Martin Svedman - Når jeg drikker

Martin Svedman - Når jeg drikker

  Svedman (født 1978?) debuterte nylig (2019) med diktsamlingen «Når jeg drikker». Den fikk strålende mottagelser. Endre Ruset (som jeg håper ikke var det da han skrev anmeldelsen) i Dagbladet kommenterte debuten slik: «Resultatet er helstøpt. Det går lang tid mellom hver gang det utgis en diktdebut av dette kalibret på norsk.». Sindre Ekrheim i Dag og Tid skriver: «Enkelt, rått og effektivt om å være avhengig av alkohol». Siss Vik hos NRK: «En givende inngang til å tenke gjennom eget og andres forhold til rus.»

(Martin Svedman)

  Selv snublet jeg nærmest over diktsamlingen her forleden i Norlis bokhandel på Vinderen. Til mitt forsvar vil jeg presisere at den dårlige metaforen ikke impliserer at jeg var beruset. Ok, kanskje litt senere på dagen. Jeg er ikke sikker på om det var boktittelen som fanget meg eller omvendt.

  Nok om det, jeg har lest diktene som fremstår nærmest som en fortelling (men kan også leses som enkeltstående dikt) fra barndom til de siste abstinensene, den er som sagt enkel og rå, derfor også «lett» å komme gjennom. Rått må også livet til Svedman ha vært, inntil han for noen år siden la flasken på hyllen. Jeg vil påstå at ut fra det han skriver, må han ha drukket mer enn meg, på tross av min fremskrevne alder. Det er imponerende! Men for å være ørlite seriøs, det er mye mer imponerende at han har klart å slutte. Det var her jeg skulle begynne å tenke gjennom eget forhold, forhold til et eller annet. Men jeg vil beholde min Aass, noen synder må vel en stakkar få ha! Jeg skal gå så langt som å innrømme at dersom én Aass Pilsner er én synd blir det ganske mange etter hvert. Jeg vurderer derfor å konvertere fra Human-Etisk til katolisismen, der blir man vel tilgitt tvert bare man setter venstrebenet i klem i skrifteboksen? Sukk, så lenge varte seriøsiteten.

  Svedman har i et intervju fortalt at han selv begynte å drikke som 13-åring, selv om «jeget» i diktene beskrives som:

jeg er 11
drikker vodka
fra fryseboksen i kjelleren
[utdrag s. 12]

  Hm, når debuterte jeg mon tro? Til og med fornavnet hans ligner litt på en kar jeg dessverre kjenner noenlunde. Nei, nå må jeg komme til saken. Jeg drister meg til å gjengi et par-tre av Martin Svedmans dikt. Hvis jeg sier det er reklame (noe det da også vitterlig er - løp og kjøp!), kan det vel ikke medføre dødsstraff? Jeg har tatt meg den frihet å midstille diktene (som ikke har noen overskrift):

får
antidepressiva
og antabus
hiver antabusen
beholder tablettene
takler
bunnene bedre
kan drikke mer
[hele, s. 22]

* * *

i november
kler jeg meg naken
slår ut kjellervinduene
i villaen med en
peisspade
går over motorveien
hopper fra en brygge
står lenge i det kalde vannet
vil svømme ut
svømmer ikke ut
har ikke drukket ferdig
[hele, s. 23]

* * *

liker ikke
å lyve
det kjennes ensomt
svarer
at jeg helst spiser
enkle måltider
de eneste menyene jeg leser
er cokctailmenyer
[hele, s. 46]

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt/dikter, klikk her.

Kilder: Martin Svedman: «Når jeg drikker», Cappelen Damm AS, Oslo, 2020 (min utgave), Intervju med Hilde Bjørnskau i programmet «Salongen», NRK, publisert 23.01.2019 (jeg leste en digital versjon)