14.04.2020

Teddy Lancelot - Musikken


Teddy Lancelot - Musikken

  Det er slettes ikke en Golden Doodle verdig. Denne vårlige morgenkvist lunter jeg allikevel ned til «den gale». Han sitter som vanlig i fluktstolen utenfor hybelen og later som han er smart. Men meg lurer han ikke, jeg vet at bak atlaset han myser i skjuler det seg et snuskeblad. En gang knep jeg han med Playboy eller muligens «Cocktail», men da fikk jeg satt ham ettertrykkelig på plass. «Eneste halen du skal bry deg om tilhører meg,» sa jeg. Men i dag har jeg noe annet på agendaen:

  «Si meg, hva slags musikk liker du best?»
  - Musikk? Tja, akkurat nå for tiden er det så mye vakkert fuglekvitter. Kjøttmeisen for eksempel. Og her forleden hørte jeg for første gang i mitt liv en trelerke. Begge kan man forresten høre på lang avstand. Og så …



(Kjøttmeis)


  Mannen er kvalifisert gal.

  «Du, nå må du skjerpe deg. Ser jeg ut som en fuglehund kanskje? Du er et kjøtthue. Og det nærmeste du kommer den andre er vel lommelerke! Jeg tenker på ordentlig musikk. Har du drukket?»

  - Eh, er litt tidlig på dagen for det. Men altså, menneskeskapt musikk. Vel, Vivaldi og Grieg kanskje. Bruce Springsteen, Elton John, Pink Floyd …

  «Feil svar! Vi vil absolutt ikke høre på slikt. Og hverken øl eller brus å få fra springen. Du skal høre på Frank Zappa!»

  - Men, det er jo en evighet siden! Nesten like lenge som Vivaldi. Men tenker du på Bobby Brown?

  Tror du ikke «den gale» satte i gang med å gale som en kastrert pungsvale?:

Hey, there people I'm Bobby Brown,
They say I'm the cutest boy in town!
My car is fast, my teeth are shiny,
I tell all the girls they can kiss my heine!
Here I am at a famous school,
I present sharp and I'm acting cool
I've got a cheerleader here wants to help

With my paper let her do all the work
. . . . . .

Oh, god I am the American dream
I do not think I'm too extreme
And I'm a handsome son of a bitch,
I'm gonna get a good job and be real rich!



(Frank Zappa, for det vokale klikk her
NB! Tar litt tid før YouTube slår inn)

  «Nei, nei og atter nei! Den har jo 18-års-grense! Du skal bare spille «Don’t Eat The Yellow Snow».

  For å understreke stemte jeg i med min vakre ulve-lignende baryton-røst:

Dreamed I was an Eskimo
Frozen wind began to blow
Under my boots and around my toes
The frost that bit the ground below
It was a hundred degrees below zero
And my mama cried
And my mama cried
Nanook, a-no-no
Nanook, a-no-no
Don't be a naughty Eskimo
Save your money, don't go to the show

. . . . . . . .

  Jeg ser på den gale. Han ser på meg. Nesten med vemmelse i blikket. Uforskammet er han.

  «Hvorfor ser du slik på meg?»
  - Men, det handler jo om en eskimo som tisser i snøen. Og at man ikke bør spise gul snø! Men det gjør jo du om vinteren! I alle fall når kjæresten din Lexi har løpetid.

  «Nettopp! Og det er det som er både rett og feil med sangen! Man skal spise gul snø når Lexi er klar, og ikke spise når hun er uklar. Skjønner’u?»

  Den gale ser på meg med hyseøyne. Jeg gir opp. Men før jeg traver tilbake til matmor og matfar, får jeg i det minste i meg den siste fiskekaken hans. Av torsk. Han er ganske lettlurt. Før fikk jeg en liten bit, så spiste han resten. Nå får jeg alle seks fiskekakene i pakken, og han får slikke plasten.

(Man blir så tørst av fiskekaker)

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg om Teddy Lancelot, klikk her. For neste om Teddy, klikk her.

Kilder: Egentlig ingen, kun egne betraktninger, men alle bilder/videoer © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar