16.02.2024

Richard Wagner

Richard Wagner

Her følger en liten anekdote om den store komponisten: 


(Wagner)

  Under sine opphold i Berlin bodde Wagner (1813-1883, tysk komponist, dirigent, musikkteoretiker og skribent) regelmessig på Hotell Bellevue på Potsdamer Platz. En ettermiddag var han ute og spaserte langs kvartalet omkring plassen. Fra et av gårdsrommene i en sidegate hørte han tonene fra en lirekasse som spilte valsen fra hans egen «Lohengrin». Han ble stående og høre stykket til ende, og deretter gikk han inn i gården for å beklage seg over tempoet, den invalide lirekassemannen hadde sveivet altfor fort.
  - Kan De ikke vise meg hvordan stykket skal spilles? spurte mannen.
  - Jo, jeg som er stykkets komponist, skulle vel kunne det, svarte Wagner og begynte å sveive.
  Lirekassemannen fulgte oppmerksomt med og lovet at han i framtiden skulle spille slik som komponisten hadde lært ham.
  Da Wagner et par dager senere spaserte i samme gate, hørte han igjen den samme valsen fra lirekassen. Han gikk etter lyden for å hilse på sin gamle venn, og det første han fikk øye på, var et helt nytt skilt på lirekassen, og på skiltet sto:
                        ELEV AV RICHARD WAGNER

For forrige innlegg klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste innen sjangeren, klikk her. For neste innlegg, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.

09.02.2024

HM Teddy Lancelot - Kremmeren

HM Teddy Lancelot - Kremmeren

  Aftenpottens motarbeider ble etter siste intervju så vettskremt at han skiftet både beite og navn, men ikke yrke. Angstforfulgt og svak var han allerede fra barndom, men i sjel og legeme forble han utrolig nok ved sin lest. Og miraklenes tid er ikke over, et nytt intervju er innvilget med verdens mest berømte Golden Doodle; HM Teddy Lancelot den store! Martin Mopp, nå ansatt i Hundenes Tidende, er innkalt (med anonym fotograf) til Nobelprisvinneren i hans beskjedne kår- og hundehus på 2 km2 i beste vestkant. Veggene er drapert med vakre malerier av berømte slektninger samt ett og annet stillbilde av nedfelte kjøttbein og katteskinn.


(Teddys tippoldefar - selvportrett -
anno 1906)

For enkelthets skyld (og nesten som vanlig); intervjuer forkortes M, HM Teddy «Ikke Lenger Fosse» Lancelot som T:

M: Takk for at vi fikk komme. Nå som De har konvertert til riksmål: Det går rykter om en ny karriere?

T: Tyst, din balsamerte bendelorm! Og tenke seg til, Mopp som etternavn! Det skal jeg snart kommentere!

M: Åh ...?

T: Noksagt! Du er her for å lytte og tie. Jeg for å fortelle, forklare og samtidig forkludre for slike tobeinte snubleføtter som deg! Det som har skjedd er at jeg har blitt selger! Ikke stirr, det er uhøflig og du har uansett ikke forstand på slikt! Det som er saken, er at jeg har satt i gang omfattende og revolusjonerende handel av pølser! Samt diverse tilbehør ...

M: Jaha ...?

T: Hør etter, ditt trangsynte snøfteskaft! Pølsen er hundens beste venn, men den kan også være dens største fiende! Vom-pølse eksempelvis er grusom, hunder spiser bare uvesenet dersom de intet annet valg har. Dette er fakta! Så derfor har jeg etter dyptgående forskning, riktignok utstyrt med en beskjeden lupe i søken etter profitt, saumfart markedet om hva mine fjerne slektninger ønsker, og ikke minst; deres foresattes betalingsvilje! Først går jeg til innkjøp av konditorfarger og kakelys!

M: Men ...?

T: Moppedust og pølseskinn! Du burde fatte at det viktigste i pølsemarkedet er å gå til angrep! På konkurrentene. Det jeg gjør er å sette opp bord med skilt utenfor alle butikker som selger mer eller mindre suspekte hundeprodukter. På mine står det: «Blåmandag? Kjøp en knappwurst til din hundevenn for fastelavn!». Eller var det Knackwurst? Så følger «Gulasjpølse til påske!», om sommeren «Sjøpølse til dine svømmedyktige», osv. Du tror kanskje ikke det vil fungere særlig bra?

M: Nei, må innrømme det …?

T: Du skjønner ikke en fluelort! Kortsiktig har du dog rett! Men etter at jeg har smurt juksefargene under skinnet på pølsene skjer det noe. Disse hundeeierne, som aldri har erkjent at det egentlig er de firbente som eier dem og ikke omvendt, de blir så fortvilet av synet dagen derpå: Det er sterkt å bivåne sine nære med blå, grønne, turkise tunger og Hunde-Gud og hvem vet hvilke andre, samt påfølgende suspekte kulører i stumpen. Så vender de tilbake for å klage. For sent, de fargesprakende salgsplakatene er fjernet! Nå setter jeg inn mitt profitable nådestøt!!

M: Javel ...?

T: Nemlig! Nye, men svart-hvite skilter annonserer: «Sunne og konditorfrie pølser for alle til en overkommelig pris!» På bord bugner det av lange, korte, tykke, flate og forsyne meg vel nesten firkantede pølser. Noe for alle og enhver! Det er wienerpølser, kaller dem gjerne Wolfgangpølser, der er sosisser, elgpølse, rødvinspølse, blodpølse, eksklusive rådyrpølser, svinepølser, bratwurst, krakkpølse, grillpølse, gourmet-pølse og masse mere. Spiller egentlig ingen rolle, men det er der du kommer inn i bildet, din famøse paddemopp!

M: Åh ...?

T: Ja, du er akkurat som hundene du har kalt deg opp etter! Snyteskaftet ditt er nesten mindre enn deres, men i motsetning til ditt fra fødsel, så har nok de firbente i valpealder uten bremseklosser ervervet sine ved å dundre inn i en garasjeport i rundt hundre kilometer i timen! Og det er også en av grunnene til at jeg liker mopser. De er så små og flatklemte, med null hjerneceller igjen etter sammenstøtene, og eierne eller leierne, alt etter som du betrakter det, så ditto naive at de vil betale hva som helst for snacks til dem. Små hunder; mikroskopiske snacks, men maksimal pris: Sosisser er det man skal prakke på dem! Koster flesk, og det jeg da gjør er å kjøpe inn store kvanta med wienerpølser på tilbud, kappe dem opp i minst fire biter hver og presentere dem som, - ja som eksklusive, frittgående og miljøvennlige sosse-pølser! Enorm profitt! Som om ikke det er nok, rundt advent vurderer jeg å kjøre på med en gigantisk kampanje med sosisser på en seng av små kakelys i diverse farger (fra konditor-restlageret) til Santa Lucia med kvadruppel pris. Lysene kan elegant stappes i enden på hver enkelt mikropølse! «Mykje lys og mykje varme» i både heim og kirke! I tillegg har jeg en joker i bakhånd: Løk- og chilipølse! Det gir en fantastisk rumlende effekt i mageregionen, hundene, ja, og særlig mopser og flatbrødneseformede franske bulldogger, de bokstavelig fiser av gårde under de neste åtte lufteturer. Eierne, som er leierne, er i ekstase, de innbiller seg at garasjeknuserne har blitt sprekere! Tro det eller ei, de kommer tilbake for påfyll!

Og det nest beste av alt: Som alle vet; mopse-eierne er så godtroende! På mine reklameskilt står det å lese: «Kjøp en sosiss til din kjære og betal for to!» Eller «Få fart på din beste venn, kjøp to løkpølser og betal for tre!» Selger som hakka møkk! Men det aller beste, nærmest rosinen i pølsen, er dog mitt siste prosjekt: Å snike meg inn i butikkene, og siden de sjelden tolererer firbente i matbutikker - de er diskriminerende nøttehuer hele gjengen - så ifører jeg meg diskré kamuflasje og glir rett inn lik en hvilken som helst anonym kunde. Eksempelvis som Rødhette, en oppreist isbjørn, Havfruen eller enda bedre; en kameleon! Deretter beveger jeg meg raskt mot kjøttavdelingen, rasker med meg et sortiment av mørbrad, indrefilet av storfe, diverse entrecôter og en bunke svinekoteletter. Fremdeles ytterst nennsomt endres holdbarhets-datoer, jeg smyger meg inn bak kassa-apparatet, og klistrer «halv-pris»-lapper på samtlige innkjøp. Vel ute igjen legges godbitene til utstilling i min salgsbu, etter å ha fjernet klistrelappene og tilbakeført forfallsdato naturligvis. Nye skilt annonserer: «Unn Deres kjære en ferskvare. Kun halv pris av dobbelt pris!» Og: «Gi Deres kjøter et velfortjent kjøttbein!» Genialt, eller?


(Teddys grand-grand-oldefar,
selvportrett, muligens malt
under influens av rusmidler,
anno 1828)

(nesten Fosse-pause)

M: Vel. Men unnskyld meg, Deres Majestet: De har da vært med på så mye i løpet av livet, og oppnådd ufattelig: Adlet, utnevnt som dommer og nyss mottatt Nobelprisen. For å nevne noe! Det er veldig få forunt å være med på en slik reise gjennom livet. Tror De at De kan oppnå ytterligere lykke med Deres nye foretak - og da mener jeg virkelig lykke? De har det vel ganske bra som pensjonist? Selv må jeg si jeg har både blitt beriket og funnet stor glede - ja, egentlig lykke - gjennom våre felles spaserturer!

T: Hm ... Ok da, din sentimentale svinepels. For ordens skyld vil jeg nevne at prosjektet mitt ennå ikke er satt ut i live. Kun på planleggings stadiet. Men med godt forarbeide er man som kjent langt på vei til mål! Dessuten, hva hadde vel livet vært uten drømmer? Vi kan prate om det. Kanskje under en luftetur i morgen tidlig? Først; la oss be!

Og i en sjelden forbrødring mellom de to, foldes geniets poter og den enfoldiges hender i felles bønn:

Kjære Fader Hund, du som er i himmelen,
la våre poter få vandre på grønne enger,
la oss drømme søtt i de mykeste senger!
Gi oss våre daglige sniff og pølsevev,
men fri oss fra det vonde Vompølse-strev.
Led oss inn i fristelse hver eneste dag,
særlig saftige biffer med alt velbehag!

Nam-nam-Amen!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg om HM Teddy Lancelot, klikk her. For neste intervju, klikk her.

Kilder: Hundenes Tidende, Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan.

02.02.2024

Tor Ulven

Tor Ulven

  Ulven (født 14. november 1953, død 18. mai 1995) var en norsk forfatter og lyriker. Han var en av landets mest innflytelsesrike forfattere i 1980- og 1990-årene. Ulven tok sitt eget liv i 1995. I forordet (av Morten Moi) til «Samlede dikt» kan man bla. lese: «Bare fem diktsamlinger utga Tor Ulven i sin levetid, men de fem bøkene har gitt ham en posisjon som en av de betydeligste skikkelsene i nyere norsk poesi.» SNL skriver: «I både poesi og prosa er den eksistensielle pessimismen hans følgd av ein neddempa, svartsynt humor.»

(Tor Ulven)

  Han mottok: Doblougprisen (1995), Obstfelderprisen (1993), Hartvig Kirans minnepris (1990) og Gyldendals legat (1987).

  Jeg tillater meg å gjengi to dikt, begge første gang publisert under psevdonymet Ludvig Vargfot («Fem dikt») i Basar (nr 2/1977). Det var hans debut med egne dikt som «innenfor den etablerte litterære institusjonen viser innflytelse fra surrealismen» (sic., Morten Moi). Konkret om disse ville jeg selv helle mot beskrivelsen «absurde» (samt med en ørliten følelse av at poeten fant inspirasjon fra en underlig ... sopp i skogen?). Min kunnskap om dikt er liten, men gleden av å lese dem ganske stor. Og det var altså de to jeg falt for:

Nest siste olje

når man på gulvet foran sengen finner
en kokt potet som logrer med halen
en halv melon som hakker tenner
da kan sikkert innholdet i søppelkassen brukes til juletrepynt
da kan man uten frykt spyle vekkerklokkene ned i toalettet
bare spør dikteren med slipset av grønne neonrør
han har batteriet under hatten
det lader dessuten opp den elektromagnetiske sengen
som gjør det umulig å stå opp om morgenen
forøvrig er nesen Deres en pyramide
og i den finnes en labyrint vi kanskje kunne gå søndagstur i
la oss anta det romantiske er en svamp
og turtelduene vann
når prosesjonen av engler i romdrakter
går mot rødt lys
vil vi forlate moralfilosofien og det dårlige været
og bare puste
som en hval i et månehav

+

Nattens entomologi*

En urfisk med vannskrekk
svever under tordenskyene

Det regner knappenåler
over sletten av rød betong
der en lyskaster snart fanger inn
din sammenkrøkte skikkelse

Jeg er også et sjeldent insekt

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt, klikk her.

* Entomologi = læren om insekter

Kilder: Wikipedia, SNL (Store norske leksikon, digital versjon), Tor Ulven (posthumt): «Samlede dikt» med etterord av Janike Kampevold Larsen, Gyldendal Norsk Forlag ASA, 2000. Med takk til giveren!

26.01.2024

Keiser Tao-Kuang og Vespasian

Keiser Tao-Kuang og Vespasian

  Keisere har det vært mange av gjennom tidene. Her følger et par anekdoter om to av dem:

Tao-Kuang

Keiser Tao-Kuang (1782-1850) som til stadighet var på reiser i sitt vidstrakte kinesiske rike og selv tok del i alle viktige avgjørelser, ble engang spurt av en europeisk gjest:
  - Hvordan har Deres Majestet kunnet bevare Deres gode helbred gjennom et så strabasiøst liv?
  - Det er enkelt nok, svarte keiseren. - Jeg har fire livleger som jeg betaler meget godt. Så snart jeg føler meg syk, innstiller jeg imidlertid betalingen helt til jeg føler meg frisk igjen. Mer enn fire dager har jeg hittil aldri vært syk.


(Tao-Kuang)

+

Vespasian

 Keiser Vespasian (9-79 E.Kr.) overtok et sterkt forgjeldet rike og forsøkte derfor å gjennomføre en streng sparsommelighet i den offentlige husholdning. Han søkte videre å omgjøre alt mulig i penger og fikk ord på seg for å være en ordentlig pengepuger. Da han beskattet urinen fra de offentlige toalettene som kunne anvendes i garveriene, protesterte til og med hans egen sønn Titus, men Vespasian svarte med å stikke et pengestykke oppunder nesen på ham og bemerke:
  - Penger stinker ikke!


(Vespasian)

For forrige innlegg klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste innen sjangeren, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.

19.01.2024

Harald Sverdrup (uten Teddy) III

Harald Sverdrup

  Vender tilbake til Sverdrup (for tidligere dikt av ham, klikk f.eks. her). To dikt med helt forskjellige budskap, men allikevel så føler jeg at de på en måte hører sammen:

Gjøre ingen ting

Godt å gjøre ingen ting,
la tankene vandre med skyene på himlen
og maurene på bakken.
For en gangs skyld la i går og i morgen
være uten mening, uten anger og bekymring,
uten beregning og forventning,
uten sorg og frykt,
bare et pust av frihet
i ingenmannsland
i stormens rolige øye.

Godt å være ingen ting,
en håndfull støv under himlen.
For en gangs skyld være navnløs og stum
og ikke gammel eller ung, mann eller kvinne,
modig eller feig, morder eller munk,
hverken for eller mot en Jesus eller Judas,
bare et pust av frihet
på en sommergrønn planet
i stjernehvirvelens rolige øye.


(Diktene er opprinnelig fra denne diktsamlingen)

Kall det et dikt

En natt du ikke lenger har lyst til å leve
og byens vinduer slukner ett etter ett,
kommer du på noe du hadde glemt,
kall det et dikt.

En dag du ikke kjenner igjen ditt liv
og hverdagen glir sakte ned i en malstrøm,
blir du gjennomstrålet av et lyn,
kall det et dikt.

De fleste har diktet i seg
uten selv å vite det,
kanskje en kime i mørket,
et brennpunkt i lyset.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt, klikk her. For neste dikt, klikk her.

12.01.2024

Jonathan Swift

Jonathan Swift

  Jonathan Swift (1667-1745) var en anglo-irsk forfatter, kanskje mest kjent for det satiriske verket «Gullivers reiser». Her følger et par anekdoter om ham:


(Jonathan Swift)

  Swift fortalte en franskmann sin mening om Frankrike, og det ga ikke sistnevnte noen særlig anledning til å glede seg.
  - En ting må De da iallfall innrømme oss franskmenn, sa han til slutt. - Vi er de førende på motens område. Har vi ikke f.eks. oppfunnet mansjettene, som er en pryd for menn?
  - Visst har dere det, svarte Swift. - Men vi engelskmenn har supplert denne oppfinnelsen på en utmerket måte ved å finne opp skjorten.

+

  I 1689 besteg prins Wilhelm av Oranien Englands trone som William 3. Under hans våpen sto:
  Non raqui; sed recipi.*
  (Jeg røvet ikke, men jeg mottok.)
  Da Swift første gang leste dette, kommenterte han det med et beskt smil:
  - Heleren er like god som stjeleren.

* Noen vil muligens innvende at sitatet fra våpenskjold ikke er korrekt. Men dette er altså en anekdote ...

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste innen sjangeren, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.

05.01.2024

Eldrid Lunden

Eldrid Lunden

  Lunden (født 1940) er en norsk lyriker og professor emerita i skrivekunst. Hun har mottatt en rekke utmerkelser og priser: Nynorsk litteraturpris (1982), Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1984), Dobloug-prisen (1989), Aschehougprisen (1992), Melsom-prisen (1997), Brageprisen (Hedersprisen 2000), Amalie Skram-prisen (2000), Mads Wiel Nygaards legat (2005), Æresdoktor ved Göteborgs universitet (2004), Halldis Moren Vesaas-prisen (2007), Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2016), Svenska Akademiens nordiske pris (2021).


(Eldrid Lunden)

  Tillater meg å gjengi følgende lille dikt:

Ur-klang

Sekund for sekund
kjem eg tikkande fram
av meg sjølv,
framtid er berre
langvisarer,
fortid
ein metallisk klang
i klokka.

Eg veit
at langvisarane
slår fast
summen av sekunda,
eg høyrer
at klokka er
umusikalsk.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «100 beste norske dikt - en antologi», De norske Bokklubbene, 2011.