1866 (fra juni)
Juni. «Brand» av 16.03.1866 omtalt av Frederik Helveg (1816-1901, dansk prest og forfatter) i «Bjørnson og Ibsen i deres to seneste Værker», København. FU, bind 3, V, HIS, NBI.
01.06 (fr) Drar med familien til Frascati, med vogn til stasjonen og videre med tog. HI fører nøyaktig regnskap. Underveis ble det spandert penger på «en syg Mand» og en «Fattig». Bor i «Palazzo Gratiosi» (nevnt i brev av 22.07.1866), også kalt «Villa Grazioli», med fantastisk utsikt over Campagnaen. Under oppholdet i Frascati studerte han «Roms Historie samt Kirkehistorie (væsentligst Mommsen og Neander), gjennemgik til Fuldstændighed Udgravningene ved det gamle Tusculum, samt gjennemstrejfede Albanerbjergene i alle Rettninger» (iht brev av 16.02.1869). Christian Mathias Theodor Mommsen (1817-1903, tysk historiker og epigraf, Nobelprisvinner i litteratur i 1902, utgav bla Römische Geschichte som HI lånte i DSF 11.12.1865), Johann August Wilhelm Neander (1789-1850, tysk kirkehistoriker, utgav bla bok om keiser Julian, se 16.09.1864). HISB13s394, Næss, s. 69, Edvardsen, s. 110, Koht (bind I), s. 297, Østvedt-Italia s. 53, Sæther, s. 135.
02.06 (lø) Skriver brev til statsminister Georg Sibbern (se 15.04.1866), vedlagt to eksemplarer av «Brand» av 16.03.1866, en takk til ham og kong Karl IV (se 22.07.1856) for støtte til søknad om diktergasje, bla: «Min Fremtid er nu sikkret og jeg kan uforstyrret virke for mit Kald; men i hvor høj Grad jeg skylder Deres Excellence dette lykkelige Udfald, skal jeg aldrig glemme.»
01.06 (fr) Drar med familien til Frascati, med vogn til stasjonen og videre med tog. HI fører nøyaktig regnskap. Underveis ble det spandert penger på «en syg Mand» og en «Fattig». Bor i «Palazzo Gratiosi» (nevnt i brev av 22.07.1866), også kalt «Villa Grazioli», med fantastisk utsikt over Campagnaen. Under oppholdet i Frascati studerte han «Roms Historie samt Kirkehistorie (væsentligst Mommsen og Neander), gjennemgik til Fuldstændighed Udgravningene ved det gamle Tusculum, samt gjennemstrejfede Albanerbjergene i alle Rettninger» (iht brev av 16.02.1869). Christian Mathias Theodor Mommsen (1817-1903, tysk historiker og epigraf, Nobelprisvinner i litteratur i 1902, utgav bla Römische Geschichte som HI lånte i DSF 11.12.1865), Johann August Wilhelm Neander (1789-1850, tysk kirkehistoriker, utgav bla bok om keiser Julian, se 16.09.1864). HISB13s394, Næss, s. 69, Edvardsen, s. 110, Koht (bind I), s. 297, Østvedt-Italia s. 53, Sæther, s. 135.
06.06 (on) Skriver brev til Lars Hansen (se vinter 1864), bla om abonnement til DSF på «Illustreret Nyhedsblad».
08.06 (fr) «Brand» av 16.03.1866 omtalt i Berlingske Tidende. NBI.
09.06 (lø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) og takker for mottatte anmeldelser av «Brand» av 16.03.1866. Om Frascati: «Jeg lever herude mellem Bjergene, ser intet till Aviser og ved intet af hvad der foregaar udenom. Men her er vidunderligt dejligt.» HI vedlegger to brev som han ber videresende, ett (tapt) til Frederik Stang (1808-1884, norsk advokat, universitetslektor, politiker og statsminister, stifter av Norges Røde Kors), og det andre brevet til Georg Sibbern referert 02.06.1866. HIS, HISB12s293.
10.06 (sø) Se 24.08.1866 om assistanse til Edvard Grieg.
15.06 (fr) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt i Flyveposten, København. NBI.
18.06 (ma) Skriver kort brev til Niels Ravnkilde (se våren 1865).
21.06 (to) Magdalene Thoresen (se 07.01.1856) skriver til sin venninne Johanna (Hanna) Wiehe (1813-1891) bla om «Brand» av 16.03.1866: «Jeg kan naturligvis nok være med i den Mening, at der nu bydes Verden for megen Umodenhed; og herved maa jeg tænke paa Ibsens 'Brand'; thi det er et Værk, hvor Digteren byder sin egen Udviklingsproces istedenfor at levere dens Resultat; men jeg siger: Hellere dog Det, som vækker Uro og Gæring, om end det smager beske af selve Gæringsstoffet, end al den milde Ujævnethed, som luller i Søvn og sløver Sind og Tanke. - Imidlertid er der i 'Brand' en Grelhed, som jeg viger tilbage foor, og det er, fordi den er søgt, forceret og aldeles ikke fremkommen ved et dybt Sjælebrud -- det ligger for mig netop oven paa Sjælen, der, hvor Expermimentet foregaaer.» Breve, s. 60-61.
25.06 (ma) Ifb med arbeidet med «Kejser og Galilæer» (se 17.10.1873) låner HI David Friedrich Strauss' (1808-1874, tysk teolog og forfatter) trykte foredrag «Der Romantiker auf dem Thron der Cäsaren oder Julian der Abtrünnige» (Mannheim 1847), samt Ferdinand Gregorovius' (1821-1891, tysk historiker) «Geschichte der Stadt Rom im Mittelalter» i DSFs bibliotek (om boklån, se også 02.10.1864). HIS (under Skuespill, «Tilblivelse» og HISB12s394). Låner også Beckers «Verdenshistorie» (som han gjorde 02.10.1864) og Joh. Messels (ukjent leveår) «Saggi delle stile familiare». HISB12s392.
08.06 (fr) «Brand» av 16.03.1866 omtalt i Berlingske Tidende. NBI.
09.06 (lø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) og takker for mottatte anmeldelser av «Brand» av 16.03.1866. Om Frascati: «Jeg lever herude mellem Bjergene, ser intet till Aviser og ved intet af hvad der foregaar udenom. Men her er vidunderligt dejligt.» HI vedlegger to brev som han ber videresende, ett (tapt) til Frederik Stang (1808-1884, norsk advokat, universitetslektor, politiker og statsminister, stifter av Norges Røde Kors), og det andre brevet til Georg Sibbern referert 02.06.1866. HIS, HISB12s293.
10.06 (sø) Se 24.08.1866 om assistanse til Edvard Grieg.
15.06 (fr) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt i Flyveposten, København. NBI.
18.06 (ma) Skriver kort brev til Niels Ravnkilde (se våren 1865).
21.06 (to) Magdalene Thoresen (se 07.01.1856) skriver til sin venninne Johanna (Hanna) Wiehe (1813-1891) bla om «Brand» av 16.03.1866: «Jeg kan naturligvis nok være med i den Mening, at der nu bydes Verden for megen Umodenhed; og herved maa jeg tænke paa Ibsens 'Brand'; thi det er et Værk, hvor Digteren byder sin egen Udviklingsproces istedenfor at levere dens Resultat; men jeg siger: Hellere dog Det, som vækker Uro og Gæring, om end det smager beske af selve Gæringsstoffet, end al den milde Ujævnethed, som luller i Søvn og sløver Sind og Tanke. - Imidlertid er der i 'Brand' en Grelhed, som jeg viger tilbage foor, og det er, fordi den er søgt, forceret og aldeles ikke fremkommen ved et dybt Sjælebrud -- det ligger for mig netop oven paa Sjælen, der, hvor Expermimentet foregaaer.» Breve, s. 60-61.
25.06 (ma) Ifb med arbeidet med «Kejser og Galilæer» (se 17.10.1873) låner HI David Friedrich Strauss' (1808-1874, tysk teolog og forfatter) trykte foredrag «Der Romantiker auf dem Thron der Cäsaren oder Julian der Abtrünnige» (Mannheim 1847), samt Ferdinand Gregorovius' (1821-1891, tysk historiker) «Geschichte der Stadt Rom im Mittelalter» i DSFs bibliotek (om boklån, se også 02.10.1864). HIS (under Skuespill, «Tilblivelse» og HISB12s394). Låner også Beckers «Verdenshistorie» (som han gjorde 02.10.1864) og Joh. Messels (ukjent leveår) «Saggi delle stile familiare». HISB12s392.
26.06 (ti) Ifb Suzannahs bursdag har HI oppført en post sin
regnskapsbok: «Fødselsdagsgave» på 5 scudi, sannsynligvis en presang han kjøpte
på den korte visitten i Roma dagen før. Sæther, s. 136.
11.07 (on) Se 17.11.1866 om brev fra Bjørnstjerne Bjørnson.
22.07 (sø) Skriver brev til Paul Botten-Hansen (se
13.04.1850) fra Frascati og takker for anmeldelse av «Brand» av 16.03.1866,
samt for «Illustreret Nyhedsblad» som «nu er begyndt at ankomme» DSF (hvor
forøvrig Otto Valdemar Mourier, 1843-1922, senere slottsgartner, var
bibliotekar etter at Lorentz Dietrichson forlot Roma mars 1865, se også
19.06.1864). Og: «Min Kone beder hilse Dig og din Frue paa det bedste. Vi lever
særdeles vel og har naturligvis forladt Rom i disse hede Sommermaaneder da
Sciroccoen blæser forpestende over Campagnen. Her ude i Frascati, oppe i Albanerbjergene lever
vi nu; vi bor i et gammelt Adelspalads, Palazzo Gratiosi, glimrende og billigt.
Frascati ligger nedenfor det gamle Tusculum, hvor, som Du ved, Cicero havde sin
prægtige Villa og hvorfra han skrev sine tusculanske Breve; Ruinerne af Villaen
staar endnu; hans lille Theater, formodentlig det samme Locale som han kalder
sin Schola, og hvor han brugte at holde Foredrag for en udvalgt Kreds af Gjester,
staar næsten ubeskadiget. At sidde heroppe en Aftenstund er ubeskriveligt
dejligt; 2000 Fod over Havet, Udsigt langt ud over Middelhavet, Campagnen og
Rom; hele det bjergfulde Sabinerland med Appeninerne ligger mod Øst, og mod Syd
højner sig Volskerbjergene paa Grændsen af det neapolitanske. Fra Vinduerne i
mit Arbejdsværelse ser jeg i det yderste Fjerne Mons Soracte isoleret og
dejligt stigende opp over den umaadelige Slette; - kort, hvor Du vender Dig er
det som om Du saa udover den Slagmark hvor Verdenshistorien har leveret sin
Hovedtræfning.» Mons Soratte er en fjellrygg (691 m.o.h.) i den romerske
provins. HI må nødvendigvis ha besøkt Ciceros villa tidligere, for som han
skrev i brev til Bjørnstjerne Bjørnson 17.11.1866 om Bernhard Dunker (se november
1862); «det lille røde Stykke, som jeg ivaar sendte ham, har jeg taget fra
Ciceros nylig udgravede Villa i Tusculum». Om bosted, se også 01.06.1866. HIS,
Figueiredo, «Mennesket», s. 430 (som feilaktig daterer brevet til 22.06.1866), Næss, s. 70, Dietrichson (bind
I), s. 349, Østvedt-Italia s. 53-54.
24.07 (ti) Skriver brev til Regjeringen (ved Kirke- og
Undervisningsdepartementet) på vegne av styret i DSF, en søknad om å kunne få
tilsendt «doubletter» av bøker fra Universitetsbiblioteket i Norge etter behov. Brevet er ført
i pennen av August Lorenz (ukjent leveår, bibliotekar i DSF i Roma inntil våren
1867) og undertegnet av ham, HI og Johan Bravo (se 18.06.1864). Som vedlegg
følger «Fortegnelse over de norske Bøger i den skandnaviske Forenings Bibliothek
i Rom.» HISOT («Diverse»).
28.07 (lø) Mottar 350 spesiedaler i reisestipend fra
Regjeringen, uten å ha søkt! «Brand» av 16.03.1866 anmeldt i Dags-Telegrafen,
København. Figueiredo, «Mennesket», s. 316, NBI, Ferguson, s. 133, Koht (bind
I), s. 279, Østvedt-Italia s. 48, Halvorsen, s. 18.
13.08 (ma) HI skriver regnskapsnotater på et brev fra Johan
Bravo (se 18.06.1864) datert denne dato. HISOT («Regnskap», NBO Ms.4° 2590,
side 319), Sæther, s. 135-136 (note 24).
14.08 (ti) Se 20.09.1866 om brev fra Johan Herman Thoresen.
16.08 (to) 3. opplag av «Brand» av 16.03.1866 utgitt, 574
eksemplarer. HIs honorar 75 spesiedaler. HIS, HISB12s805.
22.08 (on) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865),
bla om revidering av
«Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 (foretatt august og
september 1866), og om tredje opplag av «Brand» av 16.03.1866. Takker også for
mottatt honorar («400 frcs») for annet opplag. Vedlegger brev til Edvard Grieg
(se 24.12.1865) datert 24.08.1866, på hvis dato også siste del av brevet til
Hegel er anført. HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 318, Meyer, s. 263, Koht
(bind I), s. 297.
24.08 (fr) Skriver brev til Edvard Grieg (se 24.12.1865) om
en stilling Grieg ønsket; som teaterkapellmester ved Christiania Theater. Grieg
skrev 10.06.1866 et brev til HI og ba ham assistere. HIS, Meyer, s. 262, Grieg,
s. 94.
25.08 (lø) HI låner sin «Kjærlighedens Komedie» av
31.12.1862 fra DSFs bibliotek. HISB12s302.
02.09 (sø) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt (del 1 av 4) av
Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) i Morgenbladet (nr 242), Christiania.
Figueiredo, «Mennesket», s. 306+428, Ibsen.nb.no, NBI, Koht (bind I), s. 270,
Vinje (Bind 2), s. 411, Hamre, s. 153-155.
09.09 (sø) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt (del 2 av 4) av
Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) i Morgenbladet (nr 249), Christiania.
Ibsen.nb.no, NBI, Hamre, s. 153-155.
16.09 (sø) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt (del 3 av 4) av
Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) i Morgenbladet (nr 256), Christiania, og
omtalt av Aasmund O. Vinje (se vår 1850 Christiania) i Dølen (nr 49), under tittel «Brandpoesi».
Ibsen.nb.no, NBI, Vinje (Bind 2), s. 212-223+411, Hamre, s. 153-155.
20.09 (on) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se
07.01.1856) med fullmakt til å heve reisestipend innvilget (350 spesiedaler)
28.07.1866. Thoresen har i brev til HI 14.08.1866 anbefalt ham å nedbetale
gjeld til Hans Jacob Nandrup (se blaa 04.06.1860, 12.05.1862 og 04.07.1864), og
HI lar halvparten av stipendiet gå til kreditoren. HI nedbetalte ikke gjelden
før i 1873. HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 320+431.
22.09 (lø) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt anonymt av Lorentz
Dietrichson (se mars 1859) i Ny illustrerat Tidning (nr 38). HISB12s419, NBI,
Jan W., s. 39-40 (note 28).
23.09 (sø) Diktet «Sæterhytten paa Dronningbjerget» av
25.08.1862 publisert i Illustreret Nyhedsblad (nr 38). «Brand» av 16.03.1866
anmeldt (del 4 av 4) av Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) i Morgenbladet
(nr 263), Christiania. Ibsen.nb.no, HIS, NBI, Hamre, s. 153-155.
Begynnelsen oktober (første uke iht Meyer). HI tilbake i
Roma. Figueiredo, «Mennesket», s. 318, Meyer, s. 263, Koht (bind I), s. 297.
05.10 (fr) Sender revidert versjon av «Kjærlighedens
Komedie» til Frederik Hegel (se
25.10.1865). Den reviderte utgaven kom ut 03.05.1867.
Omtaler også Jonas Lie (se våren
1851), som eide Illustreret Nyhedsblad fra 1861 til våren
1864, hvoretter Jacob Dybwad (1823-1899, norsk bokhandler) overtok utgivelsen.
Og: «Gjennem Dr: Salomonsen har jeg havt den Glæde at modtage de to pragtfulde
og smukke Expl: af 3die Opplag af Brand; det er jo en fuldstændig Pragtudgave,
som jeg inderligt ønsker maa finde Afsættning!» Martin Salomonsen, 1814-1889,
dansk lege. 3. opplag av «Brand» kom ut 16.08.1866. Skriver samme dag brev til
Michael Birkeland (se vår 1850 Christiania), bla om restopplaget av
«Kjærlighedens Komedie» fra 31.12.1862 i Illustreret Nyhedsblad. Hegel kjøpte
opp restopplaget (ca 50 eksemplarer iht Thuesen) da tidsskriftet gikk konkurs
høsten 1866. Figueiredo, «Mennesket», s. 318, HISB12s324 (som skriver at
restopplaget ble solgt på auksjon 14.11.1866), Thuesen («Kjærlighedens
komedie»), s. 14.
29.10 (ma) Artikkelen «Bemærkninger om Ibsens 'Brand' : fra
det christelige Standpunkt» publisert (del 1 av 2) av Otto T. Krohg (se
26.10.1862 og 16.03.1866) i Morgenbladet (nr 299, nr 99 iht Hamre),
Christiania. HIS («Utgivelse»), Meyer, s. 257, NBI, Hamre, s. 156.
01.11 (to) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» Trondheim referert 02.11.1866 forhåndsomtalt i TRA. Ibsen.nb.no, IBS.
01.11 (to) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» Trondheim referert 02.11.1866 forhåndsomtalt i TRA. Ibsen.nb.no, IBS.
02.11 (fr) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865),
bla om 4. opplag av «Brand» av 16.03.1866. Og om kommende arbeider: «Af Deres
Brev ser jeg at der hersker en liden
Misforstaaelse angaaende et af mig omskrevet paatænkt
Arbejde. Dette kommer nemlig ikke till at handle om Chr. IVdes Ungdom; men
Stoffet er taget fra den Tid. Hvorvidt dette Arbejde forøvrigt bliver det
første jeg kommer till at fuldføre, ved jeg endnu ikke med Bestemthed. Jeg har
endnu et Par andre Sujetter i Tankerne; men just denne Spredthed i min
Interesse viser at intet af dem endnu er tillstrækkelig modnet; dog føler jeg
med Sikkerhed at dette snart vil ske og haaber udover Vaaren at kunde
tillstille Dem det færdige Manuscript.» Arbeidet som HI hadde lagt fra seg om
«Christian den 4des Ungdomstid», var om Magnus Heinesson (se sist 07.03.1866,
men også 20.07.1870). HIs neste verk ble «Peer Gynt» av 14.11.1867. «Gildet paa
Solhoug» av 02.01.1856 oppført av Thomas Cortes’ Skuespillerselskab på
Throndhjems Theater. Musikk ved Ferdinand G. Schediwy (se 1851 Bergen). HIS,
Ibsen.nb.no, IBS.
03.11 (lø) Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) i
Morgenbladet (nr 304A), og signaturen «Quærens» kommenterer Krohgs artikkel av
29.10.1866 i Aftenbladet. HIS («Utgivelse»), Hamre, s. 156.
04.11 (sø) Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) kommenterer
Krohgs artikkel av 29.10.1866 i Illustreret Nyhedsblad. HIS («Utgivelse»).
11.11 (sø) Skriver brev til Nils Christian Tønsberg (se
11.02.1856), bla at han ikke kan bidra med noe til «den paatænkte Julebog», men
foreslår Kristofer Nagel Janson (se vinter 1864) som mulig bidragsyter.
Utgivelsen var sannsynligvis samlingen «Ved Løvfaldstid», som ble utgitt av
sønnen Henning Bødtker Tønsberg (1837-1881, norsk boktrykker) i 1867.
14.11 (on) Se 05.10.1866 om restopplag av «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862.
17.11 (lø) Skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), bla om tvangsauksjon den 02.06.1864 som HI ikke hadde fått vite om før nylig (i brev fra Bjørnson 11.07.1866), bla «Jeg har ikke hylet over Tabet af Møblement og deslige, men at vide mine private Breve, Papirer, Udkast o.s.v i hvilkesomhelst Menneskers Hænder, det var mig en i højeste Grad fortrædelig Tanke, for ikke at tale om Tabet af mangt der havde en anden Værdi end Taxationssummen.» HI skriver også om at gjeld ovenfor Niels Ravnkilde (se vår 1865) er oppgjort. Bjørnson svarte senere (20.01.1867) bla: «Dernest, jeg gik samme Dag, dit voldsomme Brev kom, til Nandrup. Han maatte følge mig did, hvor restene af dit Tøy stod; thi han paastod, at Papirer, Lintøj og saa videre var reddet. Men saa stod jo Tøjet paa et aabent Sted, og Størsteparten sagde han maatte være bortstjaalet, der var jo næsten intet! Hvem i al Verden har havt Nøglerne, hvem skulde passe det?» Om Hans J. Nandrup, se 04.07.1860. Ferguson, s. 139-140.
14.11 (on) Se 05.10.1866 om restopplag av «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862.
17.11 (lø) Skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), bla om tvangsauksjon den 02.06.1864 som HI ikke hadde fått vite om før nylig (i brev fra Bjørnson 11.07.1866), bla «Jeg har ikke hylet over Tabet af Møblement og deslige, men at vide mine private Breve, Papirer, Udkast o.s.v i hvilkesomhelst Menneskers Hænder, det var mig en i højeste Grad fortrædelig Tanke, for ikke at tale om Tabet af mangt der havde en anden Værdi end Taxationssummen.» HI skriver også om at gjeld ovenfor Niels Ravnkilde (se vår 1865) er oppgjort. Bjørnson svarte senere (20.01.1867) bla: «Dernest, jeg gik samme Dag, dit voldsomme Brev kom, til Nandrup. Han maatte følge mig did, hvor restene af dit Tøy stod; thi han paastod, at Papirer, Lintøj og saa videre var reddet. Men saa stod jo Tøjet paa et aabent Sted, og Størsteparten sagde han maatte være bortstjaalet, der var jo næsten intet! Hvem i al Verden har havt Nøglerne, hvem skulde passe det?» Om Hans J. Nandrup, se 04.07.1860. Ferguson, s. 139-140.
23.11 (fr) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se
25.10.1865). Skriver nok et kort brev til Hegel samme dag med en anvisning på
utbetaling av 50 Rigsdaler til Christian Frederik Emil Horneman (1840-1906,
dansk komponist og musikkhandler). Ukjent hva utbetalingen gjaldt. Artikkelen
«Bemærkninger om Ibsens 'Brand' : fra det christelige Standpunkt» publisert
(del 2 av 2) av Otto T. Krohg (se 26.10.1862 og 16.03.1866) i Morgenbladet (nr
324), Christiania. HIS, NBI, Hamre, s. 156.
24.11 (lø) «Brand» av 16.03.1866 (nærmere bestemt presten
Brand) omtalt i et humoristisk dikt (med tittel «Studier over Brand : fra et
præsteligt Standpunkt» i Vikingen (nr 47), Christiania. Muligens forfattet av
Johan Vibe (se 03.04.1866). NBI.
25.11 (sø) HI låner «Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn»
(annet bind) av Peter Christen Asbjørnsen (se sommer 1859) i DSF. HIS
(«Tilblivelse» Peer Gynt).
26.11 (ma) Se 17.01.1864 for oppføring av
«Kongs-Emnerne» Christiania.
30.11 (fr) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.
Desember (etter 16.12.1866, som iht Østvedt var Knudtzons ankomst Roma). Blir kjent med Frederik Gotschalk Knudtzon (1843-1917, dansk kunsthistoriker). Knudtzon mintes senere:
30.11 (fr) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.
Desember (etter 16.12.1866, som iht Østvedt var Knudtzons ankomst Roma). Blir kjent med Frederik Gotschalk Knudtzon (1843-1917, dansk kunsthistoriker). Knudtzon mintes senere:
«Det var noget Sluttet over hans Person som over hans
Paaklædning: Lang tilknappet Skødefrakke, et pynteligt Halstørklæde - det Hele
dadelfrit. Aaret forud, fortalte man mig, havde han gaaet med Huller under
Armene - som i Ligegyldighed for endelige Smaating.» Meyer, s. 264, Figueiredo,
«Mennesket», s. 325-326, Koht (bind I), s. 293, Østvedt-Italia s. 54-55.
01.12 (lø) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt (del 1 av 2) av
Kristian Anastas Winter-Hjelm (1843-1915, norsk journalist, forfatter og
redaktør, grunnlegger av Handels- og
Sjøfartstidende), i Morgenbladet (nr 332A), Christiania.
Signaturen «Quærens» i Aftenbladet kommenterer Krohgs artikkel av 23.11.1866.
HIS («Utgivelse»), Ibsen.nb.no, NBI, Hamre, s. 156-157.
02.12 (sø) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne»
Christiania.
04.12 (ti) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt (del 2 av 2) av
Kristian Anastas Winter-Hjelm i Morgenbladet (nr 335), Christiania.
Ibsen.nb.no, NBI, Hamre, s. 156-157. HISB12s290 hevder at datoene for
anmeldelser er hhv 04.12. og 17.12.1866, men dette er senere (side 323) justert
til som anført (01. og 04.12.1866).
10.12 (ma) Skriver kort brev til styret i DSF med forslag
om emne for behandling på generalforsamlingen 17.12.1866:
«Til Bestyrelsen for den skandinaviske Forening i Rom.
Undertegnede tillade sig at anmelde nedenstaaende til
Forhandling paa førstkommende Generalforsamling:
Da der blandt Medlemmerne er yttret Misfornøjelse med
at en for Foreningens Regning anskaffet protestantisk Calender, affattet i det
tydske Sprog, for Aaret 1867, er udlagt i Læsesalen, saa tillade vi os at
begjære Generalforsamlingens Afstemning over hvorvidt nævnte Calender bør
forblive udlagt i Salen eller indtages i Foreningens Bibliothek. - Rom den 10de
December 1866. - Henrik Ibsen. J. la Cour.» Om Janus La Cour, se 16.03.1866. På
generalforsamlingen ble det vedtatt med ti mot ni stemmer at kalenderen skulle
anbringes i foreningens bibliotek. HIS, Østvedt-Italia s. 72-73.
14.12 (fr) 4. opplag av «Brand» av 16.03.1866 utgitt, 774
eksemplarer. HIs honorar 112,50 spesiedaler. HIS, HISB12s806.
15.12 (lø) Skriver brev til Nils Christian Tønsberg (se
11.02.1856) med vedlagt manuskript fra Janson (se 11.11.1866 og vinter 1864), for
benyttelse i samlingen referert 11.11.1866.
16.12 (sø) Se Desember 1866 om Frederik Knudtzons ankomst
Roma.
17.12 (ma) Se 10.12.1866 om generalforsamling i DSF.
Romhelgen (29-30.12 - lø-sø). Skriver ferdig forordet til
revidert utgave «Kjærlighedens Komedie» av 03.05.1867. Meyer, s. 267.
For innledning, klikk her. For forrige innlegg, klikk her, for neste, klikk her.
For innledning, klikk her. For forrige innlegg, klikk her, for neste, klikk her.
Entry updated 15.05.2019
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar