Teddy Lancelot - Alvorets time
En adlet Golden Doodle i omtrent sin beste alder er aldri bekymret.
Særlig ikke for en fillerettssak som strider mot alle hunderettslige prinsipper.
Jeg går sammen med «Den gale» til lokalene. Han skal tross alt vitne. Vi har
fått beskjed om at rettsforhandlingene skal avholdes i kjellerlokalene til
Heming Tennisklubb. Mens Den gale mumler noe om at han i ungdommen var en ivrig
tennisspiller, er jeg selvfølgelig mest opptatt av å sniffe og skvette, særlig
i det vi svinger opp Ekornveien. Ironisk nok ikke et eneste ekorn å se, men
kanskje like greit, det hadde ikke tatt seg helt heldig ut i min første
rettssak dersom jeg i forkant hadde blitt arrestert for å ta kverken på et av
disse tergende vesener med sine buskete haler. Solen har akkurat stått opp, ikke
en aldri så liten dachs er å se.
Vel fremme går vi ned trappen og inn i et dunkelt rom, bare et svakt lys
fra et par kjellervinduer, noen kandelabre samt enkelte døgnville ildfluer som har
forvillet seg inn. Innerst i lokalet er det satt opp tre dommerstoler, men noen
har kappet av bena så de fremstår lavere enn dem man vanligvis finner på
tennisbaner. Foran og på hver side er anrettet stabler med sandsekker, i hjørnet nærmest inngangspartiet ligger noen krittposer
henslengt. Oppå én av dem som det tydeligvis har gått hull på står et underlig,
nysende fugleskremsel og flakser med vingene. Uvesenet er dekket med kritt fra
topp til tå, bare det gule nebbet er synlig, samt rennende, røde øyne. Noe
nærmere et spøkelse kan jeg ikke huske å ha sett. Men hva er det jeg skimter
oppe ved det andre kjellervinduet? Sannelig mitt ramsalte kjøttbein, en haug av
disse grufulle ekornene! Jeg knurrer ørlite, flokken stirrer skremt i min
retning. Bare vent, tenker jeg, når rettssaken er over skal det bli andre
hasselnøtter! Så får jeg også øye på en flokk som sitter som saltstøtter ved
siden av stolene og bak den ene stabel sandsekker. Jøss, det er jo dvergpudler
- syv svarte i tallet! Synd det ikke er kongepudler i kjønnsmoden alder, da
kunne det blitt litt sus i serken!
En ørliten stund senere slamrer det i døren, inn strener to nye
skapninger. Før jeg fått sukk for meg, kommer den ene (som ligner litt på politimester
Bjarne Bever) loffende bort til meg. Jaggu er det ikke en oter!
- God morgen! Mitt navn er Charlie Slusk, jeg er din offentlig oppnevnte
forsvarer (så pekende mot sin ledsager): Og dette er Ragnar Rev, fungerende
statsadvokat. Vi foreslår at du setter deg på tiltalebenken, mens vi tar plass
bak skrankene (som viser seg å være sandsekkene). Deretter henvender han seg
mot «Den gale»; og du som jeg antar er vitnet får vente utenfor til du blir innkalt.
Dommerne ventes ankomme hvert øyeblikk. Kreket venter ikke på svar fra noen av
oss, den gale lusker slukøret ut, mens jeg - tøff som jeg er - legger meg ned
på betonggulvet i behørig avstand fra spøkelset.
(Min forsvarer, Charlie Slusk)
Helvete, tenker jeg i mitt noble sinn, hvorfor fikk jeg tildelt denne slaskete sleipingen i stedet for en firbent smarting? Og så fin hale han har da! Reven vinker diskret med sin brune og hvite vimpel, så plasserer de to seg bak hver sin stabel, drar frem dokumentmapper og ifører seg kjortler. Plutselig blir det liv i spøkelset, en krittsky står i taket, med raspende stemme hisses det ut: «Alle reiser seg!» Nok en gang slamres det i kjellerdøren, tre eldre og firbente skapninger stavrer innover i lokalet. Med møye klatrer de opp hver sin dommerstol, hvorpå han i midten ser ut over salen, trekker pusten og denger en medbrakt klubbe hardt i hodet på sin kollega til høyre, hvorpå det med klar og uanfektet stemme meddeles:
- Vær så god, sitt - retten er satt! Mitt navn er Per R. Pinnsvin, jeg er hoveddommer i denne sak ADS 4562 mot tiltalte Teddy Lancelot (i det samme myser han ikke helt behagelig i min retning). Mine kolleger og fagdommere er (gjør et tegn mot stakkaren til høyre som heldigvis, men muligens ikke tilfeldigvis, er iført ishockeyhjelm) Dr. Ur. Med. Phil. Fiss. & Foss. Rune Røyskatt og (tegn i motsatt retning) HM Kalle Langballe Kanin (lavmælt fnising høres blant pudlene). Pinnsvinet stirrer olmt i deres retning:
(Per Pinnsvin under tidligere rettssak)
(Rettsbetjent Guro Gribb, nydusjet)
- Teddy Lancelot. De er siktet i henhold til nøtteknekkerloven § 25, 2.
ledd, Gnagerloven §§ 17 og 18, hhv fjerde og delvis avgnagde kneledd, Hundeparasittloven
§ halv-fjers, intet ledd, Blasfemi-, hundepose- og lorteloven av 1687, samtlige
paragrafer, Rus- og raseloven av 1914 og 1918, Svinekotelettloven § 6 opphøyd i
tredje potens, hvorav videre følger Potensloven § Viagra de Lusk.
I korthet, etter et eksplosivt angrep å ha frarøvet og forlatt et forsvarsløst og mindreårig ekorn i hjelpeløs tilstand i en bjørk i blomstringstiden, videre mulig bortføring og drapsforsøk mot samme individ, å ha fratatt denne et fullverdig liv med påfølgende post-traumatisk hale- og stressartisjokk, hærverk mot diverse bringebærbusker, selvtekt, utukt, vedtekt og avmakt, for rasisme ved å ha lortet under bjørken slik at offeret måtte bære ansiktsmaske i påfølgende tre uker eller timer. Her stopper dommeren opp et øyeblikk, og legger så til med ettertenksom stemme: Hm, her ser det ut som (blar i dokumenter) politimester Bjarne Bever har vært litt ivrig i tjenesten; retten bes se bort fra den siste håndfull tiltalepunkter. Men viktigere; erkjenner De Dem skyldig eller ikke skyldig etter den nå reduserte tiltale, Hr. Teddy Lancelot?
I korthet, etter et eksplosivt angrep å ha frarøvet og forlatt et forsvarsløst og mindreårig ekorn i hjelpeløs tilstand i en bjørk i blomstringstiden, videre mulig bortføring og drapsforsøk mot samme individ, å ha fratatt denne et fullverdig liv med påfølgende post-traumatisk hale- og stressartisjokk, hærverk mot diverse bringebærbusker, selvtekt, utukt, vedtekt og avmakt, for rasisme ved å ha lortet under bjørken slik at offeret måtte bære ansiktsmaske i påfølgende tre uker eller timer. Her stopper dommeren opp et øyeblikk, og legger så til med ettertenksom stemme: Hm, her ser det ut som (blar i dokumenter) politimester Bjarne Bever har vært litt ivrig i tjenesten; retten bes se bort fra den siste håndfull tiltalepunkter. Men viktigere; erkjenner De Dem skyldig eller ikke skyldig etter den nå reduserte tiltale, Hr. Teddy Lancelot?
- Absolutt og overhodet ikke
skyldig, ærede Dommer!
Ikke før mine modige ord er avlevert, svinger dommeren nok en gang og
med overraskende kraft klubben rett i pannebrasken på sin kollega Rune Røyskatt, hvorpå Per R. Pinnsvin utbasunerer med kraftfull røst:
(Rune Røyskatt med grønt øye)
Røyskatten detter med et ekkelt klask i gulvet, vi andre vandrer hver
til vårt.
For forrige innlegg, klikk her. For
forrige innlegg om Teddy Lancelot, klikk her. For neste, klikk her.
Kilder: Egentlig ingen,
mest egne betraktninger. Denne gang; alle bilder, tvilsomme media.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar