Hårreisende historier (I)

Hårreisende historier

  Boken - hvor følgende er hentet fra - fremstår litt som «Glade Bergens-historier» og «Humor fra 1950-tallet» (og senere). Og humor kan man vel ikke få nok av, så her følger tre små historier derfra:

I det hinsidige

  Så som historien ikke kan kontrolleres, er den umulig å garantere. Men den lyder slik:
  Det var en dame som kom til Paradis, og noterte seg mangt og mye der - blant annet at det var så uvanlig mange vindmøller.
  - Hva er nå det for noe, spurte hun St. Peter.
  - De vindmøllene, sa han, det er alle de menn som på jorderik var utro mot sine hustruer.
  - Jasså, sa damen. Og min mann, hvor er så han?
  - På kjøkkenet. Vi bruker ham som elektrisk vifte!

Ferie i Florida

  Den amerikanske forretningsmannen var både stresset og presset, og familien fant ut at han trengte en tur til Florida for å komme seg.
  Men da han kom dit, døde mannen, og ble tatt hånd om av et begravelsesbyrå.
  Og på amerikansk vis ble han kledd opp i sin beste stas, frisert og pyntet som en mannekeng, og i slik forfatning kom han tilbake til hjemmet.
  Der var de sørgende - hustru og barn - oppstilt for å kaste et siste blikk på ham. Og der lå han da i all sin pynt og stas, og slekten sto omkring og visste ikke riktig hva de skulle si.
  Omsider trådte den eldste sønnen frem, famlet litt etter ordene - og omsider kom det:
  - Ja - hrrm - jeg skal si at far hadde godt av den turen til Florida!

Noe til ekko

  Det var en mann i Amerika - hvor ellers - som hadde et fjell på eiendommen sin, og dette fjellet gav et aldeles unikt ekko. Det var et særsyn. Så mannen utnyttet dette økonomisk: På det spesielle stedet hvor ekkoet virket best, satte han opp et gjerde, og publikum måtte betale 25 cent for å komme innenfor og rope for å få svar fra ekkoet.
  Men så ville skjebnen at et jernbaneselskap la linjen like over mannens eiendom, og sprengte vekk noe av ekko-fjellet. Og dermed forsvant hele effekten.
  Mannen som eide fjellet, grublet en dag eller to, og så fant han løsningen: Han simpelthen leiet et ekko. Hyrte en mann som sto i restene av fjellet og agerte ekko. Og en får vel si at han overgikk det gamle. Forretningen blomstret som aldri før.
  Inntil det skjedde som kullkastet alt.
  Det var en mer enn varm dag, med stor trafikk, og ekko-mannen var døden nær der han sto og svarte.
  - God dag! ropte folket, og god dag, svarte ekkoet. Åssen har du det? spurte publikum. - Har du det, svarte ekkoet - inntil endelig en la om litt på praksis og ropte:
  - Har du lyst på et glass øl?
  - JA! svarte ekkoet ...

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For nesten innen samme, klikk her.

Kilde: «Hårreisende historier : hørt hos frisøren» av Haarek Hårfagre (psevd.), forlagt av Sven O. Høiby (forleggeren må da være? ... vel, assosiert med kongefamilien), Kristiansand, 1980.