Humor på 1960-tallet (XIV)

Humor på 60-tallet

Her følger ytterligere ti gamle skrøner:

(Talgokse, også kalt kjøttmeis)

Naturkunnskap

  Læreren tok med seg elevene ut i skogen en forsommerdag for å lære dem litt om dyrene, særlig om fugler. Så hørte de en låt, og læreren spurte en av jentungene hva det var.
  - Ekorn, svarte hun.
  - Nei, det var en talgokse, sa læreren.
  - Ja, det var det jeg skjønte at det ikke var noen fugl, sa hun.

Regning og sau

  Det var regnetime på skolen.
  - Bak et gjerde er det ti sauer. Fem av de ti hopper over gjerdet. Hvor mange er det igjen da, Per?
  - Ingen, svarte Per.
  - Du vet nok ikke så mye om regning, du, sa læreren.
  - Nei, men jeg vet litt om sau, sa han Per.

Kattemat

  Tore går ofte ærend for sin meget økonomiske mor, og her en dag er han på fisketorget med følgende ordre:
  - Jeg skulle ha noe billig kattefisk, men ikke småsei, for de liker ikke han far!

Om deling av kjøtt

  De hadde regning på skolen, og læreren spurte:
  - Du Bjarne, når jeg tar et stykke kjøtt og deler det i to, hva får jeg da?
  - Halvparten.
  - Og hvis jeg deler igjen?
  - Fjerdeparter.
  - Og når jeg deler fjerdepartene i to?
  - Åttendeparter.
  - Og dertil deling i to?
  - Sekstendeparter.
  - Så deler jeg sekstendepartene i to. Hva så?
  - Da blir det lapskaus, svarte Bjarne.

Om vask

  Det satt en frue med nyvasket hår på trikken. Så kom det inn en annen frue og satt seg ved siden av henne.
  - Ja, jeg har nettopp vasket håret, så det er derfor det stritter til alle kanter, sa den første fruen til den andre.
  Ved neste stoppested gikk den andre av og en tredje frue kom inn og satte seg ved siden av henne med nyvasket hår.
  - Jeg har nettopp vasket håret, så det er derfor det stritter til alle kanter, repeterte fruen. Det samme gjentok seg etter neste holdeplass, ovenfor en fjerde frue som var kommet inn.
  På motsatt side av fruen satt en eldre herre, og så kom de til holdeplassen hvor han skulle av. Med det samme han reiste seg, var han så uheldig å snuble og kom til å støtte borti fruen med nyvasket hår.
  - Hvordan er det De går da! sa hun forarget.
  - Unnskyld, frue, jeg har nylig vasket meg på bena, så det må være derfor de stritter til alle kanter, sa han.

Fattig og rik

  En gammel sogneprest sa i sin søndagspreken:
  - Når jeg ser dere bile opp foran kirken, spør jeg meg selv: Hvor er de fattige blitt av? Men når jeg teller opp kollekten av kirken, spør jeg: Hvor er de rike blitt av?

Vareombringelse

  Fru Olsen var kjent for å være knipete, ikke minst hos kjøpmennene. En dag ringte hun til fiskehandleren og bestilte en spekesild.
  - Og så er De så snill å bringe den, sa hun.
  - Dessverre, nei, jeg har ikke visergutten min inne, han er ute på langtur med to reker, svarte fiskehandleren.

Om beruselse

  - Hvordan kan De være sikker på at anklagede var beruset? sa dommeren til vitnet.
  - Sikker og sikker … han rista iallfall på hver eneste telefonstolpe langs veien og prøvde å plukke epler under dem, sa vitnet.

Surrogat

  - Skal du nå ut og spille kort i kveld igjen! sa kona.
  - Men du har da den nye kjærlighetsromanen å kose deg med, sa mannen.
  - Hva sa du hvis jeg ga deg kokeboka i stedet for mat? sa kona.

Førstehjelp

  Det var stekende varmt i den lille byen, og den lille byens lasaron besvimte midt på fortauet. Folk samlet seg rundt ham, og visste ikke helt hva de skulle gjøre.
  - Spring på apoteket og få et glass konjakk! sa en gammel dame.
  - Nei, knapp opp skjorteknappen på’n, sa en kjørekar.
  - Er det ikke best vi henter lege, sa en tredje.
  Da gløttet den besvimte på øyelokkene og sa:
  - Hold nå kjeft og gjør som den gamle dama sier!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her, for neste innen samme, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1965.

Inger Elisabeth Hansen

Inger Elisabeth Hansen

  Hansen (født 1950) er en norsk lyriker og oversetter. Hun har mottatt en rekke priser: Gyldendals legat 1986, Aschehougprisen 1994, Doblougprisen 1994, Brageprisen 2003 for «Trask» (som hun også mottok Nordisk råds litteraturpris for året etter), Gyldendalprisen 2003, Kritikerprisen 2015 og Triztan Vindtorn poesipris 2016.

(Inger E. Hansen)

  Jeg hadde sansen for følgende dikt:

Lovsang til sansene

lovet være sansene
de snakker ikke dobbelt
lovet være nesen
den vet hva som lukter vondt
lovet være tungen
den vet at andre smaker godt
og huden
den vet at det gjør godt å holde sammen
lovet være sansene
de som forener oss
gjør oss konkrete som en kropp
og frir oss fra påskuddet som er blitt menneske

            bare menneskets motiver er edle nok
            til å drive det mot store forbrytelser

lovet være øyet
det vet hva som er nært
mennesket derimot drar til månen
for å tale til menneskeheten
mens kroppene går her nede
uten opphøyelse og er utforskede
lovet være magen
den vet hva sult er
mens mennesket hevder at sult er
en oppviglersk egenskap hos underutviklede
lovet være øret
det vet hva et skrik er
mennesket derimot hevder at
skrik er applaus eller summende fluer

            bare menneskets natur er gåtefull nok
            til alltid å bli rettferdiggjort

lovet være kroppen
den rettferdiggjør ingen
lovet være lysten
den fins det ingen gåte for
lovet være kroppen
som binder oss til konsekvensene
lovet være sansene
som lenker oss til hverandre

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her, og for neste dikt, klikk her. For neste innlegg, klikk her.

Kilde: Wikipedia, «Dikt i hundre - Folkets favoritter 1905-2005», ved Anna-Karin Brattli Aserud/Maria Børja/Elisabeth Johansen/Arne Ruste (red.), Orkana Forlag, Stamsund 2005.

Humor på 1960-tallet (XIII)

Det er tid for ytterligere ti skrøner:

Hestekraft

  En liten jente stod og så på en hest som stod og ventet ute på gata i en liten by, mens eieren var inne i en butikk og leverte varer. Da han kom ut igjen, sa jenta:
  - Nå kan du ikke kjøre lenger!
  - Hva mener du med det? sa han.
  - All bensinen rant ut, sa hun.

Mange slags forskjell

  Frøken snakket alvor med guttene i småklassen:
  - Dere må være ridderlige og hensynsfulle mot småpikene. Det er forskjell på piker og gutter, pikene er ikke så sterke, ikke så hardføre heller, og ---
  Da rakte en gutt handa i været og sa:
  - Jeg veit om en annen forskjell og?
  Frøken ble stram i ansiktet.
  - Jentene har ikke sånne sykler som gutta! sa han.

Om muring

  Det ble fortalt om Jerikos murer i småklassen. Og frøkna spurte elevene om hvordan de kunne tenke seg til at prestene fikk Jeriko til å falle bare ved å blåse i basuner. Da svarte en gutt:
  - Det må ha vært akkordarbeid på de murerne.

Allrounder

  To gamle kjenninger møttes. Så sa den ene:
  - Driver du med noe idrett nå, da?
  - Åjada, svarte den andre, - fotball om sommeren, ishockey om vinteren, ja, litt boksing også.
  - Men at du orker alt dette, da?
  - Jeg kjøper sitteplass, vet du.

Om brannbiler

  Det var forslag i herredsstyret i den vesle bygda om å kjøpe inn ny brannbil, men ordføreren var sterkt imot forslaget og uttalte:
  - Vi må ha både mange og store branner, om dette skal bære seg økonomisk!

Kyssepris

  Jens fra krambua var på lokalet og danset. Utpå natta sa han til den jenta han danset med:
  - Hva må jeg gi deg for et lite kyss?
  - Kloroform, svarte jenta.

Moderne midler

  I en lokalavis stod denne annonsen for en elektrisk vaskemaskin:
Ta ikke livet av Deres kone med den gamle slitsomme vaskemetoden - bruk elektrisitet!

Hell i uhell

  Han Lars og Olaf var brødre, og de drev sammen på tømmerhogst. Så var det en kvelding ulykka var ute, han Lars kom i skade for å hogge bror sin i beinet. Etter mye plunder fikk han Lars lagt på en bandasje og stanset blødningen, så de kunne tenke på den lange veien til doktor. Da sa han Lars:
  - Jamen var du nå heldig som ikke var aleine!

Løpsk drosje

  Bygdas drosje skulle kjøre en reisende i hui og hast til stasjonen. Ved stasjonen gikk veien videre i en bratt bakke, og da sjåføren skulle stanse, røyk bremsene og bilen fortsatte i full fart utover bakken.
  - Stans da, mann! ropte passasjeren.
  - Je kan itte. Bremsene virker itte, jamret sjåføren.
  - Men så slå i det minste av taksameteret, da! skrek passasjeren.

Memento mori

  - Åffer blir du så skvetten og redd av deg hver gang du ser ei høne? sa den ene grisen til den andre.
  - Det minner meg så om egg og bacon, sa den andre.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her., For neste innen samme, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1965.

Joakim Kjørsvik

Joakim Kjørsvik

  Kjørsvik (født 1978) er en norsk forfatter. Hans diktdebut var «Min døde hund», til minne om sin hund Nana. Følgende dikt er ikke hentet derfra, dette kan nok passe bedre på en varm sommerdag:

(Joakim Kjørsvik)

Nå

Går verden under i morra,
kan du utsette støvsuginga
til en annen dag. Elske
må du gjøre nå. Det
som er verdt å vente på
venter ikke.

Kom deg ut døra, beinfly
til stasjonen, kast fra deg
bagasjen, hopp på toget
i fart! Finn

kupeen din. Spør hun
som sitter der, med øyne
som lyser slik furutrær
dufter i våren: - Hvor

går dette toget, egentlig?

- Det er det ingen som vet.
- Er det vakkert der?
- Det kommer an på.
- An på hva da?
Oss.

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste innlegg, klikk her. For neste dikt/dikter, klikk her.

Kilde: Wikipedia, «Dikt for livet» (151 dikt til livets anledninger), ved Marit Borkenhagen (red.), Den norske Bokklubben.

Humor på 1960-tallet (XII)

Det er tid for ytterligere ti skrøner:

Myggestikk

  Her en dag kom han Ivar på arbeidet med hodet inntullet i bandasjer.
  - Å har du gjort deg, ´a? spurte arbeidskameratene.
  - Jeg ble støkki av ei mygg, sa han Ivar.
  - Kunne det være så ille da?
  - Ja, bror min slo’n i hjæl, sa han Ivar.

Om å gå

  Gjestene koste seg verre og verre, og det ble langt ut i de små timer. Verten tok til å bli trett og ønsket at gjestene skulle gå. Endelig var det en som så på klokka.
  - Ja, klokka går, sa han.
  - Ja, det er den eneste som har vett til det, sa verten.

Tre vise menn

Sorenskriveren tok seg en tur over høyfjellet og hadde en gammel bonde til veiviser. Sorenskriversønnen var stor i kjeften og drev ap med bonden rett som det var. Da de et sted satt seg til å hvile, sa bonden:
  - Her sitter vi, tre vise menn.
  - Javisst, sa skriveren.
  - Du er rettvis, jeg er veivis, og sønnen din - han er nesevis, sa bonden.

Prat

  To gamle kjenninger møttes etter noen år, og praten kom inn på barna:
  - Og sønnene dine, da, åssen er det med dem?
  - Å takk, bare bra, en er gift og to lever.

Gymnastikk

  I en gymnastikktime ble elevene kommandert ned på gulvet for å lygge på ryggen og «sykle». Men det var en som ble liggende med beina stille.
  - Hvorfor sykler du ikke? spurte læreren
  - Jeg har moped, svarte gutten.

Terapi

  To psykiatere drøftet faglige spørsmål.
  - Hva gjør du med pasienter som lider av hukommelsestap? sa den ene.
  - Jeg lar dem betale på forskudd, sa den andre.

Innskudd

  Vesle Lena hadde fått fem kroner av bestefar sin, og mor hennes mente at de måtte settes i banken. Lena gikk med på det, men da hun kom til banken sammen med moren, sa hun:
  - Vi setter dem ikke for langt inn, mamma!

Om å koke egg

  - Hvor lenge koker du eggene? sa mora.
  - Ni minutter, sa datra.
  - Neimen, det er da rent for galt med mer enn tre minutte! sa mora.
  - Ja, men det er tre egg, sa datra.

Tvillinger imellom

  Petter og Kalle var tvillinger, og en gang de hadde fødselsdag sa mor deres:
  - Akkurat like gamle er dere nok ikke. Du Kalle, du kom en halv time etterpå. Ja, hvor gammel er du, da?
  - Jeg er seks år, jeg, sa Kalle.
  - Enn du da Petter?
  - Halvsju, sa Petter.

Om å vente på den rette

  Mann og kone satt og var bekymret for sin unge datter.
  - Det er på tide hun får seg en mann og blir gift, sa hun.
  - Hun må da få lov til å vente med det til den rette mannen dukker opp, sa han.
  - Det gjorde da ikke jeg, sa hun.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her. For neste innen samme, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1964 & 1965 

Stig Holmås

Stig Holmås

  Holmås (født 1946) er en norsk bibliotekar og forfatter av lyrikk, romaner, noveller, drama og barne- og ungdomslitteratur. Han har mottatt Skolebibliotekarforeningens litteraturpris (1990) og Kulturdepartementets spesialpris (1982).

(Stig Holmås)

  Jeg falt pladask for følgende dikt. Det burde favne mødre, bestemødre og, ja - i det hele tatt alle som har hatt eller har en mor. Med andre ord; alle:

Hver morgen var det noen som vekket oss

Har vi tenkt nok på hvem det var
som ga oss grovbrødskiver med geitost på,
som ga oss melk og havregryn,
saft og epler.
Tenkt nok på
at hver morgen
var det noen som vekket oss,
som hadde bordet dekket
og kaffen klar til fedrene våre.
Har vi tenkt nok på mødrene våre.

Har vi tenkt nok på mødrene våre.
Tenkt på
at de ikke bare fødte oss med smerter,
men at de siden tørket oss i ræven,
kledde på oss og av oss,
pusset tennene våre og nesene våre
og tørket vekk tårene våre med en forklesnipp.
At de alltid hadde maten varm
og oppvasken ferdig.
At de ga oss rene klær,
stoppet strømpene våre,
vasket sårene våre
og våket over oss om nettene.

Tenkt på alle de milde, beroligende ordene,
de varme klemmene,
de engstelige, kjærlige blikkene.
Har vi tenkt nok på mødrene våre.
De utrolige damene som aldri sviktet oss.
Som alte oss opp
og puttet håp inn i hjertene våre.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Wikipedia, «Dikt for livet» (151 dikt til livets anledninger), ved Marit Borkenhagen (red.), Den norske Bokklubben.

Sneglen

Sneglen

Hvordan er det å være en snegle?

  Har lurt lenge på sneglens liv. Det vil si, ikke skogsneglens. De nedkommer omtrent som oss tobente, og så rusler eller kryper de, i et mer bedagelig tempo inn i skogen. Og forblir der til de også går fra aske til jord eller omvendt, som det så fint står i bibelen. Verst av alt er brunsneglen, de ser ut som levende hundelort.

  De jeg undres over er strandsneglene, de med hus på ryggen. Man finner dem gjerne på svaberg eller på stener og tang ved grunne flater et sted mellom flo og fjære. Fascinerende greier! Mennesker har oppfunnet bobil, men her har vi altså en kar, nei - det må være likestilling siden det umulig kan være plass til mer enn en der inne - både mann og kvinne bærer altså med seg hvert sitt eget hus på kroppen. Uten å kny, ikke et aldri så lite opprør mot denne tunge børen!

  Grunnen til at jeg undres, er selvfølgelig at jeg har dårlig samvittighet. Jeg var slem som barn. Barn har jeg senere alltid likt, men aldri fått. Men da jeg selv var ett, var jeg slem. Vi brukte nemlig sneglen som agn. Først knuste vi skjellet deres, eneboligene er antagelig en bedre benevnelse, deretter tredde vi deres ørsmå legemer på angler for å seigpine kroppene som agn for en mer spennende fangst, og fremfor alt dødelig forskning: Fiske.

  Barn er ærlige, de kan også være brutale. Noe jeg altså var i mange somre for en halv evighet siden. Atskillige tiår senere kom bondeangeren, som alltid for sent. Krokfestelsen på bekostning av krabber, torsk og annet som befant seg under havoverflaten martrer meg den dag i dag. Jeg forsøker å unnskylde meg med at jeg var «bare» et barn.

  Sannheten kommer alltid fram. Man blir dømt eller dømmer seg selv. Det siste er kanskje å foretrekke. Men sneglen, den kommer jo ikke en gang ut av sitt hus - da hjelper det vel ikke å komme frem? Nei, nå surrer jeg.

  Det er mye interessant ved sneglens leven og laden. Selv om den ikke lager så mye av det første. De virker beskjedne. Jeg besluttet meg derfor nylig å vie en liten periode av mitt liv på et forskningsarbeide rundt strandsneglen. Brukte 7 år på å gå Henrik Ibsen nærmere i sømmene, ett år på strandsneglen er peanøtter i forhold. Særlig når man ikke har mange konkurrenter. Hvem har vel tidligere skrevet avhandlinger eller biografier om Steinar og Stine Snegle?

  Min forskning fikk dessverre raskt og brutalt et skudd for baugen. Og jeg som så for meg at det kontemplerte nybrottsarbeide ville sette Isaac Newton og Albert Einstein i skyggenes dal. Overskriftene «Strandsneglens professor» eller «Universalt gjennombrudd i sneglens mysterium!» lyste gloriøst for mitt indre. Nominert til Nobels fredspris under mantraet «Sneglene kommer menneskene i møte!» NRK med daglige sendinger: «Sneglen sekund for sekund». «Professor Laud Emeritus Sneglicus holder foredrag i Aulaen om sin banebrytende og kosmiske sneglereise!» Dandert med mine fakta-relaterte svar på essensielle spørsmål: Hvem kom først, høna eller sneglen? Om det ekteskapelige: Før de gifter seg, får de lov til å ha kjønnslig samkvem? Og har de da luke i taket, så man kan besøke hverandre? Bærer hannen hunnen inn over terskelen før akten? Eller tar de inn på strandhotell? Har de fulgt med i tiden og kvittet seg med utedo? Bor barna i vindeltrappens første eller andre etasje? Bruker avkommet sklien som en slags saltvannets Tusenfryd/Badeland? I så fall; vil de ikke da frontkollidere med mor eller fars stump, som har sugekopp og snorkel vendt mot svaberget? Viktigere; hva drikker de på puben; Vørterøl for damene og en dry saltvann Martini med «shaken sandloppe» til de utvalgte gutta? Eller er det omvendt? I det hele tatt uhorvelig mange interessante spørsmål som må utredes.

  Disse får jeg nå aldri svar på, min venn Littorina Littorea skal forbli uutforsket. Av den enkle grunn at jeg allerede i de forberedende fasene ble lamslått… Det står nemlig å lese om snegler: «Bare hodet og den store foten - en stor muskuløs flate som den bruker til å bevege seg med, stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes.» Hallo i luken!! Visste at det er trynet som er i åpningen, er vel munnen den bruker til å suge seg fast på berget. De er nesten like store i kjeften som meg, hvis man tar hensyn til proporsjonene. Men å ha hue på foten?? Det strider mot all logikk. Hvor er da armer og bein? I rumpa?

  Jeg gir dermed opp, nærmest før jeg har begynt. Farvel Nobelpris, farvel heder og berømmelse. Det er bare en ting å gjøre: Oppsøke nærmeste pub!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg av Konfucius, klikk her.

Kilder: Wikipedia (fint lite), Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan.