Jon Magnus & Dag Furuholmen (II)

Jon Magnus & Dag Furuholmen 

«Slitne sjeler - levd liv» av ovennevnte poeter har jeg vært innom før (se her) Jeg tillater meg å gjengi nok et dikt derfra:

Aldring

Vi blir etter hvert alle
svakere, langsommere og trettere
Kroppen er ikke lenger
som den var
Vi sørger over det vi mister
Men sorgen kan gjøre oss
mykere og åpnere
Kanskje klokere og vennligere,
mer i kontakt med oss selv og våre nære
Er det da tap eller en vinning?
En avvikling eller utvikling?
Solen er like lys og varm
som før
når våren melder sin ankomst
Den kommer like nær deg
selv om du går sakte
Og hjertet ditt gleder seg kanskje mer
over din stille hverdag
enn den hastige du hadde før
Ubønnhørlig nærmer vi oss
alle en avslutning
Våger vi å slippe
kan vi kanskje få en vennlig utgang

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt, klikk her.

NB. Jeg har nettopp fått høre at Hr. Dag Furuholmen har gått bort (08.07.2023).

Kilde: Jon Magnus & Dag Furuholmen: «Slitne sjeler - levd liv», Lyrikkforlaget, 2023.

Karl Johan

Karl Johan

  En liten anekdote: 

(Karl Johan - kjent statue foran Slottet)

  Karl Johan (1763-1844, konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død) het opprinnelig Jean-Baptiste Bernadotte, var født i Sør-Frankrike og utdannet som offiser. Både i revolusjons-årene og under Napoleonstiden innehadde han forskjellige embeter, store tillitsposter, og han fikk ry som feltherre. I 1809 kom det til brudd mellom ham og keiser Napoleon, men keiseren ga likevel sin tillatelse til at han året etter lot seg velge til svensk tronfølger [men det gikk altså noen år før han in facto ble konge]. Det var en selvmotsigende situasjon at den gamle republikaner nå skulle bli svensk konge, og selv om Bernadotte meget fort sjarmerte sine undersåtter, kom han også ut for penible situasjoner. Under en sykdomsperiode ble han for eksempel ganske redselslagen over at hans livlege insisterte på å foreta en årelating. Han protesterte lenge, men måtte til slutt la seg overtale. Forklaringen på Karl Johans bluferdighet kom for dagen i form av en stor tatovering, som forestilte den franske revolusjons symbol, hvorunder der sto:

Mort aux rois!
(Død over kongene!)

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste innen samme sjanger, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.

Inger Hagerup (IV)

Inger Hagerup

  Et lite oppfølger-dikt (se forrige innlegg) fra Hagerups «samlede», det er tross alt (heldigvis og fremdeles) sommer. Og så innbiller jeg meg at det kan passe for barn i alle aldre!:

Nyperose

Nyperose, nyperose,
barneblomst på barnetrær.
Dine fine røde hjerter
ligner ganske unge pikers
før de vet hvem de har kjær.

Nyperose, nyperose,
klar og åpen og uskyldig,
som en munter liten pike
kledt i rene søndagsklær -

nyperose, nyperose,
jeg vil være den du er!

For forrige innlegg/dikt, klikk her. For neste, klikk her. For neste dikt, klikk her.

Kilde: Inger Hagerup, Samlede dikt, Aschehoug & Co, Oslo, 3. opplag, 2018.

Inger Hagerup (III)

Inger Hagerup

  Hagerup har jeg vært innom et par ganger før (se f.eks. her). Her følger nok et dikt av henne (fra «Videre», utgitt 1945), noen vil kanskje minnes å ha fått det opplest for seg som barn:

(Hagerup)

Løvetannen

Der står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner.

Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet kropp i går
er det blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.

Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Inger Hagerup, Samlede dikt, Aschehoug & Co, Oslo, 3. opplag, 2018.

Frantz Howitz

Frantz Howitz

  En kvinnelig pasient oppsøkte den tidligere danske gynekologen professor Frantz Howitz (1828-1912) og fryktet for at hun hadde svulst i magen.

(Howitz)

  Howitz undersøkte henne og opplyste at hun var i fjerde måned, en påstand pasienten meget opphisset avviste som en absolutt umulighet.
  - Beklager, svarte Howitz, - hvis De ikke har hatt de gleder som en slik situasjon forutsetter, kan jeg garantere Dem at ulempene vil De iallfall ikke gå glipp av.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For neste innen samme sjanger, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.

Epikur og Zenon fra Kition

Epikur og Zenon fra Kition

  Epikur (341-270 f.Kr., gresk filosof), i hvis filosofi nytelsen er oppstilt som tilværelsens mål, traff en dag filosofen Zenon (334-262 f.Kr.) i en badeanstalt i Aten. Zenon som var stifteren av den stoiske skole som la vekt på plikten og dyden, var kjent for sitt asketiske levevis.

(Epikur)

  Under badet talte de to filosofene sammen, og Zenon framhevet overfor Epikur viktigheten av å gjøre seg uavhengig av materielle ting som mat, drikke, klær etc.
  Epikur var den første som forlot badet. Da han kom inn i avkledningsrommet, så han Zenons gamle luvslitte kappe ligge ved siden av sitt eget tøy. Han iførte seg da Zenons gamle drakt og ga seg til å promenere i den i Atens gater til stor moro for folk som kjente ham.

(Zenon fra Kition)

  Da Zenon kom ut av badet og oppdaget at klærne hans var borte, satte han seg tålmodig til å vente. Han innså nemlig at han ikke kunne belaste sitt ry som asket ved å vise seg i Epikurs elegante drakt.
  Da Epikur omsider kom tilbake og så Zenon sitte og vente, sa han:
  - Nå, hvem av oss to er det som er mest uavhengig av materielle ting?

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.

Synne Lea

Synne Lea

  Lea (født 1974) er en norsk forfatter og lyriker. Hun har vært nominert til den prestisjetunge Deutscher Jugendliteraturpreis, samt Brage- og Kritikerprisen. Jeg falt for følgende lille dikt (fra diktsamlingen «Nattevakt», 2013, illustrert av Stian Hole):

(Synne Lea)

Si fra

Si fra
om du trenger en venn.

Hvis jeg var deg,
ville jeg ropt
på meg.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt, klikk her.

Kilder: «Vennskap», en antologi ved Cecilie Winger (red.), Humanist Forlag, 2019.