Lundkvist, Lilleng og Tjørhom

Lars Lundkvist, Hedda Lilleng og Vigdis M. Tjørhom

  Jeg kom nylig over en antologi. I det følgende gjengis tre av diktene jeg fant spesielt vakre, treffende og/eller kanskje også litt sårt. Det er litt pinlig å innrømme at jeg ikke kjente til poetene fra før. Men så er det dog fint å snuble over uoppdagede dikt!

  Først et dikt av Lars Lundkvist (1928-2012, svensk forfatter og poet). Han arbeidet lenge som lærer i Uppsala, og skrev parallelt med læreryrket totalt 21 diktsamlinger. Han mottok flere priser, og ble i 2004 utnevnt som æresdoktor i filosofi ved Umeå Universitet. Jeg syntes følgende er fantastisk:

Bønfallande

To roser parar seg i juli.
Presten er ei humle.

Vitne:
små edderkoppar og ein tunghøyrt cellist.

Ønske -
å i løynd få fletta roseblada

når klokkene ringer, dei som du hatar,
og få leggja denne gåva

under hovudputa di
som ei påminning om Saturnus

og som ei oppmodning om å elska meg.
Oldingar treng òg kjærleik.

(Lundkvist)

  Så var det ett av Hedda Foss Lilleng (født 1980, norsk kunstner og dikter). Hun er jo ung, noe særlig mer biografisk materiale har jeg ikke klart å finne ut om henne. Diktet er uten tittel:

du lyver
og jeg elsker deg
for det

du lyver og sier
alt kommer til
å gå bra

(Lilleng)

  Til slutt et dikt (også uten tittel) av Vigdis Maria Tjørhom (født 1953), som så vidt jeg kan forstå er Cand. Mag., sosionom, psykiatrisk sykepleier og coach. Hun har gitt ut fire diktsamlinger, og var medforfatter i en femte. Her er diktet:

Han var blitt eldre
minst førti år sidan eg såg han sist

Det er ei tid for alt
Eg veit det og kjennar ei lita sorg over det som aldri blei
noko av

Men dette er sanninga:
At augo hans var så blå, hadde eg gløymt

(Tjørhom)

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikter/dikt, klikk her.

Kilder: «101 dikt om kjærleik», samla av Helge Torvund (red.), Cappelen Damm AS, Oslo, 2018, Wikipedia