Georg Johannesen

Georg Johannesen

  Johannesen (1931-2005) var en norsk forfatter, oversetter og professor i retorikk. Han mottok bla. Gyldendals legat (1966), Cappelenprisen (1999), Det Norske Akademis Pris (2000), Halldis Moren Vesaas-prisen (1999). Hans første lyrikksamling ble utgitt i 1959. Her følger to dikt derfra:

(Georg Johannesen)

Advarsel

Uten å se deg lenger
skjønner jeg alt du gjør
Jeg vet mer enn speilet
vet bak din låste dør

Kom ikke nær i natten
Blomster, skåret med kniv
settes i diktets vase
Kom ikke nær mitt liv

Guds lille himmel

I Guds lille himmel
hvor alle gode er
fins det et A/S Velvask
for skitne sjeleklær
I drømme har jeg snakket
med en som jobber der:

All inngrodd gift kan fjernes
En blodflekk, som er sort
blir skylt i velkomst-tårer
Så er det hele gjort
De mere vage flekker
tar regn og skyer bort

Selv noen sjeldne merker
som ligner ild og gull
med Guds bensin forvandler
de seg til himmelsk muld
Men - filler de blir verre
og ingen stopper hull

I Guds lille himmel
er ingen synd så stor
men noen sjeler slet seg
til laser på hans jord
Gud henger dem bedrøvet
som stjerner på en snor

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Georg Johannesen: «Dikt 1959», Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1959,
Den store Lyrikkboken - Norske dikt gjennom tidene» i utvalg ved Ivar Havnevik, De norske Bokklubbene A/S, 1998.

Basen

Basen

Tid for tre små vittigheter:

Ærlighet varer lengst

  Hundetyven: «Nei, det skal da både være visst og sant, at ærlighet varer lengst. Jeg stjal en hund her om dagen, og en hel uke prøvde jeg på å få den solgt. Jeg bød den til sist ut for en krone, men ingen ville ha den. Så gikk jeg med den til den damen, jeg hadde stjålet den fra, og hun ga meg ti kroner!»

De norske guttunger i Dakota

  Sirkusdirektør Johnson i New York fikk nyss om at der oppe i Dakota bodde en nordmann, som var over 100 år. Aha, bissniss, tenkte Johnson og sprang på hurtigtoget.
  Han fant gamlingen sitte og røke langpipe på verandaen. Hr. Johnson hilste og presenterte seg. Om det var sant at han var over 100 år? - Joho - det var da det. Om han ville bli med til New York og opptre i Johnsons sirkus for 1000 dollars pr. aften eller noget lignende?
  «Ja ... a, det må jeg snakke med far min om først,» svarte gubben.
  «Din far?? ... Hvor er han henne da?» ropte Johnson himmelfallen.
  «M ... ja, - han er visst bakom uthusene og lærer bestefar å ri på sykkel,» svarte «guttungen» lakonisk.

En amerikaners eventyr i Paris

  Det var halvmørkt. Han gikk inn i en omnibuss. Like overfor ham satt der en dame med tett slør; men han forstod at hun var ung og vakker.
  «Hvorfor bærer De det sløret?» spurte han, etter at det lyktes ham å få en samtale i gang.
  «For å beskytte meg mot menn som stirrer.»
  «Men å se på det skjønne er menns edleste nytelse.»
  «Ja, så lenge de ikke er gifte.»
  «Nettopp, og jeg er ikke gift,» sa han.
  «Virkelig?» sa hun. Hun slo sløret tilbake. Det var hans svigermor ...

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her.

Kilde: «Basen - En samling lystige historier og skrøner, morsomme tegninger, anekdoter og vitser til stor moro og fornøielig underholdning for alle» ved K. H., Aurdal Nyhetshandelens Forlag, 1914.

Finn Strømsted (II)

Finn Strømsted

  Poeten Finn Christian Stabel Strømsted (1925-2003) har jeg vært innom før (klikk her). Her følger to dikt til:

(Finn Strømsted)

Ballett

Skåret forsiktig ut
av det klare ingenting,
glassmaneten
med fire olympiske ringer i
tusen-og-en-natts-blått.

Hva har det ikke betydd

Ikke de ruvende hvelvene med strebebuer
og tårn, søylerekkene, ikke Herkules-støttene
har betydd så mye som de små oppfinnelser:
klesklype, synål, tegnestift, tavle og kritt.
Nei Eiffels tårn har aldri betydd så meget
som binders, fosforstikker og pepperbøsse,
latinerseilet og den norske ostehøvelen.

Tekstiler skifter farge, stoff og form, men
det er lommene som teller (heller ikke havbuktenes
vraklommer går av mote) Har du sett stjertmeisens
fint hengende rede med fjærende dør.
Hvordan får de det til?
                                        Vi smører vinteren
med olje talg og tran for å få den på gli.
Smører stempler, kraner og jaktfly sum sum.
Husker du utfor-skiene, godt innsatt med stearin,
ja suset Skogshorn fra og Lykkja til, dengang
lengsler bleknet mot skareblått/månehvitt.

Fort har det gått fra hjulrokken og møllehjulet
til filmspolene.
                          Oppfinnelser?
Løypestrengen over Veitastrandvatnet, kloppen
over fjellmyrbekken og «jakob-stigen» opp
til hemsen, spør fortiden hva det har betydd.
(det er vel særlig mauren som
                                                ikke overser barnålen)
Mellom to istider kan det bli vanskelig
å bestemme hvordan normalt vær skal være.
Og jeg har ikke oppfunnet så meget
som et fingerbøl, en pinsett, ikke så meget som
en tannpirker.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt, klikk her.

Kilde: Wikipedia, Finn Strømsted: «Berøringspunkter», H. Aschehoug & Co., Oslo, 1986

Morosamgutten (V)

Morosamgutten (V)

Her følger de tre siste små historiene:

Hørt i Frognerparken

  Hansemann: «Far min er rikere enn far din, for far min eier to gårder i Bøgdø Allé, han!»
  Knut: «Enn far min da, - han har så mye gulltenner, at han ikke føler seg trygg, hvis han ikke sover med hodet i pengeskapet!»

En god jegerskrøne

  Jegeren forteller: Jeg var en gang kommet ti ender på skuddhold. Først trodde jeg bare det var en eneste fugl - de satt nemlig side om side på en tømmerstokk, som fløt ute i tjernet med den ene ende vendt mot meg. Men så snart jeg oppdaget at det var hele ti stykker, innrettet jeg meg deretter: Jeg la dobbelt kruttladning og tredobbelt haglladning i børsen samt puttet til syvende og sist ladestokken ned i løpet, hvoretter jeg la an og trykket løs. Gud forsyne meg smalt det ikke slik i begge ender av børsen, så jeg tenkte jorden hadde revnet! Ladestokken gikk gjennom hodet på alle endene, og haglladningen, som banet seg vei bakover, strøk mitt kinnskjegg av og drepte en tiur som satt i en furutopp, 200 meter bak meg.

Biskopen og det 7de bud

  «Hvorledes lyder det syvende bud?» spurte han en liten gutt.
  Denne var imidlertid redd for å benytte ordet «du» like overfor en så fornem mann og svarte: «Biskopen skal ikke stjæle!»

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. Og for neste innen sjangeren, klikk her.

Kilde: «Morosamgutten» - En samling lystige historier, morsomme tegninger, anekdoter og viser. Til fornøielig underholdning for alle. Utgitt (av ukjent) i 1910 (og 1925) ved Fjellbu Landhandel, Leira St.

Gro Dahle (II)

Gro Dahle

  Gjenga et dikt fra henne for rundt et par år siden (klikk her). Hun er hva jeg kaller en positiv dikter! Med fantasi i massevis! Men jeg glemte (ikke helt uventet) å nevne priser og utmerkelser dikteren har mottatt. Her er noen av dem: Aschehougprisen (1998), Cappelenprisen (2000), Obstfelderprisen (1997), Vestfolds Litteraturpris (1998), Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris (2014), Brageprisen i barne- og ungdomslitteratur (2002), Skolebibliotekar-foreningens litteraturpris (2015), Kulturdepartementets spesialpris (2018).

(Gro Dahle)

  Nå to små dikt fra poeten:

En av disse første sommerdagene

Hvis det er varmt,
vil jeg gjerne ta deg med
ned til sjøen
og vasse med deg, sier gåsa til svanen.
Da kan vi snakke til vi glemmer oss helt bort
og kanskje til og med bade.
Da kan ordene våre glitre sammen,
og etterpå kan de tørke i sola,
mens vi er helt stille.

Uten tittel

Hvem er det som venter på deg
uansett hva du har gjort
uansett hva du har sagt
Mykere enn du hadde tenkt
Bedre enn du kunne huske?

Puten din
i det slitte gamle trekket
Et eneste stort kinn
av omfavnelse

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikter, klikk her.

Kilde: Wikipedia, «Dikt for livet» (151 dikt til livets anledninger), ved Marit Borkenhagen (red.), Den norske Bokklubben (nok en gang med takk til giveren!)

Morosamgutten (IV)

Morosamgutten

Her følger tre små historier:

Et feilaktig rykte

  Konsul Berg fra Langestrand var i Oslo og traff sin gamle vei grosserer Smith på gaten.
  «Jeg har hørt at din bror Jonas skal ha tjent ti tusen kroner på hvalaksjer i Tønsberg ifjor,» sa konsulen.
  «Ja - nei - det vil si: Det var ikke Jonas, det var meg. Forresten var det ikke i Tønsberg, det var i Bergen, og det var ikke i fjor, det var i forfjor. Og det var ikke på hvalaksjer, men på skipsaksjer. Forresten var det ikke ti tusen, men tyve tusen, og jeg tjente dem ikke, men jeg tapte dem,» erklærte Smith med et sukk.

Bondehumor

  En lang, knoklete hallingdøl kom inn i en restaurant i Oslo. Han fikk en flaske øl og tok plass. Like i nærheten satt noen velnærte bondefangere og pøste i sin bayer. Den ene, en stormaget slakter med et ildrødt fleskefjes, ropte til hallingen:
 - «Hei du! Er kona di’ like lang som du?»
 - «Nei», svarte hallingen tørt, «men hu’ har to ganger vært like tjukk som deg!»

Et fenomenalt kvinnfolk

  Eggrosserer Fjeld sitter i paviljongen og tar seg en seidel øl. En liten gutt kommer bort til bordet, setter seg og stirrer på Fjeld med spørrende øyne og sier til slutt:
  «Åssen er Dere blitt så tykk?»
  «Jeg er født slik jeg, gutten min.»
  «Ha, ha,» utbryter gutten, «da skulle det værra morrosamt å se morra Deres!»

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste innen samme, klikk her.

Kilde: «Morosamgutten» - En samling lystige historier, morsomme tegninger, anekdoter og viser. Til fornøielig underholdning for alle. Utgitt (av ukjent) i 1910 (og 1925) ved Fjellbu Landhandel, Leira St.

Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen

  Lars Saabye Christensen (født 1953) er en av Norges mest kjente forfattere. Må innrømme jeg hele tiden trodde han hadde norsk opprinnelse, men han har faktisk dansk statsborgerskap. Ikke at det spiller så stor rolle, han skriver på norsk og har bodd i Norge (Oslo og Sortland i Nord-Norge) mer eller mindre hele sitt liv, det var hans far som var dansk. I noen barndoms somre oppholdt han seg i Danmark. Så dansk/norsk er muligens den rette betegnelsen. Mest kjent er Saabye kanskje for romanene «Beatles» (1984) og «Halvbroren» (2001). Han har mottatt en bøtte med priser og utmerkelser: Doblougprisen (1993), Tarjei Vesaas' debutantpris (1976), Bokhandlerprisen (1990 og 2001), Cappelenprisen (1984), Riksmålsforbundets litteraturpris (1997), Rivertonprisen (1987), Sarpsborgprisen (1988 og 1999), St. Olavs Orden (også kommandør av St. Olavs Orden i 2006), Nordisk råds litteraturpris (2002), Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2001 og 2015), Den norske leserprisen, ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2008), Anders Jahres kulturpris (2019).

(Saabye Christensen)

  Saabye Christensen debuterte med en diktsamling («Historien om Gly» i 1976). Og det har blitt mange diktutgivelser. Han har skrevet musikkdikt, fotballdikt og reisedikt. Diktene spenner fra melankoli til ironi og humor. Og mer. Her gjengis noen få:

Eventyr

Da skogen
bestemte seg for å gå mot fjellet
var det mange som nølte og få som ble med
de største granene står tunge
dypt i de norske dalene
dvergbjørken våget seg lengst

Norsk utflukt

Da linedanseren var kommet halvveis, tok tauet slutt.

Oppsummering og advarsel

Silden er en stimfisk.
Enhver sild forsøker å komme inn til sentrum
av stimen.
Der tror silden det er tryggest.
En større fisk
(f.eks. en hai)
får derfor et lett bytte
når den møter en sildestim.
Det ville vært langt vanskeligere,
den ville kanskje sultet i hjel,
hvis alle sildene svømte hver for seg.

Av silden har vi ingenting å lære.

Nocturne

Sekundene
er som tusenben
og årstidene
har sjumilsstøvler på.
Speilet jeg så meg i forleden
er knust idag.
Jeg våkner brått
og tre år har gått.
Huset jeg gikk ut av imorges
er revet når jeg kommer hjem.
Krigen jeg demonstrerte mot i går
er flyttet til et annet kontinent idag.
Barnet vi drømte om i natt,
nakne og trette i den varme sengen,
skal begraves i morgen.

Og selv
prøver jeg å gå rett
gjennom gatene
men mine spor er som fuglens:
små hopp
og plutselig borte.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Lars Saabye Christensen: «Saabyes spor» - dikt i utvalg, ved Marit Borkenhagen (red.), De norske Bokklubbene AS, 2022. Med takk til giveren!