Statsministeren
Mine tidligere partikolleger ble ikke med på puben. Ikke den kvelden i det minste. De var lettere beskjemmet over min skandaløse opptreden i TV-studio. Men jeg angret ikke, hadde tross alt sagt hva jeg mente. Saken ble naturlig nok slått stort opp i pressen, media elsker andres feiltrinn. Men så var det noe som skjedde. Det virket som opinionen snudde: Folk var lei politikeres løgner og sløsing med skattebetalernes penger. Problemstillingen var for all del ikke ny, politikere har - særlig i nyere tid - brydd seg mindre og mindre om velgerne, og mer og mer om sine egne posisjoner. Men; allikevel …
Så, i tiden før Stortingsvalget, fikk Ølpartiet stadig økende oppslutning. Det gikk naturlig nok på bekostning av andre; Kristelig falt under sperregrensen, mens de Grønne og Bondepartiet ble alvorlig svekket. Jublende kunne Bjarte Bergsprekken, Jarle Jur og Kåre Konnerud følge valgvaken fra Schous Bryggeri, som velvillig hadde satt av lokaler, både de Aass Bryggeri bidro med et anselig utvalg ølsorter. Selv satt jeg hjemme på min grønne ølkasse og overvar seansen på TV-spetakkelet mitt (en liten 12’ tommers Philips fra 1984), mens Nusse Nøff plasket bedagelig rundt i nyinnkjøpt Jacuzzi (en noe større 4 x 3 meter hjerteformet sak). Stakkars Nusse, hun hadde blitt svaksynt med årene. Men som ordtaket sier; selv blind gris kan finne trøfler! Og Ølpartiet kom inn på Stortinget med 20 delegater!
Noen måneder senere inviterte de nyutnevnte folkevalgte meg på en seiersrunde på Burns Pub ved Nationaltheatret. Elisabeth skjenket opp diverse begre - riktignok Hansa - og snart fant vi oss en sofa i de indre gemakker. Nusse Nøff slo seg makelig til rette under bordet, for anledningen hadde jeg gitt henne en lykkepille og ikledd henne grønt bastskjørt samt briller fra Raymond eller Bayran. Hun insisterte på solbriller, selv om lokalet fremstår ganske mørkt selv sommertid.
Bjarte Bergsprekken, Ølpartiets suverene leder tegner og forteller:
- Så du kan tro det var moro å komme inn på tinget. Og vet du hva det var det første vi gjorde, Martin?
- Eh, nei, kan ikke påstå det akkurat.
- Husker du prøysseren i resepsjonen? Den sure prøyssiske Barteløse Bartolomeus?
Noe demrer. Bjarte kan se det på meg og fortsetter ufortrødent:
- Nettopp! Vi ga ham sparken. Litt lobbyvirksomhet måtte selvfølgelig til, han hadde tross alt arbeidet der i 48 år, men heller ikke Stortings-presidenten hadde særlig sans for ham. Det ordnet seg med andre ord. Og legger til: for oss.
I det følgende forteller Bjarte også om en annen nykommer på Stortinget:
- Det er helt topp! Biens parti med slagord; «Både bank og honningkrukke!» Det viser seg nemlig at det finnes en sparebank med samme navn. Så da har politikerne private konti der. Og styreverv selvfølgelig, riktignok ført på både tanter, grandonkler og nevøer. De er like slu og skruppelløse som oss! Så vi har gått i allianse med dem, Høyre og Venstre, de siste to annen hver gang når det høver seg. Vi er riktignok fremdeles i opposisjon, men ved neste valg - da blir det i regjering!
Så fniser han litt:
- Og det er ikke rart at Kristelig falt ut. Du vet jo at de gikk på valg for «Utredning om felles salmebok for Den norske kirke»?
- Fikk med meg det ja.
Jeg har naturlig nok fått med meg konstellasjonene på Stortinget, men spør pliktskyldig om planene fremover. Juridisk rådgiver Kåre Konnerud, PR-maskinen Jarle Jur og pensjonerte meg sitter delvis glisende, dels siklende grunnet økende nummenhet i venstre munnvik. Muligens på grunn av alkoholkonsumet, man blir gjerne ørlite beruset etter Hansa nummer elleve. Elisabeths service er upåklagelig, og Nusse har fått en pose Bacon-crisp å knaske på.
(Nusse tar seg en blund)
Bjarte derimot, blir voldsomt engasjert:
- Jo nå skal du høre! Marinen? Først legger vi ned hele greia. Blir det krig, så er Norge uansett utradert i løpet av en uke. Tenke seg til, landet har fem fregatter som hver koster fem milliarder, så setter man menige på broen mens resten sover! Norge senker egenhendig 20% av sitt eget sjøforsvar i fredstid, uten at det er fyrt av aldri så mye som en kinaputt! Samme med Flyvåpenet, flyene koster omtrent like mye per stykk, men de har hverken penger til drift eller bemanning. Hvorfor ikke heller handle inn et snes droner, kan umulig koste mer enn noen skarve hundre millioner? Så kan en av oss sitte i Vandrehallen og sikte dem inn mot President Krustsjov Puta eller Donald Truck alt etter som vi føler for det. Innsparingene allokerer vi selvfølgelig til egne konti. Når det gjelder hæren, er den så treg at de kan vi muligens bruke som fendere på lastefartøy.
- Hva med Finnmark?
Selg hele dritten! Stort sett bare reinsdyrkjøtt og lav de har å tilby. Og russerkrabbe. Det siste er godt, men selv om det klages over det som nå fortoner seg som en havbunnsinvasjon, går prisen opp og ikke ned på produktet! Donald Duck, nei Truck; ville kjøpe Grønland, men fikk avslag. La Finnmark bli en auksjon mellom USA og Russland, kanskje også Nord-Korea? Sametinget får de med på kjøpet. Jarle Jur lager salgsreklame, jeg ser for meg at det glimrer av edelt metall, mens det i virkeligheten er et radioaktivt reinsdyr som har forvillet seg inn langs Pasvikelven.
Det hele blir litt mye. Rene syndfloden av øl også, men slikt kan man ikke klage på! Dum som jeg er, men mirakuløst nok uten å snøvle utover det sedvanlige, får jeg meg til å spørre Bjarte hva han tror fremtiden vil bringe etter neste Stortingsvalg, mindre enn fire år unna.
- Jo, det skal jeg si deg! Da kommer vi i regjering, og det første vi gjør er å sende ølavgiftene ned til tilnærmet null og stemmeretten samme retning; til 16 år i første omgang. Får ikke til dette så lenge vi er i opposisjon. Landbruket og toll på import blir delvis utradert, bare et par svineprodusenter og noen strutseegg- og kyllingklekkere overlever, sauebønder blir bedt om å emigrere til Sverige - ulven får sin oppreisning mens fårikål som ligger på fryselagre kan endelig få frosne ben å gå på! Servitør- og restaurantbransjen vender tilbake til gamle rettigheter med hensyn til tips, og så legger vi ned meieriene, Arbeidstilsynet og Mattilsynet. Ved neste valg etter det igjen, vet du hva da Martin?
Jeg blir litt svimmel av så mange valg, men klarer å opplyse: nei, det gjør jeg ikke. Vet knapt om jeg er i stand til å finne veien til avtredet.
- Da blir jeg garantert statsminister. Og partiet får majoriteten alene! Så innfører vi demokratisk diktatur!
Snipp, snapp, snute - nå er marerittet ute!
For forrige innlegg, klikk her. For aller første innlegg om oppkomlingen Martin Ås og hans edsvorne venner klikk her. For neste innlegg (om noe helt annet), klikk her.
Kilde: Martin Ås’ memoarer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar