Ibsenkalender - 1868 - Roma og Dresden

1868

Kristian Anastas Winter-Hjelm (se 01.12.1866) gir ut boken «Norsk Lyrik efter 1814 i 

Udvalg» som bla inneholder 12 av HIs tekster («En Broder i Nød!», «Med en Vandlilie», 

«Agnes min deilige Sommerfugl», «Forviklinger», «Langs Leden», «Lysræd», 

«Bergmanden», «Kong Haakons Gildehal», «Paa Akershus, «I havsnød», «Terje Vigen» og «Paa Vidderne»). HI blir kjent (muligens i 1867) med Julius Henrik Lange (1838-1896, dansk kunsthistoriker og humanist) og Heinrich Hansen (1821-1890, dansk maler). Om byster av HI, se 1867. «Peer Gynt» av 14.11.1867 anmeldt av Gustaf Håkan Jordan Ljunggren (1823-1905, svensk litteraturhistoriker) i Nordisk Tidskrift. Edvard Grieg (se 24.12.1865) tonesetter «Margretes vuggesang» fra «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863. HI gjenopptar på nyåret arbeidet med «Kejser og Galilæer» (se juli 1864 og vår 1865), men legger det snart bort igjen. De første publiserte oversettelsene av HI til tysk, diktene «Med en Vandlilje» av 25.01.1863 og «Lysræd» av 08.02.1863 oversatt av Edmund Adolf Johannes Lobedanz (1820-1882, tysk journalist, forfatter og oversetter) i «Album nordgermanische Dichtung» (s. 275-276), Leipzig. Om «Terje Vigen» av 23.02.1862, se også 07.04.1875. Om Brandes’ «Æsthetiske Studier», se 22.05.1868. Om Paul Botten-Hansens (se 13.04.1850) «La Norvège Littéraire», se 1867. HIS, NBI, HISB12s386+387+410, HISB13s101, FU, bind 4, IX+X, Meyer, s. 281+288, Figueiredo, «Masken», s. 128, F. Bull («Essays i utvalg»), s. 101, Herleiv Dahl, s. 228. 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Magdalene Thoresen (se 07.01.1856): «Solen i Siljedalen». En Fortælling. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Johan Sebastian Welhaven (se 1847): «Samlede skrifter». København, Gyldendal (1867-1868). 4 bind. Rasmus Nielsen (1809-1884, dansk professor i filosofi): «Om Hindringer og Betingelser for det aandelige Liv i Nutiden». Sexten forelæsninger, holdte ved Universitetet i Christiania september-oktober 1867. København, Gyldendal. Ibsen85-86, s. 36+37+71. 

04.01 (lø) «Catilina» av 12.04.1850 blir omtalt anonymt i den biografiske artikkelen «Henrik 

Ibsen» i Skillings-Magazin, som også omhandler «Brand» av 16.03.1866, «Kjærlighedens 

Komedie» av 31.12.1862, «Peer Gynt» av 14.11.1867 og «Kongs-Emnerne» av slutten 

oktober 1863. HISB13s335, NBI.

06.01 (ma) «Peer Gynt» av 14.11.1867 anmeldt av Phiilip Weilbach (se 04.04.1866) i Berlingske Tidende (nr 4). NBI, HIS.

25.01 (lø) «Peer Gynt» av 14.11.1867 anmeldt anonymt av Lorentz Dietrichson (se mars 1859) i Ny Illustrerat Tidning (nr 4), Stockholm. HISB12s419, NBI, Ystad, s. 298-299 (note 2), Jan W., s. 40-41 (note 29-32).

27.01 (ma) Skriver brev (trolig ført i pennen av Otto Valdemar Mourier iht HIS) til Hans Hagerup (1823-1883, dansk bokhandler) på vegne av styret i DSF. En disputt om betaling for innkjøpte bøker til biblioteket i DSF. Brevet undertegnet av HI, Otto V. Mourier (se 

22.07.1866), Johan Bravo (se 18.06.1864), Johan Laurentius Helenus Börjeson (1835-1910, svensk billedhugger) og Vilhelm Bergsøe (se vår 1867).

04.02 (ti) Oppførelse av «Brand» Trondheim referert 05.02.1868 forhåndsomtalt i TRA. Ibsen.nb.no.

05.02 (on) 4. akt av «Brand» av 16.03.1866 oppført av Thomas Cortes’ (se 1857) Skuespillerselskab på Throndhjems Theater. Ibsen.nb.no, IBS.

21.02 (fr) Skriver brev (trolig ført i pennen av Otto V. Mourier iht HIS) til Johan Gerhard de Besche (1821-1875, kongelig «livslæge», eide halvparten av Morgenbladet) på vegne av styret i DSF. En takk for mottagelse av Morgenbladet «gratis endnu et Aar». Undertegnet av samme som for brev av 27.01.1868.

23.02 (sø) Skriver kort brev til DSF med beskjed om at han melder seg ut av styret: «Med nærværende Skrivelse anmelder jeg mig som udtraadt af Foreningens Bestyrelse. Ærbødigst Henrik Ibsen.

Till Bestyrelsen for den skandinaviske Forening i Rom.»

24.02 (ma) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om anmeldelser av «Peer Gynt» av 14.11.1867, og spør også om Hegel kan være behjelpelig med å kjøpe inn skolebøker «passende for et otteaars Barn» (Sigurd).

27.02 (to) På generalforsamlingen i DSF går (iht Østvedt) HI ut av styret (se også 23.02.1868) sammen med Vilhelm Bergsøe (se vår 1867) og Johan Börjeson (se 27.01.1868). Østvedt-Italia s. 73.

07.03 (lø) Skriver en innførsel i «ankeprotokollen for Den Skandinaviske Forening». En klage på at avisen L’Osservatore Romano (se 04.11.1865) er oppsagt. Se 07.03.1866 om brev til Paul Botten-Hansen. HIS, HISOT («Diverse»).

10.03 (ti) Skriver brev (iht SIB to brev) til DSF, det ene (sannsynligvis) innførsel i foreningens protokoll. Nok en klage (se 07.03.1868) på oppsigelse av L’Osservatore Romano. 

Iht Østvedt er teksten: «Jeg insisterer fremdeles på at bladet L’Osservatore Romano skal anskaffes. Opsigelsen af bladet var en dumhet, bestyrelsens hosstående svar ligeså, og jeg kan derfor umuligt tro at De Herrer Bergsøe og Börjeson kan have nogen del deri. Til disse to herrer vender jeg mig derfor med anmodning om strax at lade bladet anskaffe. I modsat fald vil jeg i forbindelse med andre klagere benytte min lovlige ret til å få en generalforsamling sammenkaldt.» Om Vilhelm Bergsøe, se vår 1867. Iht HIS er imidlertid teksten en annen (som muligens forklarer SIBs to anføringer): «I Anledning af at enkelte Bestyrelsesmedlemmer har besluttet Afskaffelsen af 'L’Osservatore Romano', anmoder undertegnede om at en Generalforsamling uopholdelig maa blive sammenkaldt for at erfare hvorvidt denne paa ulovlig Maade iværksatte Foranstaltning maatte vinde Bifald hos Fleretallet af Foreningens Medlemmer.  

Rom den 10de Marts 1868.» Brevet er også underskrevet av Lars Hansen (se vinter 1864), Johan Börjeson (se 27.01.1868) og J. Frithjof Kjellberg (se vinter 1864). Nå var krigen i full gang. HI og de som fulgte ham, var ikke villige til å vike - og det var heller ikke flertallet i styret. De siste erklærte at de «ikke kan tåle et æret medlems sprog.» HIS, HISOT («Diverse»), Østvedt-Italia s. 76.

12.03 (to) Skriver en innførsel i «ankeprotokollen for Den Skandinaviske Forening». Iht 

Østvedt er det flg som tilsvar på styrets erklæring referert 10.03.1868: «Kan så gjerne være; men de skal tåle det; thi det er sandheden. Dersom ikke så vel ankeprotokollen som foreningens love i omtrent 1½ dag ulovligen havde været borttagen fra forsamlingslokalet, så skulle jeg allerede efter skyldighed have motiveret min karakteristik så vel af bestyrelsesbeslutningen som af svaret. Dette skal med det aller første ske.» HISOT («Diverse»), Østvedt-Italia s. 76-77.

14.03 (lø) Skriver en innførsel i «ankeprotokollen for Den Skandinaviske Forening». Mer polemisering rundt L’Osservatore Romano, se også 10.03.1868. Iht Østvedt er teksten: «Forinden jeg skrider til den bebudede motivering af min for bestyrelsen generende betegnelse af dens færd i l’Osservatore Romano - historien (ved hvilken leilighed jeg forbeholder mig også at tage bestyrelsens fortolkningskunst m.m. under behandling), skal jeg dog fremsætte et mæglingsforslag: Jeg erklærer mig villig til at udstryge de påklagede udtryk, under betingelse af at jeg med bestyrelsens samtykke kan indsætte uttrykket 'grov tankeløshed' istedet.» Mer hører man ikke om saken. HISOT («Diverse»), Østvedt-Italia s. 77. 

31.03 (ti) Skriver brev til Magdalene Thoresen (se 07.01.1856), bla: «For mig er det ofte klart at ingen deroppe, af dem der har Aand og Følelse, har igrunden andet at gjøre end ligesom det anskudte Dyr at trække sig ind i Tykkningen, i Ensomheden og Stillheden for at dø. Det bedste der kunne times vort Land var en stor Nationalulykke.»

27.04 (ma) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), først en kondolanse (Hegels kone Elisabeth Ulrikke Eleonora Bagge, født 1811, døde 14.04.1868), men også bla at han planlegger å dra fra Roma den «9de Mai», samt at han fremdeles ikke har mottatt bøker (se 24.02.1868) fra Hermann Loescher (1830-1892, tysk-italiensk bokhandler og forlegger) i Torino. Skriver iht SIB et brev (tapt) til Loescher etter denne datoen.

09.05 (lø) Se 13.05.1868 om avreise fra Roma. Bla Meyer, s. 285, Ferguson, s. 157, og HISB12s807 bruker dette som avreisedato fra Roma.

13.05 (on) HI med familie reiser fra Roma (datoen divergerer fra dato opplyst i brev av 27.04.1868, men er i overensstemmelse med brev til Hegel i ettertid, 22.12.1868, Figueiredo og Østvedt). Oppholder seg seks dager i Firenze, to i Bologna, åtte i Venezia og åtte i Botzen, Tyrol, iht brev av 22.06.1868. Men i brev av 16.02.1869 (til Regjeringen) skriver han: «oppholdt mig en Maaned i Florentz, hvor jeg hovedsagligt gjennemgik de overordentlig rige Samlinger i Palazzo Pitti og i degli Uffizzi, m.m., tog derfra fra et Par Uger til Venedig, besaa Amfitheatret i Verona, og rejste over Brenner til Salzburg, hvorefter jeg tillbragte Sommeren i Tyrol» (antall dager i brevet av 1869 kan umulig stemme, ref avreise- og ankomst-datoer Roma/Berchtesgaden. HI motsier forøvrig seg selv ikke sjelden mht datoer). HIS, Koht (bind II), s. 12, Figueiredo, «Masken», s. 14, Østvedt-Italia s. 113.

15.05 (fr) Julius Lange (se 1868) skriver til en dansk venn i Italia: «Hvis du treffer Ibsen i Firenze, så hils ham meget! Jeg var til et avskjedsgilde for ham på en kneipe, hvor han var meget åndrik og elskverdig. Hvis ikke fanden stak i den mand et eller andet sted, vilde han være meget bedre end han er. Hvis jeg måtte kurere ham, vilde jeg ordinere græsk literatur eller kunst, først i små doser, for at han ikke skulde spytte dem ud, senere i større og større, indtil hans sans for mål og form var kommet i lave.» Østvedt-Italia s. 111, Høst, s. 135-136. 22.05 (fr) Georg Brandes skriver om HI (25 sider) og «Brand» av 16.03.1866 i «Æsthetiske

Studier» (med anmeldelse av «Brand» referert 23.05.1866, anmeldelse av «Kjærlighedens Komedie» referert 26.05.1867, artikkelen «Henrik Ibsen» referert november 1867, og anmeldelse av «Peer Gynt» referert 16.12.1867, alle med enkelte endringer), København. I&B, s. 41+342-343.

Berchtesgaden

(Berchtesgaden)

Midten juni. HI med famile ankommer Berchtesgaden i Bayern. Bor hos Anton Hasenknopf (tysk oppsynsmann/vaktmester, ukjent leveår). Meyer, s. 285, Koht (bind I), s. 287, Koht (bind II), s. 12, Østvedt-Italia s. 114.

18.06 (to) Skriver/tegner på gulnet papir til Suzannah (på bryllupsdagen): «Imod denne Pengeseddel betaler jeg till (tegnet inn en katt, se 26.06.1867) den skjønne Sum (10) ti Thaler, hvoraf Halvdelen idag, den 18de Juni, og Resten om ti Dage, nemlig den 28de dennes. Den kjære Persaun.». Ibsen.nb.no, HISOT («Kunst», NBO Ms.4° 2415h).

22.06 (ma) Skriver brev til Johan Bravo (se 18.06.1864), bla om reiseruten frem til Berchtesgaden., og at han har «paabegynt et nyt Arbejde» (se 31.10.1868). Også en takk til konsulen: «Det er ganske naturligt at vor Tanke, nu da vi ere i Ro, retter sig mod det kjære Rom og der først og fremst mod Dem, hvem vi skylder saa meget. Hjertelig Takk for al Deres Godhed og Velvilje! Gid det paa nogen Maade stod i min Magt i Gjerning at kunne vise min Erkjendtlighed! Nu, kan jeg det end ikke, saa skal jeg ialfald være enig med alle andre romerske Skandinaver og skandinaviske Romere i at proklamere Dem som den fortræffeligste af alle Konsuler paa denne Jordklode og paa de nærmeste Kloder tillige (forudsat at den herlige Indrettning, man kalder Konsulatembeder, dersteds er indført.)» HI etterlyser også de omtalte bøker (se 24.02.1868 og 27.04.1868) som Loescher (se 27.04.1868) angivelig skulle ha sendt til Johan Bravo i Roma.

Sommer. Arbeider med revidert utgave av «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863, men også med et nytt skuespill (se 31.10.1868). Meyer, s. 285, Figueiredo, «Masken», s. 15.

28.07 (ti) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) bla om Berchtesgaden at «Egnen her er herlig; men Klimaet er ustadigt; jeg savner det kjære Italien i mere end en Henseende». Men også om et annet savn: «Det er utaaleligt i Længden at være udenfor al Communication med Hjemmet.» Nevner også at bøkene som omtalt senest 22.06.1868 fremdeles ikke er mottatt.

20.08 (to) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) om at han har foretatt «en 8 dages Fodvandring till Gastein» (en dal i Østerrike nær Salzburg) og takker for mottatte penger som gjorde at han ble «forskaanedes for en Rejse til Salzburg» (mens Meyer, s. 285, hevder han dro dit). Nevner også at han arbeider med «Kongs-Emnerne» (se sommer 1868). HIS, Ferguson, s. 158.

31.08 (? - ma) Skriver kort brev til Johan Bravo (se 18.06.1864), en lykkeønskning i forbindelse med Bravos bursdag 03.09.1868. HI med familie forlater Berchtesgaden. Begynnelsen av september. Ankommer München, bor hos fru C. Brauer (ukjent leveår, tysk husvertinne) på Maximiliansplatz 13 (i 3. etasje - «3ten Stock»)

22.09 (ti) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) fra München, bla: «Her har vi levet hele den Tid under en velsignet italiensk Himmel, nydt alle Münchens virkelige Kunstskatte og Befolkningens Preusserhad». Skolebøkene som referert til i brev av 28.07.1868 «er till Dato udebleven». Diktet «Sæterhytten paa Dronningbjerget» av 25.08.1862 trykt på en bordbrikke med tittel «Dronning Louises Sæterhytte paa Dronningbjerget». HIS.

01.10 (to) «Brand» av 16.03.1866 utgitt i 5. opplag i 750 eksemplarer mot et honorar på 112,5 spesiedaler. FU, bind 3, III, HISB12s807.

02.10 (fr) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), en purring på penger han trenger for å dra til Dresden.

03.10 (lø) HI mottar penger fra Frederik Hegel (se 25.10.1865) iht brev av 10.10.1868.

Dresden 

Dresden (177 000 innbyggere i 1870, HIS) 

Første dager oktober, men altså etter 03.10.1868: HI med familie ankommer Dresden, bor i en toværelses leilighet i An der Frauenkirche 6 («1ste Etage» iht brev av 10.10.1868). Suzannahs søster (Marie, se 07.01.1856) flyttet inn i 1868 og ble boende i Dresden med familien til april 1872. Figueiredo, «Masken», s. 16-17+52+98 (hvor Maries avreise er feilaktig anført til april 1873, se brev av 01.05.1872) +552, Meyer, s. 286-287, Jæger, s. 224, Ferguson, s. 158+179 (som hevder Marie kom først i «begynnelsen av 1870»), Edvardsen, s. 142, Koht (bind II), s. 12, Østvedt-Italia s. 114-115, Bergliot, s. 35, Sæther, s. 155.

04.10 (sø) Se 06.12.1861 for oppføring av «Gildet paa Solhoug» København.

05.10 (ma) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» København referert 06.12.1861 anmeldt i Fædrelandet, København. NBI.

09.10 (fr) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» København referert 06.12.1861 anmeldt i Dagbladet, København. NBI.

10.10 (lø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), en takk for penger mottatt 

03.10.1868 og for at 5. opplag «Brand» (se 01.10.1868) er utgitt.

21.10 (on) Begynner på 1. akt av «De unges Forbund» av 30.09.1869. Meyer, s. 287, Ibsen.nb.no, Koht (bind II), s. 20.

26.10 (ma) Ferdig med 1 akt av «De unges Forbund» av 30.09.1869. Meyer, s. 287.

31.10 (lø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om at han er snart ferdig med 2. akt av sitt nye skuespill (se også 22.06.1868), som han først kaller «De unges Forbund eller Vorherre & Comp.», et lystspill i 5 akter. Skriver om Dresden at det er «et meget behageligt og et meget billigt Levested» og at «Kongs-Emnerne» (se sommer 1868) av slutten oktober 1863 «vil jeg indtill videre ikke indlevere, for ikke paa engang at indsende to forskjellige Stykker». Sigurds skolebøker (se feks 22.09.1868) «er og blir forsvunden». Skriver også at han besøker teateret flittig - Königliches Hoftheater. Skriver samme dag et brev til Peter Carl Rudolph Schmidt (1836-1899, dansk forfatter) i København, et høflig nei på en henvendelse om å bidra med dikt til et tidsskrift under tilblivelse («For Idé og Virkelighed»). HI tilføyer også: «De siger, at Redaktionen, foruden Dem, bestaar af Deherrer Prof: R. Nielsen og Cand: mag: Clemens Petersen. Hr: Cl: Petersen kjender jeg og Hr: Prof: Nielsen kjender jeg ikke. I Henhold till begge disse Omstændigheder antager jeg at jeg næppe fejler, naar jeg adresserer min Takk for den skete Henvendelse till Dem allene og till Dem personligt.» Om Rasmus Nielsen, se 1868, om Clemens Petersen, se 03.05.1859. HIS, Figueiredo, «Masken», s. 17+24, Edvardsen, s. 140 (note 5), Koht (bind II), s. 19.

22.12 (ti) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla en takk for å ha mottatt Georg

Brandes’ (se 25.04.1866) «Æsthetiske Studier» (se 22.05.1868). Dernest en redegjørelse for den mye omtalte «Bogpakken» (sist omtalt 31.10.1868) som forblir forsvunnet. Skriver deretter at han er enig i Hegels forslag om å droppe siste halvdel av arbeidstittel på det nye skuespillet (se 31.10.1868), og at han nå er kommet «till 4de Akt». Nevner også at han har hatt besøk av Henrik Jørgen Greensteen (1833-1895, dansk skolemann og forfatter). To utestående regninger fra de norske bokhandlerne Peter Fredrik Steensballe (se 12.04.1850) og Christian Ludvig Floor (1819-1899) blir også omtalt.

Ultimo desember. Skriver iht SIB brev (tapt) til Magdalene Thoresen (se 07.01.1856).

For innledning, se her. For forrige innlegg, se her. For neste innlegg, se her. (Entry updated 17.05.2019)

#Ibsen