Humor på 1950-tallet (VII)

Humor på 1950-tallet

På tide med 10 nye vitser!:

Det grønnes

  Han Iver var en drivende bonde, så «gryn» manglet han ikke. Han var en av de første i etterkrigsårene til å skaffe seg bil. Første sommeren dro han til hovedstaden på ferietur, like etter såing og våronna. Han var litt usikker på trafikkreglene og stoppet derfor i alle gatekryss, uansett hvordan lysene viste. Og der han stod et sted kom en politi bort til ham og sa:

  - Ja, nå er det blitt grønt, da! De ser vel det?
  - Jo, sa han Iver, - det kom seg nå etter regnet!

Høytørk og kirketid

  Det var en bonde som drev på med å kjøre inn høy midt på prekensøndagen, det var så fint et høyvær. Etter prekenen kom sognepresten kjørende forbi, stanset opp og sa:

  - Jeg så deg ikke i kirken i dag. Har du rent glemt Vårherre?
  - Neida, svarte bonden - men jeg syns det er bedre å sitte på høylasset og tenke på Vårherre, jeg, enn å sitte i kirka og tenke på høyet.

Hatt i vind

  Det var en frisk vinddag på landet. Gamle klokkeren kom på veien i svart hatt. Akkurat utenfor et gårdstun tok vinden hatten, og den nærsynte klokkeren vinglet inn på tunet på jakt etter hatten. Der møtte han kjerringa på gården.

  - Å spring du etter? sa hun.
  - Hatten min, sa klokkeren.
  - Så får du la væra å jage etter den svarte høna mi, da! sa kjerringa.

Alt til sin tid

  En jeger kom en sur høstdag med striregn inn på en liten plass oppe i en av Tinnbygdene og fikk husly i det stygge været.
  Kommet inn i stua blir han vâr at regnet renner inn av et par store hull oppe under mønet. På gulvet hadde bonden satt en bøtte til å samle opp vannet. Jegeren spurte hvorfor han ikke gikk opp på taket og tettet igjen hullene.

  - Å nei, sa bonden, - det e’nå så stygt et vær, det veit eg.
  - Ja, men når det er fint vær, mener jeg, så kunne du vel greie det?
  - Ja. men da dropp det no ikkje hell, da, svarte bonden.

Navnet skjemmer ingen

  I den gode gamle tiden da det ikke var biler, kjørte en skyssgutt med hest og karjol en svensk turist opp igjennom Gudbrandsdalen. Det utspant seg følgende samtale:

  - Mitt navn er Öksenstjärna, sa svensken.
  - Å, sa gutten - det er ikke noe å ta seg for nær av det, det er så fint når et menneske får et oppnavn. Han far stjal en gris en gang, han, og sia kalla dei ham Purke-Lars.

Skipperhistorie

  En gammel seilskuteskipper satt på en bar og fortalte om en av de gangene han hadde vært ute i hardt vær.

  - Vi hadde vært i sjøen i to måneder da vi slapp opp for rom og genever, og alle mann holdt på å tørste seg i hjel …
  - Men hadde dere ikke vann ombord? spurte en av tilhørerne.
  - Naturligvis, svarte skipperen, - men hvem kunne tenke på å vaske seg i en slik stund!

Reklame

  En kjøpmann hadde malt disse ord på en dør:
  Forsøk mine varer, og De kommer tilbake!
  En morgen fant han denne tilføyelsen:
  For å levere dem tilbake!

Byttehandel

  Under krigen bodde en unggutt sammen med sin bestemor nordpå et sted. Da begge brukte tobakk, ble det alltid lite av denne edle vare.

  Gutten tok da en dag med seg 3 esker sardiner og gikk inn på en tysk forlegning, for å bytte til seg noen sigaretter.

  Gutten som ikke kan tysk, møter en underoffiser og sier: - Æ skulle få bytte til meg litt røyk, hvorpå han rekker frem sardineskene. Tyskeren smiler, setter fingeren i brystet på gutten og spør: «Wie viel?» Gutten ser stort på ham og utbryter:

  - Nei, fil det har jeg ikke bruk for.
  - Was sagst du! sier tyskeren
  - Nei, ikke sag heller, sa gutten.
  Tyskeren er litt bøs i stemmen og utbryter:
  - Bist du verrückt?
  - Ja, frukt spis æ, svarte gutten, - men æ må ha sigaretter også, ellers blir det et satans spetakkel med gamla når æ kommer hjem.

Til låns

  Lars kom kjørende og tok igjen Per som stabbet og gikk.
  - Kom, så skal du få sitte på, Per, så sparer du beina, sa Lars.
  - Jeg vet ikke jeg, sa Per, - jeg har lånt støvla, så jeg tror jeg går, jeg.
  - Jeg har lånt både hest og kjerre, jeg, så bare sett deg opp, du.
  - Ja, da får jeg henge meg bakpå, så får føttene slepe etter, sa Per.

Prosenter

  - Det vil lønne seg for deg å slutte med denne stygge drikkinga, Ola, du skulle heller sette pengene i banken, sa’n Lars.
  - Å, jeg veit nå ikke det, svarte’n Ola, - i banken får jeg nå ikke mer enn toogenhalv prosent, men på polet får jeg da seksti!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg om Humor på 50-tallet, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1955