Humor på 1970-tallet (IV)

Humor på 70-tallet

Det er på tide med ytterligere ti skrøner:

Tragedie

  Per trodde fullt og fast på julenissen. Men en dag i romjula da han rotet i alt det rare på loftet, kom han over nissedrakten som hans far hadde brukt. Da ropte ‘n Per ned gjennom takluka:
  - Noen har flådd julenissen!

Om stjerner

 Sersjanten eksaminerte rekruttene i offisersgrader, og nr. 76 var dårlig til å svare for seg.
  - Hva er De i det sivile? sa sersjanten.
  - Astronom.
  - Og så vet De ikke hvor mange stjerner en oberst har!

Farsinstinkt

  Han var blitt far og fikk se den vesle like etter fødselen. Jordmora holdt den frem for ham, og han grep famlende i vidunderet.
  - Denna skal nok bli noe til kar! sa han.
  - Å, det er nå ei jente, da, så du kan godt sleppe tommelfinger’n min, sa jordmora.

Forsinkelse

  Hvor gammel er du da, gutten min? sa den vennlige damen.
  - Seks år. Men mora mi sier at jeg kunne ha vært sju, hvis ikke far min hadde vært så sjenert.

Familieplanlegging

  Vesle Per kom inn til mor sin og bekjentgjorde:
  - Marie og jeg skal gifte oss, vi!
  - Dere er jo bare fire år. Er dere ikke litt for unge, da? Og hva skal dere leve av?
  - Marie får to kroner uka, hu. Og så får jeg en krone, vet du. Så jeg tenker vi klarer oss, jeg.
  - Men hvis dere skulle få barn, da?
  - Det gjør vi ikke, det. Hvis Marie legger egg, så tråkker jeg på dem, sa Per.

Pelsverk

  En dame var inne i en pelsforretning og prøvde på seg alt som var, før hun endelig bestemte seg for en skinnkåpe.
  - Men den tåler vel både snø og regn? sa hun.
  - Har fruen noen gang sett en kanin med paraply? sa selgeren.

I stolen

  Vesle Erik ble plassert i tannlegestolen, og der satt han modig helt til det begynte å knurre i boret. Da sa han:
  - Kunne jeg ikke heller få bli klippet isteden?

Råd for smilehull

  En ung dame fikk time hos en spesialist i plastisk kirurgi.
  - Hva er det i veien med deg, da? sa legen.
  - Jeg vil så gjerne ha smilehull i kinnene, sa hun.
  Legen tenkte seg om. Så sa han:
  - Det gjør vi ikke operativt. Men du kan spise havregrøt til frokost. En stor tallerken hver dag et års tid.
  - Et helt år?
  - Ja, og med sugerør!

Kirkelig forvillelse

  I en gammel kirkebok hadde sognepresten ført opp et barn for mye på en familie. De hadde tre, men han var kommet i skade for å anføre et fjerde. Så hadde han funnet det nødvendig med en tilføyelse: Det fjerde barn skyldes en ubetenksomhet av meg.

Full storm

  Blåser det så hardt hver dag her? sa en tilreisende til en av de faste beboerne ved vannkanten.
  - Ikke så mye i dag som i går. Da var det slik storm at beste verpehøna vår stod med ryggen mot vinden og verpet det samme egget fire ganger, sa den tilspurte.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her. For neste innen samme, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1974.

Astrid Hjertenæs Andersen

  Astrid Gerd Judith Hjertenæs Andersen (1915-1985) regnes som en av de fremste norske lyrikere i etterkrigstiden. Hun utga en rekke diktsamlinger, og mottok bla. Doblougprisen (1984), Det Norske Akademis Pris (1984) og Riksmålsforbundets litteraturpris (1976). Hun var også oversetter av ungarsk poesi.

(Astrid Hjertenæs Andersen)

  Jeg gjengir to av hennes dikt, først en klassiker:

Liten grå dame i fiolett

Hun snakker aldri om alder aldrende alders hvile.
Snakker ikke om sneen som falt i fjor.
Ikke om korsryggen ryggskaden stolryggen. Heller.

Hun bortviser alle tanter. Puter og sjal. Vennligst.
Hun legger kabal. Åpenlyst.
Hun drikker sin vingårds vin uten å be om unnskyldning.

Hun snakker ikke om fortidens fordums forglemmegei.
Selv om hun lukter lavendel. Nettopp.
Hun presser en rose. Fordi.

Hendene taler om tilvær. Hatten om markens fioler.
Sjelen svinger som lys over landskap.
Håret er grått som en due.

Hun snakker om urnen i gresset uten å kle seg i sort.
Hun snakker om regnbuens farver herfra til fiolett.
Hun er ikke mett. Av dager. Ikke hun.

Drømmen om gleden

Drømmen om gleden
kan aldri dø.
Den dveler i fnugg,
den spirer i frø.

Å lengtende hjerte,
hvor søker du hen?
Den søte forventning
som bor i din lengsel
er gledens venn.

Drømmen om gleden
er evig nær.
Den trygler om liv
i bønn og begjær.

Fortryllende sødme
før tingene skjer!
Å hjerte, som aldri
blir trett av å drømme,
hva vil du mer.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Norsk biografisk leksikon, Den store Lyrikkboken - Norske dikt gjennom tidene» i utvalg ved Ivar Havnevik, De norske Bokklubbene A/S, 1998.

Humor på 1970-tallet (III)

Humor på 70-tallet

Det er på tide med ytterligere ti blødmer:

Paraplymoral

  To paraplyer var ute og spaserte. Så møtte de en spaserstokk.
  - At noen kan få seg til å være nudist! sa den ene paraplyen.

Automatfusk

  Det var en guttunge som stod og fiklet og prøvde seg med en femøring på en kronesautomat for sjokolade. En politimann kom bak ham.
  - Å er’e du driver og fanter med, gutt? sa politimannen.
  - Jeg ville bare putte på omsetningsavgiften først, svarte guttungen.

Jerusalems gater

  Det var ikke fritt for at sognepresten tok seg et glass rett som det var, og det var alminnelig kjent. Og så en dag fikk presten i oppdrag å si noen refsende ord til en skomaker som jevnlig misbrukte sterke drikker. Men det gikk ikke så godt, og under samtalen spurte skomakeren om presten visste hvorfor gatene i Jerusalem var så rene.
  - Hm, det var interessant, og hvorfor? sa presten.
  - Jo, der feier dem hver for sin egen dør, sa skomakeren.

Blåmandag

  Det var dagen derpå. Mannen lå i senga med tømmermenn. Plutselig skrek han opp:
  - Gå ikke der og tramp!
  Det var katta som gikk over gulvet.

Om fiender

  En gardbruker som het Peder hadde det med å komme full hjem, når han hadde hatt seg en bytur. En gang på hjemvei møtte han presten, som sa:
   - Brennevinet er din verste fiende, Peder!
   - Det står i skriften at en skal elske sine fiender! svarte Peder.
  - Ja, men det står ikke at du skal fortære dem! sa presten.

Skyttersaken

  Skytterlaget i bygda hadde for liten tilslutning, og så rykket det inn denne annonsen i lokalavisen:
  Bli medlem av Skytterlaget! Lær å skyte og treff gode venner!
(PS. I nyere tid informeres de også om noe som heter pensjonist-treff!)

Reportasje

  Lokalavisen hadde fått en journalistlærling, og noe av det første han fikk å referere var en hotellbrann. Og der han satt og skrev, spekulerte han hardt på om den riktige skrivemåten var «hotellet brant opp» eller «hotellet brant ned». Da det kom i avisen stod det for sikkerhets skyld: Hotell Neptun brant i går opp ned.

Herr patron

  I traktene ved svenskegrensen var det ikke sjelden at en brukseier ble titulert patron, akkurat som på svensk. Så var det en skogeier som beklaget seg over det. Han sa:
  - At dem kaller meg for patron, det får enda gå, men at dem har begynt å kalle kjerringa mi for patrontaska, det gnager meg.

Livredning

  En ellers ivrig sportsfisker var innkalt til militær repetisjon, og det ble holdt øvelser i livredning. Instruktøren spurte:
  - Når De har trukket én lopp av vannet, hva er så det første De gjør?
  - Måler lengden, og er’n for liten, kaster jeg’n uti att, svarte soldaten.

Hattejakt

  Hermansen var ille nærsynt, og en dag han var ute og spaserte langs landeveien, blåste hatten av ham. Og Hermansen kavet i vill fart etter den, til han nådde ei grind og en kjerringstemme hylte:
  - Å er’e du jager denne stakkars høna etter?

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1970 & 1974.

PS. Som nevnt over formidlet til undertegnede 17.09.21.

Magli Elster

Magli Elster

  Jeg har vært «innom» henne før (se her) under et innlegg med flere forfatteres dikt om ett og samme tema. Elster (1912-1993) var en norsk lyriker, oversetter og litteraturkritiker. I 1986 mottok hun Fritt Ords Pris.

(Magli Elster)

Her følger nok et par dikt av henne:

To ganger

To ganger fikk jeg alle ting
solen og måne og stjerner
grønn himmel og blå strå
alt som er nakent om våren
en gang da jeg fødtes
annen gang fikk jeg
gaven av deg.
To ganger skal jeg dø
en gang når du glemmer meg
en gang til og den siste
når jeg ingenting husker
av deg.
Men det er så lenge til så lenge til
at kanskje vil døden, den sannferdige død
lenge før det la oss få sove
i hverandres armer.

Og; kanskje følgende for noen tiår tilbake var et ørlite dristig kvinne-perspektiv satt på prent (?):

Asfalt

Gå bak unge gutter
se på lange skritt
tatt av unge ben
kraft i hasene under knærne
svai i ynglingehofter
det går som en plystretone
langs lange unge lår
et stykke natur, helt gratis
å se på.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Norske Kjærlighets Dikt» (I utvalg ved Peter Magnus), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1957, «En går seg selv så lett av minne» (Dikt om kjærlighet), en antologi valgt og satt sammen av Lise Fjeldstad, Gyldendal Norsk Forlag ASA, 1996.

Humor på 1970-tallet (II)

Humor på 70-tallet

Det er dags for ytterligere ti skrøner:

Oksen Theoball

  Det var engang en okse som het Theoball, han spaserte i havnehagen. Da fikk han øye på ei pen ku på andre siden av gjerdet. Gjerdet var høyt, men Theoball tok tilsprang og hoppet over. Og så presenterte han seg:
  - Mitt navn er Theo . . . ballen henger igjen på gjerdet, sa han.

Elgfall

  Han Ola drev og fusket litt i malerkunsten, og en gang fikk han en bestilling. Det skulle være et skoglandskap med en elg i. Han Ola tok fatt, og landskapet ble riktig bra, det. Men alt det han plundret, var han ikke god for å få til en elg som lignet på en elg. Til sist ga han opp, smurte på et ekstra grantre og sendte maleriet til bestilleren med en lapp på: Elgen er skutt.

Aksel

  - Åffer døpte dere meg Aksel? spurte sønnen far sin, da han var blitt såpass gammel at han begynte å fundere.
  - Jo, en gang mor din og jeg var forlovet, så kjørte vi en måneskinnstur i karjol, og så røk hjulakslingen, sa far hans.

Med storken

  Storken kom flyvende med tvillinger, gutt og jente. Underveis sa gutten:
  - Er du bestilt?
  - Klart jeg er bestilt! Tror du jeg er flyvertinne? sa jenta.

Om hemmeligheter

  To gamlinger pratet om kvinnens løsmunnethet, og den ene sa:
  - Kvinnfolk kan aldri få seg til å tie med en hemmelighet!
  - Jeg vet ikke det, for kjerringa mi bedro meg i femten år og sa ikke et knyst om det, sa den andre.

Salmeord

  De drev med salmer i skoletimen, og så kom de til disse linjene: I vår dåp det til oss lød, skal gjenlyde til vår død ...
  - Hva tror du dette vil si Ole? spurte lærerinna.
  - Ungeskrik, svarte han Ole.

Setefødsel

  Prestefrua lå og skulle føde, og inne på kontoret sitt travet presten nervøst frem og tilbake. Om en stund så tjenestejenta inn til ham og sa:
  - Det blir nok noe langvarig, for det er en setefødsel.
  Presten stod en stund og undret. Så sa han for seg selv:
  - Kan jeg ha tatt så feil?

Morrastund

  Peder kom hjem langt ut på morrasia, og da han listet seg inn på kammerset, satt kona seg opp i senga og nistirret på nattbordsklokka.
  - Koker du egg? sa’n Peder.

Vortesvin

  Han Teodor hadde vært mange år til sjøs og ellers sett mye rart i verden. Hjemkommen traff han en gammel ungdomsvenn. Teodor hadde mang å fortelle, og denne kameraten hans var særlig interessert i rare dyr.
  - Ja, det rareste jeg så var et vortesvin, begynte Teodor.
  - Da har du ikke sett kjerringa mi! sa kameraten.

Te

  Gamle Mons hadde vært på bytur, og for første gang i sitt liv hadde han fått noe annet enn kaffe i selskap, han hadde vært hos en slektning og blitt servert te. Og da han vel hjemme igjen ble spurt ut om byturen og trakteringen, sa han:
  - Jeg fikk noe lunka vann, og det va’kke riktig rent heller.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For nesten innen samme, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1970.

Wislawa Szymborska (IV)

Wislawa Szymborska

Vender stadig vekk tilbake til den polske Nobelprisvinneren (klikk eksempelvis her), og gjengir nok et dikt av henne:

Skyer

Når jeg skal beskrive skyene,
er jeg allerede sent ute -
på brøkdelen av et sekund
er de ikke lenger slike, men sånne.

Deres egenart er
aldri å gjenta en eneste
form, nyanse, positur, komposisjon.

De tynges ikke av minner om noe som helst,
svever uanstrengt over faktaenes verden.

For hva skulle vel de vitne om -
straks det skjer noe, spres de for alle vinder.

Sammenlignet med skyene
virker livet velfundert,
nesten bestandig, bortimot evig.

Ved siden av skyene
ser til og med steinen ut som en bror,
en du kan stole på,
mens de, derimot, er fjerne og flyktige kusiner.

Menneskene får holde på som best de kan,
til slutt dør de, en etter en, alle mann,
for dem - skyene - er det
ikke noe veldig
merkelig ved det.

Over hele ditt liv
og mitt som ennå ikke er helt
paraderer de i all sin prakt, slik de alltid har paradert.

De er ikke forpliktet til å dø sammen med oss.
De trenger ikke å bli sett for å sveve.

For forrige innlegg klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikter, klikk her.

Wislawa Szymborska: «Livet er den eneste måten - Dikt 2002-2012», gjendiktet av Christian Kjelstrup, Tiden Norsk Forlag, 2013.

Humor på 1960- og 1970-tallet (I)

Humor på 60- & 70-tallet

Det er dags for ytterligere ti skrøner:

Jus

  - Kan en bli straffet for noe man ikke har gjort? spør han Olav lærerinna.
  - Nei, det kan en da ikke, svarer hun.
  - Jeg har ikke gjort hjemmeleksa mi, sa han Olav.

Jegerdialog

  To gamle jegere sitter og minnes. Så sier den ene:
  - Jeg skjøt med rifle en hare på hundre meter.
  - Det var en diger hare, sa den andre.
  - Nei, jeg sa at jeg på hundre meter skjøt en hare med rifle.
  - Da var du vel glad for at haren ikke skjøt først?
  - Jeg sa at jeg skjøt en hare med rifle på hundre meter, sa jeg.
  - Det var da ei lang rifle!

Herre med bart

  Det var en liten pike som for første gang så en herre med bart, og så sa hun:
  - Mamma, hvorfor har den mannen gress under nesen?

Forplantningslære

  Olaves var medlem av skolestyret. På et møte var han med på å stemme for at det ble undervist i forplantningslære i sjuende klasse. Etterpå reiste det seg en moralsk storm i bygda, og da var han Olaves med på å underskrive et protestskriv mot forplantningslæren.
  Da skolestyreformannen møtte ham en tid senere, spurte han hva denne meningsforvirringen skulle bety.
  - Da jeg stemte for, så trodde jeg det gjaldt hagebruk, sa han Olaves.

Til det siste

  Han Ola var dau og kommet så langt som ned i graven. På ene siden sto hu Malene, enka, hu snufsa og gråt. På den andre siden sto han Lars, broren til Ola.
  Hu Malene mistet gebisset si ned i graven.
  Da sa han Lars:
  - Han Ola skal nå ikke få være fri kjeften din nå heller.

Om storken

  To kjerringer diskuterte en seksualdebatt som hadde vært i radio.
  - Det er da rent for gæli at sånt skal kringkastes, sa den ene.
  - Å, jeg synes det er mye verre å gi denne stakkars storken skylda for det en eller annen gjøk har gjort, jeg, sa den andre.

Om fargesymboler

  Johansen skulle ta sertifikat. Bilsakkyndige pekte for faresignalet for ujevnhet i kjørebanen og spurte hva det betydde.
  - Tja, det betyr vel at det ligger et kvinnfolk på veien, sa Johansen.

Relativitet

  - Fru Enoksen, sa legen etter undersøkelsen, - jeg har en hyggelig nyhet til Dem!
  - Frøken, rettet hun på det.
  - Frøken Enoksen, jeg har en dårlig nyhet til Dem, sa legen.

Sjokk

  Den lille restauranten hadde fått en oppsiktsvekkende pen, ny serveringsdame. En av stamgjestene kom inn, stanset og stirret henne rett inn i øynene. Like plutselig la han seg ned på alle fire og begynte å krabbe rundt på gulvet som en hund. Verten kom ilende til og spurte hva som feilte gjesten.
  - Kontaktlinsene mine spratt ut, svarte han.

Skomakerdøtre

  - Hva var det for to pene jenter du var ute med i går? sa den ene gutten.
  - Tvillingene til skomakeren. Det eneste paret han har laga som passer meg, sa den andre gutten.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste innen samme, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1965 & 1970.