19.12.2025

Jan Jakob Tønseth (IV)

Jan Jakob Tønseth

  Har vært innom dikteren før (se feks her). Her følger nok et dikt:


(Tønseth)

Vintersolhverv 

Himmelen kysser jorden,
sin brud.
Dette er den golde stund
der is og stjerner møtes.
Solen er medskyldig.
Den brenner et annet sted. 

Med ett,
ved den ytterste berøring,
står bruden stille.
Så vender hun sitt ansikt.
Natten skal briste. 

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt, klikk her. 

Kilder: Jan Jakob Tønseth, gjengitt fra samlingen «Referanser» (fjerne og nære), Gyldendal Forlag AS, Oslo, 1979.

12.12.2025

Kirkens Ølmisjon

Kirkens ølmisjon

  Jeg er usedvanlig snurt. Nærmest indignert! Et forbasket regnvær gjør det ikke bedre. Mørkere enn i helvete er det også denne desember morgen i 2025. Ikke en eneste liten snøflekk lyser opp. På vei opp til min faste dagligvarebutikk putrer jeg lik en vulkan i emning. Over det jeg i går ble fortalt.


(Selvportrett, anno 2046)

  Gutta på Kiwi er alltid hyggelige mot meg. Pussig nok de få jentene som jobber der også.

  Jeg går rett på sak:

  - Er det virkelig sant at øl som er i ferd med å gå ut på dato, i motsetning til alle andre varer, ikke kan selges til halv pris??

  - Jo, det stemmer dessverre, sier butikksjefen, en usedvanlig jovial sørlending. Riktignok ihuga fotballsupporter, en uting, men nesten like tørst som meg. Han tilføyer litt vemodig: Det er disse politikerne…

  - Men hva gjør dere da?
  - Vi heller det ut. Se bare her; en pall med Ice Lite som går ut på dato neste uke. Ingen drikker det. Ikke er det lettøl heller, minst 4.5% alkohol. Verste er at vi ikke får lov til å gi det bort. Selv før jul!

  Sorgfull over denne store fortrydelse forlater jeg ølets kirkegård ulende lik en døende gnu, og mer deprimert enn en fjøsnisse med surkål i truten. 

  Et par uker senere står jeg opp fra de dødes surmuling. Jeg kjenner da noen i Kirkens Bymisjon? Jo! Hun er både vennlig og dyktig. Utrolig nok lytter hun til mine forslag, og lover å videreformidle dem til høyere makter. Tross alt snart jul. Som sagt så gjort, alt er såre velstand.

  Hadde det bare ikke vært for disse kronidiotene som styrer landet. Alt som innebærer idiotiske statlige investeringer, økte avgifter og skatter, nye forbud, forskrifter og påbud vedtas i i et halsbrekkende tempo, det motsatte tar en evighet. Er det rart folk ikke får ender og gjess til å møtes, eller at man får vondt i halsen? Skjønt; kun fire regjeringer, et par biskoper og en pave senere er i alt i boks! 

  Så; en sommerdag i 2046 sitter jeg sammen med en del svirebrødre på trappen utenfor Trefoldighetskirken (kun 140 år etter at min gamle venn Henrik Ibsen parkerte der, riktignok innenfor på lid de parade), vi nyter alle halvlitere pils snart utgått på dato. Så gratis som det går an å få noe i Norge, panten må vi selv stå for. Men det kan vi leve med, og det er fremdeles en del igjen av pallen som blir avlevert hver fredag. 

  Velkommen skal dere være! Den siste kamp i mitt lille liv har blitt kronet med hell, det ble nærmest en stadfestelse på at selv drukkenbolter passer inn i himmelen. Og hvorfor skulle vi ikke det? Jeg har til og med blitt kjent med en pensjonert nonne ved navn Donna dei Tuffi. Riktignok prekes det til tider om Den siste Salve, men på den annen side konsumerer hun lett en karaffel altervin eller to. Signe Kirkens Ølmisjon! 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Mitt mantra; Oscar Wilde: «Vi ligger alle i rennesteinen, men noen av oss ser på stjernene!» Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals).

05.12.2025

Siw Christiansen

Siw Christiansen 

  Siw Cathrine Christiansen (født 1968) er en norsk forfatter, dikter og pedagog (for å nevne noe). Det er mange som fryser om vinteren. Her er en påminnelse; iskaldt og presist formulert:



(Siw Christiansen)

Frost

Det er frost i nettet
på tørkesnora
en sommerfugl
glemte å se seg for
nå er hun kledd
i rimkåpe
med isdråpesko på beina

edderkoppen sitter mellom
bark og ved
glaner ut
på fangsten
i fryseren
 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Norsk Forfattersentrum (internet link), E-diktet (Dikt for voksne, 2014).


28.11.2025

Carl Sandburg

Carl Sandburg 

  Carl August Sandburg (1878-1967) var en amerikansk dikter, biograf, journalist og redaktør. Han mottok hele 3 Pullitzer priser, to for sine dikt og én for sin biografi om Abraham Lincoln. Her følger ett av hans dikt:

 

Sirklar

Den kvite mannen teikna ein liten sirkel i sanda
og sa til den raude mannen: «Dette er det indianarane
veit», og mens han teikna ein stor sirkel rundt den
vesle, sa han: «Dette er det den kvite mannen veit.»
Indianaren tok pinnen og drog ein diger
ring rundt begge sirklane: «Dette er det den
kvite mannen og indianaren ikkje veit noko om.» 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Carl Sandburg som gjendiktet av Eva Jensen i samlingen «Små heimar», Nordsjøforlaget, 2013

 

21.11.2025

Robert Frost

Robert Frost 

  Robert Lee Frost (1874-1963) var en amerikansk lyriker. Han er tilegnet blant annet følgende sitat: «Med tre ord kan jeg summere opp alt jeg har lært av livet: Det går videre.» Følgende dikt ble publisert første gang i 1915:

 


(Robert Frost)

The road not taken

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth; 

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same, 

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back. 

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I -
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference. 

Med takk til Bjørn E. som gjorde meg oppmerksom på diktet! 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Poetry Foundation.

14.11.2025

Jon Hjørnevik

 

Jon Hjørnevik 

  Hjørnevik (født 1970) er en norsk forfatter, dikter og komiker. Jeg syntes dikteren har noe Jakob Sande-aktig over seg. Fandenivoldsk frisk:

 


(Jon Hjørnevik)

Eg hatar
frukost på
senga
 

Eg hatar frukost på senga
for eg er ein enkel fyr
med brødsmuler og gnafs,
det vert for mykje styr. 

Eg hatar frukost på senga,
men kona mi elskar slikt.
Eg hatar det som pesten,
er det løye eg skriv dikt. 

Eg hatar eting på senga,
det skal ikkje vera lett:
koseromantisk kaffisøl,
på satans ustøtt brett. 

Eg hatar å sitja i senga
på smular og korn og salt.
I brødsmulekosemadrassen
skal eg nysa og riva ned alt. 

Eg hatar gnafsing på senga,
her må nokon få svi.
Eg vert så steike forbanna
av slikt påklistra svermeri. 

Eg hatar frukost på senga
og tar likevel siste stikk.
Eg puler med smular i hekken,
det kaller eg romantikk. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Wikipedia. Ukjent fra hvilket av Hjørneviks diktsamlinger (la meg gjerne høre), fant det som et avisutklipp forglemt i en av mine diktsamlinger…

07.11.2025

Arne Ruset (II)

Arne Ruset

  Ruset mottok i 1987 Kritikerprisen for barne- og ungdomsbøker samt i 1999 Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris.

Her følger nok et dikt fra ham: 


(Arne Ruset)

November 

Som rennande vatn kan opne seg
midt i den isande snøflata
kan også vi stundom opne oss
for einannan:
Kaldt.
Livs-reddande. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Ruset, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Arne Ruset fra samlingen «Kunsten å stupe seg inn i ein by», Samlaget 1982.

31.10.2025

Ragnar Hovland (II)

Ragnar Hovland 

  Hovland (født 1952) har mottatt følgende priser: Brageprisen i barne- og ungdomslitteratur (1992)Kritikerprisen (2001), Doblougprisen (2008), Bastianprisen, Aschehougprisen (2012)[3], Nynorsk litteraturpris (2001), Samlagsprisen (2002), Heidersprisen Aasmund Olavson Vinje (2005).


(Hovland)

Følgende kan muligens være noe barn drømte om mens de ventet på fullmånen?: 

Når månen

Når månen står lågt på himmelen
og ventar på første bussen heim
og fuglane set på kaffitraktarane
og lurer på kva dei skal ha på seg i dag
og sykkeltjuvane geispar og seier:
«Det får vere bra» 

då ligg det ein mystisk framandkar
i senga, han lar vekkjarklokka ringe
og har slett ikkje tenkt å stå opp
og gå på skulen
(stemmer, det er meg) 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Hovland, klikk her. 

Kilder: Wikipedia, Ragnar Hovland: «Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville», Det norske Samlaget, 1996

24.10.2025

William Carlos Williams

William Carlos Williams 

  Williams (1883-1963) var en amerikansk lege og dikter. Han skrev også romaner, skuespill og noveller.


(Williams)

Her følger et dikt jeg fant litt underfundig, men samtidig så fint. Tenk å skrive noe slikt til sitt barnebarn!: 

Skilpadden
(Til min sønnesønn) 

Det er ikke øynene,
                        de fugleaktige øynene,
                                   men det at han har nebb
som en fugl, farlig nebb, som gjør
                        at du liker skilpadden sånn,
                                   han er ditt kjæledyr.
Når vi to går tur
                        snakker du ikke om annet,
                                   for hver minste ting han gjør
finner du fram
                        til de grusomste motiver. Og meg
                                   ber du skrive et dikt
om skilpadden,
                        om det er dikt jeg skal skrive.
Skilpadden lever i søla,
                        men søler seg ikke til,
                                   se så tindrende
øyne han har.
                        Når frihetens time engang skal slå
                                   for skilpadden, vil han ta
til å vandre omkring
                        og ødelegge alt
                                   med sitt skarpe nebb.
Han går rett på
                        samme hva han støter på
                                   i byens gater og river det ned.
Biler vender han rundt.
                        Og på ryggen, hvem tror du
                                   skal sitte
på skilpaddens rygg?
                        Der skal du sitte, min herre,
                                   som den store erobrer!
Du skal være konge!
                        I begynnelsen var
                                   en stor skilpadde,
han bar verden oppe.
                        Alt som er
                                   hviler
på ham.
                        Uten ham
                                   ville alle ting falle.
Han vet alt
                        og løper fortere enn haren.
                                   Han ser i mørket
og vandret om natten
                        til hemmelige steder.
                                   Han er din venn.
 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: SNL, William Carlos Williams: «Love», i utvalg og norsk gjendiktning ved Jan Erik Vold, Den norske Bokklubben, Oslo, 1969 (mitt eksemplar fra 1972).

17.10.2025

Gro Dahle (V)

Gro Dahle

Vender tilbake til én av mine (ganske mange) favoritter:

 

Hva er det som rimer i oktober?

Jeg tenker ikke på duggen
Jeg tenker ikke på vannet
Ikke på luften
Ikke på gresset
Ikke på lyktestolper
eller jernbanesviller

Jeg tenker på deg

Det er du som rimer gjess med gress
sinober med oktober
en morgen med frost
 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Dahle, klikk her.

Kilde: Gro Dahle: «Regnværsgåter», Cappelen 1994

10.10.2025

Ranet på Kløfta

Ranet på Kløfta

  Følgende er et politiavhør foretatt etter et ran hos en gullsmed september det Herrens år 2025. Nærmere bestemt et mislykket ran. For ordens skyld; Politiet (ved Silvia Sylskarp) og de mistenkte (Geir Gløgg og Noldus Nepe) blir i det følgende forkortet henholdsvis S, G og N. Først et resymé gjengitt fra media: 

  Denne uken prøvde noen tyver å ta seg inn i gullsmeden Bjørklund på Romerikssenteret på Kløfta. Men de bommet, og havnet isteden i ARK-bokhandelen ved siden av! Tyvene som kom inn via taket, prøvde seg raskt å ta seg videre gjennom veggen til gullsmeden. Heller ikke det klarte de, og bak en kommode med bestselgere lå det igjen en hammer, et kubein og et halvt hull i veggen.



(Åsted Kløfta) 

  Med en ørliten dose fantasi går vi inn i protokollføring etter formalia og de pågrepne har avstått fra advokatbistand: 

S: Hva sier dere til deres forsvar? 

G: Forsvar? Vi har da intet galt gjort! N: Nemlig, vi satt og spiste Pizza i fred og fordragelighet på nabokroen da dere fra politiet frekt og freidig avbrøt måltidet! 

S: Dere har aldri vært innom gullsmed Bjørklund? 

G: Absolutt ikke! N: Nei, det er mulig vi har vært på taket der en gang. Men det må da være lov? 

S: Hm. Hva med bokhandelen ved siden av? 

G: Nei, nei og atter nei! N: Ikke på lenge i hvert fall. Men minnes å ha vært der som liten for å kjøpe Donald. De hadde fine historier om B-gjengen. 


S. Akkurat. Lurer dere i det hele tatt på hvorfor dere sitter her i avhør? 

G: Vi er uskyldige. Så det spiller ingen rolle. N: Nemlig. Kan vi dra nå?

S: Snart. Jeg bare undrer: Hvordan har det seg at vi fant fingeravtrykkene deres over hele kassa-apparatet hos ARK? 

G: Dummeste jeg har hørt! N: Ja, vi brukte hansker! 

S: Dere har altså vært på åstedet? G: Ikke jeg! N: Tok de av bare noen minutter. Det var så varmt. Men Geir, det var jo du som hadde med stigen vi brukte fra taket og ned i lokalet! 

S: Jeg tror vi nærmer oss en konklusjon her. Det er bare et par ting jeg lurer på. Når dere først bommet på gullsmeden, hvorfor stjal dere ikke like godt bøkene som var utstilt i monter hos ARK? Det med førsteutgaver av Dostojevskij, Trotskij og Ibsen for å nevne noen. Må være verdt hundretusener av kroner? 

G: Dusten er Noldus Nepe! N: Og torsken er Geir Gløgg! 

S: Ok. Men da dere prøvde å hugge dere videre inn til gullsmeden gikk alarmen. Selvfølgelig. Hva tenkte dere så? 

G: Ingen ting. N: Nei, det vil si nesten, vi løp ut. Døren var faktisk ulåst. Vi feiret på Pizza-sjappen. Kan vi nå gå og sjekke om pizzaen fortsatt er varm? Tenk om noen har stjålet den? 

S: Dit dere skal er det også veldig god mat. Dessverre! 

Avhør termineres.

PS. Det er mulig innbruddstyvene var ørlite smartere enn gjengitt. De er faktisk visstnok fortsatt på frifot.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: VG (24.09.2025), Klassekampen (!!) og Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals).

03.10.2025

Rudolf Nilsen (II)

   Rudolf Nilsen var jeg innom i fjor (klikk her). Flere av de store fra 1800- og tidlig 1900-tallet ble dessverre ikke alltid så gamle selv. Nilsen ble bare 28 år. Her følger et dikt fra hans debut for temmelig nøyaktig 100 år siden:

Barnet spør

Du skal ikke gå til de gamle, barn, 
og spørre hvad livet er! 
De gamle kan huske sin egen vår, 
men glemme den kan de især. 

Nei, gå til de unge, men ta det med ro 
om svaret blir litt brutalt. 
For det er dog bedre enn milde ord 
som livet har kjøpt og betalt ? 

Om jeg kunde si det? - Javisst er jeg ung... 
men sånn som du graver og spør! 
En dag vil du ønske du intet visste 
om alt det vi mennesker gjør. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Rudolf Nilsen: Fra samlingen «På stengrunn», Andelsforlaget «Ny tid», 1925.


26.09.2025

Jan Jakob Tønseth (III)

Jan Jakob Tønseth


  Jeg vender tilbake til Tønseth. Fra en tid da togene faktisk gikk, og det fantes billettluker:

Jernbanestasjonen

Jernbanestasjonen,
hangar for reisende,
katedral- og palassaktig
har den slått feste
i metropolene.
Uten metafysikk
hvelver den
sin glass- og stålhimmel
over menneskelige anliggender,
som: avskjeder, møter, gjensyn.
Der inne er en stivnet skumring.
Der inne blir det ikke dag.
Der inne blir det ikke natt.
Den er forgård.
Den er stilleben.
Stilleben: sigarettstumper,
tomme ølbokser,
hivde aviser.
Det er større bevegelser, ja håp,
knyttet til togtabeller, ansikter på perrongen, osv.
Høyttalerne har sagt det,
billettlukene har sagt det,
konduktørene har sagt det,
det rykker i et tog,
hjulene dreier
mot skinnen, de sier:
eks-i-stens-eks-
i-stens-eks-i-
stens-eks-i-stens. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt av Tønseth, klikk her. 

Kilde: Jan Jakob Tønseth, fra samlingen «Lengsel og lede - Dikt», J.W. Cappelens Forlag A/S, 1987 (Illustrasjon fra - som man kan se - en roman)

19.09.2025

Annabelle Despard (II)

Annabelle Despard (II)

Det er ikke så lenge jeg var innom henne før (klikk her). Her følger nok et av hennes dikt: 


(Despard)

Sensommeren har blåst opp i trærne

Sensommeren har blåst opp i trærne
sugd kraften ut av geiteramsen
og de selskapskledde lupinene

En klisset årstid
Solbærene drypper
og vepsen raver omkring
på klebrige føtter 

Fuglene orker ikke synge
bak persiennene av løv
De venter på høstens krav
Alt de skal sanke, alt
de skal stappe i seg 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Annabelle Despard: Hentet fra samlingen «Ved helt riktig måne», Cappelen 2015

12.09.2025

Jan Jakob Tønseth (II)

Jan Jakob Tønseth 

  Tønseth (1947-2018) var en norsk forfatter, lyriker og oversetter. Han mottok følgende priser: Gyldendals legat 1977, Det Norske Akademis Pris 1990, Thorleif Dahls pris 1990, P2-lytternes romanpris 1997, Cappelenprisen 2002, Doblougprisen 2007.

 


(Tønseth)

Her følger et lite dikt han skrev som muligens kan passe for årstiden. Og en påminnelse om at livet ikke alltid er en dans på roser: 

Sen høst (elegi) 

Høsten, uavvendelig,
har løftet sitt strenge ansikt.
I det kuldskjære landskap
står du
som en forlatt bak nakne grener.
Din frist er ute.
Året er et skip som drar av lande. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt av Tønseth, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Jan Jakob Tønseth: Fra samlingen «I denne tid», Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo, 1974.

05.09.2025

Norges Høyesterett - Kan et kamskjell krabbe?

Norges Høyesterett - Kan et kamskjell krabbe? 

Problemstillingen ble nylig avklart i Høyesterett. Riktignok ikke formulert slik, men for en leg-fluesopp som meg, var det således jeg konkluderte. Etter å ha lest dommen med overskrift: 

«Mann som oppbevarte kamskjell i krabbeteiner frifinnes» 

Sentralt: 

«Saken gjelder straff for å ha satt ut krabbeteiner uten forskriftsmessig fluktåpning og rømningshull. Spørsmålet er om straffebestemmelsen rammer et tilfelle der teinene ikke var satt ut i sjøen for å fangste krabbe, men for å oppbevare kamskjell.» 

Utgangspunktet var en kar som snaue to år tidligere hadde satt ut krabbeteiner nær Bergen (hvor ellers?): 

«Forut for tirsdag 26. september 2023, i havet ved Litle Svartholmen i Bergen, brukte han to krabbeteiner til å oppbevare kamskjell, til tross for at han i det minste burde forstå at teinene også fungerte som fangstredskaper for krabbe. Teinenes fluktåpninger var på kun 60 mm, og de manglet rømningshull.» 

Allerede her begynner det å hope seg opp med spørsmål fra min lille slagside. Men først straffen den stakkars mannen ble presentert i Hordaland Tingrett:

«A, født 00.00.1986, dømmes for overtredelse av havressursloven § 61, jf. § 16 annet ledd, jf. høstingsforskriften § 29 første ledd og ilegges bot stor 12000 - tolvtusen - kroner, subsidiært 12 dager fengsel.» 

Nevnte person anket til Gulating lagmannsrett. Anken ble forkastet. Men kamskjell-liebhaberen ga seg ikke på tørre (eller våte) møkka. Tross alt bergenser! Han anket og vant i Høyesterett! Det er mye rart domstolene må beskjeftige seg med. Men de følger tross alt lovverket og tusenvis av lover/forskrifter som byråkratiet (les: politikere) vedtar hvert år.

 

Det er mye jeg lurer på. Og sikkert intet å få svar på. Men å undre er fremdeles tillatt og avgiftsfritt. Ser for meg at før det store beslag (sikkert minst 10-12 kamskjell, ellers blir det jo en beskjeden middag), må det ha foregått et intenst forarbeide og spaning fra påtalemyndighetens side. Noe så alvorlig som å oppbevare kamskjell i krabbeteiner er vel hakket under overlagt drap? Og høstingsforskriften § 29 burde da være allment kjent!? Jeg tror nemlig det finnes et eget krabbe-politi i Norge, en slags underavdeling av PST og Kripos. Og at sjefen, Dr. Kasper von Krabbe Klo i en alder av 9 år ble skambitt av en taskekrabbe, riktignok i høyre stortå og i Trøndelag. Etter å ha blitt mobbet på barneskolen som «Tusse Tusketå», viet han senere sitt liv for å rense opp i faenskapen. Nærmere bestemt på ukentlig basis sende ut patruljer langs det langstrakte Norge for å ta hevn på grusomme krabber. Som han så kunne koke i sin sorte gryte nært sitt hjemmebrentsapparat. 

Denne dramatiske natten - Krabbe Klo sendte kun ut nattpatruljer, ellers ble det jo ingen overtidsbetaling - i september 2023 ble tre av hans betrodde tjenestebetjenter i Krabbepatrulje avdeling Vest sendt ut i felten. De krabbet som vanlig (med knebeskyttere) ned til fjæra, der de påførte seg svømmeføtter, snorkler og lystringslykter. Ikke lenge etter - stor var begeistringen - fant de ganske riktig et par krabbeteiner. Like stor var skuffelsen da det viste seg at der inne ingen krabber befant seg, kun en haug kamskjell! Hva gjør man så? Jo, vel hjemme på kammerset etter at Krabbe Klo fikk referat om hendelsen, la han to og to og overtidsbetaling sammen og kom på den geniale idé: Et forelegg for å lagre kamskjell og ikke krabber! Som nevnt hadde teinene for liten åpning. Og Krabbe Klo kjente lovverket godt:

«I teiner som er satt ut til fangst av krabbe på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med statistikkområde 00-38, skal det være minst én sirkelformet fluktåpning med diameter på minst 80 mm på hver side av redskapet.»

 

Her ble det mye statistikk. Og teinene hadde jo 2 cm for små åpninger. Så bergenseren ble egentlig dømt for noe som ikke var der: Krabber. Men kanskje bergenseren brukte teinene utelukkende for kamskjell? Og at det ikke finnes teiner for dem i butikken? Og kamskjell kan vel ikke rømme, stor eller liten åpning, de er da langt fra så oppegående som krabber? Selv om de siste går mest sidelengs? Så jeg tror øverste rettsinstans var snille, de lot nåde gå for rett. Ja, faktisk Høyesterett! 

Digresjon: Hver dag stjeles det en mengde sykler i Norge. I 2024 ble faktisk 16,741 sykler meldt stjålet (enda mer statistikk). Og alle vet at hvert sykkeltyveri blir henlagt samme sekund som anmeldelsen mottas. Men oppbevarer du et kamskjell andre steder enn i brødboksen, da er du ille ute! To års nitidig etterforskning følger! 

Høyesteretts dom var enstemmig. Bra. Men hva med kostnadene pr kamskjell med omtrent tre runder i rettsapparatet? Orker ikke regnestykket. Det er masse mer jeg lurer på. Eksempelvis hva som hadde skjedd dersom stakkaren i Bergen (som også fikk konfiskert sine to teiner) hadde oppbevart kråkeboller i teinen. En gammel makrell eller et par ungdommelige reker? Og fri å bevare oss vel, en mikroskopisk hummer? Hadde han oppbevart en sykkel der, ville han vel gått fri med det samme? Det hører med til historien at von Krabbe Klo som falt for eget grep (så å si), søkte avskjed i nåde. Krabbepatruljen (Nusse van Bass, Susse i Sylt samt Tasse av Tuss) og krabbeteiner har blitt oppløst. Det siste og en del annet er mulig resultat av min fantasi. 

Som et kuriosa vil jeg nevne (og dette er faktisk like sant som dommen) at Henrik Ibsen i sin tid (18.04.1860) skrev et brev til Olaus Krabbe Lysholm (1840-1894, kjøpmann og brennevinsbrenner) i Trondheim. Skal ikke si et ord om akevitt. 

For forrige innlegg, klikk her. For min kronologi om Ibsen for året 1860, klikk her. For neste innlegg, klikk her.

Kilder: Norges Høyesterett: Dom avsagt 26. august 2025. Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals).