Aspirantene (andre og siste del)

Aspirantene (andre og siste del)


 Ett år eller to senere. Kursleder Tone holder sitt avslutningsinnlegg:

  - Kjære aspiranter! Gratulerer med vel overstått eksamen. Dere kan nå titulere dere som politiker!

  Øredøvende jubel i salen.

  -  For tre, kanskje fire generasjoner siden gjorde politikere opp på kammerset. De kranglet og slo ut noen tenner av og til, så gikk de til tannlegen og ble enige om hvor lande- og kommunegrensene skulle være. Med få midler fikk de til utrolig mye. En dugnadsånd regjerte, politikere som Roosevelt og Gerhardsen bygget nasjoner med arbeidsfolk i rygg. 


  Nå har vi en helt ny type politikere. Skapninger som Donald Truck og Varg Vold Slagsmål styrer. Totalt ubrukelige, lystløgnere som lover ut penger i øst og vest uten en gang å antyde hvem som skal plukke opp regningen. Dette er fremtiden, for folk tror faktisk på hva disse partilederne (med ryggrad som glassmaneter) utbasunerer; de får større og større gehør! En politiker i dag gjør overhodet ingen ting, akkurat som dere gjennom disse årene har bevist å beherske til det fulle. 

  Noe nølende applaus. Tone fortsetter ufortrødent:


  - Gårsdagens politikere hadde intet apparat rundt seg. Dere får, for å nevne bare et mikroskopisk utvalg av frynsete goder: Diett- og reisegodtgjørelse for hvert skritt dere tar - selv i sengen - en pressetalsmann hver pluss fire stenografer, privatlege med James Bond-lisens for sponset valium og nesepudder, pansret Mercedes med privatsjåfør, talene dere vil holde blir skrevet for dere (både på norsk, nynorsk, samisk, komisk og braille), dere får egen massør med mitraljøse, butler og naturligvis et par døgnville og villige advokater. For de få av dere som er unge her venter en lukrativ pensjonsavtale etter bare 12 år i tjenesten. Dere lurer kanskje på hvorfor vi skal videreføre denne udugeligheten?


  Tone tar en kunstpause og vi en matpause før retorikken blir besvart.


  Ved koldtbordet forteller jeg Bjarte at jeg ble overrasket, den gang det omsider gikk opp for meg at det var han som var Tones «sussebass». Sandalsuppen eller JUKK-forkortelsen kom jeg aldri til bunns i. Kanskje like greit. Men nå må jeg spørre:

  - Og jeg som trodde du var gift?
  - Hvorfor det?
  Jeg tenker på hans tatovering i pannen som jeg aldri bemerket. Men igjen må jeg:
  - Vel, du har den lille. Der det står «GEMAL».
  Bjarte skratter.
  - Haha, nei da. Aldri vært gift. Var bare en NÆRSYNT thailandsk tatovør som misforstod. Jeg ba om at det skulle stå «GENIAL». Og som du vet, i dårlig lys er det ikke så lett å se forskjell på M og NI.
  Hva man ikke får høre, tenker jeg. Vi tar et par hummere og en flaske Champagne før vi returnerer til avslutningen. Jeg har så smått begynt å savne Aass Pilsner og tørrfisk. 


  Tone fortsetter hvor hun slapp:


  - Fordi også vi vil komme tørrskodd unna. Bondepartiet kaller seg riktig nok noe annet, de har blitt mestere og våre rollemodeller. Tenk på forgjengeren, hvis mantra var «Hver mann sin høne!» Dette har nå blitt videreforedlet og utvidet til: Hver mann sin bondegård, hver hund sin svinekotelett, hver mann sin lege, veterinær, sitt postbud, hver mann og kvinne sin egen kommune, hver kommune sitt Ryfylke, hver fjott sin politiker, sin privatlege, traktor, drosjesjåfør, domstol, sitt sykehus, sin ambulanse osv. Dette tror og stemmer folk på! Og som jeg har innprentet flerfoldige ganger; de har sementert enorme sugerør ned i både stats- og kommunekasse. Disse midlene kan også dere få tak i!


  Voldsomme jubelrop.


  - Ta eksempelvis de årvisse jordbruksforhandlingene. Bare nonsens. Bøndene forlanger, la oss si 2 milliarder i overføringer, politikerne klør seg i hodet og tilbyr halvparten. Etter fire dager i sovepose for bøndene, og tårnsuiten på Grand for slike som dere, så ender man på halvparten etter å ha diskutert hvor mange sølvpenger det skal gis ekstra for hver liter melk, hver kilo flesk og svor samt pose med rørte tyttebær. Men dette er bare overflaten av statsstøtten. Media har blitt kjøpt og betalt, ingen skriver om de faste overføringene som ligger på rundt 15 milliarder hvert år, det er bare tillegget oppgjøret dreier seg om. Hundrevis av færre gårdsbruk hvert eneste år, mens subsidiene pussig nok øker år for åker. Om høsten legger bøndene i vei inn til Stortinget og dumper fire tusen hestesleder med kumøkk i protest mot sine egne feilslåtte avlinger og dårlig innkvartering. De forlanger ekstra betalt for prompende kuer, vått og tørt vær som hvert år ødelegger avlingene. Hver sau omkommet, får ulven skylden for. Da blir nemlig erstatningen større enn om den stakkars fårikålen skulle krepere på beite eller snuble utfor en skrent. Dermed er den ekstra milliarden de gikk glipp av om våren i boks. Neste år kan hende de skifter ut norske kroner med Euro i sine krav, nordmenn flest vil tro det innebærer tilbud på Europris!

(Får i ulveklær)

  Tone er kunstpausevirtuos. Men så:


  - Dette er de virkelige geniene! Som Plautus skrev lenge før vår tidsregning: «Homo homini lupus» (mennesket er en ulv mot mennesket). Sundt bondevett har blitt feterte bønder! Tenke seg; jo færre bønder, desto flere stemmer på dem! Bøndene produserer dårlig mat til en høy kostnad, så klarer partiet faktisk å overtale allmuen til å tro det er både billig og godt! Det er bare å knele i høysåten! 


  Men, som dere har forstått, her kommer vi slentrende inn i bildet. Det står dere fritt frem å bli godt lønnet heldagspolitiker i hvilket som helst parti dere ønsker. Men kom i hu hvilke midler Bondepartiet rår over, deres sammensvorne i Landbruks-departementet bryr seg null og niks dersom en skarve milliard eller to skulle evaporere. Med ett forbehold; midlene må kanaliseres til partiet, assosierte legater, foreninger eller supperåd uansett tilnærming til søtpoteten. Overskriften «For jur og spener» i søknaden har vært en vinner i tiår! Det sier litt; Taliban (Filial Norge) søkte i fjor, og fikk nesten tilsagn om flerfoldige millioner kroner i statsstøtte etter å ha merket søknaden med «Melkebomber for fattige opiumbønder»! Tenk på neste år de søker …


  - Til slutt, husk hva dere har lært om media, når dere blir beskyldt for å snyte på skatten, oppgi oppblåste kjøregodtgjørelser og reiseavstander, stilt ansvarliggjort for gigantiske budsjettoverskridelser, ja nær sagt uansett hva dere gjør:

Forhal og/eller skyld på andre! Si eksempelvis:


- Ingen kommentar!
- Dette skal ikke kunne skje!
- Vi setter ned et utvalg.
- Vi stabler sammen en hurtigarbeidende komité på trebein.
- Vi vil granske saken nøye og melde oss tilbake.
  Eller mer aggressivt:
 - Jeg ser det når jeg tror det!
 - Alle liker meg. Jeg er ekte. Media er falske ulver.
 - Jeg vet, du tar feil.
 - Vi vil forfølge dette og deg.

  I korthet, drøy lengst mulig! Blir du stilt mot låvedøren, sykmeld deg godt betalt et år eller tre. Husk; krev kompensasjon for uteblitt diettgodtgjørelse! Eller håp på en naturkatastrofe, da skifter pressen fokus og snart er alt glemt, de vil gråte for bøndenes forsikrete og forliste stabbur ved elvebredden - eller en av dine kolleger vil stilles for skjærsilden. Lykke til!

  Utenfor blir Bjarte og jeg stående litt fortumlet over jur og inntrykk, mysende mot vegetasjonens vakre høstfarger. Nå er vi altså politikere, det har vi skriftlig. Riktignok ingen karakterer, da hadde nok alle strøket, men på kursbeviset står det under stempler fra UD, Statsministerens kontor og en haug andre mer eller mindre kjente offentlige organer: BESTÅTT. Spørsmålet er; hvilket parti skal vi bli en del av?

Fortsettelse følger (i annen drakt)

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For aller første innlegg om oppkomlingen Martin Ås, klikk her.


Kilde: Martin Ås’ memoarer.