Ibsenkalender - 1866 - Roma (del 1)

1866

HI blir kjent med bla Ludvig Ernest David (1840-1866, dansk jurist) og Christian Gottlieb Vilhelm Bissen (1836-1913, dansk billedhugger). HI skal (iht Lie) også (bla under arbeidet med «Brand» av 16.03.1866) hatt omgang med Emil von Qvanten (1827-1903, finlandssvensk dikter og publisist) i Italia. Det finnes ett fotografi (nr 1005, Nasjonalbiblioteket, «Ibsenportretter sortert etter årstall») av HI fra 1866 i Italia, kopiert av J. Lindegaard (sannsynligvis Johannes Peter Lindegaard, 1830-1889, dansk fotograf) etter originalfoto av Fratelli D'Alessandri (fotostudio eiet av de italienske brødrene/fotografene Antonio D'Alessandri, 1818-1893, og Paolo Francesco D'Alessandri, 1824-1889). Iht Noreng ble visittkortportrettet tatt av Alessandri 26.05.1866. HI skriver iht HISOT («Diverse», «Kunst» og «Regnskap») notater og tegning av mann og to griser (se også 27.07.1862) på siste side av regnskap (datert til 1866-1867), samt utgifter til Roma-reise (datert til «1866?»). HIS, NB, Peter Larsen, s. 43+51-53, Noreng, s. 93, Lie, s. 24-27.

Ibsen 1866

27.01 (lø) Møter for første gang som styremedlem i DSF. (HIS, informasjon for brev av 20.01.1865).

Februar. Se 30.03.1866 om diktet «I en ung komponists stambog».

05.02 (ma) HI låner Peter Alberg Holms (1823-1892, færøyisk prest og forfatter) «Skildringer og Sagn fra Færøerne» i DSFs bibliotek. HISB12s249.

04.03 (sø) Skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania). Om misforståelser rundt gjeld (se vår 1865), frustrasjon over skuespillet «Brand» av 16.03.1866, som ennå ikke var blitt gitt ut, som igjen skyldes misforståelsen referert i brev av 02.12.1865. Nevner også at William Frederik Benedict Peter Sverdrup (1809-1872, norsk prest og mesen, fetter av Johan Sverdrup, se 22.11.1859) er i Roma, og at Louise Brun (se 17.11.1851) er død. Han skriver bla også: «Der er en Angst over mig som siger at der for vort Folk ikke er stillet Evigheden men kun en Termin. Naar jeg læser Beretningerne deroppe fra, naar jeg ser paa al denne respektable og agtværdige Trangbrystighed og Jordvendthed, da sker det med den samme Følelse, som den, hvormed den Afsindige stirrer ind i et eneste koncentreret, haabløst mørkt Punkt.» HI vedlegger også et brev til Bernhard Dunker (se november 1862). Brevet til Dunker er en takk for mottatt veksel ifb innsamlingsaksjonen (se sommer 1865), og om «Brand» av 16.03.1866: «Hvis min Bog ikke allerede er udkommen, vil det ske med det første; jeg har allerede ihøst hos min Forlægger givet Ordre til at tilstille Dem et Expl:, og hvis De, efterat have læst den, vilde meddele mig <helt> og holdent Deres Dom derom, saa vilde det være mig mere end kjært, - i hvilken Retning end Dommen maatte komme til at gaa. Jeg har gjennemlevet meget paa min Rejse, maaske mere i indre end i ydre Forstand, og maaske er det mest Forholdene hjemme, sammenlignede med hvad jeg har seet som muligt herude, der har indvirket paa mig. Som Resultat af dette er Bogen fremkommen; men uagtet jeg har den uryggeligste Visshed om at jeg har Ret, saa ved jeg dog ikke om jeg faar mange med mig. Jeg tænker ofte med Spænding paa hvorledes særligt De vil modtage den; thi De har været en af de faa Tilskuere, som jeg i min Fantasi stadigt har seet paa første Bænk under Stykkets Tilblivelse.» Et visittkortportrett av Dunker fantes i familien Ibsens private fotoalbum, tatt i Paris en gang i 1860-årene, kanskje Dunker sendte sitt fotografi som takk for boken. Skriver også samme dag et kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) med anvisning om utbetaling 50 rigsdaler til Bjørnstjerne Bjørnson ifb dekning av gjeld nevnt innledningsvis. HIS, Noreng, s. 30+31.

07.03 (on) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) i frustrasjon over at «Brand» fremdeles ikke er utgitt. Nevner også at han arbeider med et skuespill fra «Christian den 4des Ungdomstid» (som må være om Magnus Heinesson, se bla 03.04.1864). HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 430, (som imidlertid feilaktig har anført brevet til 07.03.1868). 

15.03 (to) HISB (bindene 12-15), FU og feks Halvorsen, Meyer, Ferguson, Beyer, Figueiredo og Næss har anført dette som utgivelsesdato for «Brand» (se 16.03.1866), mens primærkildene HIS og Ibsen.nb.no anfører 16.03.1866 som korrekt dato, bla basert på brevkonsept fra Frederik Hegel (se 25.10.1865) hvor han 15.03.1866 forteller at boken er «færdig, i dag faaer jeg den fra Bogbinderen og i morgen kommer den i Handelen. Gid De ret maa faae Glæde af den!» Edvard Grieg (se 24.12.1865) skriver i sin dagbok: «Om aftenen gav Consul Bravo et Gilde for samtlige Skandinavere i piccolo Colosseum, et romersk Osteri [kafé]. En særdeles livfuld Aften, med gode Skaaler, af Molbech for Consul Bravo, Consulen for de nordiske Riger, for Damerne, af etatsraad Tang for Kongerne i Norden, af Ibsen for Holbæk, for Molbeck, af Pastor Hansen for Wolfhagen, af Wolfhagen for Alle, der vedblev at være den Samme, vedblev at virke godt i sit Kald, med stadig Tro og Haab paa Nordens Sag, af Kjellberg for Jerichau, af Lacour for Sonne, for Renton, som ræpresentant for den engelske Nation, for ... Selskabet skildtes ad Kl. 12 ½ i særdeles gemytlig Stemning.» Om Johan Bravo, se 18.04.1864, om Christian Molbech, se 07.11.1865, Andreas Evald Meinert Tang (1803-1868, dansk godseier og politiker), Christian Frederik Holbeck (1811-1880, dansk billedhugger), pastor Hansen ukjent, Frederik Herman Wolfhagen (1818-1894, dansk embetsmann og politiker, 1867-1878 president eller visepresident i komiteer for Danmarks deltagelse i en rekke utstillinger), om (sannsynligvis) Frithjof Kjellberg og Jens Adolph Jerichau, se vinter 1864, om Janus La Cour og Jørgen Valentin Sonne, se 16.03.1866, Renton muligens John Renton (1774-1841, engelsk maler). Grieg, s. 67, HIS («Utgivelse»).

16.03 (fr) Skuespillet «Brand» («Et dramatisk Digt» i fem handlinger) utgitt (se også 15.03.1866) ved Den Gyldenlandske Boghandel, København. 1250 eksemplarer (1275 iht HIS og Ibsen.nb.no), men trykt i fire opplag i løpet av 1866 (se også 24.05.1866, 16.08.1866 og 14.12.1866 med totalt over 3000 (3173 iht HIS) eksemplarer, fortjeneste for HI over 2000 spesiedaler (1035 riksdaler iht HIS, «Utgivelse Brand»), HIs honorar 118 riksdaler for første opplag iht HIS (255 spesiedaler iht HISB12s805). Stykket fikk ur-premiere (alle akter) først 24.03.1885 i Stockholm. Gustav A. Lammers (se midten til slutten av april 1850), Christopher Holfeldt-Houen (se 03.07.1862), Hans Christian Knudsen (1816-1863, norsk prest og misjonær), Christopher Bruun (se slutten juni 1864), Giuseppe Garibaldi (se 03.12.1865, HI lånte bla Garibaldis selvbiografi i DSF mens han skrev «Brand»), og HI selv («Brand er mig selv i mine bedste øjeblikke» i brev av 28.10.1870) kan ha vært blant modellene til «Brand». Otto T. Krohg (se 26.10.1862 og 29.10.1866) modell for «Provsten» i stykket. Marcus Grønvold (se München 1875) skrev senere (1925): «En aften nævnte Ibsen at han forestillet sig Brands ydre i likhet med en av hans efterfølgere som teaterdirektør i Bergen, nordlændingen Bordewick, en mand med et fint, blekt skjegløst ansigt og et inadvendt blik - han døde som ung. Bekjendt er at maleren Magnus Bagge var model til maleren Einar i 'Brand'». Om Hans Henrich Bordewich, se 18.01.1864, om Magnus Bagge, se Christiania 1857. Det er ikke kjent hvor/når HI ble kjent med Bordewick, men han skal ha studert sammen med Jonas Lie (se vår 1851) og Lorentz Dietrichson (se vår 1859) i Christiania, så muligens via dem. Thea Bruun (se slutten juni 1864) modell for «Agnes», Walter Runeberg (se slutten juni 1864) og muligens Hans Christian Knudsen (se over) og HI selv modell for «Einar», Ingeborg Hellesylt (se 11.07.1862) modell for «Gerd» og Mari Graffer (se 03.07.1862) mulig modell for Brands mor. HI kan ha hentet inspirasjon, impulser og motiver til stykket bla fra miljøet i «Det lærde Holland» (se sommer 1859), den dansk-tyske krig om Slesvig-Holstein og den danske hærs nederlag ved Dybbøl (se 17.04.1864), besøk i St. Peterskirken (se sommer 1865), landskap fra vestlandet under HIs reise der sommeren 1862, William Shakespeares (se 1847) «Coriolanus» (skrevet mellom 1605 og 1609), Johan Sebastian Welhavens (se 1847) «Norges Dæmring» (utgitt 1834), Esaias Tegnérs (se 25.04.1858) «Frithiofs Saga» (1820-1825), Frederik Paludan-Müllers (se 23.03.1851) «Adam Homo» (fra 1849) og «Ahasverus» (fra 1854), Søren Kierkegaard (se 1847, noe HI benektet flere ganger. Bla fortalte han til Henrik Jæger - se 13.12.188 - en gang at «Kierkegaard var formeget af en stueagitator. Lammers derimod, han var netop en saadan friluftsagitator, som Brand er»), Johan Wolfgang von Goethe (se 1847), Friedrich von Schiller (se 1847), Maurits Hansens (se 1847) siste novelle «Tone» (1843) hvor bla «Brands» berømte slutningsord «quantum satis» er brukt, og fra Bibelen. Stykket anmeldt på ukjent dato i 1866 av: Jens Lieblein (se 01.05.1858) i tidsskriftet Norden, August Julius Ferdinand Schou (1833-1905, norsk journalist, protokollsekretær) i Aftenbladet (nr 259), og Carl Rosenberg (se 25.04.1858) i Nordisk tidskrift för politik, ekonomi och litteratur. Stykket også omtalt/anmeldt av Carl Henrik Scharling (1836-1920, dansk teolog, professor og forfatter) i «Ugeblad for den danske Folkekirke». HIS, Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Mennesket», s. 311, 319+431, Meyer, s. 250, NBI, FU, bind 3, III, Mosfjeld, s. 97+121+143+159+177+237-245, Jæger, s. 194-195+199, Ferguson, s. 133-135, Ibsen52, s. 54+68+85+88-89, Næss, s. 39+53, Koht (bind I), s. 246251+253+255-257+259+267+270, Grønvold, s. 139, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 37-38+224, Gran (bind 1), s. 172-176, BKS, s. 38-47, Beyer, s. 36, Duve, s. 114+296, Østvedt2, s. 69, Halvorsen, s. 15, Faaland, s. 149-153, Sletten, s. 158-161.

Samme dag - 16.03 (fr) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) med oppklaring av diverse misforståelser som følge av brev ikke mottatt osv (se feks 02.12.1865), HI mottok eksempelvis brev fra Hegel datert 05.03.1866 om utgivelse av «Brand» først dagen før skuespillet ble utgitt. HI skriver bla: «Hermed haaber jeg at alle Misforstaaelser maa være fjernede og at jeg i Fremtiden maa nyde Æren og Behageligheden som Forfatter at være knyttet til Dem, ligesom det er min Agt saameget som muligt at knytte mig till Danmark. Normænd og Svensker har en forfærdelig Blodskyld at afvaske ligeover for eder og jeg føler det som mit Livs Oppgave at bruge de Evner Gud har givet mig til at vække mine Landsmænd opp av Sløvheden og bringe dem till at se hvor store Livsspørgsmaal peger hen.» HI legger også ved brev til Anton Klubien (se vinter 1864), hvor han bla uttaler: «Til Sommeren drager jeg til Sorent, hvor jeg agter at skrive et nyt Skuespil; jeg må være nær Havet for at faa den rette Luft ind i det», noe som skulle lede til «Peer Gynt». HI nevner også at han planlegger en fottur i «Sabinerne nordover fra Tivoli til Corese» sammen med Otto Frederik Theobald Evens (1826-1895, dansk billedhugger), Janus Andreas Bartholin La Cour (1837-1909, dansk landskapsmaler) og Jørgen Valentin Sonne (1801-1890, dansk maler).

22.03 (to) Skriver brev til John Grieg (se vinter 1864), mest om oversettelse av HIs skuespill til tysk. Brevet ble sendt via Edvard Grieg (se 24.12.1865). HIS, Grieg, s. 72.

24.03 (lø) Edvard Grieg (se 24.12.1865) holder konsert i DSF, og skriver i sin dagbok bla: «Samtale med fru Ibsen.»

30.03 (langfredag) Det berømte diktet «I en ung komponists stambog» skrevet i Edvard Griegs (se 24.12.1865) stambok (minnealbum) i Roma, først publisert 1870 og senere i «Digte» av 03.05.1871:  
«Orpheus slog med toner rene
ånd i vilddyr, ild i stene.

Stene har vort Norge nok af;
vilddyr har vi og en flok af.
Spil, så stenen spruder gnister!

Spil, så dyrehammen brister!»

Skriver også (på ukjent dato 1866) i Griegs stambok diktet «Stambogsrim», først publisert i «Digte» av 03.05.1871: «Jeg kaldte dig mit lykkebud;  
jeg kaldte dig min stjerne.   
Du blev da også, sandt for Gud,  
et lykkebud, der gik - gik ud; -  en stjerne -,
ja, et stjerneskud,  der slukned i det fjerne.»

HI kan ha hatt i tankene Clara Ebbell (se sommer 1849). Det siste diktet skrev Edvard Grieg senere (ettervinteren og våren 1876) musikk til. Samme dag skriver Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) brev til Clemens Petersen (se 05.03.1859) hvor han kritiserer «Brand» av 16.03.1866, bla: «Kjere Petersen, jo, nu skal jeg sige dig min Mening om Henrik Ibsens ˈBrandˈ. Den er intet Digt, og Ibsen er neppe nogen Digter.» Ibsen.nb.no, Østvedt-Italia s. 78, Ebbell, s. 138-139, Johansen, s. 204, Hamre, s. 161.

April. Skriver et brevkort til Anton Klubien (se vinter 1864), muligens en introduksjon til ham av Edvard Grieg (se 24.12.1865) som dro fra Roma til København (via Leipzig og Berlin) 19.04.1866. HIS, HISB12s261, Herleiv Dahl, s. 290 (som feilaktig daterer «I en ung komponists stambog» til februar 1866) +292, Grieg, s. 78.

01.04 (sø) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) i Illustreret Nyhedsblad (nr 13). Ibsen.nb.no, NBI, Hamre, s. 152.

03.04 (ti) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Johan Ludvig Niels Henrik Vibe (1840-1897, norsk jurist, forfatter, topograf og teatermann, en av grunnleggerne av vittighetsbladet «Vikingen») i dagbladet «Norge» og i «Literairt Tidsskrift». HIS, NBI, Koht (bind I), s. 270. 

04.04 (on) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Philip Weilbach (1834-1900, dansk kunsthistoriker) i Berlingske Tidende (nr 89). HIS, NBI.

05.04 (to) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) i Morgenbladet (nr 93), Christiania. Meyer, s. 257, Ibsen.nb.no, NBI, Hamre, s. 152.

06.04 (fr) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Samuel Frederik Bætzmann (se vår 1865) i svenske Aftonbladet (nr 78), sammen med en presentasjon av HI i artikkelen «Bref från Norge». HIS, HISB12s256.

07.04 (lø) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Clemens Petersen (se 05.03.1859) i

Fædrelandet (nr 80), og av Ditmar Meidell (se 22.11.1859) i Aftenbladet (nr 82). HIS, HISB12s265, Figueiredo, «Mennesket», s. 316+428, Ibsen.nb.no, NBI, Hamre, s. 152-153+162-167.

08.04 (sø) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Aasmund O. Vinje (se vår 1850 Christiania) i Dølen (nr 28). Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Mennesket», s. 428, Koht (bind I), s. 270, Østvedt5, s. 93, Vinje (Bind 2), s. 181-196+408-409, Hamre, s. 157-158.

09.04 (ma) Konsert blir holdt i DSF av en kvintett med italienske musikere. Bla HI og Edvard Grieg (se 24.12.1865) var til stede. Sistnevnte hadde tre dager før mottatt budskapet at Rikard Nordraak (1842-20.03.1866, norsk komponist) var død av tuberkulose. Senere på kvelden etter konserten forlangte HI at det skulle være dans. Nyheten om Nordraaks tragiske død hadde gjort dypt inntrykk på hele den norske kolonien, og forslaget ble mødt med taushet. HI gjentok ufortrødent sitt krav om at gulvet skulle ryddes til dans. Grieg, som var et rystet vitne til opptrinnet, fortalte senere, og skrev om episoden i sin dagbok samme dag (etter avsnitt om konserten): «Og efter alt dette faar Ibsen, med nogle foglietter [italiensk vin] i Hovedet det Indfald at der skal dandses, besørged endvidere Borde og Bænke skaffet bort, og opfordrer Ravnkilde (!) til at spille op en Dands. Da Ravnkilde naturlig nok ikke vilde efterkomme Andmodningen, bliver Ibsen saa rasende, at han tager Hat og Stok og piller af. Han er vant til, at vi, naar vi ere alene lystre hans 'Spil op, I Karle!', under dette 'Spil op' forstaar Manden blot Toner, det er ligemeget hvilke, og han kan ikke indse Andet end at det maa være ogsaa en Kunstner lige meget. Besynderligt, at en saa stor Mand kan være saa taktløs og i en enkelt Retning saa indskrænket. Ret som vilde man bede Ibsen deklamere Erik-Bøghske Viser, saa skulde vi høre et Ramaskraal. Nei, det er saa, at først maa en Kunstner holde paa sin egen Verdighed, thi saa først lærer Publikum at gjøre det. Opgiver han den, saa kan han præstere aldrig saa udmærket, Mængden skjelner ikke.» Om Niels Ravnkilde, se vår 1865, om Erik Bøgh, se 09.12.1861. Grieg, s. 81-82, Ferguson, s. 138-139, HISB12s261.

15.04 (sø) Skriver etter oppfordring fra bla Bjørnstjerne Bjørnson og Michael Birkeland (for begge se vår 1850 Christiania) brev til kong Karl 15 (se 05.10.1859) med søknad om 400 spesiedaler i årlig diktergasje. I brevet skriver HI bla: «Det er ikke for et sorgfrit Udkomme jeg her kjæmper, men for den Livsgjerning, som jeg uryggelig tror og veed at Gud har lagt paa mig, - den Livsgjerning, der staar for mig som den vigtigste og fornødneste i Norge, den, at vække Folket og bringe det til at tænke stort.» Og videre: «Det hviler i Deres Majestæts Kongelige Haand om jeg skal maatte tie og bøje mig under den bittreste Forsagelse, som kan ramme et Menneskes Sjæl, - den Forsagelse, at maatte slippe sin Gjerning i Livet, at maatte vige der, hvor jeg veed at der er givet mig Aandens Vaaben til at kjæmpe; og dette er for mig tifold tungt; thi jeg har indtil denne Dag aldrig veget.» Skriver samme dag brev til statsminister Georg Sibbern (1816-1901, jurist, diplomat, statsråd, statsminister) ifb søknaden. Diktergasje på 400 spesiedaler ble innvilget i Stortinget 12.05.1866. Morgenbladet (nr 103) og Illustreret Nyhedsblad (nr 53, nr 15 iht Edvardsen) trykker oppfordringer til Stortinget om å ikke la HI «bukke under for timelig nød». Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) skrev bla flg i Illustreret Nyhedsblad: «Efterat Ibsen havde forbrugt sit Reisestipendium, har han ingen fast Indtægt havt for sig og sin Familie, men kun levet af privat Understøttelse der verken i Længden kan holde du eller for en Mand med hans ærekjære Sind være meget behageligt at modtage.» Wilhelm Andreas Wexels (1797-1866, norsk prest og forfatter) holder preken i Vår Frelsers Kirke i Kristiania, og taler bla om «Brand» av 16.03.1866. HIS, HISB12s257, Ferguson, s. 133, Edvardsen, s. 104 (note 11), Koht (bind I), s. 268+278-279, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 238, Gran (bind 1), s. 178, Halvorsen, s. 16-18.

17.04 (ti) 28 stortingsmenn undertegner fremlagt forslag om diktergasje til HI: Halvor Olaus Christensen (1800-1891, norsk embetsmann og politiker), Timandus Jonas Løberg (1819-1882, norsk overlege og stortingsrepresentant), Johan Sverdrup (se 22.11.1859), Johannes Steen (se 29.04.1856), Henrik Andreas Zetlitz Lassen (1818-1890, norsk lege, ordfører i Stavanger), Ole Richter (se 22.11.1859), Ludvig Daae (se 22.11.1859), Johan Richard Krogness (1814-1872, norsk forretningsmann og politiker), Aimar August Sørenssen (1823-1908, norsk gårdbruker, jurist og politiker), Ivar Christian Sommerschild Geelmuyden (1819-1875, norsk skolemann og politiker), Kristian Kornelius Hagemann Brandt (1831-1905, norsk offiser og politiker), Harald Ulrik Sverdrup (1813-1891, norsk sogneprest og politiker), Adolph Jørgen Prante (1810-1867, norsk kjøpmann, lærer og politiker), Jørgen Breder Faye (1823-1908, norsk handelsmann og politiker), Mikael Heggelund Kildal (1812-1884, norsk jurist, embetsmann og stortingsmann), Aage Schavland (1806-1876, norsk prest og stortingsmann), Bernhard Ludvig Essendrop (1812-1891, norsk sogneprest og stortingsmann), Jakob Krogh Borch (1813-1886, norsk kjøpmann, rittmester, skipsreder, sagbrukseier og politiker), Frederik Vilhelm Veidemann Norgrenn (1818-1902, norsk sorenskriver og stortingsmann), Jens Ludvig Paul Flor (1827-1887, norsk handelsmann, tollinspektør og politiker), Jørgen Olafsen (1817-1893, norsk lærer, kirkesanger, forfatter og stortingsmann), Andreas Hauge (1815-1892, norsk sogneprest og salmebokutgiver), Andreas Wincent Jenssen Stoltenberg (1815-1877, norsk gårdbruker, fisker, fyrvokter og stortingsmann), Helmer Lundgreen (1815-1892, norsk forretningsmann og politiker), Martin Marius Bøhm (født 1823, ukjent dødsår, norsk lensmann og sparebankdirektør), Christian Christiansen (1825-1894, norsk forretningsmann og stortingspolitiker), Bernhard Kokk (1827-1893, norsk sogneprest og stortingsmann) og Olai Pedersen Wiig (1802-1887, norsk bonde og stortingsmann). Forslaget sluttet slik: «Vi kunne ikke som rolige Tilskuere se paa, at en saa høit begavet og produktiv Aand gaar tilgrunde i Kampen for det daglige Livs Behov, og derfor vende vi os did med Begjæring om en Pengeunderstøttelse til at lette Ibsens Kaar, hvor den efter vor Formening baade bør søges og villigen bør ydes, nemlig til Nationalforsamlingen, der ved at tilstaa Ibsen Midlerne til en fremtidig Subsistens sikkerlig i lige høi Grad vil hædre og gavne sig selv og ham.» HISB12s257+258, Koht (bind I), s. 277-278, Halvorsen, s. 17.

19.04 (to) HIs venner Ole Andreas Bachke (se sommer 1859), Michael Birkeland (se vår 1850 Christiania), Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) og Jakob Løkke (se vår 1850 Christiania) sender søknad til regjeringen om at det må fremmes proposisjon om diktergasje for HI. Figueiredo, «Mennesket», s. 313+430, Meyer, s. 259, Koht (bind I), s. 278, Ording, s. 238.

25.04 (on) Skriver brev til Georg Morris Cohen Brandes (1842-1927, dansk kritiker og litteraturforsker), detaljrikt om Brandes' venn Ludvig David (se begynnelsen 1866) som begikk selvmord i mars i Roma. Vedlegger også brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla med liste over trykkfeil i «Brand» av 16.03.1866. Georg Sibbern svarer på brev av 15.04.1866 at søknaden er under videre behandling. Morgenbladet (nr 113) trykker artikkel fra sin korrespondent om «Brand», se også 29.04.1866. Figueiredo, «Mennesket», s. 314, HISB12s267.

29.04 (sø) Illustreret Nyhedsblad siterer Morgenbladets korrespondent i København, som fortalte om «Brands» mottagelse i Danmark, og Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) skriver en redaksjonell kommentar. Også danske Illustreret Tidende (nr 344) ved Adolf Falkman (1837-1903, dansk journalist) skriver en omtale av «Brand» (HISB12s326 som feilaktig har anført Axel Falkmann) av 16.03.1866. HIS, NBI, Meyer, s. 254.

30.04 (ma) HI innvilget 100 spesiedaler i forbindelse med søknad av 17.08.1865. HISB12s805, Ferguson, s. 133, Figueiredo, «Mennesket», s. 430 (som anfører innvilget 01.05.1866), Koht (bind I), s. 279.

01.05 (ti) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt/omtalt av Erik Bøgh (se 09.12.1861) i Folkets Avis, København. Se 30.04.1866 om stipend. NBI.

02.05 (on) HI låner Just M. Thieles (se 13.09.1857) «Thorvaldsens Biographie» i DSFs bibliotek. HISB12s394.

04.05 (fr) Skriver brev til Michael Birkeland (se vår 1850 Christiania) og takker for brev og hjelp fra venner (se 19.04.1866) mht diktergasje. Ber om at alle norske anmeldelser av «Brand» av 16.03.1866 blir sendt ham, skriver også om gratulasjoner mottatt (ifb utgivelsen av «Brand» av 16.03.1866) fra bla Andreas Frederik Krieger (1817-1893, dansk jurist og politiker), Christian Georg Nathan David (1793-1874, dansk sosialøkonom og politiker, Ludvig Davids far, se begynnelsen 1866), Johanne Luise Heiberg (se 04.06.1852). Og bla: «Her er vidunderligt eventyrligt dejligt. Jeg har en Arbejdsstyrke og en Kraft, saa jeg kunde slaa Bjørne ihjæl.» Videre bla om «Brand»: «Mit Digt gik jeg og kjæmpede med i Tankerne i et Aar før det formede sig klart; men da jeg havde det, skrev jeg fra Morgen til Aften og fuldførte det i mindre end tre Maaneder. Om Rom er det umuligt at skrive, især naar man, som jeg, kjender det ud og ind. Det meste af  ​Pavestaten har jeg till forskjellige Tider gjennemvandret tillfods med Skræppen paa Ryggen.» Om seg selv: «Hvad ​mit indre Menneske angaar, saa tror jeg det i visse Punkter er meget forandret; men jeg tror alligevel at jeg er mere mig selv nu end nogensinde før. - Udvortes taget er jeg bleven mager, hvilket jeg skal godtgjøre ved et Photografi, naar Fladager rejser hjem til Sommeren.» Om Ole Fladager, se vinter 1864. Brevet fullført (og datert) neste dag.

05.05 (lø) Skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), bla om stipendier og diktergasje. Skriver samme dag til Bernhard Dunker (se november 1862), bla med takk for mottatte veksler. Jonas Lie (se vår 1851) publiserer artikkelen «Digtergage og Politik, nogle Ord i Anledning af den proponerede Digtergage til Henrik Ibsen» i Morgenbladet (nr 103), Christiania. HIS, Edvardsen, s. 104 (note 12).

12.05 (lø) Se 15.04.1866 om diktergasje.

15.05 (sø) Se 10.06.1869 om artikler om keiser Julian den frafalne (se 16.09.1864).

16.05 (on) Skriver brev til Harald Conrad Thaulow (1815-1881, norsk apoteker og kjemiker) og takker for mottatt telegram (med budskap om at HI var blitt tildelt diktergasje i Stortinget 12.05.1866). Se 10.06.1869 om artikler om keiser Julian den frafalne (se 16.09.1864). Skriver regnskapsnotater («Regnskab», NBO Ms. 8° 2603) frem til 30.06.1867. HISOT, «Hanske» (NB, Katalog over privatarkiv og musikkmanuskripter, digital versjon).

17.05 (to - grunnlovsdag) Se 13.03.1856 for oppføring av «Gildet paa Solhoug» Christiania, og 10.06.1869 om artikler om keiser Julian den frafalne (se 16.09.1864).

21.05 (ma - 2. pinsedag) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om nytt opplag for «Brand» av 16.03.1866 og skuespillet om keiser Julian den frafalne (se 16.09.1864). Ber ham hilse til Clemens Petersen (se 05.03.1859), Georg Brandes (se 25.04.1866) og Ernst Christian Richardt (se 19.05.1852).

23.05 (on) Georg Brandes (se 25.04.1866) anmelder «Brand» av 16.03.1866 i danske Dagbladet (nr 117). HISB12s293, Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Mennesket», s. 427, Meyer, s. 256, NBI, I&B, s. 63+341.

24.05 (to) 2. opplag av «Brand» av 16.03.1866 utgitt, 550 eksemplarer. HIs honorar 75 spesiedaler. HIS, HISB12s805.

26.05 (lø) Om fotografering av HI, se innledningsvis 1866.

28.05 (ma) Skriver brev til Magdalene Thoresen (se 07.01.1856), bla med beskjed om at han og familien drar på ferie i Frascati «paa Fredag».

For innledning, se her. For forrige innlegg, se her. For neste innlegg, se her. (Entry updated 15.05.2019 and 21.04.2024)

#Ibsen