Nasreddin Hodja (I)

Nasreddin Hodja

  Hodja skal ha vært en vismann i Tyrkia på 1200-tallet. Men det er usikkerhet både rundt hvorvidt han faktisk var en historisk person og om når han levde. Hodja er kjent som opphavet til flere komiske, satiriske og moralske anekdoter. I historiene blir han fremstilt som skolemester og imam, men også som fattig bonde. Han kunne være vittig og snartenkt, men også fremstå som en klovn.

(Klovn eller klok?)

Her følger et par anekdoter om ham:

  Tre menn hadde en sekk med valnøtter. Men de greide ikke å bli enige om hvordan de skulle dele den. Til slutt gikk de til Nasreddin og ba om hjelp.
  «Hodja,» sa de til ham. «Vi stoler på deg. Del denne sekken mellom oss - så rettferdig du bare kan.»
  «Rettferdig?» sa Nasreddin. «Mener dere menneskers rettferdighet eller Guds rettferdighet?»
  «Del den slik Gud selv ville ha delt den mellom oss!» ropte de i munnen på hverandre.
  Nasreddin nikket alvorlig. Han ga først en nøtt til den ene, så en nøtt til den andre - og deretter ga han resten av sekken til den tredje!
  De to første protesterte vilt.
  «Fehoder!» sa Nasreddin. «Når har vel Gud delt noe likt mellom mennesker? Og slik Gud ville ha delt, slik har også jeg gjort det!»

+

  En gang lånte Nasreddin en stor gryte av en av naboene sine, en rik og grådig mann. Da Nasreddin leverte tilbake gryten noen dager senere og sa takk for lånet, hadde han lagt en mindre kjele oppi den store.
  Naboen gjorde store øyne. «Hodja,» sa han. «Hvordan i all verden kan dette henge sammen?»
  «Gode nabo,» svarte Nasreddin, «du la kanskje ikke merke til det, men gryten du lånte meg var gravid! To dager senere fødte den en liten kjele. Men selv om fødselen skjedde i mitt hus, så tilhører barnet naturligvis deg. Slik er loven. Så her kommer jeg med både mor og barn!»
  For en tulling, tenkte den griske naboen og gned seg i hendene.
  «Nasreddin Hodja,» sa han høytidelig. «Heretter kan du låne hva som helst av meg. Det skal ikke være nei i min munn!»
  Og noen dager senere kom Nasreddin tilbake. Han skulle ha en stor familiefest, sa han. Og nå trengte han et kokekar som virkelig rommet litt!
  Uten å nøle fant naboen frem den største og beste gryten han eide - og begynte straks å glede seg til den dagen han skulle få den igjen.
  Men det varte og rakk. Det gikk en uke. Det gikk to!
  Naboen var på nippet til å gå og spørre etter gryten sin, da Nasreddin plutselig banket på døren - med hodet på skakke og øynene fulle av tårer.
  «Hodja?» sa naboen «Hva har hendt?»
  «Noe forferdelig,» sa Nasreddin. «Gryten din ble syk straks den kom innenfor døren hos oss, og to dager senere var den død. Jeg har nesten vært redd for å fortelle deg det. Men her er jeg!»
  «For noe sludder!» brølte naboen. «Ikke prøv å være morsom på min bekostning! Gryten er av jern. Da kan den vel ikke dø?»
  «Kjære nabo,» sa Nasreddin. «Er vi ikke nettopp blitt enige om at gryter kan få barn? Og kan de føde, så kan de da sannelig også dø!»

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Guds klovn», eller: De bisarre og merkverdige beretninger om Nasreddin Hodja, fritt gjengitt av Tor Åge Bringsværd, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2000.

Gro Dahle (IV)

Gro Dahle

  Egentlig fint med «Vier Jahreszeiten». Syntes jeg. Men dersom man foretrekker bare én av dem, er det mulig å ta en reise. Og den behøver ikke koste all verden, faktisk ingen ting. Bare fantasien setter grenser! Som eksempelvis Dahle (for siste innlegg/dikt av henne; klikk her) utmerket godt illustrerer i følgende dikt (uten tittel):

(Gro Dahle)

Jeg maler om innsiden av hodet
i en klar, blå farge,
limer himmelen opp,
strekker den så langt jeg kan
fra side til side,
en gjør-det-selv-himmel,
et byggesett
for slike som meg.

Der kan jeg seile
fra horisont til horisont
med tankene mine
spent opp i store flater
og håpe på godt vær.

For forrige innlegg/dikt, klikk her. For neste innlegg, klikk her.

Kilde: «Ren sommer», Hedda F. Lilleng (red.), Cappelen Damm AS, Oslo, 2017.

Jakob Sande

Jakob Sande

  Jakob Sande (1906-1967) var en norsk forfatter og lyriker. Jeg vender stadig tilbake til ham via mitt eksemplar av «Dikt i samling»; en av favorittene mine er diktet «Kallen og katten». Sande mottok Gyldendals legat i 1952 og Doblougprisen i 1966.

  Her følger en «artig» liten greie:

DRAMA
(i 4 akter)

To bønder, etter som ordet går,
var aldri edru på fire år.

Det fyrste gjekk på ein måte.
Dei fekk både læ og gråte.

Andre året vart verre.
Då rauk både hest og kjerre.

Tredje året tok ende.
Dei hugsa ‘kje kva som hende.

So gjekk dei inn i det fjorde,
og det var det siste dei gjorde.

PS. Ser ikke bort fra at Sande var ørlite inspirert av Johan Herman Wessel (se feks her). Ser heller ikke bort fra at jeg selv lever på overtid ...

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Jakob Sande: «Dikt i Samling», Gyldendal norsk Forlag, 1956 og 1965, Oslo (tredje utgave), min fra 10. opplag (1992)

Hans Børli

Hans Børli

  Børli (1918-1989) var en norsk lyriker. Han publiserte også romaner og fortellinger. Og mottok en rekke priser/utmerkelser:

1951 Aschehougs jubileumspris
1962 Sarpsborgprisen
1963 Gunnar Larsens Minnepris
1963 Eidskog kommunes hedersgave
1964 Glåmdalens kulturpris
1965 Dagbladets lyrikkpris
1965 Eidskog kommunes hedersgave
1970 Kritikerprisen
1972 Nominert til Nordisk råds litteraturpris for diktsamlingen Isfuglen
1972 Språklig samlings litteraturpris
1972 Doblougprisen
1974 Mads Wiel Nygaards legat
1977 Ønskediktprisen
1978 Eidskog kommunes kulturpris
1982 Fritt Ords honnør
1982 Arbeidern Forlags kulturpris
1984 Fylkeslaget Vardens pris
1984 Hedmark fylkeskommunes kulturpris

  Det finnes et utall fantastiske dikt skrevet av denne «skogens poet», noe han forresten ikke likte særlig å bli kalt. Her følger to små perler hentet fra «På harmonikk», jeg føler begge kan være til ettertanke, forskjellige som de enn er:

Hold sinnet ditt mjukt!

- Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
- La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagens gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.

Freden

Freden -
freden er
en småfugl, ei linerle
som flyr duppende
til og fra
med strå i nebbet.
Bygger reiret sitt
under motorpanseret på en bulldozer
som står stille i veiskjæringen
to-tre dager under pinsehelga.

For forrige innlegg/dikt, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Store norske Leksikon, Hans Børli: Samlede dikt, H. Aschehoug & Co, 1995 (min utgave fra 2001 ved Den norske Lyrikklubben)

Arne Ruste - III

Arne Ruste

  Jeg har vært innom Ruste et par ganger før. Se feks. her. Man «risikerer» å bli i ganske godt humør av å lese hans dikt. Ofte fine, små betraktninger som treffer bra. Her er tre med overskrift «Askeladd», og jeg må innrømme at jeg hadde særlig glede av det første lille diktet. Som kanskje kan si litt om hva Espen Askeladd muligens egentlig tenkte om «prinsessen og halve kongeriket». Tatt i betraktning diktet ble skrevet i 1973, drister jeg også påstå at Ruste var forut for sin tid!:

(Arne Ruste)

I

Tidlig
gikk det
opp for ham at
katta i sekken
bestandig er
en prinsesse

II

Du, sa jeg
og lente meg
over til den rynkete
gamle damen, - det
sitter en sommerfugl
på ditt venstre kinn

  Hun smilte og sa:

Jeg vet det

III

I dag morges
stod jeg opp
tok buksene på og i
bukselommen
puttet jeg solen

så gikk jeg ut
i byen og ingen
kunne se på meg
at jeg hadde solen
i lommen

jeg satt i en
rød sporveis-
buss med solen,
den også mektig rød
mot låret mitt

Ved Garborgs
plass gikk jeg av
og klatret opp på
kuppelen av Trefoldighet
- noe jeg altfor
sjelden gjør -

tenkte det var et
fint sted å slippe
opp solen fra

Det var det

PS. Nevnes bør; Asbjørnsen og Moes eventyr ble skrevet mer enn 100 år før Rustes dikt.

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Arne Ruste: «Askeladd» - Dikt, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo, 1973

HM Teddy Lancelot - Olympisk mester i 2024

HM Teddy Lancelot - Olympisk mester i 2024

  Bejublet gjennom tiår som dommer og ridder, vinner av diverse utmerkelser, verdens mest berømte Golden Doodle gjennom tidene. Det måtte bare komme; han er nå også offisielt utnevnt som den mestvinnende sommer-olympier. Det er en ære nok en gang å kunne få presentere selveste Hans Majestet Teddy Lancelot!

(Teddy Lancelot, hungrig og klar til dyst!)

  Igjen blir Hans Majestet intervjuet av den noe tvilsomme Martin Mos, forhenværende journalist i bla. Hundenes Tidende. Begge to har som nevnt tidligere gått av med pensjon, men det har ikke forhindret sprekingen Teddy Lancelot i å innkassere en bråte med medaljer i årets sommerleker. De fant selvfølgelig sted under Hundedagene, og ble lokalisert til Parringsdalen, rundt elven Seint-og-Tidlig. Området og elven var under lekene riktignok preget av noe tørke og lav vannføring. Men gjennomført ble de, til de flestes tilfredsstillelse.

  Intervjuer er som vanlig forkortet M, Hans Majestet T:

M: Gratulerer så mye med nye bragder! Jeg går direkte på sak: Hvilken av gullmedaljene er du mest fornøyd med?

T: Takker! Hm, ja, jo, det må være 400 hundre meter hekk. Hvor det som kjent var mange hunder, riktignok flest kjøtere, som deltok.

M: Ja, det er helt utrolig! For du har jo slitt litt med ditt venstre bakben siste tiden. Og mange av konkurrentene dine var atskillig yngre. Allikevel deltok du i åpen klasse. Hvordan fikk du det til? For TV-overføringen var, for å si det mildt, ikke helt dekkende?

T: Det siste tjente egentlig meg til gode. Og jeg så an både konkurrenter og dommere. Det viste seg at de siste var blinde. Altså ikke førerhunder, men dessverre blinde.

M: Jaha? Så hva gjorde du?

T: Jeg valgte korteste vei og spurtet under hekkene. Ikke en kjeft som så det. I tillegg hadde jeg med meg en lortepose - forferdelige greier - full av tispe-skvett. Kjøtere elsker slikt, mens aristokrater som meg selvfølgelig er adskillig mer diskrét. Halvveis i løpet punkterte jeg posen med mine velpussede tenner, hvorpå innholdet sprutet til alle kanter. Samtlige konkurrenter ga en lang marsj i hindre og OL, de føyk i øst og sydvest med tunge og nese limt mot bakken. Forbaskede amatører! Jeg vant med minst en hundelengde, skjønt det var en kastrert kar som kom opp mot meg på siden mot slutten. Men: «Das war das»!

(Før medaljeutdeling)

M: Utrolig! Må være første gang i historien noen vinner på «Walk-under»? Men så ble det diskvalifisering i neste øvelse?

T: Huff ja. Kan kun bebreide meg selv. Sleggekast er ikke noe jeg har trent så mye på. En dårlig unnskyldning, men jeg ville gi det et forsøk. Og så viste det seg at sleggene faktisk var pølser! Og ikke bare det, det var mine middagsfavoritter; Halvkilos Gourmetpølser! Og du vet selvfølgelig at i slegge har man 6 forsøk, hvorav det lengste kast gjelder?

M: Jada, hva så?

T: Jeg var sulten. Hadde ikke fått frokost. Så jeg spiste opp alle sleggene. Pølsene. Burde nok ha gitt meg etter numero cinco for deretter få inn et gyldig kast. Men jeg fikk altså en liten raptus. Og ørlite vondt i magen etterpå. Heldigvis vendte det seg utrolig nok til min fordel dagen etter!

M: Jaha, hvordan da?

T: Hadde meldt meg på 100 meter bryst motstrøms. Er egentlig ikke så voldsomt glad i å svømme, det går mest i vassing. Og så var det det med vondt i buken. Men med alderen kommer klokskapen, som du vet. Nei forresten, det gjelder ikke deg, men oss hunder. Jeg la nemlig merke til at det var de samme blinde dommerne som under hekkingen. Så rett før startskuddet gikk, pælma jeg meg uti. Fikk et bra forsprang, men også kuldesjokk i det jeg traff vannflaten, noe som igjen utløste en voldsom rumstering i magen. En slags ufrivillig forløsning; en skrekkelig magesjau fulgte. Det er kanskje greit å ikke gå mer i detalj?

(Fra prøve-OL i 2022)

M: Nei takk, fri og bevare!

T: Godt! Uansett, dette resulterte i at publikum måtte evakueres. En forferdelig stank! Og konkurrentene måtte iføres gassmaske og våtdrakt. I mellomtiden vasset jeg rolig i mål, elven hadde tørket nesten helt inn. Ingen olympisk rekord riktignok, men gull er gull!

M: Sant nok. Imponerende meritt, særlig med mageknip! Men det ble ytterligere medalje av edleste sort?

T: Ja, men der hadde jeg også ørlite flaks. Selv om jeg hadde funnet ut at det var de samme dommerne i nesten alle lekene. Så da det kom til morellsteinspytting uten tilløp visste jeg ikke helt hva jeg skulle finne på. Det var naturen som hjalp meg!

M: Åh?

T: Jo, der vokste nemlig noe hundekjeks, ja, altså planten, i veikanten ved stadion. Og et par morelltrær og noe timotei, samt tittentei blant forglemmegei. Rett før konkurransestart inhalerte jeg litt fra dem. Og presterte kunststykket å få en gammel morellstein opp i grevet! Kunne bare puste med det ene neseboret, helt forferdelig! Men til start kom jeg omsider luskende. Og da det ble min tur nøys jeg. Selveste Dovregubben må ha hørt meg! Den prehistoriske steinen tok av som en kanonkule i miniatyr ut av nesa, jeg tror «spyttet» ble målt til over 40 meter. Ny verdensrekord og selvfølgelig ditto olympisk!

M: Men ...

T: Ikke gnål! Det var riktignok en afghansk mynde fra Spyttpåmeg-i-Vekkistan som la inn protest, ikke så rart med en tunge lamaer ville ha misunt ham. Men fånyttes. Jeg vil donere opptil flere Gourmet-pølser til Kennelklubbens Blindeforbund. Tror jeg!

M: Ok, så i det store og hele mer enn fornøyd med Sommer-OL?

T: Absolutt! Det ble riktignok Kråke-Sølv i bueskyting. Men det var ene og alene fordi det plutselig for en gangs skyld dukket opp et synsdyktig ovnsrør av en dachs som dommer. Så oppdaget jeg at blinken var utformet med et gigantisk bilde av et ekorn i sentrum. Ja, du vet hvor inderlig jeg hater dem, tenke seg til å etterape min majestetiske hale!?

M: Jo, du har vært innom dette i intervjuer noen ganger tidligere. Hva skjedde?

T: Rasende ble jeg! Fyrte av hele pilkoggeret ved første forsøk. Alle ti pilene perforerte stump og hale på monsteret. Men det likte ikke Donald Klegg, sistedommeren med kontaktlinser. Han påstod jeg jukset! Ble kun kreditert én innertier. Og da kom en av de gutta som tidligere hadde måttet iføre seg gassmaske opp og forbi meg på resultatlisten. Hevngjerrig lusbefengt kjøter fra Koggistan, slike eier ikke sans for «fair play»!

M: Vel ...

T: Klapp igjen brødboksen din, intervjuet er herved terminert! Forresten, bør nevne at hele arrangementet ble rundet av med gigantisk orkester og den underskjønne dronningpuddelen Petunia Plog som sopran. Etterfulgt av et karneval. Har du noe snacks på lager?

(Klar for karneval!)

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige intervju av HM Teddy Lancelot, klikk her.

Kilder: HM Teddy Lancelot, Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i Extra virgin olivenolje, sitronskive og sylteagurk, samt Legatet for hjulbente og pensjonerte skribenter. Fotografier © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor med familie.

Odd Børretzen - Nordmannen

Odd Børretzen - Nordmannen

  Børretzen skrev ikke bare viser (se link under). Han hadde sine (mange) humoristiske sider, og mangfoldige produksjon. Ikke sjeldent gikk det ut over selvgode nordmenn. Selvgode er vi vel fremdeles. «Nordmenn» som betegnelse er forresten og muligens utgått på dato. Det er sikkert diskriminerende, slik som nær sagt alt er i våre dager, men jeg har ennå ikke hørt så mange som bruker uttrykket «Nordhen». Eksempelvis. Samme kan det være.

  Jeg går inn i to av de innledende kapitler av følgende, etter min mening, herlige (og veltrufne) parodi over nordmenn: «Hvordan forstå og bruke en nordmann». Enkelte parenteser i originalen er utelatt, da de henviser til andre kapitler:

sitat (mer eller mindre)

  Produktfremstilling

  Nordmannen blir, i de fleste tilfeller, fremstilt i Norge. Selve fremstillingsmetoden er komplisert og vanskelig å forklare. Kort fortalt dreier det seg om et, ofte problemfylt, samarbeid mellom Nordmannens foreldre.
  Fremstillingen bygger, stort sett, på gamle, gjennomprøvde og tradisjonsrike metoder, dog tilpasset moderne krav og forutsetninger.
  Fremstillingen foregår oftest under tak, men kan, ettersom det er langt mellom husene i fjellandet Norge, også utføres i friluft, f.eks. under transport fra sted til sted, i båt, på ski osv.
  Tidligere, inntil for få år siden, var det vanlig at Nordmannen ble født med ski på beina, men en av de forbedringene som er gjort, er at dette ikke lenger er tilfelle*. Moderne forskning viste nemlig at dette kunne være svært ubehagelig og, til dels, farlig for den fødende mor. I våre dager blir derfor Nordmannen, vanligvis, utstyrt med ski på beina først i løpet av det første leveåret.
  En annen forandring/forbedring når det gjelder ski, er at Nordmannen nå kan ta disse av, etter behov, f.eks. ved opphold i lukkede rom som i fly, på mindre jernbanestasjoner, i kirker, på offentlige toaletter og lignende steder.

* Fremdeles hender det at fødselen foregår med ski på beina, men nå er det oftest moren som har ski på under fødselen.

  Norge (produksjonsstedet)

  Norge (Norway, Noruega, Norwegen) betyr, bokstavelig, «Veien mot nord». Ettersom menneskeheten oppsto langt sydpå, må det, i tidligere tider, ha vært ganske mange folkeslag som på et eller annet tidspunkt begav seg på vei nordover - på veien mot nord. De fleste stanset imidlertid, av forskjellige grunner, ganske tidlig. Italienere, spanjoler, franskmenn, grekere osv. gikk ikke lenger nordover enn til områder hvor de kunne få vindruer til å vokse og modnes. Germanerne, som jo var øldrikkere, hadde ikke det hensynet å ta. De gikk derfor lenger opp i Nord-Europa.
  Nord-Europa var på det tidspunktet dekket av et flere tusen meter tykt is- og snølag. For ca. 10,000 år siden begynte denne isen å smelte og trekke seg nordover. De fleste germanere var godt fornøyd med det. De var ganske lei av is og snø og evig vintertåke. Mange la seg ned i gresset og så på de drivende skyer og de første sommerfugler. Noen skrev dikt om solen, mens andre begynte arbeidet med vinkelens tredeling og lignende. De la seg til bekvemme vaner, så som å dyrke korn og holde husdyr som de spiste i stedet for, som tidligere, å springe rundt på jakt etter maten.
  Nordmannen derimot, som jo, som nevnt, på det tidspunktet var født med ski på beina, følte seg hjelpeløs og klosset blant gress og blomster. Han ville ha skiføre. Han ville ha snø. Og han tok derfor med seg sine kvinner og barn og fulgte isbreen på dens vandring nordover. Da han kom til det som senere ble kalt «Norge», oppdaget han at han ikke kunne komme lenger, og slo seg derfor ned der.
  Men isen fortsatte å smelte, sånn at det, om sommeren, noen ganger også er dårlig skiføre i Norge. Og i våre dager, når Nordmannen, som tidligere nevnt, kan ta av seg skiene ved behov, hender at han får en mistanke om at folk fra sørligere og dermed varmere strøk av kloden har funnet bedre steder å bo. Men denne mistanken skjuler han, særlig for sine barn*.
  Norge var tidligere et ganske vilt og uordentlig land. Blant annet var Norge jo kjent for at det gikk isbjørner omkring i gatene. Sånn er det ikke lenger. Når man nå periodevis kan se enkelte isbjørner i gatene, dreier det seg ofte om misforståelser enn ekte isbjørner. Hvis du, i våre dager, ser en isbjørn i en norsk gate, særlig etter mørkets frembrudd, skal du si, prøvende, til dyret: «God kveld?» Hvis isbjørnen svarer «Holdkjeftenpårei» eller noe som ligner dette, dreier det seg, sannsynligvis, ikke om en isbjørn, men om en Nordmann på vei hjem fra fest.
* For at hans barn skal få noe annet å tenke på, lærer han dem derfor, ganske tidlig, at folk bosatt lenger sør enn Norge er 1) upålitelige, 2) dovne, 3) lastefulle, 4) katolske og 5) dumme og med dårlig utdannelse og har en tendens til fordommer. Dertil at de lukter hvitløk, og at de, til enhver tid, er beruset av alkohol og/eller narkotika.
  Ettersom alle kjente folkeslag, bortsett fra noen få, omstreifende eskimoer, jo bor lenger sør enn Norge, gjelder den ovenfor nevnte karakteristikk ganske mange av jordens folk.

sitat slutt (tror jeg)

  Noen lurer kanskje på hvordan man bruker en nordmann? Børretzen mente at «Nordmannen kan du anvende til det meste av det mennesker kan anvendes til, med unntak av slike gjøremål som ditt land forbyr å anvende ham til (konge, statsminister, stammehøvding osv.) samt, unntatt i unntakstilfeller, til katolsk prest, nonne, indisk fakir o.l.»

  Jeg syntes Børretzen var raus. Og det med hvordan forstå en nordmann er i seg selv en umulighet. Så jeg skal la det ligge, forstår ikke meg selv en gang.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Børretzen, klikk her.

Kilder: Odd Børretzen, «Hvordan forstå og bruke en nordmann - en bruksanvisning med feilsøkingsskjema», J.W. Cappelens Forlag, 2005.