Ibsenkalender - 1869 - Dresden (del 2)

1869 - del 2

01.08 (sø) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856), en fullmakt til å heve reisestipend mottatt (se 16.02.1869).

02.08 (ma) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856), bla at «Sprogkongressen har nu sluttet sin Virksomhed» og at han «lever her i en uopphørlig Række af Festligheder». Kongressen varte fra 25.-30.07.1869.

21.08 (lø) Biografisk artikkel om HI publisert av Lorentz Dietrichson (se mars 1859) i Ny 

Illustrerat Tidning (nr 34), Stockholm. I artikkelen er HIs xylografi referert innledningsvis 1869 anført (s. 265). Artikkelen dannet basis for biografi av 19.03.1870. Ibsen.nb.no (hvor hele biografien gjengitt), NBI, Edvardsen, s. 144, Koht (bind II), s. 25, Peter Larsen, s. 116, Jan W., s. 46, Halvorsen, s. 15.

20.09 (ma) Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) skriver brev til HI at «Jeg glæder mig til 'de Unges Forbund'», men etter oppførelsen skrev han til Rudolph Schmidt (se 31.10.1868) «At Ibsen er en Slyngel tvivler nu intet Menneske paa, som ikke er fanatisert». Det gikk åtte år før de begynte å korrespondere igjen, og femten år før de traff hverandre personlig. Figueiredo, «Masken», s. 43+537, Meyer, s. 292.

22.09 (on) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla med beskjed om at «De unges Forbund» av 30.09.1869 vil oppføres i Christiania midten oktober og «her i Stockholm vil det blive givet i Løbet af November». Skriver samme dag til Carl Richard Johannes Kaufmann (1846-1894, dansk forfatter og journalist), et høflig avslag på å gi bidrag til hans tidsskrift. Erik af Edholm (se opphold Stockholm 1869) skriver om HI og Vasaorden i sin dagbok: «I. insinuerade till mig om att ‹Lit grønnt› i knapphålet skulle se bra ut i Egypten, dit han nu skall resa.» HIS (informasjon under brev av 24.09.1869).

24.09 (fr) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856), bla om den forestående reise til Egypt: «Tingen er, at jeg har modtaget en speciel Indbydelse fra Vicekongen af Egypten till at være hans Gjæst under et to Maaneders Opphold i hans Land, samt overvære Suez-Kanalens Indvielse. Jeg faar alting frit, Rejsen fra Paris og tillbage igjen iberegnet. Jeg haaber at jeg ikke behøver rett mange Penge, men tør naturligvis ikke rejse tomhændet. Gjør man i vedkommende Departementer Vanskeligheder ved nu at udbetale de resterende 150 Spd af Stipendiet, saa haaber jeg at De af mine private Penge sender mig Vexelen paa de forlangte 200 Spd og derpaa, saasnart det kan ske, hæver Stipendiesummen og indsætter samme i de udtagne Penges Sted. Et Andragende vil derpaa af mig blive indgivet gaaende ud paa at faa Resolutionen ang: Stipendiets Anvendelse forandret derhen at jeg kan bruge Restbeløbet i Egypten istedetfor i Sverig. Dette vil ingen Vanskelighed have; med Kongen er jeg kommen paa en særdeles god Fod og han glæder sig over at jeg kommer derned.»

26.09 (sø) Skriver brev til sin søster Hedvig Stousland (se Ibsen 20.03.1828) ifb morens død (se 03.06.1869 og sommer 1869), bla: «Der er gaaet Maaneder siden jeg modtog dit kjærlige Brev, - og nu først svarer jeg. Men der er saa meget, som staar imellem os, imellem mig og Hjemmet; forstaa dette og tro ikke at jeg i de lange Aar og nu senest i Sommer har tiet af Ligegyldighed. Jeg kan ikke skrive Breve; jeg maa være personligt nær og give mig selv helt og holdent. Du derimod, Du kan skrive; gjør det; gjør det ofte! Jeg skal svare - med en kjærlig Hilsen ialfald, med et Budskab, som jeg haaber ikke skal bedrøve Dig. 

  Jeg ser indad i mig selv; der har jeg min Kampplads, hvor jeg snart sejrer snart lider Nederlag. Men om alt dette lader sig intet skrive i et Brev. Forsøg ikke paa noget Omvendelsesværk. Jeg vil være sand; hvad der skal komme, det kommer nok. 

  Vor kjære gamle Moder er altsaa død. Takk, fordi Du saa kjærlighedsfuldt har baaret Pligten for os andre. Du er visselig den bedste!» Videre: «Jeg flakker meget omkring i Verden. Hvem ved om jeg ikke næste Sommer kommer till Norge, og da vil jeg se det gamle Hjem, hvor jeg dog endnu hænger fast med saa mange Rødder. Hils Fader kjærligst fra mig; forklar ham, angaaende mig, hvad Du saa godt forstaar; han gjør det kanske ikke.» HI kom ikke tilbake til Norge før i 1874, og aldri tilbake til Skien. HI vedlegger også fotografi av seg selv med hilsen: «Jeg tror at vi altid har stået hinanden nær, og således vil det blive mellem os.» Et visittkortportrett signert denne dato av Hans Forssell (se opphold Stockholm 1869) fantes i familien Ibsens private fotoalbum. HIS, HISOT, Noreng, s. 40+43, Roksund, s. 71.

Mottar Vasaordens ridderkors

28.09 (ti) Erik af Edholm (se opphold Stockholm 1869) skriver om HI og Vasaorden i sin dagbok: «Talar med Kungen på slottet, som genast vill ge Wasen åt Ibsen. Jag går till honom i Herkules backe N:o 5 och säger honom att inställa sig hos K. kl. 2. Han är barnsligt glad deråt, som jag kunde tro, då han är rabulist». HI ble dekorert med Vasaordens ridderkors. Ordenen hadde da tre klasser, og HI fikk laveste grad. Under avskjedsfesten på Hotel du Nord denne dag, holdt Daniel Hwasser (se opphold Stockholm 1869) innledning til en skål for HI med «at recitere et svensk Digt, som Ibsen i Begyndelsen ikke kunde orientere sig, hvorfra han dog skulde ligesom kjende det: det var nemlig en fri svensk Oversættelse af 'Solglad Dag i hegnet Have' af 'Kjærlighedens Komedie'. Det var ret pudsigt at se Ibsens Mine, da han ved Slutningen af første Vers drog Kjendsel paa sit eget Barn.» Se også opphold Stockholm 1869 mht avskjedsfest og Vasaorden. HIS (informasjon under brev av 24.09.1869), Dietrichson (bind I), s. 357, Koht (bind II), s. 27-28, Ibsen57-59, s. 178+179, Halvorsen, s. 19.

29.09 (on) HI reiser tilbake til Dresden. Figueiredo, «Masken», s. 30, Sæther, s. 160.

«De unges Forbund» utgitt

30.09 (to) Skuespillet «De unges Forbund» («Lystspil i fem Akter») utgitt av Den Gyldendalske Boghandel, København. 2000 eksemplarer, i tillegg 100 eksemplarer på vanlig papir, og 12 på papir av bedre kvalitet. HIs honorar 672 riksdaler (336 spesiedaler iht HISB12s808). 45 anmelder-eksemplarer sendt ut, og HI fikk 2 frieksemplarer. Handlingen foregår «i Nærheden af en Kjøbstad i det søndenfjeldske Norge» (sannsynligvis Skien). Ole Richter (se vår 1850 Christiania), Johan Sverdrup (se 22.11.1859), Herman Bagger (1800-1880, dansk-norsk redaktør og politiker, bodde i Skien fra 1829, bla fadder for HIs bror Ole Paus Ibsen) og Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), samt HI selv blant mulige modeller for «sakfører Steensgaard», Nils F. Axelsen (se 01.06.1851) modell for «Bogtrykker Aslaksen», Alfred Stabell (se 29.05.1850) og Ole Gabriel Ueland (se 22.11.1859) mulige modeller for «Anders Lundestad» (navnet var tatt etter Lund prestegjeld som Ueland kom fra), og Severin Løvenskiold (1777-1856, norsk statsmann, statsminister og stattholder) for «Kammerherre Brattsberg». Kammerherrens navn minner både om Bratsberg amt og om Bratsberg hovedgård i Gjerpen. HIs far (se 20.03.1828), David Paulsen Thrane (1780-1832, norsk bankmann), en Skiens-original ved navn Hesler (sannsynligvis Johan Johansen Hesler, 1806-1867, norsk skomaker) og Andreas Rougtvedt Blom (1787-1851, norsk sjømann og skipsfører) kan ha vært blant mulige modeller til «Daniel Hejre», sistnevnte også til hans far «Mads Hejre» (kalt «Guld-Mads»). Selve tittelen er identisk med et dikt skrevet av Johan S. Welhaven (se 1847) i 1852. HI kan også ha fått impulser og inspirasjon til stykket fra miljø, figurer og situasjoner fra HIs oppvekst i Skien, fra verk av Charles Dickens (se 1847), William Shakespeare (se 1847), Ludvig Holberg (se 1847), Eugène Scribe (se opphold København 1852), Johan Ludvig Holberg (se 21.04.1852), Peder Ludvig Møller (1814-1865, dansk forfatter og litteraturkritiker), Henrik Anker Bjerregaard (1792-1842, norsk forfatter og jurist), og Georg Brandes (se 25.04.1866). «De unges Forbund» anmeldt av Carl Rosenberg (se 25.04.1858) i Nordisk tidskrift för politik, ekonomi och litteratur, og Carl David af Wirsén (1842-1912, svensk poet og litteraturkritiker) i Svensk Literatur-tidskrift (s. 497-503) på ukjent dato i 1869. HIS, (HIS, «Bakgrunn» og «Utgivelse»), FU, bind 4, III, Ibsen.nb.no, NBI, Meyer, s. 11+299+302, Figueiredo, «Masken», s. 46, Ferguson, s. 16+167-168, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 230-233, Duve, s. 188-189+192+299-301, Mosfjeld, s. 

18+23+70+82+87+89+92+189-191+196+206+220+223-225+247+248+250, Borchsenius, s. 92, Ibsen52, s. 68+138, Koht (bind II), s. 15-18+20+306, Gran (bind 1), s. 198, Ibsen54, s. 111-112, Østvedt4, s. 163-172, Østvedt6, s. 116-124, Bergsgård, s. 627, Faaland, s. 157-158, Nygaard, s. 5-14, Marum, s. 105. 

Oktober (sannsynlig) Skriver diktene «Uden navn» og «Til min ven revolutions-taleren!». Begge først publisert i «Digte» 03.05.1871. «Uden navn» skrevet til ære for kong Karl XV (se opphold Stockholm 1869 og 22.07.1856), det siste til Sven Adolf Hedin (se 1863 og opphold Stockholm 1869). Skriver iht SIB flere brev (alle tapt) til både sønnen Sigurd og Suzannah perioden august-november. HIS, Koht (bind II), s. 38, Gran (bind 1), s. 234, Herleiv Dahl, s. 208-209+293. 

Reiser til Paris, Marseille og Egypt

Begynnelsen oktober. HI reiser med tog til Paris, derfra («6te Oktober» iht brev av 24.09.1869) videre til Marseille. Figueiredo, «Masken», s. 30, Meyer, s. 304.

08.10 (fr) Kristianssands stiftavis publiserer artikkel av Kristian Elster (se 21.01.1860) om utgivelsen av «De unges Forbund» av 20.09.1869, og en sammenligning med Eugène Scribes (se opphold København 1852) arbeider. NBI.

09.10 (lø) Reiser med dampskipet S/S «Moeris» til Alexandria. Totalt 86 gjester invitert til åpningen av Suez-kanalen. Den andre norske delegaten var egyptologen Jens Lieblein (se 01.05.1858), og HI traff bla også H.C. Peter Hansen og Oscar von Knorring (se opphold 

Stockholm 1869 for begge) under oppholdet. Iht Edvardsen reiste HI sammen med Knorring fra Paris. Et visittkortportrett av Hansen fantes i familien Ibsens private fotoalbum, tatt på ukjent tidspunkt. HI ble også kjent med Robert Watt (1837-1894, dansk forfatter og teaterleder). HIS, Meyer, s. 305, Figueiredo, «Masken», s. 31, Ferguson, s. 163, Edvardsen, s. 150, Koht (bind II), s. 28, Noreng, s. 44+45, Halvorsen, s. 19.

10.10 (sø) «De unges Forbund» av 30.09.1869 anmeldt av Georg Brandes (se 25.04.1866) i Illustreret Tidende (nr 524), København. Figueiredo, «Masken», s. 43, HIS, Ibsen.nb.no, NBI, I&B, s. 324+343.

13.10 (on) Ankommer Alexandria, Egypt, møtt av greve Ferdinand Marie de Lesseps (1805-1894, fransk ingeniør som ledet byggingen av Suez-kanalen). HI og de andre gjestene bor på Hotel d’Europe. De besøker bla Pompeius-søylen og Kleopatras nåler, og HI treffer (under oppholdet i Egypt) bla også Karl Richard Lepsius (1810-1884, tysk egyptolog, språkforsker og bibliotekar). HIS, Ferguson, s. 163.

16.10 (lø) «De unges Forbund» av 30.09.1869 anmeldt (del 1 av 2) av Kristian Elster (se 21.01.1860) i Aftenbladet (muligens i nr 241), Christiania. HIS, Figueiredo, «Masken», s. 42, HIS, NBI, Jæger, s. 217-218, Nilsson, s. 74.

17.10 (sø) Tar toget fra Alexandria klokken 0800 og ankommer Kairo fire timere senere og blir innkvartert i Hotel de l’Orient hvor de blir 5 dager. Oppholdet omfattet bla mottagelse hos kediven Isma’il Pasha (se opphold Stockholm 1869) i slottet Kasr-el-Nil, omvisninger til moskeer, museer, «De dødes by» med kalifenes og mamelukkenes graver og Heliopolis. Et visittkortportrett av Pasha tatt på ukjent tidspunkt fantes i familien Ibsens private fotoalbum. Det gjør det også av Andallah Aga (ukjent leveår), HIs dragoman (reisefører) fra Esneh i Øvre Egypt. Han har (iht Noreng) trolig guidet på tysk. «De unges Forbund» av 30.09.1869 anmeldt i Morgenbladet (nr 287A), Christiania. Meyer, s. 306-307, Figueiredo, «Masken», s. 31+42, HIS, NBI, Ibsen.nb.no, Koht (bind II), s. 28, Noreng, «Tillegg A».

«De unges Forbund» - Urpremiere

18.10 (ma) Urpremiere på «De unges forbund» Christiania Theater. Bruttoinntekt 336 spesiedaler og 34 skilling. Oppført 122 ganger frem til og med 13.06.1899. Oppføringene er iht Ibsen.nb.no: 18.10.1869-30.04.1870 (15 forest., iht Anker også 20., 22., 24., 25., 27.10, 07., 10.11, 29.12.1869, 01., 10.01, 02., 06., 20.02.1870), 27.09.1871-24.03.1872 (8 forest., iht Anker også 01., 04., 20., 25.10.1871, 01.01, 08.02.1872), 14.02-14.05.1874 (4 forest., iht Anker også 16. og 20.02.1874), 10.09.1874-28.06.1875 (6 forest., iht Anker også 13.09.1874, 04., 07.02, 30.05.1875), 02.09.1875-30.06.1876 (5 forest., iht Anker også 01.11.1875, 09., 11.02.1876), 20.09-08.10.1876 (3 forest., iht Anker også 06.10.1876), 15 og 24.10.1877 (2 forest.), 20-28.05.1879 (4 forest., iht Anker også 23. og 25.05.1879), 18.08.1879-30.04.1880 (11 forest., iht Anker også 01, 15., 22.09, 01., 13.10, 11.11.1879, 02.01., 09.02, 25.04.1980), 18.10.1880-04.03.1881 (3 forest., iht Anker også 14.12.1880), 16.12.1881-16.06.1882 (6 forest., iht Anker også 02., 08.02, 01., 08.03.1882), 05.10.1882-16.03.1883 (3 forest., iht Anker også 08.10.1882), 15. og 20.08.1883 (2 forest.), 09.09.1884-04.06.1886 (5 forest., iht Anker også 11.09.1884, 24.04, 01.06.1885) 12.10.1886-09.06.1887 (4 forest., iht Anker også 15. og 18.10.1886), 05.09.1887, 13.09-04.10.1888 (3 forest., iht Anker også 16.09.1888), 26.08.1889-12.04.1890 (10 forest., iht Anker også 28.08, 01., 06., 11.09, 09., 12., 19.10.1889, 29.03.1890), 01.12.1890-02.06.1891 (3 forest., iht Anker også 16.12.1890), 03. og 14.09.1891 (2 forest.), 06.01-16.03.1895 (9 forest., iht Anker også 07., 09., 13., 31.01, 09., 23.02.1895), 16.12.1896-18.01.1897 (7 forest., iht Anker også 18., 20., 28.12.1896, 01., 05.01.1897), 02.12.1898-13.06.1899 (6 forest., iht Anker også 06., 14., 26.12.1898, 07.01.1899). Se også 06.05.1870 om ekstraoppføring. Hieronymus Arnoldus Reimers (1844-1899, norsk skuespiller) spilte i rollen som «Sakfører Stensgård», Nicolay Wolf (se 11.04.1861) som «Kammerherre Bratsberg», Jens Andreas Ludvig Selmer (1845-1928, norsk skuespiller) som «Erik Bratsberg», Georg Herman Krohn (se januar 1851) som «Gårdbruker Anders Lundestad». Iht Wiers-Olsen skal Henrik Klausen (se 24.02.1876) ha gjestespilt i rollen som «Lundestad» i en oppføring på Den Nationale Scene i Bergen mellom 21. og 26.08.1896. 

Regi ved Michael Wallem Brun (1819-1891, norsk-dansk teaterleder og forfatter, 1868-1872 artistisk direktør ved Christiania Theater). HI skrev like etter hjemkomsten (men iht HIS allerede i november 1869) til Dresden (se 14.12.1869) diktet «Ved Port Said» (først publisert i «Digte» 03.05.1871) ved etterretning om pipekonserter på Christiania Theater (Suzannah omtaler det i brev til HI datert 29.10.1869) under premieren. HIS («Oppførelser») anfører at pipekonsertene først startet under annen og tredje spillekveld (20. og 22.10.1869). Pipekonserten(e) ble ledet an av bla Jens Rolfsen (ukjent leveår), Erik Vullum (1850-1916, norsk journalist, forfatter og politiker), Henrik Christian Fredrik Størmer (1839-1900, norsk ingeniør og industrigründer), Olaus Johannes Fjørtoft (1847-1878, norsk forfatter, journalist og politiker), Lars Kristian Holst (1848-1915, Venstre-mann og redaktør Dagbladet slutten 1800-tallet), Oscar Engh (ukjent leveår), Kristofer Marius Hægstad (1850-1927, Venstremann, lingvist og skolebestyrer), Georg Krohn (se over) og Ole Wilhelm Fasting (1852-1915, norsk ingeniør og forfatter). HIS («Oppførelser»), HISB12s449, Figueiredo, «Masken», s. 37+45+536, Jæger, s. 219-221, Ferguson, s. 166-168, Koht (bind II), s. 22, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 231, Gran (bind 1), s. 201, IBS, Beyer, s. 63, Herleiv Dahl, s. 293, Ibsen77, s. 36, Wiers-Olsen, s. 377, Marum, s. 105+107, Just, s. 289, Anker («Christiania Theater»), s. 13.

19.10 (ti) Johanne Luise Heiberg (se 04.06.1852) skriver brev til Magdalene Thoresen (se

07.01.1856), bla om «De unges Forbund» av 30.09.1869: «Sidder Bjørnson i Modgang, sidder Ibsen jo i stærk Medgang. Det er jo mærkeligt, saa artig Sverrig viser sig imod den Digter, der sandelig ikke har smigret det. Hans nyeste Arbejde 'De unges Forbund' er jo et højst mærkeligt, fint udarbejdet Skuespil. Det er nu antaget ved vort Teater til Opførelse, uagtet vor høje Censor havde forkastet det; denne Skandale er imidlertid forebygget; thi - hvad Mening man end kan have herom - det er et Digterværk, der ikke lader sig forkaste. Jeg længes efter at høre hvad Virkning det vil gøre paa vor, er uberegneligt. Det kræver mange udmærkede Fremstillere; men hvor findes disse? Jeg gyser for det Arbejde og den Kamp, som jeg for min Del vil faa hermmed, men glæder mig tillige til at optage Kampen.» Skuespillet hadde urpremiere på Christiania Theater dagen før, mens det ble ført opp på Det Kongelige Teater i København første gang 16.02.1870 i regi av fru Heiberg. Oppføring av «De unges Forbund» Christiania referert 18.10.1869 (premieren) anmeldt i Aftenposten (nr 243). Se også 20.10.1869 om anmeldelse. Ibsen.nb.no, NBI, Peter Larsen, s. 202 (note 8), Breve, s. 147148.

20.10 (on) «De unges Forbund» av 30.09.1869 anmeldt (del 1 av 2) i Dagbladet (nr 244), Christiania, og i Folkets Avis av Erik Bøgh (se 09.12.1861). En gjengivelse av Brandes’ anmeldelse (se 10.10.1869) gjengitt i Morgenbladet (nr 290), samt oppføring av «De unges Forbund» Christiania referert 18.10.1869 anmeldt i Morgenbladet og Christianias 

Intelligentssedler (nr 244). HIS (som under «Oppførelser» skriver anmeldelsen for den siste var 19.10.1869, og sannsynligvis skrevet av Siegwart Petersen, se 25.10.1859). «De unges Forbund» av 18.10.1869 oppført «Til Indtægt for Forfatteren», brutto 301 spesiedaler og 108 skilling, som HI mottok. På denne oppføringen startet pipekonsertene nesten umiddelbart. Teateret hadde ingen gongong som kunne benyttes for å skape ro i salen, derfor måtte man la teppet falle. Til slutt ble man også tvunget til å slukke gassen, slik at sal og scene ble liggende i stummende mørke. Publikum begynte likevel å slåss, og håndgripelighetene fortsatte helt ut på åpen gate. «Piperne» hevdet selv at opptredenen ikke var for å yte mishag mot Ibsen, men en protest mot Morgenbladet som hadde tatt stykket til inntekt for seg og sitt politiske syn. HIS («Utgivelse», mens HISB12s466 daterer Bøghs anmeldelse til 29.10.1869, iht NBI på begge datoer), Meyer, s. 304, HISB12s449, Ibsen.nb.no, NBI, Jæger, s. 219, Marum, s. 105-106, Anker («Christiania Theater»), s. 13.

21.10 (to) Oppføring av «De unges Forbund» Christiania referert 18.10.1869 (premieren) anmeldt i Aftenbladet (nr 245). HIS, NBI, Ibsen.nb.no.

22.10 (fr) Avreise fra Kairo med fire (tre iht Meyer) floddampere. HI drar med S/S «Ferus», sammen med Oscar Knorring (se opphold Stockholm 1869) og Jens Lieblein (se 09.10.1869 og 01.05.1858), 17 tyskere, en hollender og en sveitser. Et visittkortportrett av Lieblein (sannsynligvis, men ikke sikkert) fantes i familien Ibsens private fotoalbum, tatt på ukjent tidspunkt. Oppføring av «De unges Forbund» Christiania referert 18.10.1869 (premieren) omtalt i Morgenbladet (nr 292) i artikkelen «Om Beføielsen til at pibe i Theatret». «De unges Forbund» av 18.10.1869 oppført for tredje gang, inntekt 394 spesiedaler og 36 skilling. Figueiredo, «Masken», s. 32, Meyer, s. 307, HISB12s449, Ferguson, s. 163, Noreng, s. 42+45, Marum, s. 106-107, Anker («Christiania Theater»), s. 13.

23.10 (lø) Oppføring av «De unges Forbund» Christiania referert 18.10.1869 (premieren) anmeldt (del 2 av 2) i Dagbladet (nr 247), Christiania, og av Kristian Elster (se 21.01.1860) i Aftenbladet (del 2 av 2, muligens i nr 247). Også tilsvar i Morgenbladet til artikkelen «Om Beføielsen til at pibe i Theatret» av 22.10.1869. HIS, Ibsen.nb.no, NBI.

24.10 (sø) «De unges Forbund» av 30.09.1869 anmeldt av Aasmund O. Vinje (se vår 1850 Christiania) i Dølen (nr 30), Christiania. Oppføring av «De unges Forbund» Christiania referert 18.10.1869 nok en gang omtalt i Morgenbladet (nr 294A). «De unges Forbund» av 18.10.1869 oppført for fjerde gang, inntekt 376 spesiedaler og 58 skilling. HISB12s449, Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Masken», s. 22, NBI, Østvedt5, s. 97, Vinje (Bind 2), s. 368-375+425, Anker («Christiania Theater»), s. 13.

25.10 (ma) Artikkel publisert i Dagbladet (nr 248) med tittel «Erklæring» (fra «Endel Pibere») ifb oppføring av «De unges Forbund» Christiania referert 18.10.1869. Pipekonsertene ble også betegnet som «teaterslaget», og omtalt på ukjente datoer i 1869 bla i Dagbladet (nr 304), Aftenbladet (nr 243), Christiania. Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania. NBI, Ibsen.nb.no.

25.10 (? - ma) Ankommer Roda og besøker en sukkerfabrikk. I Asyut gikk de i land og så de store gravkamrene, besøkte Keneh, Hathortempelet i Dendera. Meyer, s. 308.

Siste dager oktober. Er i Theben (den gammelegyptiske hovedstaden), besøker bla Ramses den tredjes tempel i Medinet Habu, Amon Ras tempel, statuen av Ramses den store, og Memnonstøtten (nevnt i «Peer Gynt» av 14.11.1867 og i «Prolog» av 17.05.1855).

26.10 (ti) Mer om oppføring/pipekonsert av «De unges Forbund» Christiania referert 

18.10.1869 i Dagbladet (nr 249). HIS, NBI, Ibsen.nb.no.

27.10 (on) Mer om oppføring/pipekonsert av «De unges Forbund» Christiania referert 18.10.1869 i Morgenbladet (nr 297). Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania. HIS, NBI, Ibsen.nb.no.

28.10 (to) 5. oppsetning av «De unges Forbund» Christiania referert 18.10.1869 anmeldt i Christiania Intelligentssedler (nr 251). Ibsen.nb.no, NBI.

29.10 (fr) Se 20.10.1869 om anmeldelse.

31.10 (sø) Keiserinne Eugénie (eg. Eugénie de Montijo, 1826-1920, Frankrikes siste keiserinne) ankommer Theben og holder bankett for gjestene. Meyer, s. 308-309, Ferguson, s. 164.

01.11 (ma) HI og gjestene reiser videre sydover til de store Nilfallene og stanser ved Isna, Idfu, Gebel Sifilis, Ombos og Aswan (reisens mål), hvor de rider på esler inn i ørkenen i Nubia til den utdødde byen File. Meyer, s. 309.

02.11 (ti) Kristian Elsters (se 21.01.1860) korrespondentbrev (datert 30.10.1869) om «De unges Forbund» (premieren av 18.10.1869 og påfølgende oppføringer) publisert i Kristianssands Stiftavis. Ibsen.nb.no.

03.11 (on) Bøghs anmeldelse av 20.10.1869 gjengitt i Morgenbladet, og Elsters korrespondentbrev av 02.11.1869 referert i Aftenbladet (muligens i nr 281), Christiania. HIS, HISB12s470, NBI.

04.11 (to) 2. opplag av «De unges Forbund» av 30.09.1869 utgitt, 1500 eksemplarer, pluss 75 frieksemplarer. Det ble distribuert 22 anmeldereksemplarer og ett frieksemplar til HI. HIs honorar 504 riksdaler (252 spesiedaler iht HISB12s808). HIS, FU, bind 4, I.

05.11 (fr) Kristian Mantzius (se 13.07.1853) gir en veldedighetsforestilling hvor han leser «De unges Forbund» av 30.09.1869, og fremfører «Sakfører Stengårds» rolle på en måte som minnet om Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania). HIS («Oppførelser»).
06.11 (lø) Følget begynner på tilbakereisen til Kairo. Besøker Luksor. Meyer, s. 309.

07.11 (? - sø) Oppholder seg i Girga. Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund»

Christiania. Figueiredo, «Masken», s.35

08.11 (? - ma) Ny ekspedisjon på esler - til ruinene i Abydos. Reiser fra Abydos samme dag, har også opphold i Beni Hasan og Giza. De besøker de store pyramider og Sakkara, den gamle gravplass i Memfis med trappetrinnspyramiden. HI skrev senere (1869-1870) et reisebrev titulert «Abydos», ikke utgitt. HIS, Meyer, s. 309-315, Ferguson, s. 164-165, HISB16s430-472.

10.11 (on) Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania.

13.11 (lø) Tilbake i Kairo. «De unges Forbund» av 30.09.1869 anmeldt i Fædrelandet av Clemens Petersen (se 05.03.1859), og 2. opplag av 04.11.1869 av Erik Bøgh (se 09.12.1861) i Fædrelandet (nr 264). Figueiredo, «Masken», s. 43+538, NBI.

15.11 (ma) HI med følge tar toget til Alexandria, derfra videre med tog til Ismailia og så båt til Port Said. Figueiredo, «Masken», s. 36, Meyer, s. 315.

16.11 (ti) Første del av åpningsseremonien av Suez-kanalen begynner (se 17.11.1869) i Port Said, en katolsk messe og en islamsk seremoni med keiserinne Eugénie (se 31.10.1869) og keiser Frans Josef I av Østerrike-Ungarn (1830-1916) til stede. Figueiredo, «Masken», s. 36. 17.11 (on) Offisiell åpning Suezkanalen påbegynt og foretatt av keiserinne Eugénie (se 31.10.1869), HI og de andre skandinavene reiste med den danske korvett «Nordstjernen». På grunn av grunnstøtinger osv brukte de tre dager på gjennomseilingen frem til Ismailia. Ismailia ble grunnlagt 1863 i forbindelse med byggingen av kanalen, og navngitt etter kediven Isma’il Pasha (se opphold Stockholm 1869), også hovedkontor for Suez-kanalens havnemyndigheter (Wikipedia). En felles bekjent av HI og Oscar Knorring (se opphold Stockholm 1869) i Egypt var Ahmed Samey Bey (ukjent leveår). Han var med i festkomitéen under kanalens åpning og var dessuten omviser for Knorring og HI. En anmeldelse av «De unges Forbund» av 30.09.1869 som opprinnelig stod på trykk i Stavanger Amtstidende (nr 182+183, nr 132 iht NBI) på ukjent dato, skrevet av Fredrik Christian Dons (1836-1885, norsk teolog og misjonsmann), gjenopptrykt (del 1 av 2) i Morgenbladet (HIS under «Utgivelse»), nr 318. Figueiredo, «Masken», s. 36, Meyer 315-316, NBI.

18.11 (to) Del to av anmeldelsen beskrevet 17.11.1869 trykt i Morgenbladet (nr 319). Et dansk referat av forest. av «De unges Forbund» referert 05.11.1869 gjengitt i det norske Aftenbladet. HIS, NBI, Ibsen77, s. 27.

20.11 (lø) Artikkelen i Aftenbladet av 18.11.1869 blir kommentert i samme avis. HIS (under «Oppførelser»).

23.11 (ti) Boktrykker Johan Dahl (se 17.11.1862) overdrar rettighetene til verket «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 til Frederik Hegel (se 25.10.1865). «De unges Forbund» av 30.09.1869 anmeldt i Dagbladet (nr 2), Christiania. Figueiredo, «Masken», s. 542, Ibsen.nb.no.

24.11 (on) «De unges Forbund» av 30.09.1869 anmeldt i Fædrelandet (nr 273). NBI. Siste dager november. HI reiser med tog fra Kairo til Alexandria, med dampskipet «Said» fra Alexandria (29.11.1869 kl. 15 iht HISB12s475+487) til Marseille og så videre til Paris. Meyer, s. 320.

28.11 (sø) Se 11.04.186 om oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Christiania.

29.11 (ma) Se siste dager november 1869 om avreise fra Alexandria.

Slutten november. HI ankommer Paris og blir der to uker, før han tar toget til Dresden. Lite/intet er kjent om HIs opphold i Paris. Figueiredo, «Masken», s. 38+41, Koht (bind II), s. 28 (som har anført ankomst Paris til «dei fyrste dagane av desember»).

02.12 (to) Kristian Elster (se 21.01.1860) omtaler anmeldelsen av «De unges Forbund» referert til 17.11.1869 som han så som et angrep på sin egen av 16.10.1869. Et visittkortportrett av Gustav Adolf Graf von Enzenberg (1811-1894, tysk greve og ministerresident) datert denne dato fantes i familien Ibsens private fotoalbum, bildet er tatt i Paris (da HI også befant seg der). De to ble kjent under samvær i Port Said (se feks 15. og

16.11.1869). HIS («Utgivelse»), NBI, Noreng, s. 42+45.

08.12 (on) Avsluttende bemerkning gitt til anmeldelsen beskrevet 17.11.1869 (og 18.11) i Morgenbladet. HIS («Utgivelse»).

11.12 (lø) «De unges Forbund» av 18.10.1869 (De ungas förbund) oppført på Kungliga 

Dramatiska Teatern (Dramaten) i Stockholm. Første av 71 forest. frem til 10.05.1894. Johan

Gustaf Fredrikson (1832-1921, svensk skuespiller og teaterleder) spilte i rollen som «Sakfører Stensgård», Nils Wilhelm Almlöf (1799-1875, svensk skuespiller) som «Kammerherre Bratsberg», Lars Gustaf Kinmansson (1822-1887, svensk skuespiller) som «Erik Bratsberg». Oversettelse ved Frans Hedberg (se 15.12.1869). Ibsen.nb.no, Koht (bind II), s. 24, IBS, Ystad, s. 207.

13.12 (ma) Oppføring av «De unges Forbund» Stockholm referert 11.12.1869 anmeldt i Aftonbladet (del 1 av 2), Dagens Nyheder, Post- och Inrikes Tidningar, Stockholms-Posten, og omtalt i Stockholms Dagblad (HIS, kommentar til brev av 15.01.1870). Se også 20.12.1869 om anmeldelse. HIS, HISB12s465.

14.12 (ti) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) med beskjed om at han er tilbake i 

Dresden, samt at han arbeider med et nytt «Nutidsdrama i tre Akter». Sannsynligvis starten på «Samfundets Støtter» av 11.10.1877, men det ble i så fall lagt bort. HI skriver også om «De unges Forbund» av 30.09.1869, premiere av 18.10.1869 og Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania» som modell for «sakfører Steensgård»: «Den Modtagelse, 'De unges

Forbund' har faaet, glæder mig meget; Modstanden var jeg forberedt paa og det vilde været mig en Skuffelse om den var udebleven. Men hvad jeg ikke var forberedt paa var at Bjørnson efter Sigende har følt sig rammet af Stykket. Forholder dette sig virkelig saa? Han maa dog kunne se at det ikke er ham, men hans fordærvelige og 'gjennemløjede' Partikreds, der har tjent mig till Modeller.» Oppføring av «De unges Forbund» Stockholm referert 11.12.1869 anmeldt i Aftonbladet (del 2 av 2). Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania. HIS, HISB12s465, Figueiredo, «Masken», s. 50, Meyer, s. 322, Koht (bind II), s. 82.

15.12 (on) Frans Theodor Hedberg (1828-1908, svensk forfatter og teatermann) skriver brev til HI om oppføringen av «De unges Forbund» i Stockholm 11.12.1869. Hedberg oversatte også stykket til svensk allerede midten av oktober 1869. Svenske anmeldelser av oppføring av «De unges Forbund» Stockholm referert 11.12.1869 omtalt i Aftenposten. Figueiredo, «Masken», s. 539, HIS, Peter Larsen, s. 202-203 (note 9).

16.12 (to) Skriver iht SIB brev til Direksjonen ved Christiania Theater, og ett til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), begge tapt. Oppføring av «De unges Forbund» Stockholm referert 11.12.1869 anmeldt i Stockholms Dagblad (nr 293). SIB, Ibsen77, s. 36.

17.12 (fr) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856), bla om reisen til Egypt: «Endelig er jeg da i god Behold vendt tillbage fra min egyptiske Rejse, der paa Nilen strakte sig lige ind i Nubien og paa Kanalen till det røde Hav; vort hele Opphold dernede har været som en eneste stor kongelig Fest, og det faldt trættende i Længden. Forøvrigt har jeg paa hele Rejsen ført en nøjagtig Dagbog og det er min Agt at lægge disse Opptegnelser till Grund for en Række Rejseskildringer.» Om reiseskildringene se 08.11.1869 og 08.03.1870. HI nevner også at han i Ismailia (se 17.11.1869) ble introdusert til Abd El-Kader (1808-1883, emir i Algerie) og keiserinne Eugénie (se 31.10.1869). Skriver også om gjelden til Nandrup (se 04.07.1860 og 02.06.1864), samt «De unges Forbund» av 30.09.1869. Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.

18.12 (lø) Oppføring av «De unges Forbund» Stockholm referert 11.12.1869 anmeldt (del 1 av 2) i Ny illustrerat Tidning, Stockholm. HISB12s465, NBI.

19.12 (sø) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.

20.12 (ma) Oppføring av «De unges Forbund» Stockholm referert 11.12.1869 anmeldt i Nya Dagligt Allehanda, og i Stockholms Dagblad (nr 295). HIS («Oppførelser»), HISB12s465 (som daterer Stockholms Dagblads første del til 13.12.1869).

24.12 (fr) Skriver iht SIB brev til Carl Edvard Stjernström (se opphold Stockholm 1869), eg. en dedikasjon på fotografi av seg i eksemplar av «De unges Forbund» av 30.09.1869: «Till Min Ven Edvard Stjernström med Takk for de mange glade Timer paa Vårby». Stjernström leide fra 1860-tallet brønnhuset på «Vårby källa» i Huddinge (sør i Stockholm). Et visittkortportrett av Stjernström fantes i familien Ibsens private fotoalbum, kanskje sendte han det til HI som takk for det han selv hadde fått. HISOT, Wikipedia, Noreng, s. 42+43.

25.12 (lø - første juledag) Oppføring av «De unges Forbund» Stockholm referert 11.12.1869 anmeldt (del 2 av 2) i Ny illustrerat Tidning. HISB12s465, NBI.

27.12 (ma) Skriver brev til Peter Carl Rudolph Schmidt (se 31.10.1868), et siste avslag (se også 26.01.1869) om å bidra med materiale til hans nye tidsskrift «For Idé og Virkelighed», og omtaler også Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), som er medutgiver av bladet: «Og naar jeg ser hen til det simple Slæng, som Hr: Bjørnson desværre er kommen ind i, Mennesker, som jeg vilde lave Gulvet feje efter, hvis de satte Foden i min Stue, saa finder jeg det ikke mindre naturligt at han tilltror meg den samme Gemenhed, som den, der danner Grundlaget for de Karles hele Taktik.» I tillegg skriver han om Jonas Lie (se vår 1851), som skrev artikler i bladet: «... saa maa jeg sige Dem at min Modbydelighed for slett Selskab vilde nøde mig til at vælge et Organ, der ikke teller Sagfører Lie blandt sine Medarbejdere. Bemeldte Herres Udnævnelse til Digter paa Tromsø giver ham intet forøget Værd i mine Øjne.» «De unges Forbund» av 30.09.1869 ble omtalt av Jonas Lie i en lengre artikkel (på ukjent dato) i 1869 i «For Idé og Virkelighed». Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania. HIS («Utgivelse»), HISB12s460, NBI. 

(Jonas Lie)

28.12 (ti) Oppføring av «De unges Forbund» Stockholm referert 11.12.1869 anmeldt i Stockholms Dagblad (nr 301). HIS, Ibsen77, s. 36.

29.12 (on) Oscar Knorring (se opphold Stockholm 1869) skriver brev til HI, bla med beskjed om at han skal være med på «den Egyptiska rese-middagen i Paris, den 20de Januari; måhända träffas vi då?» HI hadde nettopp vært i Paris (se slutten november 1869), og hadde ikke anledning til å reise dit på nytt for å delta i middagen. Men se også 12.01.1870. Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania. Ibsen77, s. 24-25+27.

30.12 (to) Skriver brev til «Götheborgs Handels- ock Sjöfarts-Tidning» ved Sven Adolf Hedlund (1821-1900, svensk redaktør og politiker, riksdagsmann), med beskjed om at det ikke er han som er forfatter av artikler i Morgenbladet. Jens Lieblein (se 01.05.1858 og feks 09.10.1869) skrev korrespondansebrev til Morgenbladet, publisert 21.10., 06.11., 14.11., 

24.11., 05.12., 17.12. og 23.12.1869. Også Oscar von Knorring (se opphold Stockholm 1869) skrev reisebrev til Stockholms Dagblad, som igjen ble oppslag i Morgenbladet. Skriver iht SIB også et brev (tapt) til Frans Theodor Hedberg (se 15.12.1869), sannsynligvis om «De unges Forbund»» av 30.09.1869. HIS, Figueiredo, «Masken», s. 536, NBI.

31.12 (fr) Skriver brev til Erik af Edholm (se opphold Stockholm 1869), en takk for mottagelsen i Stockholm samt hjelpen med oppføring av «De unges Forbund» av 30.09.1869 i Stockholm (premiere 11.12.1869). 

For innledning, se her. For forrige innlegg, se her. For neste innlegg, se her. (Entry updated 18.05.2019)

#Ibsen

Ibsenkalender - 1866 - Roma (del 1)

1866

HI blir kjent med bla Ludvig Ernest David (1840-1866, dansk jurist) og Christian Gottlieb Vilhelm Bissen (1836-1913, dansk billedhugger). HI skal (iht Lie) også (bla under arbeidet med «Brand» av 16.03.1866) hatt omgang med Emil von Qvanten (1827-1903, finlandssvensk dikter og publisist) i Italia. Det finnes ett fotografi (nr 1005, Nasjonalbiblioteket, «Ibsenportretter sortert etter årstall») av HI fra 1866 i Italia, kopiert av J. Lindegaard (sannsynligvis Johannes Peter Lindegaard, 1830-1889, dansk fotograf) etter originalfoto av Fratelli D'Alessandri (fotostudio eiet av de italienske brødrene/fotografene Antonio D'Alessandri, 1818-1893, og Paolo Francesco D'Alessandri, 1824-1889). Iht Noreng ble visittkortportrettet tatt av Alessandri 26.05.1866. HI skriver iht HISOT («Diverse», «Kunst» og «Regnskap») notater og tegning av mann og to griser (se også 27.07.1862) på siste side av regnskap (datert til 1866-1867), samt utgifter til Roma-reise (datert til «1866?»). HIS, NB, Peter Larsen, s. 43+51-53, Noreng, s. 93, Lie, s. 24-27.

Ibsen 1866

27.01 (lø) Møter for første gang som styremedlem i DSF. (HIS, informasjon for brev av 20.01.1865).

Februar. Se 30.03.1866 om diktet «I en ung komponists stambog».

05.02 (ma) HI låner Peter Alberg Holms (1823-1892, færøyisk prest og forfatter) «Skildringer og Sagn fra Færøerne» i DSFs bibliotek. HISB12s249.

04.03 (sø) Skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania). Om misforståelser rundt gjeld (se vår 1865), frustrasjon over skuespillet «Brand» av 16.03.1866, som ennå ikke var blitt gitt ut, som igjen skyldes misforståelsen referert i brev av 02.12.1865. Nevner også at William Frederik Benedict Peter Sverdrup (1809-1872, norsk prest og mesen, fetter av Johan Sverdrup, se 22.11.1859) er i Roma, og at Louise Brun (se 17.11.1851) er død. Han skriver bla også: «Der er en Angst over mig som siger at der for vort Folk ikke er stillet Evigheden men kun en Termin. Naar jeg læser Beretningerne deroppe fra, naar jeg ser paa al denne respektable og agtværdige Trangbrystighed og Jordvendthed, da sker det med den samme Følelse, som den, hvormed den Afsindige stirrer ind i et eneste koncentreret, haabløst mørkt Punkt.» HI vedlegger også et brev til Bernhard Dunker (se november 1862). Brevet til Dunker er en takk for mottatt veksel ifb innsamlingsaksjonen (se sommer 1865), og om «Brand» av 16.03.1866: «Hvis min Bog ikke allerede er udkommen, vil det ske med det første; jeg har allerede ihøst hos min Forlægger givet Ordre til at tilstille Dem et Expl:, og hvis De, efterat have læst den, vilde meddele mig <helt> og holdent Deres Dom derom, saa vilde det være mig mere end kjært, - i hvilken Retning end Dommen maatte komme til at gaa. Jeg har gjennemlevet meget paa min Rejse, maaske mere i indre end i ydre Forstand, og maaske er det mest Forholdene hjemme, sammenlignede med hvad jeg har seet som muligt herude, der har indvirket paa mig. Som Resultat af dette er Bogen fremkommen; men uagtet jeg har den uryggeligste Visshed om at jeg har Ret, saa ved jeg dog ikke om jeg faar mange med mig. Jeg tænker ofte med Spænding paa hvorledes særligt De vil modtage den; thi De har været en af de faa Tilskuere, som jeg i min Fantasi stadigt har seet paa første Bænk under Stykkets Tilblivelse.» Et visittkortportrett av Dunker fantes i familien Ibsens private fotoalbum, tatt i Paris en gang i 1860-årene, kanskje Dunker sendte sitt fotografi som takk for boken. Skriver også samme dag et kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) med anvisning om utbetaling 50 rigsdaler til Bjørnstjerne Bjørnson ifb dekning av gjeld nevnt innledningsvis. HIS, Noreng, s. 30+31.

07.03 (on) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) i frustrasjon over at «Brand» fremdeles ikke er utgitt. Nevner også at han arbeider med et skuespill fra «Christian den 4des Ungdomstid» (som må være om Magnus Heinesson, se bla 03.04.1864). HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 430, (som imidlertid feilaktig har anført brevet til 07.03.1868). 

15.03 (to) HISB (bindene 12-15), FU og feks Halvorsen, Meyer, Ferguson, Beyer, Figueiredo og Næss har anført dette som utgivelsesdato for «Brand» (se 16.03.1866), mens primærkildene HIS og Ibsen.nb.no anfører 16.03.1866 som korrekt dato, bla basert på brevkonsept fra Frederik Hegel (se 25.10.1865) hvor han 15.03.1866 forteller at boken er «færdig, i dag faaer jeg den fra Bogbinderen og i morgen kommer den i Handelen. Gid De ret maa faae Glæde af den!» Edvard Grieg (se 24.12.1865) skriver i sin dagbok: «Om aftenen gav Consul Bravo et Gilde for samtlige Skandinavere i piccolo Colosseum, et romersk Osteri [kafé]. En særdeles livfuld Aften, med gode Skaaler, af Molbech for Consul Bravo, Consulen for de nordiske Riger, for Damerne, af etatsraad Tang for Kongerne i Norden, af Ibsen for Holbæk, for Molbeck, af Pastor Hansen for Wolfhagen, af Wolfhagen for Alle, der vedblev at være den Samme, vedblev at virke godt i sit Kald, med stadig Tro og Haab paa Nordens Sag, af Kjellberg for Jerichau, af Lacour for Sonne, for Renton, som ræpresentant for den engelske Nation, for ... Selskabet skildtes ad Kl. 12 ½ i særdeles gemytlig Stemning.» Om Johan Bravo, se 18.04.1864, om Christian Molbech, se 07.11.1865, Andreas Evald Meinert Tang (1803-1868, dansk godseier og politiker), Christian Frederik Holbeck (1811-1880, dansk billedhugger), pastor Hansen ukjent, Frederik Herman Wolfhagen (1818-1894, dansk embetsmann og politiker, 1867-1878 president eller visepresident i komiteer for Danmarks deltagelse i en rekke utstillinger), om (sannsynligvis) Frithjof Kjellberg og Jens Adolph Jerichau, se vinter 1864, om Janus La Cour og Jørgen Valentin Sonne, se 16.03.1866, Renton muligens John Renton (1774-1841, engelsk maler). Grieg, s. 67, HIS («Utgivelse»).

16.03 (fr) Skuespillet «Brand» («Et dramatisk Digt» i fem handlinger) utgitt (se også 15.03.1866) ved Den Gyldenlandske Boghandel, København. 1250 eksemplarer (1275 iht HIS og Ibsen.nb.no), men trykt i fire opplag i løpet av 1866 (se også 24.05.1866, 16.08.1866 og 14.12.1866 med totalt over 3000 (3173 iht HIS) eksemplarer, fortjeneste for HI over 2000 spesiedaler (1035 riksdaler iht HIS, «Utgivelse Brand»), HIs honorar 118 riksdaler for første opplag iht HIS (255 spesiedaler iht HISB12s805). Stykket fikk ur-premiere (alle akter) først 24.03.1885 i Stockholm. Gustav A. Lammers (se midten til slutten av april 1850), Christopher Holfeldt-Houen (se 03.07.1862), Hans Christian Knudsen (1816-1863, norsk prest og misjonær), Christopher Bruun (se slutten juni 1864), Giuseppe Garibaldi (se 03.12.1865, HI lånte bla Garibaldis selvbiografi i DSF mens han skrev «Brand»), og HI selv («Brand er mig selv i mine bedste øjeblikke» i brev av 28.10.1870) kan ha vært blant modellene til «Brand». Otto T. Krohg (se 26.10.1862 og 29.10.1866) modell for «Provsten» i stykket. Marcus Grønvold (se München 1875) skrev senere (1925): «En aften nævnte Ibsen at han forestillet sig Brands ydre i likhet med en av hans efterfølgere som teaterdirektør i Bergen, nordlændingen Bordewick, en mand med et fint, blekt skjegløst ansigt og et inadvendt blik - han døde som ung. Bekjendt er at maleren Magnus Bagge var model til maleren Einar i 'Brand'». Om Hans Henrich Bordewich, se 18.01.1864, om Magnus Bagge, se Christiania 1857. Det er ikke kjent hvor/når HI ble kjent med Bordewick, men han skal ha studert sammen med Jonas Lie (se vår 1851) og Lorentz Dietrichson (se vår 1859) i Christiania, så muligens via dem. Thea Bruun (se slutten juni 1864) modell for «Agnes», Walter Runeberg (se slutten juni 1864) og muligens Hans Christian Knudsen (se over) og HI selv modell for «Einar», Ingeborg Hellesylt (se 11.07.1862) modell for «Gerd» og Mari Graffer (se 03.07.1862) mulig modell for Brands mor. HI kan ha hentet inspirasjon, impulser og motiver til stykket bla fra miljøet i «Det lærde Holland» (se sommer 1859), den dansk-tyske krig om Slesvig-Holstein og den danske hærs nederlag ved Dybbøl (se 17.04.1864), besøk i St. Peterskirken (se sommer 1865), landskap fra vestlandet under HIs reise der sommeren 1862, William Shakespeares (se 1847) «Coriolanus» (skrevet mellom 1605 og 1609), Johan Sebastian Welhavens (se 1847) «Norges Dæmring» (utgitt 1834), Esaias Tegnérs (se 25.04.1858) «Frithiofs Saga» (1820-1825), Frederik Paludan-Müllers (se 23.03.1851) «Adam Homo» (fra 1849) og «Ahasverus» (fra 1854), Søren Kierkegaard (se 1847, noe HI benektet flere ganger. Bla fortalte han til Henrik Jæger - se 13.12.188 - en gang at «Kierkegaard var formeget af en stueagitator. Lammers derimod, han var netop en saadan friluftsagitator, som Brand er»), Johan Wolfgang von Goethe (se 1847), Friedrich von Schiller (se 1847), Maurits Hansens (se 1847) siste novelle «Tone» (1843) hvor bla «Brands» berømte slutningsord «quantum satis» er brukt, og fra Bibelen. Stykket anmeldt på ukjent dato i 1866 av: Jens Lieblein (se 01.05.1858) i tidsskriftet Norden, August Julius Ferdinand Schou (1833-1905, norsk journalist, protokollsekretær) i Aftenbladet (nr 259), og Carl Rosenberg (se 25.04.1858) i Nordisk tidskrift för politik, ekonomi och litteratur. Stykket også omtalt/anmeldt av Carl Henrik Scharling (1836-1920, dansk teolog, professor og forfatter) i «Ugeblad for den danske Folkekirke». HIS, Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Mennesket», s. 311, 319+431, Meyer, s. 250, NBI, FU, bind 3, III, Mosfjeld, s. 97+121+143+159+177+237-245, Jæger, s. 194-195+199, Ferguson, s. 133-135, Ibsen52, s. 54+68+85+88-89, Næss, s. 39+53, Koht (bind I), s. 246251+253+255-257+259+267+270, Grønvold, s. 139, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 37-38+224, Gran (bind 1), s. 172-176, BKS, s. 38-47, Beyer, s. 36, Duve, s. 114+296, Østvedt2, s. 69, Halvorsen, s. 15, Faaland, s. 149-153, Sletten, s. 158-161.

Samme dag - 16.03 (fr) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) med oppklaring av diverse misforståelser som følge av brev ikke mottatt osv (se feks 02.12.1865), HI mottok eksempelvis brev fra Hegel datert 05.03.1866 om utgivelse av «Brand» først dagen før skuespillet ble utgitt. HI skriver bla: «Hermed haaber jeg at alle Misforstaaelser maa være fjernede og at jeg i Fremtiden maa nyde Æren og Behageligheden som Forfatter at være knyttet til Dem, ligesom det er min Agt saameget som muligt at knytte mig till Danmark. Normænd og Svensker har en forfærdelig Blodskyld at afvaske ligeover for eder og jeg føler det som mit Livs Oppgave at bruge de Evner Gud har givet mig til at vække mine Landsmænd opp av Sløvheden og bringe dem till at se hvor store Livsspørgsmaal peger hen.» HI legger også ved brev til Anton Klubien (se vinter 1864), hvor han bla uttaler: «Til Sommeren drager jeg til Sorent, hvor jeg agter at skrive et nyt Skuespil; jeg må være nær Havet for at faa den rette Luft ind i det», noe som skulle lede til «Peer Gynt». HI nevner også at han planlegger en fottur i «Sabinerne nordover fra Tivoli til Corese» sammen med Otto Frederik Theobald Evens (1826-1895, dansk billedhugger), Janus Andreas Bartholin La Cour (1837-1909, dansk landskapsmaler) og Jørgen Valentin Sonne (1801-1890, dansk maler).

22.03 (to) Skriver brev til John Grieg (se vinter 1864), mest om oversettelse av HIs skuespill til tysk. Brevet ble sendt via Edvard Grieg (se 24.12.1865). HIS, Grieg, s. 72.

24.03 (lø) Edvard Grieg (se 24.12.1865) holder konsert i DSF, og skriver i sin dagbok bla: «Samtale med fru Ibsen.»

30.03 (langfredag) Det berømte diktet «I en ung komponists stambog» skrevet i Edvard Griegs (se 24.12.1865) stambok (minnealbum) i Roma, først publisert 1870 og senere i «Digte» av 03.05.1871:  
«Orpheus slog med toner rene
ånd i vilddyr, ild i stene.

Stene har vort Norge nok af;
vilddyr har vi og en flok af.
Spil, så stenen spruder gnister!

Spil, så dyrehammen brister!»

Skriver også (på ukjent dato 1866) i Griegs stambok diktet «Stambogsrim», først publisert i «Digte» av 03.05.1871: «Jeg kaldte dig mit lykkebud;  
jeg kaldte dig min stjerne.   
Du blev da også, sandt for Gud,  
et lykkebud, der gik - gik ud; -  en stjerne -,
ja, et stjerneskud,  der slukned i det fjerne.»

HI kan ha hatt i tankene Clara Ebbell (se sommer 1849). Det siste diktet skrev Edvard Grieg senere (ettervinteren og våren 1876) musikk til. Samme dag skriver Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) brev til Clemens Petersen (se 05.03.1859) hvor han kritiserer «Brand» av 16.03.1866, bla: «Kjere Petersen, jo, nu skal jeg sige dig min Mening om Henrik Ibsens ˈBrandˈ. Den er intet Digt, og Ibsen er neppe nogen Digter.» Ibsen.nb.no, Østvedt-Italia s. 78, Ebbell, s. 138-139, Johansen, s. 204, Hamre, s. 161.

April. Skriver et brevkort til Anton Klubien (se vinter 1864), muligens en introduksjon til ham av Edvard Grieg (se 24.12.1865) som dro fra Roma til København (via Leipzig og Berlin) 19.04.1866. HIS, HISB12s261, Herleiv Dahl, s. 290 (som feilaktig daterer «I en ung komponists stambog» til februar 1866) +292, Grieg, s. 78.

01.04 (sø) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) i Illustreret Nyhedsblad (nr 13). Ibsen.nb.no, NBI, Hamre, s. 152.

03.04 (ti) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Johan Ludvig Niels Henrik Vibe (1840-1897, norsk jurist, forfatter, topograf og teatermann, en av grunnleggerne av vittighetsbladet «Vikingen») i dagbladet «Norge» og i «Literairt Tidsskrift». HIS, NBI, Koht (bind I), s. 270. 

04.04 (on) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Philip Weilbach (1834-1900, dansk kunsthistoriker) i Berlingske Tidende (nr 89). HIS, NBI.

05.04 (to) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) i Morgenbladet (nr 93), Christiania. Meyer, s. 257, Ibsen.nb.no, NBI, Hamre, s. 152.

06.04 (fr) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Samuel Frederik Bætzmann (se vår 1865) i svenske Aftonbladet (nr 78), sammen med en presentasjon av HI i artikkelen «Bref från Norge». HIS, HISB12s256.

07.04 (lø) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Clemens Petersen (se 05.03.1859) i

Fædrelandet (nr 80), og av Ditmar Meidell (se 22.11.1859) i Aftenbladet (nr 82). HIS, HISB12s265, Figueiredo, «Mennesket», s. 316+428, Ibsen.nb.no, NBI, Hamre, s. 152-153+162-167.

08.04 (sø) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av Aasmund O. Vinje (se vår 1850 Christiania) i Dølen (nr 28). Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Mennesket», s. 428, Koht (bind I), s. 270, Østvedt5, s. 93, Vinje (Bind 2), s. 181-196+408-409, Hamre, s. 157-158.

09.04 (ma) Konsert blir holdt i DSF av en kvintett med italienske musikere. Bla HI og Edvard Grieg (se 24.12.1865) var til stede. Sistnevnte hadde tre dager før mottatt budskapet at Rikard Nordraak (1842-20.03.1866, norsk komponist) var død av tuberkulose. Senere på kvelden etter konserten forlangte HI at det skulle være dans. Nyheten om Nordraaks tragiske død hadde gjort dypt inntrykk på hele den norske kolonien, og forslaget ble mødt med taushet. HI gjentok ufortrødent sitt krav om at gulvet skulle ryddes til dans. Grieg, som var et rystet vitne til opptrinnet, fortalte senere, og skrev om episoden i sin dagbok samme dag (etter avsnitt om konserten): «Og efter alt dette faar Ibsen, med nogle foglietter [italiensk vin] i Hovedet det Indfald at der skal dandses, besørged endvidere Borde og Bænke skaffet bort, og opfordrer Ravnkilde (!) til at spille op en Dands. Da Ravnkilde naturlig nok ikke vilde efterkomme Andmodningen, bliver Ibsen saa rasende, at han tager Hat og Stok og piller af. Han er vant til, at vi, naar vi ere alene lystre hans 'Spil op, I Karle!', under dette 'Spil op' forstaar Manden blot Toner, det er ligemeget hvilke, og han kan ikke indse Andet end at det maa være ogsaa en Kunstner lige meget. Besynderligt, at en saa stor Mand kan være saa taktløs og i en enkelt Retning saa indskrænket. Ret som vilde man bede Ibsen deklamere Erik-Bøghske Viser, saa skulde vi høre et Ramaskraal. Nei, det er saa, at først maa en Kunstner holde paa sin egen Verdighed, thi saa først lærer Publikum at gjøre det. Opgiver han den, saa kan han præstere aldrig saa udmærket, Mængden skjelner ikke.» Om Niels Ravnkilde, se vår 1865, om Erik Bøgh, se 09.12.1861. Grieg, s. 81-82, Ferguson, s. 138-139, HISB12s261.

15.04 (sø) Skriver etter oppfordring fra bla Bjørnstjerne Bjørnson og Michael Birkeland (for begge se vår 1850 Christiania) brev til kong Karl 15 (se 05.10.1859) med søknad om 400 spesiedaler i årlig diktergasje. I brevet skriver HI bla: «Det er ikke for et sorgfrit Udkomme jeg her kjæmper, men for den Livsgjerning, som jeg uryggelig tror og veed at Gud har lagt paa mig, - den Livsgjerning, der staar for mig som den vigtigste og fornødneste i Norge, den, at vække Folket og bringe det til at tænke stort.» Og videre: «Det hviler i Deres Majestæts Kongelige Haand om jeg skal maatte tie og bøje mig under den bittreste Forsagelse, som kan ramme et Menneskes Sjæl, - den Forsagelse, at maatte slippe sin Gjerning i Livet, at maatte vige der, hvor jeg veed at der er givet mig Aandens Vaaben til at kjæmpe; og dette er for mig tifold tungt; thi jeg har indtil denne Dag aldrig veget.» Skriver samme dag brev til statsminister Georg Sibbern (1816-1901, jurist, diplomat, statsråd, statsminister) ifb søknaden. Diktergasje på 400 spesiedaler ble innvilget i Stortinget 12.05.1866. Morgenbladet (nr 103) og Illustreret Nyhedsblad (nr 53, nr 15 iht Edvardsen) trykker oppfordringer til Stortinget om å ikke la HI «bukke under for timelig nød». Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) skrev bla flg i Illustreret Nyhedsblad: «Efterat Ibsen havde forbrugt sit Reisestipendium, har han ingen fast Indtægt havt for sig og sin Familie, men kun levet af privat Understøttelse der verken i Længden kan holde du eller for en Mand med hans ærekjære Sind være meget behageligt at modtage.» Wilhelm Andreas Wexels (1797-1866, norsk prest og forfatter) holder preken i Vår Frelsers Kirke i Kristiania, og taler bla om «Brand» av 16.03.1866. HIS, HISB12s257, Ferguson, s. 133, Edvardsen, s. 104 (note 11), Koht (bind I), s. 268+278-279, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 238, Gran (bind 1), s. 178, Halvorsen, s. 16-18.

17.04 (ti) 28 stortingsmenn undertegner fremlagt forslag om diktergasje til HI: Halvor Olaus Christensen (1800-1891, norsk embetsmann og politiker), Timandus Jonas Løberg (1819-1882, norsk overlege og stortingsrepresentant), Johan Sverdrup (se 22.11.1859), Johannes Steen (se 29.04.1856), Henrik Andreas Zetlitz Lassen (1818-1890, norsk lege, ordfører i Stavanger), Ole Richter (se 22.11.1859), Ludvig Daae (se 22.11.1859), Johan Richard Krogness (1814-1872, norsk forretningsmann og politiker), Aimar August Sørenssen (1823-1908, norsk gårdbruker, jurist og politiker), Ivar Christian Sommerschild Geelmuyden (1819-1875, norsk skolemann og politiker), Kristian Kornelius Hagemann Brandt (1831-1905, norsk offiser og politiker), Harald Ulrik Sverdrup (1813-1891, norsk sogneprest og politiker), Adolph Jørgen Prante (1810-1867, norsk kjøpmann, lærer og politiker), Jørgen Breder Faye (1823-1908, norsk handelsmann og politiker), Mikael Heggelund Kildal (1812-1884, norsk jurist, embetsmann og stortingsmann), Aage Schavland (1806-1876, norsk prest og stortingsmann), Bernhard Ludvig Essendrop (1812-1891, norsk sogneprest og stortingsmann), Jakob Krogh Borch (1813-1886, norsk kjøpmann, rittmester, skipsreder, sagbrukseier og politiker), Frederik Vilhelm Veidemann Norgrenn (1818-1902, norsk sorenskriver og stortingsmann), Jens Ludvig Paul Flor (1827-1887, norsk handelsmann, tollinspektør og politiker), Jørgen Olafsen (1817-1893, norsk lærer, kirkesanger, forfatter og stortingsmann), Andreas Hauge (1815-1892, norsk sogneprest og salmebokutgiver), Andreas Wincent Jenssen Stoltenberg (1815-1877, norsk gårdbruker, fisker, fyrvokter og stortingsmann), Helmer Lundgreen (1815-1892, norsk forretningsmann og politiker), Martin Marius Bøhm (født 1823, ukjent dødsår, norsk lensmann og sparebankdirektør), Christian Christiansen (1825-1894, norsk forretningsmann og stortingspolitiker), Bernhard Kokk (1827-1893, norsk sogneprest og stortingsmann) og Olai Pedersen Wiig (1802-1887, norsk bonde og stortingsmann). Forslaget sluttet slik: «Vi kunne ikke som rolige Tilskuere se paa, at en saa høit begavet og produktiv Aand gaar tilgrunde i Kampen for det daglige Livs Behov, og derfor vende vi os did med Begjæring om en Pengeunderstøttelse til at lette Ibsens Kaar, hvor den efter vor Formening baade bør søges og villigen bør ydes, nemlig til Nationalforsamlingen, der ved at tilstaa Ibsen Midlerne til en fremtidig Subsistens sikkerlig i lige høi Grad vil hædre og gavne sig selv og ham.» HISB12s257+258, Koht (bind I), s. 277-278, Halvorsen, s. 17.

19.04 (to) HIs venner Ole Andreas Bachke (se sommer 1859), Michael Birkeland (se vår 1850 Christiania), Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) og Jakob Løkke (se vår 1850 Christiania) sender søknad til regjeringen om at det må fremmes proposisjon om diktergasje for HI. Figueiredo, «Mennesket», s. 313+430, Meyer, s. 259, Koht (bind I), s. 278, Ording, s. 238.

25.04 (on) Skriver brev til Georg Morris Cohen Brandes (1842-1927, dansk kritiker og litteraturforsker), detaljrikt om Brandes' venn Ludvig David (se begynnelsen 1866) som begikk selvmord i mars i Roma. Vedlegger også brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla med liste over trykkfeil i «Brand» av 16.03.1866. Georg Sibbern svarer på brev av 15.04.1866 at søknaden er under videre behandling. Morgenbladet (nr 113) trykker artikkel fra sin korrespondent om «Brand», se også 29.04.1866. Figueiredo, «Mennesket», s. 314, HISB12s267.

29.04 (sø) Illustreret Nyhedsblad siterer Morgenbladets korrespondent i København, som fortalte om «Brands» mottagelse i Danmark, og Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) skriver en redaksjonell kommentar. Også danske Illustreret Tidende (nr 344) ved Adolf Falkman (1837-1903, dansk journalist) skriver en omtale av «Brand» (HISB12s326 som feilaktig har anført Axel Falkmann) av 16.03.1866. HIS, NBI, Meyer, s. 254.

30.04 (ma) HI innvilget 100 spesiedaler i forbindelse med søknad av 17.08.1865. HISB12s805, Ferguson, s. 133, Figueiredo, «Mennesket», s. 430 (som anfører innvilget 01.05.1866), Koht (bind I), s. 279.

01.05 (ti) «Brand» av 16.03.1866 anmeldt/omtalt av Erik Bøgh (se 09.12.1861) i Folkets Avis, København. Se 30.04.1866 om stipend. NBI.

02.05 (on) HI låner Just M. Thieles (se 13.09.1857) «Thorvaldsens Biographie» i DSFs bibliotek. HISB12s394.

04.05 (fr) Skriver brev til Michael Birkeland (se vår 1850 Christiania) og takker for brev og hjelp fra venner (se 19.04.1866) mht diktergasje. Ber om at alle norske anmeldelser av «Brand» av 16.03.1866 blir sendt ham, skriver også om gratulasjoner mottatt (ifb utgivelsen av «Brand» av 16.03.1866) fra bla Andreas Frederik Krieger (1817-1893, dansk jurist og politiker), Christian Georg Nathan David (1793-1874, dansk sosialøkonom og politiker, Ludvig Davids far, se begynnelsen 1866), Johanne Luise Heiberg (se 04.06.1852). Og bla: «Her er vidunderligt eventyrligt dejligt. Jeg har en Arbejdsstyrke og en Kraft, saa jeg kunde slaa Bjørne ihjæl.» Videre bla om «Brand»: «Mit Digt gik jeg og kjæmpede med i Tankerne i et Aar før det formede sig klart; men da jeg havde det, skrev jeg fra Morgen til Aften og fuldførte det i mindre end tre Maaneder. Om Rom er det umuligt at skrive, især naar man, som jeg, kjender det ud og ind. Det meste af  ​Pavestaten har jeg till forskjellige Tider gjennemvandret tillfods med Skræppen paa Ryggen.» Om seg selv: «Hvad ​mit indre Menneske angaar, saa tror jeg det i visse Punkter er meget forandret; men jeg tror alligevel at jeg er mere mig selv nu end nogensinde før. - Udvortes taget er jeg bleven mager, hvilket jeg skal godtgjøre ved et Photografi, naar Fladager rejser hjem til Sommeren.» Om Ole Fladager, se vinter 1864. Brevet fullført (og datert) neste dag.

05.05 (lø) Skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), bla om stipendier og diktergasje. Skriver samme dag til Bernhard Dunker (se november 1862), bla med takk for mottatte veksler. Jonas Lie (se vår 1851) publiserer artikkelen «Digtergage og Politik, nogle Ord i Anledning af den proponerede Digtergage til Henrik Ibsen» i Morgenbladet (nr 103), Christiania. HIS, Edvardsen, s. 104 (note 12).

12.05 (lø) Se 15.04.1866 om diktergasje.

15.05 (sø) Se 10.06.1869 om artikler om keiser Julian den frafalne (se 16.09.1864).

16.05 (on) Skriver brev til Harald Conrad Thaulow (1815-1881, norsk apoteker og kjemiker) og takker for mottatt telegram (med budskap om at HI var blitt tildelt diktergasje i Stortinget 12.05.1866). Se 10.06.1869 om artikler om keiser Julian den frafalne (se 16.09.1864). Skriver regnskapsnotater («Regnskab», NBO Ms. 8° 2603) frem til 30.06.1867. HISOT, «Hanske» (NB, Katalog over privatarkiv og musikkmanuskripter, digital versjon).

17.05 (to - grunnlovsdag) Se 13.03.1856 for oppføring av «Gildet paa Solhoug» Christiania, og 10.06.1869 om artikler om keiser Julian den frafalne (se 16.09.1864).

21.05 (ma - 2. pinsedag) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om nytt opplag for «Brand» av 16.03.1866 og skuespillet om keiser Julian den frafalne (se 16.09.1864). Ber ham hilse til Clemens Petersen (se 05.03.1859), Georg Brandes (se 25.04.1866) og Ernst Christian Richardt (se 19.05.1852).

23.05 (on) Georg Brandes (se 25.04.1866) anmelder «Brand» av 16.03.1866 i danske Dagbladet (nr 117). HISB12s293, Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Mennesket», s. 427, Meyer, s. 256, NBI, I&B, s. 63+341.

24.05 (to) 2. opplag av «Brand» av 16.03.1866 utgitt, 550 eksemplarer. HIs honorar 75 spesiedaler. HIS, HISB12s805.

26.05 (lø) Om fotografering av HI, se innledningsvis 1866.

28.05 (ma) Skriver brev til Magdalene Thoresen (se 07.01.1856), bla med beskjed om at han og familien drar på ferie i Frascati «paa Fredag».

For innledning, se her. For forrige innlegg, se her. For neste innlegg, se her. (Entry updated 15.05.2019 and 21.04.2024)

#Ibsen