Wislawa Szymborska

 

Wislawa Szymborska

  Jeg vender tilbake (se her og her) til den polske dikter og Nobelprisvinner. Diktene hennes vokser og gror, årtier etter at de ble til. Føler jeg. Melankoliens dikter har jeg kalt henne, helt sikkert malplassert. For hun har så mye mer. Eksempelvis følgende barne-fyrverkeri!:

(Zsymborska)

Liten pike drar i duken

I over ett år har hun vært til her i verden,
men langt fra alt her i verden er undersøkt
eller tatt hånd om.

Akkurat nå utforskes tingene
som ikke kan bevege seg selv.

De må få hjelp,
skyves og dyttes på,
fjernes og flyttes på.

Ikke alle vil det, for eksempel skapet,
skjenken, de urokkelige veggene, bordet.

Men duken på det sta bordet viser tydelig
- hvis man tar et godt tak i kantene -
at den vil ha seg en luftetur.

Og på duken er det glass, tallerkener,
en mugge med melk i, skjeer, og en skål
som virkelig klirrer av lyst.

Mon tro
hvilken vei de velger
når de står der og vipper på kanten:
en vandring opp i taket?
en flytur rundt lampen?
et byks bort til vinduskarmen og deretter opp i treet?

Onkel Newton har fortsatt ikke noe han skulle ha sagt.
Han får pent sitte der i himmelen, veive med armene, og se på.

Dette eksperimentet skal gjennomføres.
Koste hva det koste vil.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Wislawa Szymborska: «Livet er den eneste måten - Dikt 2002-2012», gjendiktet av Christian Kjelstrup, Tiden Norsk Forlag, 2013.