Første mai - Ingeborg Hagen og Arnulf Øverland

Første mai - Ingeborg Refling Hagen og Arnulf Øverland

  Det er ikke så lett å finne dikt om maidagen som ikke har krig, revolusjon og/eller faner som bakteppe. Naturlig nok kanskje. 1. mai er selvfølgelig arbeidernes dag, en internasjonal kampdag som første gang ble markert i 1890. I det følgende gjengis et par dikt av kjente norske lyrikere som er skrevet med henblikk på dagen. Hagens dikt har fanen og barn i sentrum, diktet av Øverland var nok ment å provosere, noe han ikke var fremmed for.

  Ingeborg Nancy Refling Hagen (1895-1989) var en norsk skribent og lyriker. Under andre verdenskrig gikk hun inn i motstandsbevegelsen og var aktiv i arbeidet med flyktningetransport, samt utgivelse av illegale aviser. Virksomheten førte til at hun ble arrestert i desember 1941, forhørt, torturert og holdt i fangenskap på Grini fangeleir og delvis på Ullevål Sykehus. Hun ble løslatt sommeren 1944, da man uansett mente hun ikke ville overleve. Det gjorde hun mot alle odds, flere tiår senere (mellom 1979 og 1982) skrev hun tre erindringsbøker. Litterært debuterte hun med en novellesamling i 1920, og utga en rekke bøker utover i 20-årene. Som lyriker debuterte hun i 1932, og hun fortsatte å gi ut lyrikksamlinger frem til 1984, da hennes helse (igjen) begynte å svikte.

(Ingeborg N.R. Hagen)

  Ingeborg Hagen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av. St. Olavs Orden i 1967, i 1971 ble hun tildelt Hedmarksprisen, 1975 mottok hun Norsk kulturråds ærespris, og ble i 1979 tildelt Mads Wiel Nygaards legat:

Lyst for og mørkt bak

Lyst for og mørkt bak,
vakne, vakne bånet*.
For idag er første mai,
og vi ska’ gå i toget.
Arm i arm og rad i rad
følger vi det røde flagget.
Guttebass, ta far i frakken,
du må holde mor i stakken.

Lyst for og mørkt bak,
itte gråte, bånet,
veien er nok tung og bratt,
men vi lyt følge toget.
Bannerduken brenn og slår,
toget bukter sig op bakken;
far bær fanen, vesle bån,
hold du mor i stakken.

Lyst for og mørkt bak,
gled dig, gled dig, bånet.
Snart er vi på frihetssletta,
om vi følger toget.
Der tribunen plantes ned,
lyder røde flagget fred.
Der hvor toget baner vei,
ska’ onga våre leke sig.

Lyst for og mørkt bak,
hvitveis på hver tue,
blåveis i hver solhet rabb
og gullskål over myra,
fuglesang fra kratt og tre
langs stiga her i skogen,
fra tribunen flammer flagget
rødt i maisolen.
Kvile, kvile, bånet mitt,
rettnå får du sove litt.

Internasjonalen jubler,
lover broderskap og fred,
toget ringer sig om plassen
der tribunen plantes ned.
Lyst for og lyst bak,
sang og vår og første mai.
Her på solvarmt bergeskar
ska’ vesle bånet sove.

Her på solvarmt bergeskar
rer vi seng av frakk og kåpe,
her på frihetssletta vår
ska’ veslebånet sove.
Sov i ly av maistangen,
oversust av vuggesangen,
mellem skogfiol og hvitveis under lekevangen.
Lyst for og mørkt bak,
for idag er første mai.
Der tribunen plantes ned,
lyser røde flagget fred,
fred for onga våre.

*bånet = barnet

  Arnulf Øverland (1889-1968) har jeg skrevet om før, her er diktet:

Rent flag

Stryk kristenkorset av ditt flag,
og heis det rent og rødt!
La ingen by dig det bedrag,
at «frelseren» er født!
Og vil du ikke dø som trell,
så får du saktens fri dig selv!

Hvem kom og gav dig daglig brød?
Kan hende «fader vår»?
Og ingen lider hungersnød,
så vidt jeg da forstår?
Vil du forstå hans godhet helt,
spør da: Hvordan blev brødet delt?

Jo, det blev delt på denne vis:
En kaller kornet sitt.
Og sulten holder det i pris,
så det gir god profitt.
Gi ham din tid, din kraft, din kropp -
hvis ikke, brenner han det op!

Hvem verget dig mot jus og vold
og skipet rett og fred?
Lot ikke Herren, høi og kold
sin skapning trampe ned?
Sa ikke alltid hver en prest,
når du led ondt, at det var best?

Jo, hvis du bare uten kny
ynkmodig ber og tror,
skal Herren komme i en sky
og stifte fred på jord.
Men spør du prestemannen når -?
Ja - sikkert innen tusen år!

Tenk ei på denne jammerdal,
hvor synder går i svang,
men husk, når kroppen ligger pal,
flyr sjelen bort med sang!
Da er det fryd og herlighet -
- Hvor da? - Et eller annet sted!

Stryk kristenkorset av ditt flag,
og heis det rødt og rent!
Da rødmer snart den seiersdag,
din tanke har fortjent!
På dem som vidnet med sitt blod
for rett og frihet skal du tro!

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt/dikter, klikk her. For neste innlegg, klikk her.

Kilde: «I Kamp og fest». Nordisk arbeider - Lyrikk i utvalg ved Olav Dalgard, Tiden Norsk Forlag, Oslo 1936, for Danmark: Forlaget Fremad, København, Wikipedia

Teddy Lancelot - Drømmen

Teddy Lancelot - Drømmen

 

  Det er noe som ikke stemmer. Jeg er selvfølgelig fremdeles den berømte Golden Doodle jeg alltid har vært, men noe virker feil. Jeg løper i en hastighet en antilope ville misunt meg, men beveger meg allikevel i «slow motion». Foran meg befinner et monster seg. Det er også feil, det er bare halen på spetakkelet som er monstruøst. Den er bare centimeter fra mine kraftige og vakre tenner. Min tunge er enda nærmere, men nærmere uvesenet er en umulighet. Det virker som ekornet med den store piasavakosten gjør narr av meg. Frustrerende er det!

  - T e e e e d d y y ! ! T e e e e d d y y ! !

  Langt borte fra hører jeg et rop. Det er selvfølgelig «Den gale».

  - Du må våkne Teddy! Jeg tror du har hatt mareritt. Du pep og klynket verre enn et pinnsvin-par som parrer seg!

  Det er like før jeg gir ham en overhaling. Hva vet vel han om pinnsvin? En svinepels er han, tenk å vekke anstendige, for ikke å snakke om adelige hunder på den måten! Forstandig som jeg er, legger jeg heller an en gemyttlig tone.

  «Hva var det som skjedde? Hvorfor ligger jeg hos deg?»
  - Vel, du husker vel at du kom for din daglige dose snacks?
  Jeg gidder ikke svare.
  - Det ble kanskje litt mye snacks på deg, så etterpå la du deg til å hvile i den gamle sengen din, som jeg har her nede. Og ikke før du hadde lagt hodet på loppekassen, så var du i drømmeland. Og så …
  Det blir for mye av det gode. Jeg vifter ham av med ørene, setter meg opp, og studerer «Den gale». Han ser som vanlig stygg ut. Men snacksen og massasjen jeg får, gjør at jeg står ut med ham. Ja, og så lufteturene da. Kanskje jeg skulle prøve en ny vinkling?

  «Tror du på Gud?»
  Den gale ser på meg med et dustete uttrykk. Ikke bare er han gal, han er en tosk også!
  - Egentlig ikke, jeg tror …

  Han bet på agnet. Den pinlige episoden med marerittet er allerede historie. Jeg går til et av mine kjente, og velregisserte verbale frontalangrep:
  «Nemlig. Du skal ikke ha andre guder enn meg!»

  Den gale idioten ser forbauset på meg.
  - Men …
  «Ikke noe men! Det at jeg er Gud er det første budet. Eller det andre, det er ikke så viktig. Det som er viktig, er at JEG er sjef! Capice?»
  - Ja, men hva har det å gjøre med …
  «Ikke noe men sa jeg! Er du døv også nå?»
  Den gale rister på hodet. Tenk å ha så små ører! Og nesen hans må være ubrukelig å sniffe med. Jeg tenker meg om. Hvor mange bud er det egentlig? Jeg tenker mer. Selvfølgelig:
  «Det andre bud, som egentlig er en haug med bud: Du skal hedre din Gud som din matmor og matfar. Du skal ikke stjele Gudesnacksen. Du skal massere og klø din Gud når han setter seg ved dine føtter.
Det tredje bud: Du skal ikke ha andre damer enn de som har løpetid.
Det fjerde bud: Du skal være renslig og vaske lansen din.
Det femte bud: Du skal hate alle ekorn som du hater nabohunden Cola.
Det sjette bud: Du skal gi din Gud delikatesser når han måtte ønske det.
Det syvende bud: Du skal lufte din Gud når han lyster.»

(Mulig nytt bud)

  Jeg er fornøyd. Klokere bud kunne jeg ikke funnet på selv. Men den gale ser fremdeles avventende på meg. Omsider piper han opp:
  - Er det ikke ti bud?
  «Hold tåta på deg! Sa jeg ikke at det andre budet var flere bud? Virker som vi lærer mer på første trinn av hundeskolen enn du har gjennom hele ditt miserable liv!»

  Og med det anser jeg meg som ferdig med nok en leksjon i oppdragelse av den gale. Det er på tide å komme seg hjem til matmor og matfar.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg om Teddy Lancelot, klikk her. For neste om Teddy, klikk her.

Kilder: Kilder: Egentlig ingen, jo forresten; 2. Mos., 20, 3, egne betraktninger, men hundebilder © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor.

Lundkvist, Lilleng og Tjørhom

Lars Lundkvist, Hedda Lilleng og Vigdis M. Tjørhom

  Jeg kom nylig over en antologi. I det følgende gjengis tre av diktene jeg fant spesielt vakre, treffende og/eller kanskje også litt sårt. Det er litt pinlig å innrømme at jeg ikke kjente til poetene fra før. Men så er det dog fint å snuble over uoppdagede dikt!

  Først et dikt av Lars Lundkvist (1928-2012, svensk forfatter og poet). Han arbeidet lenge som lærer i Uppsala, og skrev parallelt med læreryrket totalt 21 diktsamlinger. Han mottok flere priser, og ble i 2004 utnevnt som æresdoktor i filosofi ved Umeå Universitet. Jeg syntes følgende er fantastisk:

Bønfallande

To roser parar seg i juli.
Presten er ei humle.

Vitne:
små edderkoppar og ein tunghøyrt cellist.

Ønske -
å i løynd få fletta roseblada

når klokkene ringer, dei som du hatar,
og få leggja denne gåva

under hovudputa di
som ei påminning om Saturnus

og som ei oppmodning om å elska meg.
Oldingar treng òg kjærleik.

(Lundkvist)

  Så var det ett av Hedda Foss Lilleng (født 1980, norsk kunstner og dikter). Hun er jo ung, noe særlig mer biografisk materiale har jeg ikke klart å finne ut om henne. Diktet er uten tittel:

du lyver
og jeg elsker deg
for det

du lyver og sier
alt kommer til
å gå bra

(Lilleng)

  Til slutt et dikt (også uten tittel) av Vigdis Maria Tjørhom (født 1953), som så vidt jeg kan forstå er Cand. Mag., sosionom, psykiatrisk sykepleier og coach. Hun har gitt ut fire diktsamlinger, og var medforfatter i en femte. Her er diktet:

Han var blitt eldre
minst førti år sidan eg såg han sist

Det er ei tid for alt
Eg veit det og kjennar ei lita sorg over det som aldri blei
noko av

Men dette er sanninga:
At augo hans var så blå, hadde eg gløymt

(Tjørhom)

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikter/dikt, klikk her.

Kilder: «101 dikt om kjærleik», samla av Helge Torvund (red.), Cappelen Damm AS, Oslo, 2018, Wikipedia

Teddy Lancelot - Snacks og drikke

Teddy Lancelot - Snacks og drikke

  Det er fortærende. Men ingen vei utenom. Jeg må ta et oppgjør med «den gale». Jeg lunter rundt svømmebassenget og ned til soppen hvor han garantert sitter og ruger i fluktstolen. Nei, det gjør han jo ikke! Men døren står på vidt gap, jeg ser ham borte ved kjøkkenet, surrende med en flaske av ubestemmelig innhold. Vann, kanskje? Best å gå til frontalangrep:

  «Hva driver du med, din gamle fyllik?» Voffer jeg ganske fornøyd.
  Den gale snur seg.
  - Vel, egentlig ikke …
  «Kødd ikke med en adlet Golden Doodle! For siste gang, hva er det du bedriver midt på blanke formiddagen?»
  - Jo, altså, dette er Golden Cock, og i kjøleskapet har jeg …
  «Er du pervers nå igjen? I tillegg til gal? Du kan ikke drive med slikt griseri foran en Golden Doodle i sin beste alder!»
  - Nei, nei, nei. Det er ikke slik du kanskje tror. Cock betyr også hane. Det er altså merket på Ginen. Med Tonic oppi så smaker det …

  «Rottegift! Kan du ikke bare holde deg til øl som du pleier? Forresten, det er ikke derfor jeg er her. Vis meg snacksen jeg pleier å få!»
  - Men, du pleier da bare å være interessert i å spise den?
  «Det skal du gi blanke pølselompe i! Les opp for meg hva det står på pakkene!»
  - Javel?

  Den gale drar frem to av pakkene som ligger oppå kjøleskapet.

  - Vel, på denne står det: Schmackos. Og så står det Multimix og noe med Omega 6 og Vitamin E.
  «Nei, ikke det. Les hva som står på baksiden om innholdet!»
  - Jaha. Det står: Taydennysrehua aikuisille koirille. Ruokintasuositus: …
  «Erkeidiot, ser jeg ut som en finsk, tannløs kjøter fra de lapplandske sumper kanskje!? Les på forståelig språk!»
  - Aha, ja, her står det: Kontempleringsfoder till vuxna hunder. Utfodringsvägledning: Små hundar (5-9) kg, ge upp til 1 tuggstång per dag. Mellanstore hundar (10-24 kg), ge upp til 2 tuggstänger per dag. Stora hunder (25 kg+), ge upp til 4 tuggstänger per dag …
  «Nettopp! Og hvor mye veier jeg?»
  - Vel, matfar din sier du veier 43 kilo før eller etter klipping. Husker ikke helt …
  «Drit i det! Dessuten er det bare muskler. Se på min lanse!»

  Den gale snur seg bort. Jeg ber ham lese på den andre snacksposen.

  - Der står det: Smakrika Tuggpinnar för hund. Tyggepinner med kyllingkjøtt. Purutikut kananlihalla. Chew Sticks with chicken. Råhud storfe/Råhud kvæg/Naudan Vuotaa/Cattle rawhide.
  «Nok, nok din gamle pjokk! Tror du jeg er her for å gå på språkkurs? Det med vekten min er hele poenget. Når man veier 25 kilo skal man få 4 stenger. Jeg veier 43. Enkel hoderegning tilsier at jeg burde få minst 8! Og hvor mange får jeg av deg?
  - Vel, egentlig bare en hver dag, men …
  «Ikke noe men! Jævla gnier!»
  - Men du får jo også kyllingpinne, og så får du disse tyggetablettene som heter Softies, og så får du kotelettbein nesten hver dag. Og så får du tørket lever. Og hos matfar og matmor får du Dentastick og tørrfor til frokost, griseører eller oksepinner (som koster over 30 kroner pr stykk) til lunsj, og så får du pølse til middag, og så …
  «Nå skal du holde tåta på deg! Hva jeg får hos matmor og -far har ikke du noe som helst med. Det er konfidensielt. P & C, som vi sier på fagspråket. Poenget er at jeg får for lite av deg! Og her forleden, da vi gikk til butikken, så du ikke at jeg hang med halen, og ikke klarte å lorte? Jo, det så du nok. Jeg fikk forstoppelse! Og det er din skyld!»
  - Men, altså, forstoppelse får man vel dersom man spiser for mye av noe, og ikke for lite?
  «Er du veterinær kanskje? Du skal ikke si meg imot. Du skal heller ikke ha andre Guder enn meg. Fra nå av skal du femdoble dosen min. Hvis ikke barrikaderer jeg kjøkkenet ditt! Voff!»
  Og med det lunter jeg ganske fornøyd tilbake til matmor og matfar. Etter to Schmackos selvfølgelig. Der fikk den gale seg en skikkelig smekk på kinnet!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg om Teddy Lancelot, klikk her. For neste om ham, klikk her.

Kilder: Egentlig ingen, kun egne betraktninger.

Martin Svedman - Når jeg drikker

Martin Svedman - Når jeg drikker

  Svedman (født 1978?) debuterte nylig (2019) med diktsamlingen «Når jeg drikker». Den fikk strålende mottagelser. Endre Ruset (som jeg håper ikke var det da han skrev anmeldelsen) i Dagbladet kommenterte debuten slik: «Resultatet er helstøpt. Det går lang tid mellom hver gang det utgis en diktdebut av dette kalibret på norsk.». Sindre Ekrheim i Dag og Tid skriver: «Enkelt, rått og effektivt om å være avhengig av alkohol». Siss Vik hos NRK: «En givende inngang til å tenke gjennom eget og andres forhold til rus.»

(Martin Svedman)

  Selv snublet jeg nærmest over diktsamlingen her forleden i Norlis bokhandel på Vinderen. Til mitt forsvar vil jeg presisere at den dårlige metaforen ikke impliserer at jeg var beruset. Ok, kanskje litt senere på dagen. Jeg er ikke sikker på om det var boktittelen som fanget meg eller omvendt.

  Nok om det, jeg har lest diktene som fremstår nærmest som en fortelling (men kan også leses som enkeltstående dikt) fra barndom til de siste abstinensene, den er som sagt enkel og rå, derfor også «lett» å komme gjennom. Rått må også livet til Svedman ha vært, inntil han for noen år siden la flasken på hyllen. Jeg vil påstå at ut fra det han skriver, må han ha drukket mer enn meg, på tross av min fremskrevne alder. Det er imponerende! Men for å være ørlite seriøs, det er mye mer imponerende at han har klart å slutte. Det var her jeg skulle begynne å tenke gjennom eget forhold, forhold til et eller annet. Men jeg vil beholde min Aass, noen synder må vel en stakkar få ha! Jeg skal gå så langt som å innrømme at dersom én Aass Pilsner er én synd blir det ganske mange etter hvert. Jeg vurderer derfor å konvertere fra Human-Etisk til katolisismen, der blir man vel tilgitt tvert bare man setter venstrebenet i klem i skrifteboksen? Sukk, så lenge varte seriøsiteten.

  Svedman har i et intervju fortalt at han selv begynte å drikke som 13-åring, selv om «jeget» i diktene beskrives som:

jeg er 11
drikker vodka
fra fryseboksen i kjelleren
[utdrag s. 12]

  Hm, når debuterte jeg mon tro? Til og med fornavnet hans ligner litt på en kar jeg dessverre kjenner noenlunde. Nei, nå må jeg komme til saken. Jeg drister meg til å gjengi et par-tre av Martin Svedmans dikt. Hvis jeg sier det er reklame (noe det da også vitterlig er - løp og kjøp!), kan det vel ikke medføre dødsstraff? Jeg har tatt meg den frihet å midstille diktene (som ikke har noen overskrift):

får
antidepressiva
og antabus
hiver antabusen
beholder tablettene
takler
bunnene bedre
kan drikke mer
[hele, s. 22]

* * *

i november
kler jeg meg naken
slår ut kjellervinduene
i villaen med en
peisspade
går over motorveien
hopper fra en brygge
står lenge i det kalde vannet
vil svømme ut
svømmer ikke ut
har ikke drukket ferdig
[hele, s. 23]

* * *

liker ikke
å lyve
det kjennes ensomt
svarer
at jeg helst spiser
enkle måltider
de eneste menyene jeg leser
er cokctailmenyer
[hele, s. 46]

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt/dikter, klikk her.

Kilder: Martin Svedman: «Når jeg drikker», Cappelen Damm AS, Oslo, 2020 (min utgave), Intervju med Hilde Bjørnskau i programmet «Salongen», NRK, publisert 23.01.2019 (jeg leste en digital versjon)

Teddy Lancelot - Musikken

Teddy Lancelot - Musikken

  Det er slettes ikke en Golden Doodle verdig. Denne vårlige morgenkvist lunter jeg allikevel ned til «den gale». Han sitter som vanlig i fluktstolen utenfor hybelen og later som han er smart. Men meg lurer han ikke, jeg vet at bak atlaset han myser i skjuler det seg et snuskeblad. En gang knep jeg han med Playboy eller muligens «Cocktail», men da fikk jeg satt ham ettertrykkelig på plass. «Eneste halen du skal bry deg om tilhører meg,» sa jeg. Men i dag har jeg noe annet på agendaen:

  «Si meg, hva slags musikk liker du best?»
  - Musikk? Tja, akkurat nå for tiden er det så mye vakkert fuglekvitter. Kjøttmeisen for eksempel. Og her forleden hørte jeg for første gang i mitt liv en trelerke. Begge kan man forresten høre på lang avstand. Og så …

(Kjøttmeis)

  Mannen er kvalifisert gal.

  «Du, nå må du skjerpe deg. Ser jeg ut som en fuglehund kanskje? Du er et kjøtthue. Og det nærmeste du kommer den andre er vel lommelerke! Jeg tenker på ordentlig musikk. Har du drukket?»

  - Eh, er litt tidlig på dagen for det. Men altså, menneskeskapt musikk. Vel, Vivaldi og Grieg kanskje. Bruce Springsteen, Elton John, Pink Floyd …

  «Feil svar! Vi vil absolutt ikke høre på slikt. Og hverken øl eller brus å få fra springen. Du skal høre på Frank Zappa!»

  - Men, det er jo en evighet siden! Nesten like lenge som Vivaldi. Men tenker du på Bobby Brown?

  Tror du ikke «den gale» satte i gang med å gale som en kastrert pungsvale?:

Hey, there people I'm Bobby Brown,
They say I'm the cutest boy in town!
My car is fast, my teeth are shiny,
I tell all the girls they can kiss my heine!
Here I am at a famous school,
I present sharp and I'm acting cool
I've got a cheerleader here wants to help

With my paper let her do all the work

. . . . . .

Oh, god I am the American dream
I do not think I'm too extreme
And I'm a handsome son of a bitch,
I'm gonna get a good job and be real rich!

(Frank Zappa, for det vokale klikk her

NB! Tar litt tid før YouTube slår inn)

  «Nei, nei og atter nei! Den har jo 18-års-grense! Du skal bare spille «Don’t Eat The Yellow Snow».

  For å understreke stemte jeg i med min vakre ulve-lignende baryton-røst:

Dreamed I was an Eskimo
Frozen wind began to blow
Under my boots and around my toes
The frost that bit the ground below
It was a hundred degrees below zero
And my mama cried
And my mama cried
Nanook, a-no-no
Nanook, a-no-no
Don't be a naughty Eskimo
Save your money, don't go to the show
. . . . . . . .

  Jeg ser på den gale. Han ser på meg. Nesten med vemmelse i blikket. Uforskammet er han.

  «Hvorfor ser du slik på meg?»

  - Men, det handler jo om en eskimo som tisser i snøen. Og at man ikke bør spise gul snø! Men det gjør jo du om vinteren! I alle fall når kjæresten din Lexi har løpetid.

  «Nettopp! Og det er det som er både rett og feil med sangen! Man skal spise gul snø når Lexi er klar, og ikke spise når hun er uklar. Skjønner’u?»

  Den gale ser på meg med hyseøyne. Jeg gir opp. Men før jeg traver tilbake til matmor og matfar, får jeg i det minste i meg den siste fiskekaken hans. Av torsk. Han er ganske lettlurt. Før fikk jeg en liten bit, så spiste han resten. Nå får jeg alle seks fiskekakene i pakken, og han får slikke plasten.

(Man blir så tørst av fiskekaker)

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg om Teddy Lancelot, klikk her. For neste om Teddy, klikk her.

Kilder: Egentlig ingen, kun egne betraktninger, men alle bilder/videoer © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor.

Halstein Sjølie

Halstein Sjølie

  Sjølie (1902-1967) var en for meg ukjent norsk arbeiderdikter som debuterte i 1932 med diktsamlingen «Opgjør». Her gjengis diktet «Det 20de århundre», det er min påstand at dikteren traff rimelig «bra» for hele århundret, selv om det ble publisert i mellomkrigstiden:

Det 20de århundre

Stolt mot himlen
skyskrapere
i glass og betong.
Veldige broer
med dristige linjer.
Biler og tog.
Flyvemaskiner
som fugler av sølv
i luften.
- Det 20de århundre.

Maskingeværer
og pansrede tanks.
Flammekastere
og giftig gass
og bomber.
Bilende artilleri.
Stålhjelmer og granater.
- Det 20de århundre.

Rikmannspalasser.
Tjenerskap
og luksusbiler.
Konger i stål,
olje og bensin,
fyrstikker,
margarin.
- Det 20de århundre.

Arbeidsløshet.
Millioner som sulter.
Hvete blir brent.
Sukker blir brent.
Kaffe senkes.
Bananer får råtne.
- Det 20de århundre.

Jeg ble glad da jeg leste oppfølgeren (også fra debutsamlingen), dikteren øyner håpet, og den innehar jo de unge:

Barn av tiden

Vi er barn
av stålet
og betongen.

Vi er ingen
trubadurer
med barett
og heirefjær
og luth
og sang
mot jomfrubur.

Vi har sangen,
rytmen
av vår egen tid.
Byer.
Biler.
Trikkeklangen.

Takt
av tusners
tramp mot asfalt.

Vi er barn
av stålet
og betongen.

Vi har rettet
synet fremad.
Frem i unge
tette kadrer.

Vi skal skape
nye tider,
nye samfunds-
bud og lover.

Vi har viljen.
Vi har motet.

Vi er barn
av stålet
og betongen.

For forrige innlegg (en prolog), klikk her. For neste, klikk her. For neste dikter/dikt, klikk her.

Kilde: «I Kamp og fest». Nordisk arbeider - Lyrikk i utvalg ved Olav Dalgard, Tiden Norsk Forlag, Oslo 1936, for Danmark: Forlaget Fremad, København.