Milan Kundera

Milan Kundera

Kundera (født 1. april 1929) er en tsjekkisk-fransk forfatter.

  Hans mest kjente verk, «Tilværelsens uutholdelige letthet» ble gitt ut i 1984. Altså da den kalde krigen var på det «heteste», Ronald Reagan satt i Det hvite hus, mens den tidligere KGB-sjef Jurij Andropov hadde nylig avgått med døden i Kremlin. Forfatteren selv hadde lenge før (1975) utgivelsen bosatt seg i Frankrike, hvor han ble fransk statsborger i 1981. 

(Milan Kundera)

  Handlingen har sitt utspring i den russiske invasjon av Praha i 1968. Jeg har dessverre ikke lest den, men forstår persongalleriet stort sett fokuseres rundt fire hovedkarakterer: Tomas, en dyktig kirurg som faller i unåde med det tsjekkiske regime og ender opp som vindusvasker. Sabina, en tsjekkisk malerinne (Tomas elskerinne og venn), på et tidspunkt i romanen bosatt i USA. Tomas’ kone Tereza arbeider som barpike, men hun tar også en rekke fotografier av det som skjer i Prahas gater under den russiske invasjonen, bare for å finne ut at hun ufrivillig har foret det hemmelige politi med identifisering av dissidenter. Og så er det læreren Franz (forelsket i Sabina), som deltar i en radikal protest mot Røde Khmer-regimet. Etter en marsj i Thailand mot grensen av Kambodsja ender han opp med å bli drept av ranere i Bangkok. Ja, og så er det en femte som også er sentral, Karenin, Tomas’ og Terezas hund. Karenin, som er en tispe på tross av sitt maskuline navn, hun hater forandring. Sjelden har jeg kjent et nærmere slektskap med noen. Får jeg noen gang en hund, skal den hete Karenina.

  Det slår meg også at bokens tittel må være et antonym. For hva aktørene går gjennom, høres ut som å være alt annet enn preget av «uutholdelig letthet». 

  Kundera debuterte faktisk med en diktsamling i 1953. Så slik sett passer han inn i min «serie» om mer eller mindre kjente diktere. Men han er altså mest kjent som romanforfatter, og har utgitt en rekke slike, i tillegg til en novellesamling («Latterlige kjærlighetshistorier») og noen essays. I 1987 mottok han den tyske Nelly Sachs prisen.

  Jeg har dessverre ikke funnet dikt oversatt til norsk av Kundera som kan gjengis. Men jeg tillater meg å gjengi noen få sitater fra «Tilværelsens uutholdelige letthet». Riktignok på engelsk:

«When the heart speaks, the mind finds it indecent to object.»

«To laugh is to live profoundly.»

«We must never allow the future to be weighed down by memory. For children have no past, and that is the whole secret of the magical innocence of their smiles.»

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: The Guardian, 01.05.2004 (digital), Wikipedia, Allpoetry.com