Første mai - Ingeborg Refling Hagen
og Arnulf Øverland
Det er ikke så lett å finne dikt om maidagen som ikke har krig, revolusjon
og/eller faner som bakteppe. Naturlig nok kanskje. 1. mai er selvfølgelig arbeidernes
dag, en internasjonal kampdag som første gang ble markert i 1890. I det
følgende gjengis et par dikt av kjente norske lyrikere som er skrevet med henblikk
på dagen. Hagens dikt har fanen og barn i sentrum, diktet av Øverland var nok
ment å provosere, noe han ikke var fremmed for.
(Ingeborg N.R. Hagen)
Ingeborg Hagen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av. St. Olavs Orden i
1967, i 1971 ble hun tildelt Hedmarksprisen, 1975 mottok hun Norsk kulturråds
ærespris, og ble i 1979 tildelt Mads Wiel Nygaards legat:
Lyst for og mørkt bak
Lyst for og mørkt bak,
vakne, vakne bånet*.
For idag er første mai,
og vi ska’ gå i toget.
Arm i arm og rad i rad
følger vi det røde flagget.
Guttebass, ta far i frakken,
du må holde mor i stakken.
vakne, vakne bånet*.
For idag er første mai,
og vi ska’ gå i toget.
Arm i arm og rad i rad
følger vi det røde flagget.
Guttebass, ta far i frakken,
du må holde mor i stakken.
Lyst for og mørkt bak,
itte gråte, bånet,
veien er nok tung og bratt,
men vi lyt følge toget.
Bannerduken brenn og slår,
toget bukter sig op bakken;
far bær fanen, vesle bån,
hold du mor i stakken.
itte gråte, bånet,
veien er nok tung og bratt,
men vi lyt følge toget.
Bannerduken brenn og slår,
toget bukter sig op bakken;
far bær fanen, vesle bån,
hold du mor i stakken.
Lyst for og mørkt bak,
gled dig, gled dig, bånet.
Snart er vi på frihetssletta,
om vi følger toget.
Der tribunen plantes ned,
lyder røde flagget fred.
Der hvor toget baner vei,
ska’ onga våre leke sig.
gled dig, gled dig, bånet.
Snart er vi på frihetssletta,
om vi følger toget.
Der tribunen plantes ned,
lyder røde flagget fred.
Der hvor toget baner vei,
ska’ onga våre leke sig.
Lyst for og mørkt bak,
hvitveis på hver tue,
blåveis i hver solhet rabb
og gullskål over myra,
fuglesang fra kratt og tre
langs stiga her i skogen,
fra tribunen flammer flagget
rødt i maisolen.
Kvile, kvile, bånet mitt,
rettnå får du sove litt.
hvitveis på hver tue,
blåveis i hver solhet rabb
og gullskål over myra,
fuglesang fra kratt og tre
langs stiga her i skogen,
fra tribunen flammer flagget
rødt i maisolen.
Kvile, kvile, bånet mitt,
rettnå får du sove litt.
Internasjonalen jubler,
lover broderskap og fred,
toget ringer sig om plassen
der tribunen plantes ned.
Lyst for og lyst bak,
sang og vår og første mai.
Her på solvarmt bergeskar
ska’ vesle bånet sove.
lover broderskap og fred,
toget ringer sig om plassen
der tribunen plantes ned.
Lyst for og lyst bak,
sang og vår og første mai.
Her på solvarmt bergeskar
ska’ vesle bånet sove.
Her på solvarmt bergeskar
rer vi seng av frakk og kåpe,
her på frihetssletta vår
ska’ veslebånet sove.
Sov i ly av maistangen,
oversust av vuggesangen,
mellem skogfiol og hvitveis under lekevangen.
Lyst for og mørkt bak,
for idag er første mai.
Der tribunen plantes ned,
lyser røde flagget fred,
fred for onga våre.
rer vi seng av frakk og kåpe,
her på frihetssletta vår
ska’ veslebånet sove.
Sov i ly av maistangen,
oversust av vuggesangen,
mellem skogfiol og hvitveis under lekevangen.
Lyst for og mørkt bak,
for idag er første mai.
Der tribunen plantes ned,
lyser røde flagget fred,
fred for onga våre.
*bånet = barnet
Arnulf Øverland (1889-1968) har jeg skrevet om før, her er diktet:
Rent flag
Stryk kristenkorset av ditt flag,
og heis det rent og rødt!
La ingen by dig det bedrag,
at «frelseren» er født!
Og vil du ikke dø som trell,
så får du saktens fri dig selv!
og heis det rent og rødt!
La ingen by dig det bedrag,
at «frelseren» er født!
Og vil du ikke dø som trell,
så får du saktens fri dig selv!
Hvem kom og gav dig daglig brød?
Kan hende «fader vår»?
Og ingen lider hungersnød,
så vidt jeg da forstår?
Vil du forstå hans godhet helt,
spør da: Hvordan blev brødet delt?
Kan hende «fader vår»?
Og ingen lider hungersnød,
så vidt jeg da forstår?
Vil du forstå hans godhet helt,
spør da: Hvordan blev brødet delt?
Jo, det blev delt på denne vis:
En kaller kornet sitt.
Og sulten holder det i pris,
så det gir god profitt.
Gi ham din tid, din kraft, din kropp -
hvis ikke, brenner han det op!
En kaller kornet sitt.
Og sulten holder det i pris,
så det gir god profitt.
Gi ham din tid, din kraft, din kropp -
hvis ikke, brenner han det op!
Hvem verget dig mot jus og vold
og skipet rett og fred?
Lot ikke Herren, høi og kold
sin skapning trampe ned?
Sa ikke alltid hver en prest,
når du led ondt, at det var best?
og skipet rett og fred?
Lot ikke Herren, høi og kold
sin skapning trampe ned?
Sa ikke alltid hver en prest,
når du led ondt, at det var best?
Jo, hvis du bare uten kny
ynkmodig ber og tror,
skal Herren komme i en sky
og stifte fred på jord.
Men spør du prestemannen når -?
Ja - sikkert innen tusen år!
ynkmodig ber og tror,
skal Herren komme i en sky
og stifte fred på jord.
Men spør du prestemannen når -?
Ja - sikkert innen tusen år!
Tenk ei på denne jammerdal,
hvor synder går i svang,
men husk, når kroppen ligger pal,
flyr sjelen bort med sang!
Da er det fryd og herlighet -
- Hvor da? - Et eller annet sted!
hvor synder går i svang,
men husk, når kroppen ligger pal,
flyr sjelen bort med sang!
Da er det fryd og herlighet -
- Hvor da? - Et eller annet sted!
Stryk kristenkorset av ditt flag,
og heis det rødt og rent!
Da rødmer snart den seiersdag,
din tanke har fortjent!
På dem som vidnet med sitt blod
for rett og frihet skal du tro!
og heis det rødt og rent!
Da rødmer snart den seiersdag,
din tanke har fortjent!
På dem som vidnet med sitt blod
for rett og frihet skal du tro!
For forrige innlegg, klikk her. For
forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt/dikter, klikk her. For neste innlegg, klikk her.
Kilde: «I Kamp og fest». Nordisk
arbeider - Lyrikk i utvalg ved Olav Dalgard, Tiden Norsk Forlag, Oslo 1936, for
Danmark: Forlaget Fremad, København, Wikipedia
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar