Valg og TV-utspørring

Valg og TV-utspørring

  Vår første deltagelse i kommunevalget gikk over all forventning. Av naturlige grunner stilte vi ikke lister i samtlige kommuner; Bibelbeltet i sør og Sameland i nord holdt vi oss unna. Det siste fordi vi hadde funnet det opportunt å sette inn en liten notis i partiprogrammet: Sametinget foreslås nedlagt. Vi ønsket selv å få tilgang til disse massive midlene som finansierer en stat i staten. Men som alle politikere vet, og som etter hvert også går opp for oss: Sannheten bør for enhver pris holdes skjult.

  Og så var det Jarle Jurs fantastiske propagandamaskin. Alle reklamefinansierte kanaler, være seg radio, TV eller på kino formidlet vårt berusende budskap. Til stor begeistring for noen, til ditto indignasjon for andre. Favoritten var og ble en snutt som viste en lett rosa og galopperende gris over grønne jorder. Dette ble akkompagnert av et mannskor som sang av hjertens fryd:

Gi ungdommen øl,
minimalt med krøll.
Se Nusses hale -
hun danser som en svale!
Spis en gås,
og drikk en Aass!

  Mot slutten går skjermen så i svart, mens pauker, tromboner, saksofoner, trommer og annet slagverk, samt valthorn og en gjeng andre «blowjobs» stemmer i med et fantastisk crescendo. Hvorpå skjermen igjen åpenbarer seg i regnbuens farger og påskriften:

ØLPARTIET

Gjør det lett å drikke øl!

  Partiet Kristelig gikk som sedvanlig fra konseptene og forsøkte å ta oss til retten. Vår juridiske ekspert Kåre Bergsprekken parerte dette lett med å påpeke at det som stod med liten skrift implisitt innebar at det var lettøl man snakket om. For det er vel ingen som drikker øl med alkohol i vårt edruelige land?

  Nusse Nøff - som i mellomtiden hadde vokst seg ut av badekaret og nærmet seg en purke på et kvart tonn - ble umiddelbart rikskjendis. Følgelig ble vi av og til invitert til Stortinget av Varg Vold Slagsmål. På dette tidspunkt tror han fremdeles at han kan regne med oss som allierte. Lite vet han om hva som er i vente. Nusse blir således en populær kjæledegge for alle som møter hennes blide åsyn. Særlig har hun blitt gode venner med lederne for Venstre og Høyre; fru Grandiosa og Solemio. En gang havnet de alle i samme sofa i Vandresalen, Nusse med grønn sløyfe rundt halen dvelte i horisontalen på rikspolitikernes fang. Bildet en rådsnar fotograf knipset av de tre gikk (lik reklamefilmene) sin seiersgang land og strand rundt.

  Der hvor vi fikk inn representanter i byråd fant vi snart allierte. Oppskriften var enkel, ta med og kurtiser utvalgte lokalpolitikere på puben. Etter ti halvlitere satt på representasjons-kontoen (merket «Servering») skrev halvparten under på hva som helst av samarbeidsavtaler. De som ikke helte nedpå mer enn fem ble skjøvet ut i novembers slapseføre.

  Men nå står Stortingsvalget for døren. Det er alvor. Forut for det har riksdekkende TV innkalt til noe som kalles spørrerunden. Hvert parti får en times sending hvor de ledende politikerne gir synspunkter på både det ene og det andre. Vi ble kalt inn sist. Mest på grunn av at vi insisterte på at Nusse Nøff måtte få bli med. Idiotiske protester om Mattilsynet avfeide vi bryskt: «Dere skal vel ikke servere mat?» Det måtte innrømmes; nei, det skulle de ei. Signe grisen!

  Så sitter vi der alle sammen i en modernistisk sofa av den eviglange og elliptisk formete varianten; Bjarte Bergsprekken, Jarle Jur, Kåre Konnerud og jeg. Nusse Nøff dropper sofaen, hun legger seg klokelig ned under konferansebordet foran oss. Selv har jeg begynt å bli lei politikkens sirkus, bare floskler, løftebrudd og sløsing av en vanvittig proporsjon med skattebetaleres penger. For ikke å snakke om en stadig økende bunke forskrifter og innføring av nye avgifter som ingen hverken ser poenget med eller kan gjøre rede for hva blir brukt til. Men byråkratiet øker, så svaret er snublende nær.

  Bak glassbordet sitter NRKs mest durkdrevne politiske kommentator, Tore Torp. Han ser ut som en julenisse uten skjegg. Bak ham igjen lyser det fra bøttevis med lyskastere og TV-kameraer. Man kan bli dehydrert av mindre. Heldigvis har jeg forutsett at det vil bli dårlig med ølservering under seansen, så fra ryggsekken drar jeg frem en vannskål til Nusse, og skjenker opp to Aass Pilsner, en til hver av oss. Utspørringen starter. Etter en kort stund dupper både Nusse og jeg av. Jeg våkner av en skarp albue i siden. Bjarte ser olmt på meg. Jeg blir sur, tenk å vekke folk midt i middagsluren! Omsider demrer det hvor jeg befinner meg. Tølper Torp sitter og gliser mot meg.

(Tore Torp)

 - Så hva mener du, Martin Ås?
  - Om hva?
   Grynter jeg. Nusse snøfter salig.
  - Tja, vi kan starte med deg. Hvem er du egentlig?
  - Jeg? En slags Karlsson på taket kan man si. Uten propell.
  Torp virker ikke helt fornøyd med svaret.
  - Ok, vi går over til politikk. Eksempelvis, hva mener du om Bondepartiet?
  - Bønder ja. Jo, det var en annen bladsmører som spurte Henrik Ibsen om nøyaktig det samme i september 1892.
  Torps åsyn får et snev av tordensky rundt sin gråhvite lugg.
  - Jaha, hva svarte Ibsen?
  - Han mente de burde utryddes alle sammen. Bjørnstjerne Bjørnson - som også var til stede - lo så tårene trillet, mens redaktør Ola Thommessen fra Verdens Gang lignet mer på deg.
  Torp kremter.
  - Hvordan gikk det da?
  Dummeste spørsmål jeg har hørt.
  - Det er innlysende! Utsagnet var ikke helt bokstavelig ment. Men som alle vet, på begynnelsen av 1900-tallet var det over 250,000 gårdsbruk i steinrøysen vår. For 20 år siden 70,000, og nå ligger det vel på halvparten av det igjen. Men subsidiene bare øker! De produserer dårlig mat og får mer og mer betalt for det. Smakløse grønnsaker og kun ølen er god. Til gjengjeld er den så avgiftsbelagt at politikerne som har vedtatt det burde bli buret inn på livstid. Nei, takke meg til en saftig senorita … Eh, nei - jeg mener selvfølgelig spansk tomat. Ikke noe vasne greier der i gården nei. Allikevel, jo færre bønder, desto flere stemmer på dem. Hadde det ikke vært for at Bondepartiet lover gull og mer enn grønne skoger til kreti og pleti, så hadde jeg ikke skjønt hvorfor. Det pussige er: Ingen andre av partiene setter dem og disse Grønne til veggs.
  Tore Torp virker litt satt ut, men:
  - Så du foreslår å avlive velgerne i stedet for bønder?
  - Fristende. Men de forsvinner nok når fjøsnissenes galskap en gang demrer for dem. Men da er jeg forhåpentligvis seks fot under settepotetene.
  - Hva med de Grønne?
  - Aass Pilsner er grønn, intet feil med fargen. Oljen er svart, så forstår de vil legge ned hele næringen. Blir garantert store inntekter av det! Kanskje derfor de er om mulig mer avgiftskåte enn Kristelig, Rødt og Arbeiderne. Vi har verdens høyeste prisnivå på absolutt alt, men det holder ikke. De Grønne vil skape et avgiftens Babels tårn! Nå har de fått det for seg at vindkraft til havs gjør torsken svimmel, så det vil de også la råtne på rot. At vindmøllene til lands kan gi mennesker noen tilsvarende symptomer har øyensynlig ikke slått dem. Men de tenker vel på avkom og rogn. Torsk får flere unger. Det pussige er hvorfor de ikke har tenkt på en ekstra avgift for kuer. Tosker omtrent like smarte som Don Quijote! Men signe torsken!
  Tore Torp klør seg i julenissehåret.
  - Elaborer! Og tilføyer: Om Dagros.
  - Elementært. Kuer har fire mager. Det betyr at de promper og fiser tilsvarende. Da blir det mere CO₂. Skyt heller kua. Alle miljøproblemer løst.
  Torp ser himmelfallen på meg. Mine kolleger også. Har jeg sagt noe galt mon tro?
  - Noen få siste spørsmål Ås. Jeg legger merke til at du drikker øl. Hva vil du si, er glasset ditt halvfullt eller halvtomt?
  - Hvorfor vil du vite det?
  Nå begynner jeg å bli utålmodig. Så mange idiotiske spørsmål har jeg ikke fått på årevis.
  - Fordi det forteller litt om din personlighet.
  - Vel, ingen av delene vil jeg si. Alltid fullt, litt eller mye øl, resten er luft. Det siste blir vel snart også skattlagt. Den som holder pusten lengst, betaler minst.
  Torps hår virker mer og mer Blenda-hvitt.
  - Nå har jeg hørt deg kritisere politikere gjennom hele intervjuet. Men du er selv en av dem, hvordan forsvarer du det?
  - Jeg er ikke politiker. Gikk av med pensjon da jeg våknet for et kvarter siden. Har aldri gjort et arbeidsslag i hele mitt liv, men i løpet av de få årene, eller var det måneder jeg har vært politiker? - Ja da har jeg opptjent mer pensjon enn en vanlig arbeider kunne drømt om etter hele sin livslange løpebane. Nå gidder jeg ikke mer av dette våset, ølen er tommere enn et luftslott.
  Reiser meg med noe møye og henvender meg til resten av vårt partiapparat:
  - Jeg stikker på Burns med Nusse. Dere kommer vel etter? Ja, du også Torper’n, hvis du vil og får det til!

(Fornuftig bonde)

(Aller siste episode følger)

For forrige innlegg, klikk her. For aller første innlegg om oppkomlingen Martin Ås og hans edsvorne venner klikk her. For neste (og siste), klikk her.

Kilde: Martin Ås’ memoarer.