Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen

  Jacobsen (1907-1994) var en norsk lyriker og journalist. Mye har blitt både sagt og skrevet om hans «engasjement» under krigen. Det er ikke mitt utgangspunkt. Men diktet gjengitt nedenfor (publisert 1965) er etter min lille mening fremdeles aktuelt.

(Jacobsen)

  Poeten mottok en bøtte med legater og priser (både før og etter siste verdenskrig): Schæffers legat 1934, Henrichsens legat 1936, Nordisk ærespris for bokhandlere og medhjelpere for dekorasjon av vindu 1958 (i forbindelse med utgivelsen av Alf Prøysens «Trost i taklampa»), Kritikerprisen 1960 for «Brev til lyset», Riksmålsforbundets litteraturpris 1965, Doblougprisen 1968, Sarpsborgprisen 1969, Glåmdalens kulturpris 1969, Ønskediktprisen (NRK) 1970, Hedmarksprisen 1977, Aschehougprisen 1986, Hamarprisen 1986, Svenska Akademiens nordiske pris 1989, Hedmark fylkeskommunes kulturpris 1990 mfl.

Her følger diktet:

Stillheten efterpå

Prøv å bli ferdige nu
med provokasjonene og salgsstatistikkene,
søndagsfrokostene og forbrenningsovnene,
militærparadene, arkitektkonkurransene,
og de tredobbelte rekkene med trafikklys.
Kom igjennem det og bli ferdige
med festforberedelser og markedsføringsanalyser
for det er sent,
det er alt for sent,
bli ferdige og kom hjem
til stillheten efterpå
som møter deg som et varmt blodsprøyt mot pannen
og som tordenen underveis
og som slag av mektige klokker
som får trommehinnene til å dirre
for ordene er ikke mere til,
det er ikke flere ord,
fra nu av skal alt tale
med stemmene til sten og trær.

Stillheten som bor i gresset
på undersiden av hvert strå
og i det blå mellemrommet mellem stenene.
Stillheten
som følger etter skuddene og efter fuglesangen.
Stillheten
som legger teppet over den døde
og som venter i trappene til alle er gått.
Stillheten
som legger seg som en fugleunge mellem dine hender,
din eneste venn.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikter, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «100 beste norske dikt - en antologi», Den norske Bokklubben, 2011.

Richard Sheridan

Richard Sheridan

  Richard Brinsley Sheridan (1751-1816) var en irskfødt britisk dramatiker og politiker.

(Richard Sheridan)

Her følger et par anekdoter:

  Om forholdet mellom vin og inspirasjon skal Sheridan engang ha uttalt:
  - Hvis tankene ikke vil komme, stimulerer et godt glass vin dem. Og når de er kommet, er et glass godt vin den rette belønning!

+

  Foran en kveld sammen med sine kamerater sa dramatikeren:
  - Nå, mine venner, skal vi drikke som mennesker eller som dyr i kveld?
  - Naturligvis som mennesker, lød det samstemmige svaret.
  - Så skal vi altså igjen bli drivende fulle, svarte Sheridan.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste innen samme sjanger, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.

Bjørn Aamodt

Bjørn Aamodt

  Bjørn Aamodt (1944-2006) var en norsk lyriker, han arbeidet også som sjømann, metallarbeider og sosialarbeider. Han mottok Gyldendals legat (1994), Halldis Moren Vesaas-prisen og Gyldendalprisen (i 1997), Doblougprisen (2003) og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris (både i 1995 og 1998).

(Bjørn Aamodt)

Her er følger ett av hans dikt (av Bokklubben utvalgt blant 100 beste norske dikt):

Trygd

Dette er den gamle historien om det som ikke eksisterer,
som ingen hører og som ikke kan snakke
fordi ordene har frosset til en klump som må tines opp
med sprit under vinterhimmelen, under en bro, ved et bål.

Dette er historien om fattigdom som er blitt til et tall
i den endeløse rekken av kontorer, representanter og institusjoner
som kalles barndom, vokse opp, reise ut i verden
og sin egen lykkes smed. Dette er historien

om arvesynd eller økologisk ressursfordelingsproblematikk,
historien om ukjent far, forsorg, hjelpeklasse, utplassert,
innplassert og de syv hav. Akterutseilt, forfyllet, forfeilet
og forslått. 35 år. Nå vil de plutselig gi ham trygd

i stedet for bøter. Nå vil de gi ham uføretrygd
som lempet kaffesekker og stuet papirpakker
selv etter en natt i fyllearresten, slo stiften baklengs,
og sovnet inn med rødspritflaska ved siden av seg

i en godsvogn i Loenga. Nå er han ikke brukbar lenger.
Sendt ut i verden 15 år gammel med lakksko
og påtaleunnlatelse for å ha stjålet sjokolade,
og returnert 12 år etter pr. postoppkrav fra Las Palmas

til arbeidsgivere som ikke ville eie ham
og de fillete sjøfartspapirene, til huseiere
som kikket på de tatoverte hendene
og ville ha referanser. Til uføretrygd.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «100 beste norske dikt – en antologi», Den norske Bokklubben, 2011.

George Bernard Shaw

George Bernard Shaw

  George B. Shaw (1856-1950) var en anglo-irsk dramatiker. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1925. En beundrer av Henrik Ibsen var han også.

(George B. Shaw)

Her følger et par anekdoter om Nobelprisvinneren:

På spørsmål om hvor Shaw helst ville tilbringe evigheten, svarte han:
  - Klimatisk ville jeg foretrekke himmelen, selskapelig helvete.

+

  Den lange og radmagre Shaw var under et selskap skyteskive for den omfangsrike Gilbert Keith Chestertons (1874-1936, britisk forfatter, teolog, filosof, dramatiker, journalist m.m.) morsomheter:
  - Når man ser på Dem, lo Chesterton, - skulle man tro det var hungersnød i England.
  - Og når man ser på Dem, svarte Shaw, - skulle man tro det var De som hadde forårsaket den.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste innen sjangeren, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.

Robert Burns

Robert Burns

  Robert Burns (25.01.1759-21.07.1796) var poet og Skottlands nasjonaldikter. Han ble født i Ayrshire som eldste av syv barn i en fattig bondefamilie. Han fikk ikke så mye formell utdannelse. Burns døde bare 37 år gammel (hjertelidelse og alkoholmisbruk), men tolv barn med ulike kvinner kom til, det siste en sønn født samme dag som dikteren døde.

(Robert Burns)

  I Skottland er visen gjengitt nedenfor ofte sunget på årets siste dag, men også i anledning hans bursdag 25. januar. For de som ønsker å høre sangen (også med inntrykk fra skotsk natur, samhold og pubmiljø), følger herved én: Bing Videoer.

  «Auld Lang Syne» (fritt omsatt handler det om «de gode gamle dager») er Burns’ mest populære dikt/vise (den skotske tittelen betyr «old long since»), kjent og oversatt globalt og som sådan kanskje verdens mest berømte drikkevise:

Auld Lang Syne (til norsk ved Hartvig Kiran)

Sku’ gamalt venskap gløymast av
og ut or minnet gå?
Sku’ gamal venskap gløymast av
og den gong då?

            For den gang då, min ven,
            for den gong då
            vi tek eit krus på veners vis
            for den gong då.

Og du tek ditt, og eg tek mitt,
lat staupet fyllast på!
Og vi tek eit krus på veners vis
for den gong då.

Vi to har klive bard og braut
og sanka symrer små.
Vi har vandra mangt eit mødugt steg
sidan den gong då.

Vi to har vassa elv og bekk
frå gry til kveld fall på.
Det har skilt oss ville vide hav
sidan den gong då.

Her er mi hand, du trugne ven,
låt meg få di, rett så!
Og vi tek ein hjartans dugleg tår
for den gong då.

Auld lang syne (her i engelsk versjon)

Should old acquaintance be forgot,
And never brought to mind?
Should old acquaintance be forgot,
And old lang syne?

(Chorus)
For auld lang syne, my dear,
For auld lang syne,
We’ll take a cup of kindness yet,
For auld lang syne.

And surely you’ll buy your pint cup!
And surely I’ll buy mine!
And we’ll take a cup o’ kindness yet,
For auld lang syne.

We two have run about the slopes,
And picked the daisies fine;
But we’ve wandered many a weary foot,
Since auld lang syne.

We two have paddled in the stream,
From morning sun till dine;
But seas between us broad have roared
Since auld lang syne.

And there’s a hand my trusty friend!
And give me a hand o’ thine!
And we’ll take a right good-will draught,
For auld lang syne.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt/dikter, klikk her.

Kilder: Wikipedia, SNL (Store norske leksikon), «Vennskap», en antologi ved Cecilie Winger (red.), Humanist Forlag, 2019.

Arthur Schopenhauer

Arthur Schopenhauer

  Den tyske filosofen (1788-1860) ble via sin mor (forfatterinnen Johanna, 1766-1839) i sin ungdom/tidlig voksenliv kjent med den ikke helt ukjente Johann Wolfgang von Goethe i Weimar. Noe senere studerte den kommende filosof i Göttingen (der også medisin) og Berlin.

(Schopenhauer)

  Her følger en kort, men etter min mening ganske så fornøyelig anekdote:

  En herre forestilte seg for filosofen Schopenhauer som doktor. Schopenhauer ville gjerne vite om han var juridisk eller medisinsk doktor, og spurte derfor:
  - Gjør De kort eller lang prosess?

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For neste innen samme sjanger, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.

Dionysios I

Dionysios I

  Diktatorer, narsissister og tyranner finnes dessverre selv den dag i dag. Her følger en liten anekdote om en kar som spredde fordervelse rundt 2400 år tilbake i tid. «Offeret» var dikteren Philoxenes: 

(Ukens quiz: Hva er best:
Narsissist & lystløgner, diktator eller en død tyrann?)

  Den greske tyrannen Dionysios I (432/30-367 f. Kr.) som hersket over Sicilia på 300-tallet f.Kr., ønsket ikke bare å gjøre seg gjeldende som hersker, men også som dikter.
  Ved et drikkelag leste han engang noen av sine dikt for gjestene og spurte så poeten Philoxenos av Kythera (435/4-380/79 f. Kr.) hva han syntes om diktene. Philoxenos var uforsiktig nok til å si sin mening som ikke var særlig smigrende, og over dette svar ble Dionysios så sint at han lot på stedet Philoxenos føre av sted til tvangsarbeid i steinbruddene. Dagen etter angret han seg imidlertid og ga Philoxenos fri, og etter en tid var dikteren igjen i drikkelag hos Dionysios. Denne gang leste diktatoren opp noen nye dikt og spurte Philoxenos:
  - Hva synes du så om disse?
  - Philoxenos svarte ikke direkte, men han reiste seg fra bordet og gikk bort til livvakten, idet han sa:
  - Før meg tilbake til steinbruddene!

For forrige innlegg, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.