Kong Haakon VII - anekdoter
Døpt intet ringere enn Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel (1872-1957), som ung i korthet kalt prins Carl av Danmark. Han ble konge av Norge i 1906, året
etter unionsoppløsningen mellom Danmark og Norge. I det følgende skal det ikke
handle om monarkiet (som sådan), men noen (forhåpentligvis) småvittige
anekdoter. Den anonyme forfatteren (se under) skriver i forordet:
(Haakon VII)
«Høsten 1945 utkom en liten bukett av historier om Kongen; tallet var
vel et halvt hundre. Den lille boken fikk en så overordentlig velvillig
mottagelse på alle hold at det var fristende å samle videre med en ny, øket
publikasjon for øye. Det er den som nå foreligger.»
1.
Kongen har selv fortalt om den første gang han var på Høsbjør [Hotel
Norge Høsbjør, Brumunddal] og en tidlig morgenstund stod ute på terrassen og
beundret utsikten. Så kom en dreng ruslende bort til ham; han var nok ikke klar
over hvem denne bykaren var, og stilte seg ved siden av ham.
- Ja her er det vakkert, sa Kongen da de hadde stått slik en stund.
- Ja det e’ vemodig au det, så vakkert som her e’, sa drengen. Herifra kan en se sju brennerier, gutt!
- Av den lille samtalen lærte jeg meget, la Kongen til da han hadde fortalt historien.
- Ja det e’ vemodig au det, så vakkert som her e’, sa drengen. Herifra kan en se sju brennerier, gutt!
- Av den lille samtalen lærte jeg meget, la Kongen til da han hadde fortalt historien.
2.
En engelsk vittighetsavis kunne sommeren 1940 fortelle at Norges konge
var kommet rekordbillig til Storbritannia; hele reisen over Nordsjøen hadde
bare kostet ham en krone.
Kongens evne til å finne en rask og slående replikk sviktet ham ikke i
disse mørke månedene heller. Da han første gang hørte denne vitsen, lo han sin
åpne, smittende latter, og så sa han:
- Reisen blir i virkeligheten enda billigere, for når jeg reiser tilbake,
får jeg kronen igjen!
3.
Da kongefamilien under reisen nordover til Trondheim sommer 1906 nærmet
seg Lesja, måtte man skaffe seg en ekstra hest til Kronprinsens vogn, som var
atskillig tyngre enn de andre kjøretøyene. Kronprinsen [Olav, da tre år gammel]
frydet seg over sitt store og storartede forspann; men hadde han vært eldre,
kan det hende han ville ha vært mindre henrykt over den forklaringen Kongen ga
da følget kom frem til Mølmen [Hotell]:
- Min sønn, sa Kongen til ordføreren og de andre fremmøtte, er blitt en
sånn tykksak underveis at nå må det tre hester til for å frakte ham!
4.
Mellomkrigsår. Feltmanøvre. Deilig vær og alminnelig stemning for lunsj
i det grønne. Den ideelle plass blir funnet, og man slår seg ned. Så sier en av
de offiserene som sitter Kongen nærmest:
- Jeg liker ikke alle disse fluene!
Og Kongen svarer:
- Kunne De ikke plukke ut dem De liker og avlive de andre?
Og Kongen svarer:
- Kunne De ikke plukke ut dem De liker og avlive de andre?
5.
I et selskap sto Kongen i samtale med to andre herrer, og alle skulle ha
fyr på sine sigaretter. En av herrene hadde tent for Kongen og for den annen og
skulle til å tenne sin egen sigarett, da den annen stoppet ham:
- Ikke tre på en fyrstikk!
Den første lo:
- Jeg skulle gjerne vite hvem som har startet den overtroen, sa han.
- Mon ikke en fyrstikkfabrikant! sa Kongen.
Den første lo:
- Jeg skulle gjerne vite hvem som har startet den overtroen, sa han.
- Mon ikke en fyrstikkfabrikant! sa Kongen.
6.
Kongen var på Finse og hadde en dag sammen med direktør Klem og et par
andre herrer tatt en tur opp på Jøkelen. Der oppe var det strålende solskinn,
og Kongen fikk låne et par solbriller av direktøren. Under utforkjøringen gikk
det susende, og i en uventet dump måtte Kongen overende så det riktig gjøv.
Direktør Klem kjørte nærmest og svinget borttil.
- Men hva tror dere han spurte om? sa Kongen etterpå, i en dramatisk
skildring av hendelsen. Tror dere han spurte om jeg hadde brukket armer eller
ben, der jeg lå? Langtifra! Han bare skrek: Hvor er solbrillene?
7.
I et selskap satt man og snakket om vår tid som «Barnas århundre».
- Det er ganske pussig, sa Kongen; nå er det barnas tid, da jeg var
barn; var det mine foreldres tid; så min tid har jeg altså aldri opplevd!
8.
Kongen var på Vestlandet og kom i prat med en gammel Sognebonde.
- Er det så, sa Kongen, at dere sier du til alle - også til helt
fremmede, som dere aldri har truffet før?
- Da e’ no ikkje heilt rektig, da, svarte bonden. Me segje du te bygdefolk, ja og te framandfolk - og Vårherre segje me óg du te. Men te de og son din segje me kje du.
- Da e’ no ikkje heilt rektig, da, svarte bonden. Me segje du te bygdefolk, ja og te framandfolk - og Vårherre segje me óg du te. Men te de og son din segje me kje du.
Da lo Kongen godt.
- Hvis dere likevel skulle komme til å gjøre det, ville vi visst ikke hatt noe imot det, vi heller, sa han.
- Hvis dere likevel skulle komme til å gjøre det, ville vi visst ikke hatt noe imot det, vi heller, sa han.
9.
Kongen har alle dager hatt en lykkelig evne til å karakterisere forhold
og mennesker i få, rammende ord. Et fint eksempel er denne bemerkningen i en
tale Kongen etter krigen holdt for statsminister Nygaardsvold:
- Nygaardsvold og jeg har kampert så lenge sammen at vi nesten har blitt
dus, sa Kongen. Iallfall sier han du til meg!
10.
En liten 13 års venninne av Kongen skulle fotografere ham. Hun strevde
og siktet og kunne ikke få greie på innstillingen.
- Du er for lang, sa hun mildt fortvilet. Jeg greier ikke å få deg inn
på platen.
- Prøv å ta meg i to porsjoner! sa Kongen.
- Prøv å ta meg i to porsjoner! sa Kongen.
11.
Før Kronprinsparets bryllup [Olav og Märtha ble gift i mars 1929] var en
Osloavis litt for ivrig etter å fortelle sine lesere om hvem som skulle komme
og hvem som ikke skulle komme, hvem som nå var invitert, og hvem som ikke var
invitert. Da bladets hoffmedarbeider en dag kom på Slottet for å forske etter
nye navn, fikk han beskjed om at Kongen ønsket å snakke med ham. Kongen var
ergerlig, men med den enestående evnen han eier til å finne elskverdige uttrykk
også for slike sinnsstemninger, sa han bare:
- Kjære Haffner! - vil De være vennlig å spørre «Aftenposten» om jeg kan
få lov til å be hertugen av York til bryllupet?
Kilder: «Med Kongen ute og hjemme»,
Hundre historier samlet og gjenfortalt, av N. Normann, Gyldendal Norsk Forlag,
Oslo, 1957, Wikipedia
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar