Teddy Lancelot - Damen som brast

Teddy Lancelot - Damen som brast

  Jeg har havnet i himmelen. Alt er lyst og vakkert. Det beste av alt: Ikke ett eneste menneske å skue, bare hunder på alle kanter! Fra glatt- og strihårete dachser på størrelse med sossiser til grand danoiser bare ørlite mindre enn elefanter. Nei, forresten, det beste av alt er at det er bare tisper her! Jeg er omringet av babes! Fra mynder som fryser til tibetanske spanieler som alltid er varme, det er labradorer og golden retrievere, fåre- og gjeterhunder, pudler og schæfere, smilende portugisiske, spanske og italienske vannhunder, cobberdoger som logrer, bulldoger som sikler eller knurrer, terriere og schnausere med bart (konfidensielt vil jeg påstå at det er noe eget med «en dame med bart»), settere og buhunder, dalmatinere og klementiner (nei, ikke det siste), sankt bernhard- og gårdshunder, mastiffer som later som de er skumle, basseter med større ører enn meg, og selvfølgelig en haug gneldrebikkjer samt en og annen mops.

(C'est moi, Teddy Lancelot)

  Etter en stund kommer jeg i prat med en vakker kongepuddel ved navn Cheri. Hun er imøtekommende, nesten pågående. Heldigvis er ikke min gamle kjæreste Lexi i nærheten. Min nye venninne er mer dronning enn konge. For å være sikker på at det ikke er ugler eller ekorn i mosen, bestemmer jeg meg for å sniffe henne i stumpen. Først sjekker jeg min lanse, tar dernest et magadrag og inhalerer. Men, hva er nå dette? Det lukter jo ikke så mye som en muselort av stumpen hennes!!

(Mon Cheri)

  - T e e e e d d y y ! ! T e e e e d d y y ! !

  Langt borte fra hører jeg et rop. Det er selvfølgelig «Den gale». Nå igjen!?

  - Du må våkne Teddy! Jeg tror du har hatt nok et mareritt. Du pep og klynket som en uslaktet svinekotelett!

  «Din pestbefengte torsketunge! Møllspiste landstryker! Har du ingen respekt for de adelige? Her nyter jeg min fantastiske drøm om et kommende harem, og så våger du å avbryte?»

  - Ja, jo, du så ganske fornøyd ut en stund, men så startet du å …

  «Begynn for deg selv med å holde schnavla på deg! Din halvsodomerte barkebille! Hva er det forresten du bedriver hele dagen? Hver gang jeg kommer ned til deg for litt snacks og en høneblund, så forstyrrer du!»

  - Vel, jeg skulle jo bare passe på deg en liten stund …

  «Gamle froskelår! Du klarer jo ikke passe på deg selv en gang. Det er JEG som passer på deg, har du ennå ikke forstått det?»

  - Men …

  «Ikke noe men! Du har hukommelse som en dement strandloppe! Hvor mange ganger må jeg fortelle deg at du ikke skal avbryte når kongefamilien taler? Hvem tror du går tur med deg nesten hver eneste morgen? Hvem følger deg i butikken så du ikke går deg vill eller kjøper feil snadder? Hvem sørger for at du får brukt kreftene til å massere meg? Har du noen gang tenkt på det, ditt utakknemlige fugleskremsel?»

  Den satt! Før den gale får sagt noe mer i sakens anledning, beslutter jeg meg for en tidlig sorti. Sannsynligheten er nok større for at jeg får mer snacks oppe hos matmor og matfar akkurat nå. Er det ikke på tide med et griseøre mon tro?

For forrige innlegg, klikk her. For forrige innlegg om Teddy, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Egentlig ingen, mest egne betraktninger, men hundebilder (bortsett fra det av Cheri) © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor.