor han «tilbyder sin Tjeneste, og andrager om Ansættelse som dramatisk Forfatter». Det gikk ikke. HIS (under brev av 28.08.1862), Figueiredo, «Mennesket», s. 244, Dahl, s. 38.
12.08 (ti) Skriver brev til forlegger Nils Christian Tønsberg (se 11.02.1856) med fullmakt om utbetaling av sitt «Honorar for den udkommende Samling af norske Folkesagn circa 160 Sp.» til Hans Jacob Nandrup (se feks 12.05.1862). HISOT («Diverse»), Ibsen72, s. 35.
17.08 (sø) Blyantskissen «Parti fra Elstad i Gudbrandsdalen» xylografert for Illustreret Nyhedsblad (nr 33). Skissen er en illustrasjon til en skildring fra Elstad («det ligger kun 5 Mile fra Lillehammer») under HIs fottur på vei til vestlandet (se 26.06.1862), med samme tittel. Ibsen.nb.no, Koht (bind I), s. 176, Mohr, s. 42+47+75, HISB16s368, Østvedt2, s. 35-36.
17.08 (sø) Blyantskissen «Parti fra Elstad i Gudbrandsdalen» xylografert for Illustreret Nyhedsblad (nr 33). Skissen er en illustrasjon til en skildring fra Elstad («det ligger kun 5 Mile fra Lillehammer») under HIs fottur på vei til vestlandet (se 26.06.1862), med samme tittel. Ibsen.nb.no, Koht (bind I), s. 176, Mohr, s. 42+47+75, HISB16s368, Østvedt2, s. 35-36.
25.08 (ma) Diktet «Sæterhytten paa Dronningbjerget» trykt som småtrykk og vedlagt brev til Christian Holst (se 04.06.1858). Skrevet/fremført i anledning innvielse av bygning på Dronningbjerget på Bygdø Kongsgård samme dag. Til stede var bla kong Karl IV's (se 22.07.1856) kone, dronning Louise (1828-1871, eg. Vilhelmina Fredrika Alexandra Anna Lovisa) og datteren Louise (1851-1926, eg. Lovise Josefine Eugenie, prinsesse og senere dronning av Danmark samt mor til Kong Haakon VII). HIS, Herleiv Dahl, s. 292.
27.08 (on) Skriver artikkelen «Ogsaa om Theaterkrisen» (se 28.08. og 31.08.1862). HIS.
28.08 (to) Artikkelen «Ogsaa om Theaterkrisen» av 27.08.1862 publisert i Aftenbladet (nr 199). HIS, HISB16s368-371.
31.08 (sø) Blyantskissen «Parti nedenfor Kringen, seet fra Solhjem, i Gudbrandsdalen» xylografert for Illustreret Nyhedsblad (nr 35, se også 29.06.1862). Artikkelen «Theaterkrisen» publisert i samme tidsskrift. Denne og artikkel av 27.08.1862 om de indre stridigheter ved Christiania Theater. Ibsen.nb.no, HIS, HISOT («Kunst»), Mohr, s. 75, HISB16s371-376, Østvedt2, s. 36.
Høst. Om fotografi av HI, se 19.07.1863.
11.09 (to) Publiserer artikkelen «Den forestaaende Theatersæson» i Morgenbladet (nr 253), en refs av Christiania Theaters svake repertoar, men også anmeldelse av skuespillet «Ørkenens Søn». HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 244, Koht (bind I), s. 180, HISB16s376-380.
14.09 (sø) Diktet «Forviklinger» publisert i Illustreret Nyhedsblad (nr 37). Et utkast til diktet står overstrøket i et arbeidsmanuskript til «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862. HIS, NBI, Edvardsen, s. 89-91, Koht (bind I), s. 188, BKS, s. 37. Herleiv Dahl, s. 167+290.
05.10 (sø) Publiserer artikkelen «Det gives en hel stor Klasse af Theaterstykker» i Morgenbladet (nr 277), en anmeldelse av flere teaterstykker. HIS, HISB16s381-385.
05.10 (sø) Publiserer artikkelen «Det gives en hel stor Klasse af Theaterstykker» i Morgenbladet (nr 277), en anmeldelse av flere teaterstykker. HIS, HISB16s381-385.
07.10 (ti) Jonas Lie (se vår 1851) skriver bla flg til Paul Botten-Hansen (se 13.04.1851): «Ibsen er bestemt doven - ellers kunde det ikke være nogen Kunst for ham at smøre op en Spalte eller to om Ugen om Dit og Dat.» Edvardsen, s. 89 (note 3), Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 220.
10.10 (fr) Ludvig Daae (se 22.11.1859) noterer i sin dagbok: «Visit hos Ibsen, der var gaaet på sin Kafférunde og hos Hans Brun, der heller ikke var hjemme» Brun muligens skuespilleren Hans Salvesen Brun, se 04.03.1859. Daae (I), s. 121.
12.10 (sø) Tegningen «Ringspænde af Sølv» xylografert for Illustreret Nyhedsblad (nr 41) ifb en artikkel skrevet av Oluf Rygh (se vår 1850 Christiania). HIs anmeldelse «At vor Tid er realistisk» publisert i Morgenbladet (nr 284), om Oehlenschlägers (se 1847) skuespill «Axel og Valborg» (skrevet 1810) oppført på Christiania Theater. Ibsen.nb.no, HIS, Mohr, s. 75, HISB16s385-389.
19.10 (sø) Publiserer artikkelen «Norske Sagn» (del 1 av 2) i Illustreret Nyhedsblad (nr 42): To sagn gjengitt etter manuskript av Peder Fylling (se 18.07.1862), som HI fikk låne under samlerferd sommeren 1862 (se 18.07.1862). Sagnene er «Mordskogen i Nordfjord» (om «Præst John Magelsen i Nordfjord») og «Lars Thormodsen Midtlid». Se også 09.11.1862. Blyanttegningen «Fra Vestnæs» xylografert ved Haakon Adelsten Lunde (1830-1901, Norges første xylograf, redaktør, arbeidet i 1851 i Manden/Andhrimner) for Illustreret Nyhedsblad (nr 42). Ibsen.nb.no, HIS, HISOT («Kunst»), Mohr, s. 75, HISB16s390-393.
26.10 (sø) Publiserer artikkelen «Fra Vestnæs» i Illustreret Nyhedsblad (nr 43). Beskrivelse av landskap og miljø på Vestnæs. Han nevner også at tegningen av 19.10.1862 «forestiller en Udsigt indover Tresfjorden seet fra Broen ved Vestnæs». I reisebrevet skriver han bla «tag ikke ind til DHrr. Stokkeland. Den, der giver dig dette Raad, har boet der i tre Dage og veed hvad det vil sige. See indom Døren bør Du dog, thi da veed Du omtrent, hvorledes et Røverherberge i de tydske Romaner seer ud.». Det som antagelig opprørte mest var imidlertid: «Hvem har vel glemt Romanen om den fattige Enke, som ved godgjørende Menneskers Bistand blev Kapitalistinde, og som nu i sin Enkestand, Gud maa vide ved hvis Bistand, skal være kommen i Besiddelse af en Arving til sine Kapitaler?». Sognepresten som hadde stått for innsamlingen til enken, Otto Theodor Krohg (1811-1889) ble rasende og skrev et innlegg i Morgenbladet 10.11.1862. Det førte til at Illustreret Nyhedsblad måtte trykke en beklagelse. Men HI brukte senere Krohg som modell for prosten i «Brand» av 16.03.1866. Publiserer artikkelen «Christiania Theaters Repertoire» i Morgenbladet (nr 298), en omtale av teateroppførelser. HIS, NBI, Ferguson, s. 107, Koht (bind I), s. 176, Mohr, s. 42+64, HISB16s395-401, Østvedt2, s. 64-69.
30.10 (to) Hans Olaf Hansen (ukjent leveår, muligens 1843-1875?) utgir «Den norske Literatur fra 1814 indtil vore Dage : et Bidrag til en norsk Literaturhistorie», København, Fr. Wøldikes Forlagsboghandel. Forordet er datert denne dato. HI er omhandlet på sidene 161-169, og Hansen (som da var 19 år!) avslutter slik: «Hans Liv har man forbittret [sic.] ham, ikke alene ved skarpe og uretferdige Kritiker over hans Digterverker, men ogsaa ved skanselløse Angrep paa hans Theatervirksomhed har man gjort ham Livet saa surt som muligt. At en Digter under saadanne Omstændigheder er lidet produktiv, er ikke til at undres over. Men Ibsen skal erindre sig Digterens Ord: ˈSandheds Sag sejrer kun i Nederlagˈ, og har han hidtil fundet liden Anerkjendelse, saa tør det vel hende, at Eftertiden vil være mere paaskjønsom.» Kilde: Originalen, digital versjon.
November. Bernhard Dunker (1809-1870, jurist og i styret for KNT samt Christiania Theater) kontakter HI og spør om han vil «bistaae Directionen med Forslag til Repetoire og Rollebesætning» ved Christiania Theater fra 01.01.1863. Figueiredo, «Mennesket», s. 250.
04.11 (ti) Publiserer brev i Morgenbladet (nr 307): «Da jeg har bragt i Erfaring at Enkelte tillægger mig Forfatterskabet af Morgenbladets Onsdagsartikel om 'Theaterkrisen', saa oplyses herved at nævnte Artikel i Et og Alt er mig uvedkommende.»
04.11 (ti) Publiserer brev i Morgenbladet (nr 307): «Da jeg har bragt i Erfaring at Enkelte tillægger mig Forfatterskabet af Morgenbladets Onsdagsartikel om 'Theaterkrisen', saa oplyses herved at nævnte Artikel i Et og Alt er mig uvedkommende.»
05.11 (on) Kemneren i Christiania begjærer auksjon hos teaterdirektør Ibsen (se også 17.11.1862). Grunnen til begjæringen var at HI for 1861 var blitt pålagt en nærings- og fattigskatt på til sammen 16 spesiedaler og 13 skilling. Denne ble stående ubetalt, med det til følge at kemneren ved utpantingsforretning tok beslag i deler av hans bohave. Dahl, s. 42-43.
For forrige innlegg, se her. For innledning, se her. For neste innlegg, se her. (Entry revised 22.06.2018 & 06.05.2024)
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar