1864
Diktet «Et Gravøl» av 1858 trykt i Udvalgte Norske Folkelivsbilleder 1864. Bernhard Dunker (se november 1862) og Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) sto i spissen for innsamlingsaksjon til HI og hans reise (se 01. og 02.04.1864). 700 spesiedaler samlet inn, utbetalt i syv porsjoner à 100 spesiedaler i perioden 14.04.1864-18.01.1865). Ytterligere en innsamling fant sted sommeren 1865. Skriver iht SIB brev (ukjent eier) til Jakob Løkke (se vår 1850 Christiania), Michael Birkeland (se vår 1850 Christiania) og Johan Peter Ludvig Nielsen (1808-1900, dansk-norsk skuespiller). De to siste er iht HISOT dedikasjoner i eksemplarer av «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863, og det siste iht SIB skrevet etter 17.01.1864 (dato for ur-premieren av skuespillet). Skriver diktet «Fra mit Husliv», først publisert 03.05.1871. HIS, HISB12s803, NBI, Figueiredo, «Mennesket», s. 267, Koht (bind I), s. 219+243, Østvedt7, s. 183.
Det finnes ett fotografi (nr 1003, Nasjonalbiblioteket, «Ibsenportretter sortert etter årstall») av HI fra 1864 (evt 1863), fotograf Daniel Georg Nyblin (1826-1910, også skuespiller ved Christiania Theater).
13.01 (on) Diktet «Til Fredrik den syvendes minde» (se 13.12.1863) trykt som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri til «Festen for Fædrenes Minde». HIS, HISB11s188, NBI, Herleiv Dahl, s. 177-178+290.
14.01 (to) «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 anmeldt (del 1 av 3) av Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) i Morgenbladet (nr 13), Christiania. HIS, NBI, Ibsen.nb.no, Koht (bind I), s. 213, Hamre, s. 122-124.
15.01 (fr) Diktet «Til Fredrik den syvendes minde» av 13.01.1864 publisert i Morgenbladet, nr 14.
17.01 (sø) Uroppføring «Kongs-Emnerne» (se slutten oktober 1863) på Christiania Theater. Første av 15 forest. frem til 27.04.1870, hvorav 7 (8 iht Meyer og HIS), forest. frem til 13.03.1864 (iht Anker som også anfører 7 er de andre 22., 24.01, 05., 07., 15.02.1864), 3 fra 26.11. til 02.12.1866 (iht Anker også 30.11.1866), 5 fra 14.12.1869 til 27.04.1870 (iht Anker også 17., 19., 27.12.1869), og første av totalt 55 (hvorav 3 kun tredje akt) frem til 01.10.1888 (se også 01.09.1873 og 26.02.1888 om senere oppføringer). Sigvard Emil Gundersen (1842-1903, norsk skuespiller) spilte i rollen som «Håkon Håkonssøn», Signe (Georgine Juliane Flemmentine) Giebelhausen (1811-1879, født Winslöw, dansk-norsk skuespillerinne) som «Inga fra Vartejg», Nicolay Wolf (se 11.04.1861) som «Skule jarl». Regi ved HI, scenografi ved Peter Wergmann (se 24.11.1858) i samråd med Nicolay Nicolaysen (1817-1911, norsk antikvar og arkeolog). Diktet «Til Fredrik den syvendes minde» av 13.01.1864 trykt i i Illustreret Nyhedsblad (nr 3). Se innledningsvis 1864 om brev til Johan Peter Ludvig Nielsen. HIS, HISB12s803, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 215, Ferguson, s. 112, Koht (bind I), s. 214, IBS, Anker («Christiania Theater»), s. 55.
18.01 (ma) Oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania referert 17.01.1864 anmeldt av Hans Bordevik (eg. Hans Henrick Bordewich, 1837-1867, norsk teaterdirektør) i Aftenbladet. HIS, NBI, Ibsen.nb.no, Just, s. 291.
19.01 (ti) Oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania referert 17.01.1864 anmeldt anonymt i Morgenbladet. NBI, Ibsen.nb.no.
20.01 (on) Oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania referert 17.01.1864 anmeldt anonymt i Christiania Dagblad. NBI, Ibsen.nb.no.
21.01 (to) «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 anmeldt (del 2 av 3) av Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) i Morgenbladet (nr 20), Christiania. HIS, NBI, Ibsen.nb.no, Hamre, s. 122-124.
22.01 (to) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.
24.01 (sø) «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 anmeldt (del 3 av 3) av Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) i Morgenbladet (nr 23), Christiania. Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania. HIS, NBI, Ibsen.nb.no, Hamre, s. 122-124.
Februar. «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 og «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 anmeldt av Carl Rosenberg (se 25.04.1858) i Dansk Maanedsskrift. HIS, NBI, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 255, Koht (bind I), s. 190-191+213, Hamre, s. 124.
05.02 (fr) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.
07.02 (sø) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.
12.02 (fr) Se 06.03.1864 om redegjørelse til Christiania Theater.
15.02 (ma) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.
Vår. Skriver iht SIB «brev» til Niels Aars Nicolaysen (1832-1896, norsk høyesterettsadvokat, medlem av direksjonen i Christiania Theater og Kunstforeningen), en dedikasjon i et eksemplar av «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863: «Med Tak for den Tid jeg har havt den Glæde at staa ved Theatret under Deres Direktoriat beder jeg Dem venligen modtage denne Bog idet jeg udtaler det Haab at De i det Længste ikke vil unddrage Indretningen Deres Interesse til Gavn for den dramatiske Kunst og Literatur hertillands.» HISOT.
06.03 (sø) HI skriver «Erklæring» (tapt) til styret i Christiania Theater (se også 07.03.1864).
12.02.1864 hadde Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) skrevet en redegjørelse om teaterets fremtidige organisering til teaterets representantskap. Den ble så behandlet og oversendt HI til uttalelse. Dette dreier HIs betenkning seg om. HISB12s200.
07.03 (ma) Skriver kort brev til styret i Christiania Theater ved Bernhard Dunker (se november 1862) ifb skriv dagen før. Se 30.03.1864 om Paul Botten-Hansen.
13.03 (sø) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.
19.03 (ti) HI søker om permisjon fra sin stilling fra 26.03.1864, og direksjonen i Christiania Theater skriver brev til HI med beskjed om at han beholder lønn ut september 1864, fratrukket 30 spesiedaler han fikk i forskudd for den uoppførte «Kjærlighedens Komedie» (se slutten 1862). HI signerer på brevet samme dag. Iht SIB skriver HI et brev (ukjent eier) tilbake til direksjonen etter 19.03.1864 (isåfall sannsynligvis en bekreftelse og/eller annet i forbindelse med direksjonens tilbud). HISOT («Signaturer»), Figueiredo, «Mennesket», s. 256+295, HIS (under informasjon for brev av 16.09.1864).
29.03 (ti) Om avskjedsfest, se 30.03.1864.
30.03 (on) Avskjedsfest for HI holdt på Hotel du Nord, sammen med feiring av Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) som tidligere samme måned (07.03.1864 iht Halvorsen og Meyer) var innstilt til universitetsbibliotekar. Festskriftet til Botten-Hansen inneholder 14 navn (bortsett fra Botten-Hansen, som iht Dahl naturlig nok ikke er oppført på listen). Navnene står i flg orden:
18.01 (ma) Oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania referert 17.01.1864 anmeldt av Hans Bordevik (eg. Hans Henrick Bordewich, 1837-1867, norsk teaterdirektør) i Aftenbladet. HIS, NBI, Ibsen.nb.no, Just, s. 291.
19.01 (ti) Oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania referert 17.01.1864 anmeldt anonymt i Morgenbladet. NBI, Ibsen.nb.no.
20.01 (on) Oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania referert 17.01.1864 anmeldt anonymt i Christiania Dagblad. NBI, Ibsen.nb.no.
21.01 (to) «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 anmeldt (del 2 av 3) av Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) i Morgenbladet (nr 20), Christiania. HIS, NBI, Ibsen.nb.no, Hamre, s. 122-124.
22.01 (to) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.
24.01 (sø) «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 anmeldt (del 3 av 3) av Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) i Morgenbladet (nr 23), Christiania. Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania. HIS, NBI, Ibsen.nb.no, Hamre, s. 122-124.
Februar. «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 og «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 anmeldt av Carl Rosenberg (se 25.04.1858) i Dansk Maanedsskrift. HIS, NBI, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 255, Koht (bind I), s. 190-191+213, Hamre, s. 124.
05.02 (fr) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.
07.02 (sø) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.
12.02 (fr) Se 06.03.1864 om redegjørelse til Christiania Theater.
15.02 (ma) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.
Vår. Skriver iht SIB «brev» til Niels Aars Nicolaysen (1832-1896, norsk høyesterettsadvokat, medlem av direksjonen i Christiania Theater og Kunstforeningen), en dedikasjon i et eksemplar av «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863: «Med Tak for den Tid jeg har havt den Glæde at staa ved Theatret under Deres Direktoriat beder jeg Dem venligen modtage denne Bog idet jeg udtaler det Haab at De i det Længste ikke vil unddrage Indretningen Deres Interesse til Gavn for den dramatiske Kunst og Literatur hertillands.» HISOT.
06.03 (sø) HI skriver «Erklæring» (tapt) til styret i Christiania Theater (se også 07.03.1864).
12.02.1864 hadde Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) skrevet en redegjørelse om teaterets fremtidige organisering til teaterets representantskap. Den ble så behandlet og oversendt HI til uttalelse. Dette dreier HIs betenkning seg om. HISB12s200.
07.03 (ma) Skriver kort brev til styret i Christiania Theater ved Bernhard Dunker (se november 1862) ifb skriv dagen før. Se 30.03.1864 om Paul Botten-Hansen.
13.03 (sø) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.
19.03 (ti) HI søker om permisjon fra sin stilling fra 26.03.1864, og direksjonen i Christiania Theater skriver brev til HI med beskjed om at han beholder lønn ut september 1864, fratrukket 30 spesiedaler han fikk i forskudd for den uoppførte «Kjærlighedens Komedie» (se slutten 1862). HI signerer på brevet samme dag. Iht SIB skriver HI et brev (ukjent eier) tilbake til direksjonen etter 19.03.1864 (isåfall sannsynligvis en bekreftelse og/eller annet i forbindelse med direksjonens tilbud). HISOT («Signaturer»), Figueiredo, «Mennesket», s. 256+295, HIS (under informasjon for brev av 16.09.1864).
29.03 (ti) Om avskjedsfest, se 30.03.1864.
30.03 (on) Avskjedsfest for HI holdt på Hotel du Nord, sammen med feiring av Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) som tidligere samme måned (07.03.1864 iht Halvorsen og Meyer) var innstilt til universitetsbibliotekar. Festskriftet til Botten-Hansen inneholder 14 navn (bortsett fra Botten-Hansen, som iht Dahl naturlig nok ikke er oppført på listen). Navnene står i flg orden:
| «Albrechtsen. | O. A. Bachke. | M. Birkeland. |
| L. Daae. | G. A. Hall. | M.K. Hoelfeldt. |
| H. J. Huitfeldt. | Henrik Ibsen. | A. Knoph. |
| J. C. Krogh. | Otto Gr. Lundh. | Jak. Løkke. |
| O. Rygh. | E. Sars.» |
Albrechtsen ukjent, om Ole Andreas Bachke, se sommer 1859, om Michael Birkeland, se vår 1850 Christiania, Ludvig Daae (historikeren Ludvig Ludvigsen Daae, se 1856), Gullius Andreas Hall (1816-1879, iht Dahl fullmektig i Riksarkivet), om Martin Kirkgaard Holfeldt, se sommer 1859, Henrik Jørgen Huitfeldt (se sommer 1859), Hans Peter Andreas Knoph (1799-1878, iht Dahl assistent i Riksarkivet), Johan Christopher von Krogh (1839-1921, norsk ekspedisjonssjef i Finansdepartementet), Otto Carl Claudius Gregers Lundh (1833-1896, iht Dahl kopist og fullmektig i Riksarkivet), om Jakob Løkke, se vår 1850 Christiania, om Oluf Rygh, se vår 1859 Christiania, om Ernst Sars, se sommer 1859. Se også 01.04.1864. Figueiredo, «Mennesket», s. 269. Meyer, s. 218, Edvardsen, s. 97 (som anfører 29.03.1864 som dato for festen), Koht (bind I), s. 219 og Halvorsen, s. 14 (som anfører 02.04.1864 som dato for festen), Dahl, s. 77-80.
31.03 (to) Skriver brev/kvittering til Bernhard Dunker (se november 1862). HI får utstedt pass ved Christiania Politistasjon, hvor HI utgir (i rubrikken «de reisendes navn og stand») seg for å være «Doctor phil: og Stipendiat Henrik Ibsen». I passprotokollen er Tyskland, Italia og Frankrike angitt som bestemmelsessted. SIB, HISOT, Ferguson, s. 121, Dahl, s. 45, Ibsen85-86, s. 200.
01.04 (fr) Flytter ut av Hotel de Copenhague (se høst 1863), og reiser med dampskipet «Vidar» til Drøbak sammen med Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850). Aftenbladet (nr 75) har følgende notis under 1. april: «Henrik Ibsen tiltraadte idag en Udenlandsrejse.» Meyer og Koht divergerer noe mht dato for avskjedfest av 30.03.1864 (Meyer, Østvedt og Koht har anført 02.04.1864), avreise fra Christiania (05.04.1864) og ankomstdato København (06.04.1864). Figueiredo, «Mennesket», s.270, Meyer, s. 218, Næss, s. 27, BKS, s. 39, Beyer, s. 33, Ibsen54, s. 103, Ibsen60-62, s. 215 (de fem siste anfører 05.04.1864 som avreisedato), HISB11s726 og Dahl (som datoene her basert på), Gran (bind 1), s. 159, Østvedt-Italia s. 17, Dahl, s. 71-73 (note 5).
02.04 (lø) HI reiser med dampskipet «Kronprindsesse Louise» fra Drøbak (avgang kl. 07.00 om morgenen) til København. Underveis anløp båten Horten, Moss, Vallø, Frederiksvern, Göteborg og Helsingør. «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 anmeldt av Clemens Petersen (se 05.03.1859) i Fædrelandet (nr 76). Se 30.03.1864 og 01.04.1864 om avskjedfest for HI. HIS («Rettelser og tillegg»), HISB11s726, HIS, NBI, Ibsen.nb.no, Jæger, s. 173, Ferguson, s. 114, Koht (bind I), s. 213+229, Dahl, s. 75, Hamre, s. 124-129.
03.04 (sø) Ankommer København om ettermiddagen og bor sammen med Suzannah og Sigurd hos Magdalene Thoresen (se 07.01.1856). Møter også Clemens Petersen (se05.03.1859) under opphold i København, og arbeider videre med dramaet om Magnus Heinesson (se vinter/begynnelse 1863). Dramaet ble aldri fullført/utgitt. HI sa i en tale 01.04.1898 at han ankom København 01.04.1864, noe som ikke kan stemme, ref avreise-dato fra Christiania og Drøbak. Ferguson, s. 114, HISB12s533+803, Figueiredo, «Mennesket», s. 282, Meyer, s. 218, Koht (bind I), s. 218, Dahl, s. 75.
05.04 (ti) Se 01.04.1864 om avreise fra Christiania.
06.04 (on) Se 01.04.1864 om ankomst København.
12.04 (ti) Se Vinter 1864 Roma om tegning i eksemplar i Dansk Illustreret Tidende.
14.04 (to) Se innledningsvis for 1864 om utbetaling til HI av innsamlede midler.
17.04 (sø) Skriver brev fra København til Bernhard Dunker (se november 1862) og takker for penger innsamlet (se begynnelsen 1864). Skriver også at «saasnart jeg er kommen til Rom paabegynder jeg et nyt femakts Drama» (sannsynligvis om Heinesson, se sist 03.04.1864). HIS, Koht (bind I), s. 220.
18.04 (ma) Se 20.04.1864 om avreise fra Lübeck og slaget ved Dybbøl.
20.04-18.06 (on & lø) Reiser alene til Lübeck (med dampskip), deretter til Berlin slutten av april, hvor HI besøker museer og kunstgallerier, men blir også vitne til de tyske troppenes seiersparade (04.05.1864) etter at slaget ved Dybbøl i Danmark var vunnet 18.04.1864. Som han skrev i brev til Magdalene Thoresen 03.12.1865; «Jeg var i Berlin da Indtoget fandt Sted, jeg saa Pøbelen spytte i Kanongabene fra Dybbøl og det var mig som et Tegn paa hvorledes Historien engang vil spytte i Sverigs og Norges Øjne for den Affæres Skyld.» Reisen frem til Roma (uten datoer, med mindre stadfestet av ham selv): Praha, Wien, over Alpene (09.05.1864 iht tale 01.04.1898: «Over de høje Bjærge hængte Skyerne som store, mørke Forhæng, og ind under disse kørte vi gennem Tunnellen og befandt os pludselig ved Mira Mara, hvor Sydens Skønhed, et forunderligt lyst Skær, skinnende som hvidt Marmor pludselig aabenbarede sig for mig og prægede hele min senere Produktion, selv om ikke alt i den var Skønhed.») inn i Italia. Først Trieste (sender telegram derfra 11.05.1864), så Venezia (en måned, hvor han også begynner å lære italiensk), Milano (to dager, hvor han bla ser kirken/klosteret Santa Maria delle Grazie, med Leonardo da Vincis «Nattverden»), Piacenza, Parma, Bologna og Firenze (de fire siste byer iht Meyer), Genoa (to dager) og dampskipet over Livorno til Civitavecchia. Leonardo da Vinci, 1452-1519, italiensk maler, billedhogger, arkitekt, ingeniør, oppfinner og vitenskapsmann. Figueiredo, «Mennesket», s. 276-277, Meyer, s. 220, BKS, s. 39, Ferguson, s. 115 (som anfører avgangsdato fra Lübeck til 18.04.1864), Koht (bind I), s. 229+230, Ibsen54, s. 103, Sæther, s. 106, HIs brev av 22.06.1864 (og tale 01.04.1898), som divergerer noe fra hans brev av 16.02.1869, hvor han beskriver oppholdet i Venezia som «omtrent sex Uger».
31.03 (to) Skriver brev/kvittering til Bernhard Dunker (se november 1862). HI får utstedt pass ved Christiania Politistasjon, hvor HI utgir (i rubrikken «de reisendes navn og stand») seg for å være «Doctor phil: og Stipendiat Henrik Ibsen». I passprotokollen er Tyskland, Italia og Frankrike angitt som bestemmelsessted. SIB, HISOT, Ferguson, s. 121, Dahl, s. 45, Ibsen85-86, s. 200.
01.04 (fr) Flytter ut av Hotel de Copenhague (se høst 1863), og reiser med dampskipet «Vidar» til Drøbak sammen med Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850). Aftenbladet (nr 75) har følgende notis under 1. april: «Henrik Ibsen tiltraadte idag en Udenlandsrejse.» Meyer og Koht divergerer noe mht dato for avskjedfest av 30.03.1864 (Meyer, Østvedt og Koht har anført 02.04.1864), avreise fra Christiania (05.04.1864) og ankomstdato København (06.04.1864). Figueiredo, «Mennesket», s.270, Meyer, s. 218, Næss, s. 27, BKS, s. 39, Beyer, s. 33, Ibsen54, s. 103, Ibsen60-62, s. 215 (de fem siste anfører 05.04.1864 som avreisedato), HISB11s726 og Dahl (som datoene her basert på), Gran (bind 1), s. 159, Østvedt-Italia s. 17, Dahl, s. 71-73 (note 5).
02.04 (lø) HI reiser med dampskipet «Kronprindsesse Louise» fra Drøbak (avgang kl. 07.00 om morgenen) til København. Underveis anløp båten Horten, Moss, Vallø, Frederiksvern, Göteborg og Helsingør. «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 anmeldt av Clemens Petersen (se 05.03.1859) i Fædrelandet (nr 76). Se 30.03.1864 og 01.04.1864 om avskjedfest for HI. HIS («Rettelser og tillegg»), HISB11s726, HIS, NBI, Ibsen.nb.no, Jæger, s. 173, Ferguson, s. 114, Koht (bind I), s. 213+229, Dahl, s. 75, Hamre, s. 124-129.
03.04 (sø) Ankommer København om ettermiddagen og bor sammen med Suzannah og Sigurd hos Magdalene Thoresen (se 07.01.1856). Møter også Clemens Petersen (se05.03.1859) under opphold i København, og arbeider videre med dramaet om Magnus Heinesson (se vinter/begynnelse 1863). Dramaet ble aldri fullført/utgitt. HI sa i en tale 01.04.1898 at han ankom København 01.04.1864, noe som ikke kan stemme, ref avreise-dato fra Christiania og Drøbak. Ferguson, s. 114, HISB12s533+803, Figueiredo, «Mennesket», s. 282, Meyer, s. 218, Koht (bind I), s. 218, Dahl, s. 75.
05.04 (ti) Se 01.04.1864 om avreise fra Christiania.
06.04 (on) Se 01.04.1864 om ankomst København.
12.04 (ti) Se Vinter 1864 Roma om tegning i eksemplar i Dansk Illustreret Tidende.
14.04 (to) Se innledningsvis for 1864 om utbetaling til HI av innsamlede midler.
17.04 (sø) Skriver brev fra København til Bernhard Dunker (se november 1862) og takker for penger innsamlet (se begynnelsen 1864). Skriver også at «saasnart jeg er kommen til Rom paabegynder jeg et nyt femakts Drama» (sannsynligvis om Heinesson, se sist 03.04.1864). HIS, Koht (bind I), s. 220.
18.04 (ma) Se 20.04.1864 om avreise fra Lübeck og slaget ved Dybbøl.
20.04-18.06 (on & lø) Reiser alene til Lübeck (med dampskip), deretter til Berlin slutten av april, hvor HI besøker museer og kunstgallerier, men blir også vitne til de tyske troppenes seiersparade (04.05.1864) etter at slaget ved Dybbøl i Danmark var vunnet 18.04.1864. Som han skrev i brev til Magdalene Thoresen 03.12.1865; «Jeg var i Berlin da Indtoget fandt Sted, jeg saa Pøbelen spytte i Kanongabene fra Dybbøl og det var mig som et Tegn paa hvorledes Historien engang vil spytte i Sverigs og Norges Øjne for den Affæres Skyld.» Reisen frem til Roma (uten datoer, med mindre stadfestet av ham selv): Praha, Wien, over Alpene (09.05.1864 iht tale 01.04.1898: «Over de høje Bjærge hængte Skyerne som store, mørke Forhæng, og ind under disse kørte vi gennem Tunnellen og befandt os pludselig ved Mira Mara, hvor Sydens Skønhed, et forunderligt lyst Skær, skinnende som hvidt Marmor pludselig aabenbarede sig for mig og prægede hele min senere Produktion, selv om ikke alt i den var Skønhed.») inn i Italia. Først Trieste (sender telegram derfra 11.05.1864), så Venezia (en måned, hvor han også begynner å lære italiensk), Milano (to dager, hvor han bla ser kirken/klosteret Santa Maria delle Grazie, med Leonardo da Vincis «Nattverden»), Piacenza, Parma, Bologna og Firenze (de fire siste byer iht Meyer), Genoa (to dager) og dampskipet over Livorno til Civitavecchia. Leonardo da Vinci, 1452-1519, italiensk maler, billedhogger, arkitekt, ingeniør, oppfinner og vitenskapsmann. Figueiredo, «Mennesket», s. 276-277, Meyer, s. 220, BKS, s. 39, Ferguson, s. 115 (som anfører avgangsdato fra Lübeck til 18.04.1864), Koht (bind I), s. 229+230, Ibsen54, s. 103, Sæther, s. 106, HIs brev av 22.06.1864 (og tale 01.04.1898), som divergerer noe fra hans brev av 16.02.1869, hvor han beskriver oppholdet i Venezia som «omtrent sex Uger».
Dybbøl 18.04.1864
02.06 (to, klokken 1535) HIs «bohave» (som hadde vært lagret på Christiania Theaters loft) solgt på tvangsauksjon etter påkrav av Hans Jacob Nandrup (se 04.07.1860). Listen over eiendelene, som hadde blitt behørig annonsert både i Morgenbladet og Christiania Intelligenssedler (på ukjent dato), omfattet mahognistoler, en sofa, sengetøy, tepper, pledd, malerier, vaser, spisebestikk, en terracottabyste, flere speil, en punsjebolle og et dusin punsjglass, ditto vinglass, en bokhylle, en barneseng, gardiner og kjøkkentøy. Thorvald Holtermann (se 04.03.1861) var eier av auksjonslokalene i Møllergaten 7 (senere nr 5). Auksjonen innbragte kun 131 spesiedaler og 41 skilling, som langt fra dekket Nandrups fordring (se 12.05.1862). En del av tingene gikk til Nandrup selv, deriblant seks av de tolv mahognistolene, lenestolen, mahogniottomanen, klaffebordet og kommoden, og eikeskrivebordet (skatollet iht Dahl). HIs personlige papirer ble i likhet med sølvtøyet ikke budt frem for salg. HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 270+319, Ferguson, s. 139, Dahl, s. 45-48, Ibsen85-86, s. 202.
Roma (170.824 innbyggere i 1850, nærmere 200.000 i 1864 iht HIS og Ferguson, s. 115)
14.06 (ti) Om artikkel i Aftenbladet, se 23.06.1864.
16.06 (to) Skriver (usikkert om det er HIs håndskrift) dedikasjon til Niels Fischer (ukjent) i eksemplar av «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863. Datert «Genua 16/6 64». HISOT, Antikvariat Bryggen (katalog 21), s. 36.
Roma (170.824 innbyggere i 1850, nærmere 200.000 i 1864 iht HIS og Ferguson, s. 115)
18.06 (lø) Ankommer Roma med tog fra Civitavecchia (ankomstdato opplyst av HI i brev av 22.06.1864). HI oppsøker Johan Bravo (1797-1876, født i Tyskland, dansk maler og kunstagent, konsul for Skandinavia i Roma). HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 277 (som har anført ankomstdagen til 19.06.1864).
19.06 (sø) HI og Bravo besøker Den Skandinaviske Forening (i Palazzo Correa), heretter forkortet DSF, for å treffe Lorentz Dietrichson (som var bibliotekar og bodde der, se også mars 1859). «Luk op, jeg har en god Ven med til Dem!» ropte Bravo på sitt gebrokne dansktysk. «Bedste Hr. Konsul, jeg er i allerdybeste Negligée!» svarte Dietrichson, som nok sov naken i den brennvarme Roma-natten. «Gud-Satan, luk kun op, vi er jo dog Mandfolk!» svarte Bravo. HI og Dietrichson går først forbi det imponerende Castel Sant?Angelo, og til Peterskirken (hvor de overværer søndagens høymesse), ser ruinene i Forum, går over Tiberen til Trastevere og bestiger høydedraget Gianicolo, passerer Tassos eik og spiser om kvelden i La Fornarina ved Tiberen. Dietrichson skildret det slik: «Da Solen gik ned og vi følte den milde italienske aftenluft stryge gjennem den lille Have, hvor vi sad under Vinløvet i Pergolaen med en Foglietta romersk Vin foran os - mens Trasteverinerne kom for at nyde Kjøligheden fra Floden, der flød lige under Havens Mur - mens den lille Dverg improviserede til sin Mandolin under Vinløvet, der hang da over Floden, mens Lamperne tændtes ved Bordene i Haven og Lysene derude på den anden Bred i Palazzo Farnese og rundt i den gamle store By speilede sig i Floden, ja, da var vi for en Stund to lykkelige unge Mennesker, sikre paa, at Livet var skjønt og rigt, og at dets bedste Frugter vinkede os i Fremtiden.» Figueiredo, «Mennesket», s. 277-278, Meyer, s. 224-225, Ferguson, s. 116, Næss, s. 32+35, Dietrichson (bind I), s. 336-337, Koht (bind I), s. 231, Østvedt-Italia s. 21, Nordhagen, s. 81, Ibsen60-62, s. 215, Jan W., s. 25.
Sommer. Skriver kort etter ankomst Roma diktet «Troens grund» (opprinnelig tittel «Fra Dybbøl-dagene»), først publisert i «Digte» 03.05.1871. Betaler siste restans av barnebidrag for Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen (se 09.10.1846), mens Dahl hevder oppfostringssaken ble oppgjort og avsluttet 25.06.1862. Om fottur med Anton Klubien, se vår 1865. Figueiredo, «Mennesket», s. 224, Koht (bind I), s. 229, BKS, s. 39, Dahl, s. 107.
20.06 (ma) HI låner Silvio Pellicos (1789-1854, italiensk forfatter) «Le mie prigioni» med tysk, italiensk og fransk tekst i DSFs bibliotek. HISB13s392.
22.06 (on) Skriver brev til Bernhard Dunker (se november 1862) og takker for mottatt «anvisning fra Hr: Hefty», samt om reisen frem til Roma og om økonomi. Ber også Dunker hilse Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania). Thomas Johannessen Heftye (1822-1886) var norsk bankier, konsul og friluftsmann.
23.06 (to) I Morgenbladet står det en notis sitert fra Aftenbladet (fra 14.06.1864) som HI sannsynligvis får øye på i DSF ved tilbakekomst fra Genzano, og senere bruker i «Peer Gynt» (feks i «Prestens tale») av 14.11.1867: «Forrige Fredag indtraf paa Gardermoen den Begivenhet, at en 24 Aar gammel Soldat fra Hadeland af Frygt for at komme i Krigen besluttede at lemlæste sig for derved at unddrage sig Krigstjenesten. Han afskar da, efter sin egen Forklaring, af sin højre Haands Pegefinger det første Led og Halvparten af det andet; men Lægens Erklæring gaar ud paa, at han sandsynligvis ikke med den venstre Haand vilde have kunnet skære Fingeren af, hvorimod han maaske har hugget den af med en Økse...» Larsen, s. 226-227, BKS, s. 61.
29.06 (on) HI og Lorentz Dietrichson (se mars 1859) overværer illumineringen av Peterskirken og fyrverkeriet på Monte Pincio på St.Peters- og St. Paulsdagen. Se slutten juni 1864 om avreise til Genzano. HIS, Dietrichson (bind I), s. 339, Østvedt-Italia s. 28.
Slutten juni. HI reiser til Genzano (og innlosjerer seg i byens cafeteria, i et rom innenfor biljardrommet), noen få mil utenfor Roma ved Nemisjøen i Albanerfjellene, sammen med Walter Magnus Runeberg (1838-1920, finsk billedhugger), og treffer også her Lorentz Dietrichson (se 19.06.1864 og mars 1859), som hadde leid en villa for seg og familien. HI blir også kjent med enken Lena Bruun (eg. Hansine Nicoline Juliane Sybille «Lena» Stenersen, 1816-1901), som var der med barna Johan Peter (billedkunstner, født 1843, død februar 1865) og Thea (1841-1865). HI var bla i Lena Bruuns bursdagsselskap 30.06.1864. Senere (se september 1864) kom også den eldste broren Christopher Arnt Bruun (1839-1920, norsk prest), som hadde kjempet på den danske siden (som en av 89 nordmenn) under krigen (se 20.04.1864). Under Genzano-oppholdet brukte Runeberg, Dietrichson og HI formiddagene til å arbeide, og om ettermiddagen møttes alle for å spise og drikke i en mørk vinkjeller, som de måtte dele med en tispe med hvalper. Fra tid til annen ble rommet fullstendig mørklagt fordi et esel stilte seg opp utenfor vinduet for å klø bakparten mot muren. Dietrichson minnes: «Mod Aften gik vi gjerne enten langs Høiden over til Nemi, eller vi steg ned til Søen, gik langs denne og kravlede gjennem Buskadserne op til Nemi, hvor vi tre gode Venner da mangén Aften har tømt et Glas Nemivin paa den deilige Veranda med den herlige Udsigt over Søen, Genzano, Campagnaen og Havet, eller inde i den lille Locanda, hvor Katten malede ved den gamle Spinderskes Fod og Pio Nonos Portræt saa mildt smilende ned fra Væggen i et skrækkeligt Skillingsmaleri, mens den lille romerske Lampe tændtes, og Landskabet udenfor med Søen, Skovene og Campagnaeen dæmrede hen i Aftenens magiske Skumringslyd, der hurtigt gik over i dyb Nat.
Og naar vi saa vendte hjem, mødte vi i Regelen Landsbyens syngende Befolkning, som i Maaneskinnet drog fra Madonnabillede til Madonnabillede med sine fromme Sange i den lune, mørke Sommernat, medens Lamperne lyste i Helgenbilledernes Nischer langs Veien og paa Gadehjørnerne.» HI skriver diktene «Borte!» (sannsynligvis til ære for Thea Bruun) og «Mindets magt» i Genzano, først publisert i «Digte» 03.05.1871. HI får tilnavnet «Il Cappellone» (pga sin store bredremmede hatt) av lokalbefolkningen. Skandinaver som dessuten kjente til det himmelblå fóret, kalte hatten for «Den blaa Grotte». HI tar muligens en 12 mils lang fottur i Albanerfjellene, hvor han i så fall bla besøker Subiaco, hvor Benedikt av Nursia (480-550 e.Kr. italiensk organisator av munkevesenet og helgen) grunnla klosteret og gav navn til Benedikterordenen. Stauri, fra s. 57, HIS, Meyer, s. 226, Jæger, s. 53, Ferguson, s. 117+118-119+141+185, Næss, s. 38 (som daterer avreisen til Genzano til 29.06.1864) +40+42-44, Edvardsen, s. 108, Dietrichson (bind I), s. 339-340, Koht (bind I), s. 231+239, BKS, s. 40, Østvedt-Italia s. 28 (som har datert ankomsten til «en av de første dagene i juli») +34+179-180, Ibsen60-62, s. 217 (daterer ankomsten til 03.07.1864), Herleiv Dahl, s. 199+289+291.
Juli. Får idéen til «Kejser og Galilæer» (se 17.10.1873) av Lorentz Dietrichson (se 19.06.1864), som på det tidspunkt leste Ammianus Marcellinus' (ca 330-395 e.Kr., romersk historiker) beskrivelse av Julian den frafalnes felttog (se 16.09.1864). HI og Dietrichson oppsøker Castel Gandolfo (hvor pavens sommerresidens ligger) for å overvære pave Pius IX' (1792-1878, pave fra 1846) inntog: «De leide seg to esler til turen og la av gårde. Da de kom frem, oppdaget de at hovedgaten var så tettpakket av folk på begge sider at de ikke hadde annet valg enn å ri videre rett frem med all den verdighet de kunne oppby, til stor munterhet for lokalbefolkningen. Eslene ble øyeblikkelig lammet av sceneskrekk, så de først løp løpsk og deretter, til vill applaus, la seg rett ned på magen midt i gaten, hvorpå de måtte slepes vekk, vrinskende og skrytende idet den pavelige prosesjonen kom inn gjennom byporten. HI, med sin angst for å gjøre seg til latter, var sønderknust». Men en pavelig velsignelse fikk de til slutt med på veien. HI begynner også på et verk med kallenavn «Koll», bla med det innledende dikt «Till de Medskyldige», samt «Fra Modningstiden», «Over Storfjellet», «To paa Kirkevejen» («Kirkevejene») og «Ved Kirken», som ble til «Den episke Brand» våren 1865 (totalt 1465 strofelinjer) og senere til «Brand» av 16.03.1866. Figueiredo, «Mennesket», s. 281-282+299-300, Meyer, s. 227-228+229, Karl Larsen («Henrik Ibsens episke Brand», Gyldendal 1907, hvor foran nevnte dikt publisert), HIS, NBI, Ferguson, s. 117+120-121, Næss, s. 38+39, Dietrichson (bind I), s. 340-341, Koht (bind I), s. 233+236+248, Koht (bind II), s. 49+305, BKS, s. 32+77-78+103, Østvedt-Italia s. 33-35+193, Herleiv Dahl, s. 190+293, Faaland, s. 164-165.
Begynnelsen juli. Se slutten juni 1864 om ankomst Genzano.
03.07 (sø) Se slutten juni 1864 om ankomst Genzano.
04.07 (ma) Lena Bruun (se slutten juni 1864) skriver brev til sin sønn Christopher Bruun (se slutten juni 1864) om et sammenstøt med HI fem dager før (på hennes bursdag): «Henrik Ibsen er kommet hit til Genzano. Hans geni trenger til noe å laste og refse; hva der virkelig fins av lastverdig, er ikke nok, og så må da først Norge diktes så usselt at der ei er noe lysglimt eller håp tilbake, for at han kan ha noe rett stort å straffe for. Selv har han rakt sine tre fingre i været på at han aldri skal sette sin fot i dette usle land, hvor folk med onde øyne ser på ham gjennom hver lorgnett, hvor han kun har forlangt et stille værelse å skrive på, - men selv det var umulig. Spissborgeriet forfulgte ham overalt. Statens stipendium spiser han riktignok; men det er jo en stor ære for stakkars gamle avfeldige Norge at det har en sønn som kan se så grant. (...) Æreløs skal den norske regjering være, fordi den ikke styrter oss inn i krigen med Preussen og Østerrike. De som personlig lovte Danmark hjelp, men ikke holdt løftet, blir gjort til martyrer; men deres lidelser aner jeg ikke. Alt dette skal jeg høre på.» Etter hvert kom de bedre ut av det. Meyer, s. 227, Ferguson, s. 118-119, Sletten, s. 155-156. 16.07 (lø, datering iht brev fra HI til Bjørnson 16.09.1864) Christiania Theater ved Richard Petersen (se 16.03.1856) skriver brev til HI med tilbud om jobb som artistisk direktør (se også 16.09.1864).
Slutten juni. HI reiser til Genzano (og innlosjerer seg i byens cafeteria, i et rom innenfor biljardrommet), noen få mil utenfor Roma ved Nemisjøen i Albanerfjellene, sammen med Walter Magnus Runeberg (1838-1920, finsk billedhugger), og treffer også her Lorentz Dietrichson (se 19.06.1864 og mars 1859), som hadde leid en villa for seg og familien. HI blir også kjent med enken Lena Bruun (eg. Hansine Nicoline Juliane Sybille «Lena» Stenersen, 1816-1901), som var der med barna Johan Peter (billedkunstner, født 1843, død februar 1865) og Thea (1841-1865). HI var bla i Lena Bruuns bursdagsselskap 30.06.1864. Senere (se september 1864) kom også den eldste broren Christopher Arnt Bruun (1839-1920, norsk prest), som hadde kjempet på den danske siden (som en av 89 nordmenn) under krigen (se 20.04.1864). Under Genzano-oppholdet brukte Runeberg, Dietrichson og HI formiddagene til å arbeide, og om ettermiddagen møttes alle for å spise og drikke i en mørk vinkjeller, som de måtte dele med en tispe med hvalper. Fra tid til annen ble rommet fullstendig mørklagt fordi et esel stilte seg opp utenfor vinduet for å klø bakparten mot muren. Dietrichson minnes: «Mod Aften gik vi gjerne enten langs Høiden over til Nemi, eller vi steg ned til Søen, gik langs denne og kravlede gjennem Buskadserne op til Nemi, hvor vi tre gode Venner da mangén Aften har tømt et Glas Nemivin paa den deilige Veranda med den herlige Udsigt over Søen, Genzano, Campagnaen og Havet, eller inde i den lille Locanda, hvor Katten malede ved den gamle Spinderskes Fod og Pio Nonos Portræt saa mildt smilende ned fra Væggen i et skrækkeligt Skillingsmaleri, mens den lille romerske Lampe tændtes, og Landskabet udenfor med Søen, Skovene og Campagnaeen dæmrede hen i Aftenens magiske Skumringslyd, der hurtigt gik over i dyb Nat.
Og naar vi saa vendte hjem, mødte vi i Regelen Landsbyens syngende Befolkning, som i Maaneskinnet drog fra Madonnabillede til Madonnabillede med sine fromme Sange i den lune, mørke Sommernat, medens Lamperne lyste i Helgenbilledernes Nischer langs Veien og paa Gadehjørnerne.» HI skriver diktene «Borte!» (sannsynligvis til ære for Thea Bruun) og «Mindets magt» i Genzano, først publisert i «Digte» 03.05.1871. HI får tilnavnet «Il Cappellone» (pga sin store bredremmede hatt) av lokalbefolkningen. Skandinaver som dessuten kjente til det himmelblå fóret, kalte hatten for «Den blaa Grotte». HI tar muligens en 12 mils lang fottur i Albanerfjellene, hvor han i så fall bla besøker Subiaco, hvor Benedikt av Nursia (480-550 e.Kr. italiensk organisator av munkevesenet og helgen) grunnla klosteret og gav navn til Benedikterordenen. Stauri, fra s. 57, HIS, Meyer, s. 226, Jæger, s. 53, Ferguson, s. 117+118-119+141+185, Næss, s. 38 (som daterer avreisen til Genzano til 29.06.1864) +40+42-44, Edvardsen, s. 108, Dietrichson (bind I), s. 339-340, Koht (bind I), s. 231+239, BKS, s. 40, Østvedt-Italia s. 28 (som har datert ankomsten til «en av de første dagene i juli») +34+179-180, Ibsen60-62, s. 217 (daterer ankomsten til 03.07.1864), Herleiv Dahl, s. 199+289+291.
Juli. Får idéen til «Kejser og Galilæer» (se 17.10.1873) av Lorentz Dietrichson (se 19.06.1864), som på det tidspunkt leste Ammianus Marcellinus' (ca 330-395 e.Kr., romersk historiker) beskrivelse av Julian den frafalnes felttog (se 16.09.1864). HI og Dietrichson oppsøker Castel Gandolfo (hvor pavens sommerresidens ligger) for å overvære pave Pius IX' (1792-1878, pave fra 1846) inntog: «De leide seg to esler til turen og la av gårde. Da de kom frem, oppdaget de at hovedgaten var så tettpakket av folk på begge sider at de ikke hadde annet valg enn å ri videre rett frem med all den verdighet de kunne oppby, til stor munterhet for lokalbefolkningen. Eslene ble øyeblikkelig lammet av sceneskrekk, så de først løp løpsk og deretter, til vill applaus, la seg rett ned på magen midt i gaten, hvorpå de måtte slepes vekk, vrinskende og skrytende idet den pavelige prosesjonen kom inn gjennom byporten. HI, med sin angst for å gjøre seg til latter, var sønderknust». Men en pavelig velsignelse fikk de til slutt med på veien. HI begynner også på et verk med kallenavn «Koll», bla med det innledende dikt «Till de Medskyldige», samt «Fra Modningstiden», «Over Storfjellet», «To paa Kirkevejen» («Kirkevejene») og «Ved Kirken», som ble til «Den episke Brand» våren 1865 (totalt 1465 strofelinjer) og senere til «Brand» av 16.03.1866. Figueiredo, «Mennesket», s. 281-282+299-300, Meyer, s. 227-228+229, Karl Larsen («Henrik Ibsens episke Brand», Gyldendal 1907, hvor foran nevnte dikt publisert), HIS, NBI, Ferguson, s. 117+120-121, Næss, s. 38+39, Dietrichson (bind I), s. 340-341, Koht (bind I), s. 233+236+248, Koht (bind II), s. 49+305, BKS, s. 32+77-78+103, Østvedt-Italia s. 33-35+193, Herleiv Dahl, s. 190+293, Faaland, s. 164-165.
Begynnelsen juli. Se slutten juni 1864 om ankomst Genzano.
03.07 (sø) Se slutten juni 1864 om ankomst Genzano.
04.07 (ma) Lena Bruun (se slutten juni 1864) skriver brev til sin sønn Christopher Bruun (se slutten juni 1864) om et sammenstøt med HI fem dager før (på hennes bursdag): «Henrik Ibsen er kommet hit til Genzano. Hans geni trenger til noe å laste og refse; hva der virkelig fins av lastverdig, er ikke nok, og så må da først Norge diktes så usselt at der ei er noe lysglimt eller håp tilbake, for at han kan ha noe rett stort å straffe for. Selv har han rakt sine tre fingre i været på at han aldri skal sette sin fot i dette usle land, hvor folk med onde øyne ser på ham gjennom hver lorgnett, hvor han kun har forlangt et stille værelse å skrive på, - men selv det var umulig. Spissborgeriet forfulgte ham overalt. Statens stipendium spiser han riktignok; men det er jo en stor ære for stakkars gamle avfeldige Norge at det har en sønn som kan se så grant. (...) Æreløs skal den norske regjering være, fordi den ikke styrter oss inn i krigen med Preussen og Østerrike. De som personlig lovte Danmark hjelp, men ikke holdt løftet, blir gjort til martyrer; men deres lidelser aner jeg ikke. Alt dette skal jeg høre på.» Etter hvert kom de bedre ut av det. Meyer, s. 227, Ferguson, s. 118-119, Sletten, s. 155-156. 16.07 (lø, datering iht brev fra HI til Bjørnson 16.09.1864) Christiania Theater ved Richard Petersen (se 16.03.1856) skriver brev til HI med tilbud om jobb som artistisk direktør (se også 16.09.1864).
18.07 (ma) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856) med fullmakt til å heve 200 spesiedaler for finansiering av Suzannah og Sigurds reise til Roma fra København. Thoresen ble fra nå av HIs økonomiske rådgiver i Norge. Skriver iht SIB også svarbrev (tapt) til Richard Petersen (se 16.03.1856 og 16.07.1864) denne dag, men det er høyst usannsynlig. For det første ville et brev datert 16.07.1864 i Norge ankomme Italia senere enn 18.07.1864, og for det andre skriver HI selv i brev av 16.09.1864 at han fikk det (brev av 16.07.1864) «noget sent ihænde». Når HIs avslag (se 16.09.1864) ble sendt kan derfor ikke konkretiseres, men sannsynligvis ikke før august 1864.
27.07 (on) HI låner «Norske Folkeeventyr» fra DSFs bibliotek. Østvedt gjengir fra en episode (muligens på det tidspunkt HI lånte boken): «En dag ble Walter Runeberg og Ibsen enige om å gjøre en snartur inn til Rom. Da ingen av dem hadde fast losji i staden, gav Dietrichson dem lov til å tilbringe natten i hans bibliotekarbolig i den skandinaviske forening. Her regjerte nå foreningens såkalte custode, den originale italierinnen Louisa, et arbeidsjern og et prakteksemplar av pålitelighet. 'Stivbent og litt fremoverbøyd, som om hun gikk på stylter, lang, gammel og fåmælt, beveget hun seg mellom skandinavene som mellom en flokk umælende, som hun så dypt ned på fordi de hadde så vondt for å forstå henne og hun dem.» Hennes eneste feil var at hun var redd for nærsagt alt - like fra skandinaver til insekter. Hun holdt til i det ytre værelse.
Midt på natten skrek Louisa opp, og Runeberg fór opp for å undersøke hva som var på ferde.
Borte i et hjørne av den store foreningssalen stod custoden i sin nattkjole med et lys i hånden. Foran henne satt en velvoksen gresshoppe på golvet. Hver gang den hoppet, hoppet Louisa hylende i været, og dette fortsatte til Runeberg fikk brakt henne utenfor faresonen. Ingen frydet seg mer over episoden enn Ibsen, og den ble ikke mindre morsom da han dagen etter oppe i Genzano gjengav den for Dietrichson og utbroderte den med hele sitt humoristiske talent.» Om Runeberg, se slutten juni 1864, om Dietrichson, se mars 1859, Louisa, ukjente leveår. HISB12s242, Østvedt-Italia s. 35.
05.08 (fr) Lena Bruun (se slutten juni 1864) skriver brev til sin sønn Christopher Bruun (se slutten juni 1864), bla: «En så dobbelt natur er ikke god å fatte. I daglig omgang er han den omgjengeligste, muntreste og vennligste mann du kan tenke deg. Men stundom,» legger hun til, «gnistret hans øye stygt, og da er det hans høyeste ønske å dikte diabolsk.» Walter Runeberg (se slutten juni 1864) og han kunne leke uskyldig som små gutter, skrev hun, til det plutselig fór en djevel i ham og hans eneste ønske var å eie makt til å forandre verden for en eneste time. I en alder av seksogtredve gikk denne fantasien ut på å stille seg på toppen av Monte Cavo (950 m.o.h.) og beordre verdens samlede befolkning med unntak av dansker og polakker til å gå på sjøen og drukne seg. Runeberg skulle være hans nestkommanderende på den store dagen. Fru Bruun, sønnen Peter og datteren Thea skulle fly bort som hvite duer. Lena Bruun nevner også hans drikkevaner: «Han tar gjerne et glass vin, fordi livsåndene derved vekkes, og livlige som de er fra før, kan en misforstå ham ... Men når Ibsen skriver, drikker han te.» Lena Bruun skriver også bla.: «En må holde av Ibsen. Han er meget vred på antikken, eller rettere på kunstnerne, fordi de ennå følger den. De skal studere livet og skape en nordisk kunst, sier han. Antikkens tid er forbi, og ved å følge den oppgir kunstnerne sin personlighet.» ... «I dag morges fant vi over Peters seng en meget stor skorpion. Den har Thea fanget til Ibsen, - han ønsket seg en. Jeg ba ham ikke dyppe pennen i skorpionen, og han lovte å ha den bare til privat bruk.» Om Petter og Thea Bruun, se slutten juni 1864. Meyer, s. 227 (note 1), Ferguson, s. 119-120, Østvedt-Italia s. 29, Sletten, s. 156-157.
September. HI vender tilbake til Roma. Leier en leilighet på hjørnet av Via dei Due Macelli, i Via Capo le Case nr 55 (to-tre hundre meter fra Spansketrappen), senere Hotel Cecil. Østvedt skriver: «De mørke minnene fra Kristiania-tiden var streifet av. Hans forhold til alkohol var også blitt et annet. Istedenfor ødeleggende rangler foretrakk han nå å leske sin tørst med den lette italienske frascati- og orvieto-vin, selv om han stundom ikke gikk av veien for et og annet sterkt symposium mellom venner. Kreditorenes hårde pågang var blitt avløst av jevne besøk i Via Capo le Case av skandinaver.» HI frekventerer Caffè degli Artisti (i Via Capo le Case 17) og Den Skandinaviske Forening. Christopher Bruun (se slutten juni 1864) ankommer Roma (09.09.1864 iht Sletten), og HI ble øyeblikkelig kjent med ham. Iht BKS talte HI ofte med Bruun om Norges forhold til Danmark, og da hendte det en gang at Bruun på sin stillferdige måte bent ut spurte ham hvorfor ikke han også efter diktene sine var gått i krigen. «Vi diktere har andre opgaver,» svarte HI kort. Men han kjente brodden i spørsmålet. Han måtte føle seg som «medskyldig». Med Bruun talte han også om kristendom og kirke. Bruun var teologisk kandidat; men han ville ikke søke prestekall, for han var kommet i tvil om forskjellige ting i kristendommen, og han var en erklært motstander av statskirken. Meyer, s. 223, Figueiredo, «Mennesket», s. 284, Ferguson, s. 121+148, Næss, s. 55-56, Dietrichson (bind I), s. 341, Koht (bind I), s. 231, BKS, s. 42, Østvedt-Italia s. 36+39, Sletten, s. 71.
16.09 (fr) Skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania). Først og fremst om tilbud direksjonen ved Christiania Theater ga Bjørnson (som direktør), og senere til HI under hans opphold i Genzano (se slutten juni 1864). Begge avslo tilbudet, men Bjørnson skrev et brev 15.08.1864 til Dietrichson (se 19.06.1864), før HIs avslag ble kjent. Dietrichson viste brevet til HI, hvorpå HI skrev dette brev til Bjørnson. Skriver også om Bernhard Dunker (se november 1862), som ledet penge-innsamlingsaksjonen (se bla begynnelsen 1864) til HI: «Advokat Dunker beder jeg Dig ligeledes bringe min bedste Hilsen og anmoder Dig om at vise ham mit Brev, da det, jeg her har sagt til Dig, i det Store og væsentlige ogsaa gjælder ham og da jeg vel tør formode at han angaaende mit Forhold til Theateranliggendet har tænkt sig de samme Muligheder som Du. Hvergang han har sendt mig Penge har han tilskrevet mig nogle hjertelige Ord og jeg skal aldrig glemme at erindre med Taknemmelighed den rene og humane Følelse, som, uagtet jeg skylder ham saa Meget, dog aldrig har tilladt ham med et Ord at antyde at han betragter mig som sin Ejendom paa Rejsen eller at meddele mig detaillerte Instruxer i nogen Henseende.» Og: «Tag nu min Tak for al den Skjønhed jeg har inddrukket paa min Rejse, Du kan tro den har gjort mig godt.» Brevet også om inntrykk fra Roma, bla nevnes Michelangelo (eg. Michelangelo Buonarotti, 1475-1564, italiensk billedhugger, maler og arkitekt) og Giovanni Lorenzo Bernini (1598-1680, italiensk billedhugger, maler og arkitekt). HI skriver videre at «fortiden arbejder jeg paa et større Digt» (som skulle bli til «Brand» av 16.03.1866, se også juli 1864), og at han har begynt på et skuespill om «Julianus Apostata» (eg. keiser Flavius Claudius Julianus eller «Julian den frafalne», 331/332-363 e.Kr.), som er begynnelsen på «Kejser og Galilæer» (se også juli 1864) av 17.10.1873: «Her i Rom er der en velsignet Fred til at skrive i; fortiden arbejder jeg paa et større Digt og har i Forberedelse en Tragedie 'Julianus Apostata', et Arbejde, som jeg omfatter med en ubændig Glæde og som jeg vist tror skal lykkes mig; til Vaaren eller ialfald udpaa Sommeren haaber jeg at have begge Dele færdige.» Omtaler også kirken i Milano (se 20.04.1864), samt bla flg: «Jeg ved at jeg har den Mangel ikke at kunne komme tæt og inderligt nær til de Folk, for hvem Fordringen er at skulle give sig hen aabent og helt ud; jeg har noget af det Samme som Skalden i Kongsemnerne, jeg kan aldrig komme mig ret for at klæde mig helt af, jeg har en Følelse af at jeg til min Raadighed i personlige Forholde kun har et falskt Udtryk for det, som jeg bærer allerinderst, og som egentlig er mig selv, derfor foretrækker jeg at lukke det inde og derfor er det at vi stundom har staaet ligesom observerende hinanden paa Afstand.»
Høst. HI følger Lorentz Dietrichsons (se mars 1859) forelesninger/vandreturer («20 Forelæsninger» iht brev av 16.02.1869) om/i det gamle Roma (bla til Forum Romanum, Palatinerhøyden, og «i Caracallas og i Titus's termer»). HI blir gjenforent med Suzannah og Sigurd (i november iht Sæther). Dietrichson minnes: «Jeg var tilstede, da Henrik Ibsen i Rom Høsten 1864 gjensaa sin Hustru og Søn efter mere end et halvt Aars adskillelse. Deres Møde fant sted i vor Bolig i Augusts Mausoleum. I flere Dage havde han gaaet om i en glad Uro - men hentydede ikke med et Ord til det forestaaende Møde. Da traadte hun ind med den femaarige Sigurd ved Haanden, ledsaget af en kvindelig dansk Rejsefælle. Det var ikke mange Ord: kun et Blik og et Kys, langt, ømt, inderligt. Men det talte et Sprog, som tydeligere end alle Ord sagde mig med usvigelig Sikkerhed, hvad jeg altid havde troet, at disse to saa individuelt artede Mennesker hørte inderlig sammen, og jeg sagde til mig selv: hun og ingen Anden er den Hustru, som passer for ham - den eneste. Kun et Væsen som hun med sin stærke, mandige Sandhedskjærlighed og sin dybe, kvinelige Hengivelse kan udfyldehans Væsen.» Under oppholdet i Italia ga HI Sigurd kallenavnet «Picerillo», som betyr «Knøttet» på Napolidialekt. HIS, Ferguson, s. 127+141, Sæther, s. 109, Dietrichson («Ungdomserindringer»), s. 398.
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar