Gresshoppen som rødmet (siste del)

Gresshoppen som rødmet

  En enorm sverm meldte sin ankomst. Med unntak av pletten Rosa og Hektor satt på, så godt som teppela den trær og bakke. Summingen opphørte, momentant erstattet av en slafselyd uten sidestykke. Hadde man ikke visst bedre, ville man tro det var Mumle Gåsegg, Hektors far og en inkognito Snydenstrup som var på ferde. Gresshoppene fråtset: Blader og stilker, syltede og usaltede agurker, ripsbusker, andre buskvekster og hva som enn kunne fortæres forsvant som dugg for Merkur. Noen få minutter senere startet summingen igjen, flokken fløy av gårde raskere enn arrivert. Igjen var kun en mosekledd flekk midt i noe som nå fortonet seg som Gobiørkenen og døde trær. Heldigvis var det kun vegetasjon som forsvant i de glupske sluk. Frosker, kyllingene, rumpetroll, fløtepusen med elefant i bånd og alle de andre rare dyrene tuslet rundt så godt de kunne i ødemarken.

(Mumle)

  Så fikk Hektor øye på noe borte ved Røde Kors-bygget. Ved inngangspartiet stod en høyreist gresshoppe og stirret bortover mot dem. Så kom den hoppende.

  - Mor, mor! ropte Hektor overbegeistret.
  - Det er jo mor!!
  De to var gjenforent. Etter et svømmebasseng gledestårer pekte Hektor mot Rosa.
  - Mor, hils på Rosa som lærte meg å fly!
  - Du skulle vel ikke tilfeldigvis hete Åse? undret Rosa etter høflighetsfrasene.
  - Jøss, hvordan kunne du vite det? himlet Hektor.
  Mor Åse skottet imponert mot Rosa som fortalte hvor hun hadde vært alle disse årene. En storm hadde ganske riktig blåst henne langt bort. Helt til Egypt, hvor hun møtte tusenvis av likesinnede: Sultne og pjuskete. Etter år med noe som fortonte seg som en honning- og gresskrukke ble de tatt av en ny storm som førte dem til dalen de nå befant seg i. Dalens hotell. Miraklenes tid var ikke forbi.

  Rosa studerte mor Åse. Slank, grønn og vakker med lange bakben. Knallrød neglelakk på tær og følehorn. Rosa rødmet nesten, heldigvis var det ikke så lett å legge merke til. Men så kom hun til å tenke på at hun hadde poter store nok til å knuse Hektors mor bare ved omfavnelse. Hun kunne risikere å ta livet av en hun var forelsket i. Dessuten, hun var da ikke lesbisk?

  - Hva er lesbisk? Og hvem var det som brølte ut det om landeplagen?

  Mor Åse så mildt på sin sønn. Sannelig kan han lese andres tanker. Så forklarte hun:

  - De første lesbiske ble omtalt fra en øy ved navn Lesvos. Derfor kalles det lesbisk når jenter blir forelsket i hverandre, og nesten det samme når, vel … Glem homo sapiens. Du vil forstå etter hvert. Unntaket er slike som far din. Det var han som hylte og skrek. Han er forelsket i seg selv, samt grønn av misunnelse på gresshopper som gjør det bedre enn ham. I få ord: Alle andre. Han er altså narsissist. Jeg tror dessverre han i tillegg er sadist. Og som den gang han ga seg etternavnet Kan, så innbiller han seg nå at han heter Mose. Noe så dumt, på grunn av mose på bakken! Mor Åse tok en liten pause. Så:

  - Menneskene skrev en gang en bok de kalte Bibelen, og der finnes en ved navn Moses som også levde i Egypt en stund. Det meste er selvfølgelig oppspinn, men mennesker har alltid higet etter noe å tro på. Annet enn seg selv. Således ble djevelen og politikeren oppfunnet. Men stort sett gjør de alt de kan for å berike seg selv og ta livet av både motstandere og planeten. I Bibelen står det at de første menneskene på jorden het Adam og Eva. De fikk tvillinger; Kain og Abel. Ikke lenge etter drepte Kain sin egen bror. Straffen han fikk var et merke i pannen, verdens første tatovering. Litt senere kom Moses inn i eventyret. Og han skal ha skrevet noe som ble kalt de ti bud. I det femte står det: «Du skal ikke slå i hjel». Men han brøt selv budet allerede i andre Mosebok: «Moses så seg om til alle sider, og da han ikke så noen, slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden.» Så, som du vil forstå, menneskene predikerer noe som skal gjelde for alle andre enn seg selv. Deretter stikker de dolken i ryggen på deg. Det far brølte ut var nok noe han snappet med seg i et sjeldent edru øyeblikk. For i samme Mosebok, riktignok 10. kapittel, blir gresshoppene i Egypt omtalt som den åttende plage. Forresten, drikker far fremdeles?

  - Å ja. Mer gresskarvin om dagen enn det trenges å vaske en elefant med!
  Utbrøt Hektor.
  - Huff av meg. Og omsorg for deg viste han aldri. Han hadde ikke forstått hva kjærlighet er om den så spyttet ham i fjeset.
  - Men hva er kjærlighet for noe da?
  - Det er egentlig ganske mye. Men først og fremst er det å bry seg om sine nærmeste. Og så finner man kanskje én gang i livet noen en føler ekstra mye for. Da blir det ekte kjærlighet, min sønn. Først arter den seg som en rødming, det man kaller forelskelse. Ja, jeg skal ikke se bort fra at begge deler kan skje flere enn en gang for enkelte. Men husk, forelskelse om enn deilig, deilig, kan være farlig, farlig. Så tre varlig frem, veldig varlig! Eller gjør som jeg; ta et svalestup ut i det. Det skal vanskelig gjøres at det går verre for deg enn med meg. Det siste avsluttet mor Åse med et sukk.

  Trekløveret ble sittende og kontemplere opplevelsene. På himmelen tindret en stjerne eller fire. Rundt omkring ble det liv i manesjen. Noen landkrabber og fem hundre tissemaur med prostata klatret opp i skrantende trær. Pluss en muskuløs barkbille. Fra et gjøkerede hørtes lyden av sultne unger. De ble forent med en spakt kvitrende familie av grå og noe mer svaksynte grønne stær. Bortenfor dem satt en blind maursluker og stappet i seg kinesisk potetstappe på en tallerken dandert med dødsdømte bladlus. Et dusin humler brummet likeglad forbi, mens to pensjonerte neshorn brukte blodbøkens stamme som kløpinne. Dette førte til at det lille som var igjen av løv eller snylteagurker falt til bakken, noe som igjen resulterte i at en pytonslange måtte ty til lommetørkle for å forhindre et voldsomt nyseanfall i å kvele henne. Et par griser med brune ører smattet på lommelerker mens de vraltet omkring, Hektor gjettet helt riktig da han antok at de het Francis Bacon senior og junior. Mellom syltelabbene føk lynraske skilpadder og en klok dompap sammen med kaninene Snurre og Snorre Løvsprett, de siste trommet med bakbeina i frustrasjon over at det ikke var noe løvetann igjen på bakken. Tenk å kalle verdens største delikatesse for tannlegens fiende!?

  Fra Røde Kors-bygget kom en pussig grå-, svart- og hvitstripet liten gretten grevling hinkende ut på krykker. Gipset fra klør til kne rundt venstre ben, men han virket ikke spesielt fornøyd på tross av sin bedre helsetilstand enn de fast beboende Frode Frosk, Kjell Kylling «and Esquire». Surpompens flosshatt imponerte ingen. De tre på mosebeltet lo godt, det slo dem i det samme at hadde Djengis Kan sett dette, hadde han sikkert kalt ham Henrik Gipsen. Men tenke seg til, å få se Ibsen!

  Ikke lange stunden etter hørtes en svak «poppende» lyd, nesten som når man lager popcorn. Men det var bare løvtrær, agurktrær og alle andre vekster som allerede var i ferd med å få nye knopper. Snart begynte også jordsmonnet omkring å få grønne spirer, først blomstret de belgiske kjempekaniners favorittmåltid. I det hele tatt; alt var i ferd med å vende tilbake til «normalen». Dersom man kunne kalle det det. I bakgrunnen spilte et orkester opp til dans. Mikkel rev, to høner og noen skjevøyde pingviner bedrev både flat tango og saktegående foxtrot, samtidig som spyfluer, flambert pinnekjøtt og andre pinnsvin på en scene bak dansemarken trakterte harper og hurper. Balalaika, lutt og ukulele ble strålende behandlet av en kvartett bestående av en ugle i mosen, Lars Linerle og et løvepar ikledd tanga. Dumbo spilte så høyt på trompeten at hans kinn antok regnbuens farger. En kvintett av gul flamingo, en brunspettet kylling i smoking, to gravlaks uten og en naken pilfink ved navn Pontius peiset i protest løs på pauker da de fikk nyss av at barytonens fantastiske «En grevling i taket» ble etterfulgt av «Money for nothing, chicks for free»!

(Geir Grevling)

  - Men, har dere lagt merke til noe? Som man hverken kan se eller høre?
  Mor Åses spørsmål etter musikken stilnet av kom litt bardus på både Rosa og Hektor. For det var så mye å få med seg, de hadde ikke engang tenkt på det man ikke så. Derfor ristet de på hodet.
  - Nei, det er jo langt fra sensasjonelt. Men er det ikke deilig, at det ikke finnes noen mennesker her! Det er de, ikke troll som er seg selv nok! Og i motsetning til menneskenes eventyr, slik som Bibelen, Koranen og alt mulig annet skrevet i «kjærlighetens navn», så ender det alltid opp med krig, korsfestelse, død og syltetøy. Beklager, jeg mente sølvpenger og andre tyver. Mens vi derimot, våre eventyr trenger hverken røde eller andre kors, vi skaper våre egne mirakler. Alle våre korstog ender godt. Akkurat som NSB! Så la oss ikke be, fri oss ikke fra fristelsen, men la oss fråtse i friske knopper og gress! Kryss av i himmelens tak, la oss nyte dagens salat og hoppe direkte inn i spagat!

(Grønnkledd?)

  Dermed snipp, snapp og snute, i kveld sover Hektor Julian Apostata ute!

Kilder: Glem det(Details given in good faith, but without prejudice and absolutely no guarantee whatsoever. For complaints, Call our eminent and allmighty servant Lasarus the Zombie. If not available, give Donald Duck a bell. He is having a haircut on Twit or twat 24/7.
Jurisdiction and arbitration in Hinterland, Kabul Law to apply)

For første del, klikk her. For forrige her. For neste innlegg, klikk her.