1843
Skriver sin signatur i Johan Ludvig Heibergs (se 21.04.1852) «Prosaiske skrifter» (3. utg. 1843, J.H. Schubothe). HI skal også (i Grimstad-tiden) ha lest bla Heibergs «Om den menneskelige frihed» (1824). HISOT, Ibsen54, s. 84.
Mars. Venstøp solgt på auksjon, men Knud Ibsen (se 20.03.1828) fikk formelt sitte som eier av gården frem til skjøteutstedelsen i slutten av august 1843. Salget ble ikke tinglyst før i desember. Haave, s. 126 (note 515).
Vår. Slutter på skolen. Meyer, s. 22.
14.04 (langfredag). Om flytting se høst 1843.
Juni og juli. Går i konfirmasjonsundervisning hos prost Frederik Rode (1800-1883), Gjerpen, bla sammen med vennen Peder Christian Lund Pedersen (se 1840). Mosfjeld, s. 96.
01.07 (lø) Dåpsattest utstedt (muligens ifb kommende konfirmasjon). Ibsen54, s. 59.
01.10 (sø) Konfirmert av Frederik Rode (se juni og juli 1843) som nr. 3 på kirkegulvet, i Gjerpen kirke, Skien. Nr. 1 ble Theodor Eckstorm (se sommer/høst 1835), og nr. 2 Peder Pedersen (se 1840). HIs far, Knud, hevdet senere at fedrene til de to første guttene hadde bestukket presten med ferskt kalvekjøtt. Mosfjeld, s. 112, Ferguson, s. 23, Ibsen53, s. 56+67, Schneider, s. 248, Koht (bind I), s. 28, Ebbell, s. 14, Østvedt4, s. 86, Havnevik, s. 72, Haave, s. 129.
14.10 (lø) Om flytting se høst 1843.
Høst. Flytter til Snipetorpgt. 27 (annen etasje), Skien, eid av Knud Ibsens (se 20.03.1828) halvbror, Christopher Blom Paus (1810-1898, norsk kjøpmann, skipsreder og sparebankdirektør). Det er også mulig at HI ikke bodde i Snipetorp-gården i det hele tatt før han dro til Grimstad, da Paus skal først ha kjøpt gården i desember 1843. 14. oktober var på denne tid betegnet som «flyttedag», og har vært nevnt som mulig tidspunkt for flytting. HIS, Mosfjeld, s. 113, Ferguson, s. 23, Ibsen53, s. 65-66, Ibsen54, s. 60-62 (som argumenterer for at HI ble med til Snipetorp) +132, Østvedt4, s. 84-85 (som gjør det samme, og anfører både Knud Ibsen som eier, samt den andre «flyttedagen», 14. april, som tidspunkt for flytting til Snipetorp) +118, Haave, s. 131-132.
16.11 (to) Mulig avreisedag (iht Dahl) fra Skien med dampskipet «Lykkens prøve» (bygget 1836) mot Grimstad (via Arendal). Skipper/fraktemann John Isaksen (1809-? norsk skipper og los) fra Brevik. Thalie Kathrine Ording (1830-1925? født Cudrio) som vokste opp på Venstøp sammen med HI (og hvis far, Ulrich Cudrio, se 10.06.1828, var blant HIs faddere), fortalte (riktignok i 1920) at da HI forlot Skien hadde hun og de andre barna ropt: «'Reis med dig styggen!'». Thalie husket også HIs dukketeater (se 1840). Haave skriver: «Hun og en venninne benyttet anledningen en gang Henrik spiste middag og hadde glemt å låse døren inn til kottet sitt. De syntes dukkene var svært fine, og de tok dem nærmere i øyesyn inne i det lille rommet. Dessverre klarte de ikke å sette dukkene tilbake på sin riktige plass, og da Henrik oppdaget hva de hadde gjort, ble han rasende. Han løp etter de to småjentene, ˈgrep dem i fletten og gav dem nogen eftertrykkelige daskˈ» HIS, Ferguson, s. 23, Ibsen53, s. 6162+70, Koht (bind I), s. 28, Dahl, s. 53-56, Haave, s. 103 (note 411) +129-130 (note 528-530).
01.07 (lø) Dåpsattest utstedt (muligens ifb kommende konfirmasjon). Ibsen54, s. 59.
01.10 (sø) Konfirmert av Frederik Rode (se juni og juli 1843) som nr. 3 på kirkegulvet, i Gjerpen kirke, Skien. Nr. 1 ble Theodor Eckstorm (se sommer/høst 1835), og nr. 2 Peder Pedersen (se 1840). HIs far, Knud, hevdet senere at fedrene til de to første guttene hadde bestukket presten med ferskt kalvekjøtt. Mosfjeld, s. 112, Ferguson, s. 23, Ibsen53, s. 56+67, Schneider, s. 248, Koht (bind I), s. 28, Ebbell, s. 14, Østvedt4, s. 86, Havnevik, s. 72, Haave, s. 129.
14.10 (lø) Om flytting se høst 1843.
Høst. Flytter til Snipetorpgt. 27 (annen etasje), Skien, eid av Knud Ibsens (se 20.03.1828) halvbror, Christopher Blom Paus (1810-1898, norsk kjøpmann, skipsreder og sparebankdirektør). Det er også mulig at HI ikke bodde i Snipetorp-gården i det hele tatt før han dro til Grimstad, da Paus skal først ha kjøpt gården i desember 1843. 14. oktober var på denne tid betegnet som «flyttedag», og har vært nevnt som mulig tidspunkt for flytting. HIS, Mosfjeld, s. 113, Ferguson, s. 23, Ibsen53, s. 65-66, Ibsen54, s. 60-62 (som argumenterer for at HI ble med til Snipetorp) +132, Østvedt4, s. 84-85 (som gjør det samme, og anfører både Knud Ibsen som eier, samt den andre «flyttedagen», 14. april, som tidspunkt for flytting til Snipetorp) +118, Haave, s. 131-132.
16.11 (to) Mulig avreisedag (iht Dahl) fra Skien med dampskipet «Lykkens prøve» (bygget 1836) mot Grimstad (via Arendal). Skipper/fraktemann John Isaksen (1809-? norsk skipper og los) fra Brevik. Thalie Kathrine Ording (1830-1925? født Cudrio) som vokste opp på Venstøp sammen med HI (og hvis far, Ulrich Cudrio, se 10.06.1828, var blant HIs faddere), fortalte (riktignok i 1920) at da HI forlot Skien hadde hun og de andre barna ropt: «'Reis med dig styggen!'». Thalie husket også HIs dukketeater (se 1840). Haave skriver: «Hun og en venninne benyttet anledningen en gang Henrik spiste middag og hadde glemt å låse døren inn til kottet sitt. De syntes dukkene var svært fine, og de tok dem nærmere i øyesyn inne i det lille rommet. Dessverre klarte de ikke å sette dukkene tilbake på sin riktige plass, og da Henrik oppdaget hva de hadde gjort, ble han rasende. Han løp etter de to småjentene, ˈgrep dem i fletten og gav dem nogen eftertrykkelige daskˈ» HIS, Ferguson, s. 23, Ibsen53, s. 6162+70, Koht (bind I), s. 28, Dahl, s. 53-56, Haave, s. 103 (note 411) +129-130 (note 528-530).
Grimstad - 800 innbyggere (Eitrem s 42, Jæger, s. 25, Koht (bind I), s. 29, Duve, s. 11).
29.11 (on) Sannsynlig ankomst Grimstad. Flere kilder har anført ankomstdagen til 03.01.1844 (og avreisedag Skien til 27.12.1843). Her basert på Dahl. Dahl, s. 53-60+119-121, Haave, s. 130 (note 536).
Desember. Se Høst 1843 om flytting fra Venstøp til Snipetorp.
23.12 (lø) Mulig avreisedag (klokken 17) fra Skien. Havnevik, s. 77.
27.12 (on) Mulig avreisedag fra Skien. Dahl, s. 56, Ibsen54, s. 62, Østvedt4, s. 96+118.
29.12 (? - fr) En av flere mulige ankomstdager Grimstad (men se 29.11.1843).
29.12 (? - fr) En av flere mulige ankomstdager Grimstad (men se 29.11.1843).
1844
Kolorerer litografiet «Oscar I» for apoteker Reimann (Oscar I, 1799-1859, konge av Sverige og Norge i 1844). Nå Ibsenhuset og Grimstad bymuseum. Ibsen.nb.no, Østvedt8, s. 18. Januar (men basert på estimert ankomst Grimstad 29.11.1843 kan det ha skjedd tidligere).
Ansatt som apotekerlærling hos Jens Aarup Reimann (1805-1873, norsk apoteker), Storgata 7 (brann-nummer 75 iht Riksarkivet). Første etasje bestod av to værelser - familien Reimanns stue og selve resepturet, som også fungerte som postkontor. Ovenpå var det tre sammenhengende soveværelser. Reimanns og de yngste barna sov i det ytterste, HI i det midterste sammen med de tre eldste guttene, og de to tjenestejentene i det innerste. Om søndagene (under Grimstadoppholdet), hans ukentlige fridag, pleide HI å ro ut til Maløya eller å gå i heiene («Varden») innenfor byen med malerskrinet sitt. HIS, Ferguson, s. 24+25, Koht (bind I), s. 30, Duve, s. 11-12, Bergwitz, s. 12, Ebbell, s. 50-51.
06.10 (sø) Skriver brev til kusinen Hanna Christine Stenersen (1828-1904, datter av skipper John Stenersen, se 10.06.1828, og Christine Altenburg, 1798-1882, søster av HIs mor) i anledning hennes konfirmasjon 13.10.1844, bla: «Forøvrigt veed jeg intet at fortælle Dig, undtagen den høist sørgelige Begivenhed, at Løverdagen den 5te Dennes afgik ved Døden - Reimanns Yndlingskat efter faae Timer iforveien at have født til Verden 2 trivelige Unger, der, skjønt endnu for smaa til fuldkommen at fatte deres Tab, tilligemed Reimann beklage Tabet af en øm Moder og kjærlig Veninde - Den kjære Afdøde, hvis gode Forstand, tilligemed flere Legemsfortrin, udmærkede den fremfor de fleste af dens Lige, var ogsaa en god Musekat, der fangede Rotter og Muus ligesaa let, som Mdm Reimann uddeler et Ørefigen.» Lovise Reimann (1805-1873, født Larsen, norsk apotekerhustru), gift 1836 med Jens Aaarup Reimann, se januar 1844. Brevet dateres til 06.10.1845 av Eitrem og Koht, feilaktig iht HIS, som bruker Dahl, 2001, som kilde. HIS, Mosfjeld, s. 14-15, Koht (bind I), s. 33, Haave, s. 136-137.
Ansatt som apotekerlærling hos Jens Aarup Reimann (1805-1873, norsk apoteker), Storgata 7 (brann-nummer 75 iht Riksarkivet). Første etasje bestod av to værelser - familien Reimanns stue og selve resepturet, som også fungerte som postkontor. Ovenpå var det tre sammenhengende soveværelser. Reimanns og de yngste barna sov i det ytterste, HI i det midterste sammen med de tre eldste guttene, og de to tjenestejentene i det innerste. Om søndagene (under Grimstadoppholdet), hans ukentlige fridag, pleide HI å ro ut til Maløya eller å gå i heiene («Varden») innenfor byen med malerskrinet sitt. HIS, Ferguson, s. 24+25, Koht (bind I), s. 30, Duve, s. 11-12, Bergwitz, s. 12, Ebbell, s. 50-51.
03.01 (on) En av flere mulige ankomstdager Grimstad (men se 29.11.1843). HIS, Ibsen53, s. 62+65, Koht (bind I), s. 29, Duve, s. 11 (som imidlertid daterer ankomståret til 1843), Ibsen54, s. 62, Østvedt3, s. 19, Østvedt4, s. 96, Havnevik, s. 77.
20.05 (ma) Skriver brev til vennen Poul (Paul) Dorotheus Lieungh (1827-1860, norsk handelsborger) i Skien. Nevner der bla broren Hedevall Ording Lieungh (1828-1893, apotekmedhjelper og telegrafrevisor), Carl Sigvardth Aamodt (eg. Carl Sigvardt Bruun Aamodt, 1827-1859) og Josefine Johnsen (ukjent, konfirmert samtidig som HI i Skien), alle bekjente/barndomsvenner fra Skien. Aamodt flyttet i ung alder til Brevik og begynte på kontoret hos megler/befragtningsagent Jacob Conrad Christoffer Parnemann (1813-1894), og tok senere til med egen meglerforretning. Parnemann nevnes i HIs skuespill «Norma» (se 01. og 08.06.1851). HI skriver bla om apoteker Reimann at han «er meget god imod mig, og gjør alt muligt, for at opvække Lyst hos mig til Apotheket, da denne i Begyndelsen ikke var synderlig stor. Hans Kone derimod gjør jeg langtfra ikke saameget af, og vi ere ofte Uvenner, da det er umuligt at gjøre hende Noget tilpas. Reimann er ogsaa Postmester, og Du kan derfor gjerne lade min Broder, Johan, lægge Dine Breve ind i dem han skriver, da Du paa den Maade undgaaer at betale Noget for dem.» Om Reimanns kone, Lovise, se 06.10.1844, om HIs bror Johan Andreas, se 20.03.1828. Videre: «Du kan tro at Grimstad, og især Omegnen er ganske vakker; og Damerne; endskjøndt ikke saa galante, som Skiens, ere ogsaa ganske antagelige, og Du kan være overbeviist om, at jeg gjør alt for at erhverve mig deres Naade, som ogsaa er temmelig let at erholde.» Om HIs arbeide i apoteket skriver Ebbell: «Han ekspederte ved skranken, korrekt, pålitelig, og mest meget taust og kort, - kom pilsnart frem fra bakgrunnen og fliden der, - fort i sine bevegelser, lydløs og snar som en ugle, skildres han. Ekspederte medisin, og kolonial - som bedriften medførte det da. Og så brev. Apotekeren var konstituert postmester - eller poståpner - fra 1841 til 1845, og postverket hadde sin plass i apoteket, med det andre. Det greidde [sic.] også Ibsen med, når prinsipalen med alle sine verv og tyngsler var annerledes opptatt.» Høst skriver: «Det har vært sagt at den nye mann bak apotekets disk var meget langt fra å være populær blandt gatens yngste ungdom, de som kom for å kjøpe lakris eller peppermynte. Han var nemlig pinlig nøiaktig når det gjaldt å måle ut de lekre saker - ja i den grad at forholdet en stund synes å ha utviklet sig til åpen krig mellem farmasøiten og barna i gaten. Som motvekt mot dette utsagn som jeg aldeles ikke vil bestride, må det være mig tillatt å anføre følgende. En gammel dame som hadde levd sin første barndom i Grimstad, har fortalt mig at hun godt kunde huske Ibdens fra den tid. Hun berettet meget livfullt hvorledes hun engang som liten pike i lys sommerkjole var sendt et ærend på apoteket og med hjertebanken trådte inn til den fryktede betjent med det svarte hår og skjegg. Men så hendte det vidunderligste: han var ikke slem, han så på henne med sine merkelige øine - hun mente hun ennu kunne huske øinene og smilet - og han sa: 'Se her hvad du skal få av mig.' Og han rakte henne en plate, en hel plate chokolade, den gang en sjelden og dyrebar ting i Grimstad og noget som hun iallfall aldri hadde eid. Men selv denne skjønne scene skulde ikke ende helt harmonisk. Enten hun eller Ibsen var klosset, chokoladeplaten falt i gulvet og gikk i mange stykker - til begges sorg. Men han hjalp henne med å samle opp betene på det aller omhyggeligste, og intet gikk til spille.» HIS, Mosfjeld, s. 118-120 (note 8), Koht (bind I), s. 33, Ebbell, s. 52, Høst, s. 27, Østvedt4, s. 87+99-100, Haave, s. 135-136, Ibsen72, s. 36.
1845
Maler på papplate «Skoglandskap med vann og fossefall», «Profeten Elias under en Gyvelbusk i Ørkenen I. Kong. 19.5.» (Olje på blikk. Nå Ibsenhuset og Grimstad bymuseum) med referanse til Første Kongebok (kap. 19, vers 5) i Bibelen, og «Åshammeren ved Jønnevald og Fossum Jernverk, nær Skien» (Oljemaleri på blikkplate. Nå Ibsenhuset og Grimstad bymuseum). På baksiden av «Profeten Elias» står det (iht Mohr/Ibsen55-56): «Nærværende Oljemaleri er malet af Henrik Ibsen Aar 1845 i den Tid han var Apothekerlærling hos min Fader Jens Aarup Reimann i Grimstad, Christiania 30. juli 1908 J.F. Reimann». Om Aarup Reimann, se januar 1844. Sønnen var Johan Fredrik Reimann (1838-? norsk bokholder). Tegner «Bondehus ved vann» (Blyanttegning. Nasjonalbiblioteket).
Boye Ording (se 1841) fortalte senere (se 22.05.1878) bla (her gjengitt fra Mohr og Halvorsen): «Saa mangt der end er ændret og forskjelligt, er der samtidigt mangt, som ligner, hvori han gaar igjen, er sig selv lig og gjenkjendelig - Skolepøjken med det gode Hoved, den dybe Opfatning, det noget skrpe, pirrelige Gemyt, lidt iltre Sind, den hvasse Tunge, det satiriske Anlæg, men paa samme Tid venlig og kammeratslig. - Alt som Skolegut havde Ibsen et mærkeligt Anlæg for Tegning og Malerkunst. Det var flere, som mente, at han i denne Retning maatte blive en Kunster af høj Rang. Der tør endnu være i nogens Eje et eller andet af de Billeder, som han med sine simple Vandfarver malede, af Landstederne om hans Fødeby Skien, f. Ex. Fossum Jernværk med sine maleriske, romantiske Omgivelser, hvortil der var Udsigt fra den Gaard [Venstøp], hvor Ibsens Forældre den gang boede. Jeg erindrer meget godt, hvor straalende disse Tegninger lyste for vore Barneøjne. Selv havde jeg i mit Eje et lide Billede, som Ibsen havde givet mig, en Gjætergut siddende paa en Bergknabbe; det var overmaade prægtigt. Dette bestemt fremtrædende udmærkede Anlæg hos Ibsen kom ikke til ligefrem Udvikling, men det er fuldt og stærkt gjenkjendeligt i hans Arbejder, i det merkværdigt kunsteriske Blik, hvormed han ordner alt til den størst mulig maleriske Virkning.» HI har skrevet sin signatur (med skråskrift) og understrekninger (s. 18 og 19) i Theodor Mundts (1808-1861, tysk kritiker og forfatter) «Aesthetik» (1845, Berlin), som fantes i Ibsen-familiens private bibliotek/boksamling. Ibsen.nb.no, HISOT, Mohr, s. 1718+23+73, Dahl, s. 65-67, Ibsen55-56, s. 171, Ibsen85-86, s. 84, Østvedt3, s. 14-15, Østvedt4, s. 71-72, Haave, s. 120 (note 490) +140 (note 579), Halvorsen, s. 4-5.
(Profeten Elias)
Skriver sitt første dikt: «Skjær min Pen» (mellom 1844 og 1846). I diktet er flg virkelige personer nevnt: Gundersen (Mathias Gundersen, 1815-1899, norsk kjøpmann og brennevinskontrollør), Gunder (Gunder Holst, se vår 1850, på dette tidspunkt butikkdreng hos Gundersen), Anne Lise (Gundersens hustru Anne Elisabeth, 1818-1899, født Holst), Halvor Jørgensen Grebstad (eg. Halvor Grefstad Jørgensen, 1831-1869, norsk gårdbruker, leilending og skipsreder) og Anne Thomine Kristine Moland (1830-? da tjenestepike for Gundersens):
«Skjær min Pen,
siger Gundersen.
Jeg har ikke Stunder,
siger Gunder.
Er det dit Alvor?
siger Halvor.
De maa værs'go' komme og spise,
siger Anne Lise.
Retterne er just ikke fine,
siger Anne Thomine.»
Diktet først publisert 08.10.1900. HIS, HISB11s340-341, Edvardsen, s. 36, Ebbell, s. 53.
20.06 (fr) Reiser med dampskip (på 2. klasse) til Skien (via Brevik) ifb konfirmasjonen av broren Johan Andreas (se 20.03.1828). Bagasjen utgjorde tre kolli med en samlet vekt på 40 pund (ca 20 kg). HIS, Dahl, s. 65, Ebbell, s. 88, Haave, s. 139 (note 573).
Sommer. Maler oljemaleriet «Johan, som ape» (broren Johan Andreas), «Ole, som rev» (broren Ole Paus, se 1828), «Hedvig som bjørnebinne» og Nicolai (se 20.03.1828 for alle) som en gås - sannsynligvis under besøket i Skien. Nå Telemark Museum (kun de to første bevart). Haave gjengir en historie som skulle ha funnet sted denne sommeren, om en leilending fra gården Skauen (i Gjerpen), som ble offer for HIs hån mot bønder. Han het Fredrik Anthon Isaksen (1829-?) «... og dro til byen for å levere melk til meieriet i sentrum. Veien fra Skauen til Skien sentrum gikk naturlig gjennom Snipetorp. Nøyaktig hva Henrik skal ha sagt, er uvisst, men gjentatte ganger ropte Henrik nedsettende bemerkninger etter Fredrik med melkevognen - helt til Fredrik en dag hadde fått nok og fløy i strupen på den klysete bygutten.» Ibsen.nb.no, Meyer, s. 23, Mosfjeld, s. 102-103, Dahl, s. 64-65, Haave, s.139-141 (note 583) +194 (note 184), Østvedt8, s. 16, Roksund, s. 133 (hvor Fredrik gitt etternavnene Isaksen Skau).
siger Gundersen.
Jeg har ikke Stunder,
siger Gunder.
Er det dit Alvor?
siger Halvor.
De maa værs'go' komme og spise,
siger Anne Lise.
Retterne er just ikke fine,
siger Anne Thomine.»
Diktet først publisert 08.10.1900. HIS, HISB11s340-341, Edvardsen, s. 36, Ebbell, s. 53.
20.06 (fr) Reiser med dampskip (på 2. klasse) til Skien (via Brevik) ifb konfirmasjonen av broren Johan Andreas (se 20.03.1828). Bagasjen utgjorde tre kolli med en samlet vekt på 40 pund (ca 20 kg). HIS, Dahl, s. 65, Ebbell, s. 88, Haave, s. 139 (note 573).
Sommer. Maler oljemaleriet «Johan, som ape» (broren Johan Andreas), «Ole, som rev» (broren Ole Paus, se 1828), «Hedvig som bjørnebinne» og Nicolai (se 20.03.1828 for alle) som en gås - sannsynligvis under besøket i Skien. Nå Telemark Museum (kun de to første bevart). Haave gjengir en historie som skulle ha funnet sted denne sommeren, om en leilending fra gården Skauen (i Gjerpen), som ble offer for HIs hån mot bønder. Han het Fredrik Anthon Isaksen (1829-?) «... og dro til byen for å levere melk til meieriet i sentrum. Veien fra Skauen til Skien sentrum gikk naturlig gjennom Snipetorp. Nøyaktig hva Henrik skal ha sagt, er uvisst, men gjentatte ganger ropte Henrik nedsettende bemerkninger etter Fredrik med melkevognen - helt til Fredrik en dag hadde fått nok og fløy i strupen på den klysete bygutten.» Ibsen.nb.no, Meyer, s. 23, Mosfjeld, s. 102-103, Dahl, s. 64-65, Haave, s.139-141 (note 583) +194 (note 184), Østvedt8, s. 16, Roksund, s. 133 (hvor Fredrik gitt etternavnene Isaksen Skau).
24.07 (to) Returnerer Grimstad med dampskipet «Prinds Carl» (på 2. klasse). Bagasjen var på 40 pund, bestående av en koffert og en hatteeske - det siste et vanlig kolli for datidens reisende av begge kjønn. HI gikk sannsynligvis av ved Hesnes eller i Leiholmsund utenfor Grimstad. HISB12s782, Dahl, s. 67, Haave, s. 141.
01.08 (fr) Skriver en kort hilsning: «Jomfru M: Wahl hilses venskabeligst fra Henrik Ibsen» til Mina (Abrahamine) Petronelle Wahl (1819-? gift Engh, norsk guvernante og instrumentmakerhustru, delte interesse for amatørmaleri med HI). HIS, Ferguson, s. 25, Haave, s. 141.
13.08 (on) Får fullmakt av apoteker Reimann (se januar 1844) til å stille i forliksrådet i forbindelse med apotekerens gjeld. HISOT («Signaturer»), Ferguson, s. 28.
Månedsskiftet august/september (sannsynlig). Iht Galleri Bygdøy Allés
Jubileumskatalog i 2022 (for digital versjon, se Jubileumskatalog2022.pdf
(galleribygdoyalle.no), skrev HI et inntil da ukjent brev til sin fetter Johan Andreas Altenburg
Stenersen (31/8 1830 - ca 20/9 1856), Brevet er autentisert, anslått datert og
omtalt i katalogen av Erik Henning Edvardsen (født 1955, konservator ved Ibsen
Museum & Teater). Edvardsens tilføyelser grunnet teksttap og utelatelser er
plassert i klammeparentes. Teksten av selve brevet som gjengitt av Edvardsen
følger her (merk datidens skrivemåte for Grimstad):
Grømstad den
[= datoen mangler]
Kjære Fætter!
Med sidste Post erfarede jeg, at Du endelig er kommet hjem, og vil derfor benytte
en ledig Stund til at skrive nogle Linier, som jeg troer er de første Du endnu
har modtaget fra mig her; men førend jeg gaaer vidre, har jeg et Par
Betingelser, som jeg paa det alvorligste vil paalægge Dig at overholde, nemlig
først og fremst, at Du ret snart besvarer dette Brev og i Dit Svar ikke for- om
Natten ikke at forglemme[,] glemmer at fortælle Dine Bedrifter ____og Hændelser
paa Din Reise, saavel ombord som iland, saa nøi-agtigt som mulig. Dette var nu den
første Betin-gelse; nu kommer No 2 som næsten er ligesaa vigtig, den bestaar
nemlig i, at Du ikke viser dette Brev til noget tobenet Menneske i hele Verden;
men Johan Ibsen derimod maa gjerne see det. Da jeg nu ikke paa næsten 2 Aar har
talt med Dig, kunde jeg nok have mangt og meget at fortælle, som jeg troer
vilde falde i din Smag, men af Mangel paa Tid, maa jeg for denne Gang indskræn-ke
mig til at fortælle dig, at vi – jeg med nogle gode Venner – havde forrige
Søndag foranstaltet en Lysttour til en Ø, som ligger strax udenfor Grømstad. Festen
forherligedes ved en 18 Fods Baad og en noget mindre Ditto, begge synkende
ladte med – Damer, tænk dig bedste Ven! – med Damer – Efterat have spiist tyk
Melk, trakterede et Par Krambodrotter som vare med, med Punsch, det koster dem
jo Ingen-ting, da de har hele Kramboden at tage af. Men som alting i Verden,
fik ogsaa denne Dag en Ende, og jeg vendte tilbage med en propfuld Mave, tungt
Hoved[,] men en langt lettere Pengepung. – En af mine bedste Venner her, har
jeg mistet medens jeg var hjemme, nemlig paa følgende Maade. Dersom du spørger
Johan, vil han vist kunne erindre, at jeg har fortalt ham et Par Smaahistorier,
om en vis P: H: fra Stavanger, – som i længre Tid har været paa Contoret hos
Byfogden hersteds; bemeldte P: H: havde fra Stavanger flere Bekjendte her, som
hører til de Hellige, hvoraf her gives en saadan Mængde, at der aarlig fødes 10
– 12 Løsunger i Selve Byen allene. – Disse verdige Mend holde ofte
Forsamlinger, og medens jeg var hjemme havde de faaet H: til at bivaane en
saadan – efter at have præket og læst og bedet sikkert i et Par Timer, forgik
Taalmodig-heden min Ven, og han forsøgte alt muligt, for at komme bort; men til
ingen Nytte, endelig greb han til det sidste Middel – det sidste – Johan – nu
gjaldt det – han reiste sig op, som om han vilde tale og slog idetsamme – en
Fjært efter Beskrivelsen at dømme, saa stor, at Fader neppe kunde gjøre Magen.
Det hjalp dog, – og han blev udviist, som en forhærdet Synder. – Den gode Ven
havde imidlertid lært saameget i Forsamlingerne at Bibelen siger, Menneskerne
skulde vorde «frugtbare og forplante deres Afkom» og han holdt det formodentlig
for en Synd ikke at opfylde dette Lovens Byd; en Pige der tjente hos Byfogden var
nok af samme Mening, – og Følgen blev – hvad tænker Du? – medens jeg var
hjemme, blev de omtalte Følger mere og mere synlige og han rømte. – En Skipper
her-fra Byen har ogsaa faaet sig en lille Arving, uden mindste Umage, han har
[nemlig været] ude paa Tour henimod to Aar [og fandt ved sin] Hjemkomst sin
kjære Ægtehustrue [kommen i velsig-] nede Omstændigheder, Manden [der ikke
havde] Børn før, er ude af sig selv af [Glæde og for-] tæller til alle sine
Bekjendte, som en stor Lykke, at hans Kone, efter at han har været borte i 2
Aar, er bleven frugtsommelig, og hvis ikke alle gode Mærker slaa Feil, vil
nedkomme med To; – han ved naturligviis ikke andet end at han selv [var] Fader.
– Nu er jeg saa udtømt, som om [jeg ha]vde havt Mavesyge i 8te Dage og maa derfor
see til, at ende da Papiret snart er fuldt – Lad mig nu see Du skriver med
næste Post, – det er dog altid noget, da jeg ikke saasnart kan vente at faa
tale med dig. – Om et Aarstid tænker jeg at blive saavidt færdig, – at jeg
maaskee kunde komme ind til Christiania, endskönt jeg ikke kan nægte at jeg af
visse Grunde kunde ønske at blive længere her. Jeg har saamange Hilseninger fra
Theodor Loss til Hanna, vi vare ifølge paa Dampskibet, da jeg reiste hid. –
Endnu engang gjentager jeg min anmodning om at skrive mig til. – Lev imidlertid
vel saalænge og hils Tante, [Christine, o]g Bedstemoder fra din hengivne [H. J.
Ibsen]; men lad endelig ingen see dette Brev.
06.10 (ma) Se 06.10.1844 om brev til Hanna Stenersen.
05.11 (on) Opptrer som vitne for Reimann ved forlikskommisjonen i Grimstad. Det andre vitnet er Morten Smith-Petersen (1817-1872, skipsreder, jurist, stortingmann, stifter av Det Norske Veritas), bla eier av skonnerten «Gjengangeren». Ibsen i Grimstad (Riksarkivet), HISOT («Signaturer»), Ferguson, s. 28.
1846
Se sommer 1847 om bekjentskap med Christopher Due.
28.08 (fr) Reimanns (se januar 1844) forretning/apotekervirksomhet solgt på tvangsauksjon til Ole Andreas Hanshuus (1821-1886, norsk apoteker). Reimann protesterte mot salget og fortsatte driften inntil videre (se feks 21.02.1847). Skriver kvittering til Lars Gonnersen (ukjent, apoteket i Grimstad) før denne dato. HISOT, Koht (bind I), s. 34, Dahl, s. 88, Bergwitz, s. 16, Haave, s. 142.
09.10 (fr) Sønnen Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen blir født (døpt 25.10.1846, død 1916). Moren er tjenestejenten ved apoteket, Else Sophie Jensdatter Birkedalen (1818-1892) som flyttet hjem til sine foreldre i Vestre Moland ved Lillesand, hvor gutten ble født og døpt. Den andre tjenestepiken het Marie («Maja») Thomsen (ca 1823-?, født Ravn iht Ebbell). Iht Bergwitz: «Piken Marie og han trakterte hverandre vekselvis med Brød til Kaffen, naar det var altfor mager Kost.» HI skal også ha hatt en «Inklination» til 'Marie' Isachsen (1831-1874, datter av Anders Isachsen, se januar 1851). I kirkeboken for Vestre Moland, folio 31, står det (iht Dahl) om HIs sønn: «Uægte.» SNL, Ferguson, s. 26, Edvardsen, s. 41+42, Koht (bind I), s. 31, Dahl, s. 83, Bergwitz, s. 18 (note 2), Ebbell, s. 50+56-57, Østvedt3, s. 22, Østvedt4, s. 188-189, Havnevik, s. 81+86+89, Haave, s. 141.
25.10 (sø) Se 09.10.1846 om dåp av HIs sønn.
07.12 (ma) Skriver brev til byfogd Johan Caspar Preus (1786-1862) i Grimstad og vedkjenner seg farskap: «Opfordret af Deres Velbaarenhed til at erklære om jeg vedgaaer eller nægter at være Fader til et af Pigen Else Sophie Jensdatter Birkedalen født Drengebarn, som i Daaben den 25de October sidstleden er kaldet Hans Jacob, maa jeg herved ærbødigst meddele, at jeg ikke, uagtet Pigens Samqvem ogsaa med andre Mandspersoner paa den vedkommende Tid, bestemt tør fralægge mig bemeldte Paternitet, da jeg desværre med hende har pleiet legemlig Omgang, hvortil hendes fristende Adfærd og samtidige Tjeneste med mig hos Apotheker Reimann i lige Grad gav Anledning.
Jeg er nu i 20de Aar gl:, eier aldeles Intet, uden nogle tarvelige Klæder, Skoetøi og Linned og skal om kort Tid forlade Grimstad Apothek, ved hvilket jeg som Lærling og altsaa uden nogen anden Løn, end Kosthold og de ovennævnte Fornødenheder, har opholdt mig siden Sommeren 1843. Min endnu levende Fader, til hvem jeg nødsages for det Første at begive mig, er en af de mindre Handelsmænd i Skien og befinder sig i høist maadelige Kaar.» Preus sendte erklæringen videre to dager senere til lensmann Hans Jørgen Henschien (1818-1876) med flg påtegning: «Den opgivne Barnefader Henrik Ibsens erklæring af 7de d: M:, hvorefter han vedgaaer Paterniteten, følger hoslagt erbødigst, ligesom òg Bilaget remitteres. Efter Apotheker Reimanns og Fleres Forsikkring er Angjældenes Formues-omstændigheder og indskrænkede Udsigter for Livet aldeles som af ham i Erklæringen anført.» Jens Reimann (se januar 1844) og Johan Andreas Gjems (kontorist, ukjent leveår) og byfogden, har underskrevet som vitner. HIS, Edvardsen, s. 42, Haave, s. 142.
18.12 (fr) Pålagt barnebidrag: 8 spesiedaler årlig til barnet fyller 5 år, deretter 7 til 10 år og 6 spesiedaler til fylte 15 år (vanlig dagarbeiderlønn da ca 50 spd årlig iht SNL); pengene skulle utbetales kvartalsvis i januar, april, juli og oktober. Ferguson, s. 27 (note 3), Dahl, s. 87-88, Haave, s. 142.
09.10 (fr) Sønnen Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen blir født (døpt 25.10.1846, død 1916). Moren er tjenestejenten ved apoteket, Else Sophie Jensdatter Birkedalen (1818-1892) som flyttet hjem til sine foreldre i Vestre Moland ved Lillesand, hvor gutten ble født og døpt. Den andre tjenestepiken het Marie («Maja») Thomsen (ca 1823-?, født Ravn iht Ebbell). Iht Bergwitz: «Piken Marie og han trakterte hverandre vekselvis med Brød til Kaffen, naar det var altfor mager Kost.» HI skal også ha hatt en «Inklination» til 'Marie' Isachsen (1831-1874, datter av Anders Isachsen, se januar 1851). I kirkeboken for Vestre Moland, folio 31, står det (iht Dahl) om HIs sønn: «Uægte.» SNL, Ferguson, s. 26, Edvardsen, s. 41+42, Koht (bind I), s. 31, Dahl, s. 83, Bergwitz, s. 18 (note 2), Ebbell, s. 50+56-57, Østvedt3, s. 22, Østvedt4, s. 188-189, Havnevik, s. 81+86+89, Haave, s. 141.
25.10 (sø) Se 09.10.1846 om dåp av HIs sønn.
07.12 (ma) Skriver brev til byfogd Johan Caspar Preus (1786-1862) i Grimstad og vedkjenner seg farskap: «Opfordret af Deres Velbaarenhed til at erklære om jeg vedgaaer eller nægter at være Fader til et af Pigen Else Sophie Jensdatter Birkedalen født Drengebarn, som i Daaben den 25de October sidstleden er kaldet Hans Jacob, maa jeg herved ærbødigst meddele, at jeg ikke, uagtet Pigens Samqvem ogsaa med andre Mandspersoner paa den vedkommende Tid, bestemt tør fralægge mig bemeldte Paternitet, da jeg desværre med hende har pleiet legemlig Omgang, hvortil hendes fristende Adfærd og samtidige Tjeneste med mig hos Apotheker Reimann i lige Grad gav Anledning.
Jeg er nu i 20de Aar gl:, eier aldeles Intet, uden nogle tarvelige Klæder, Skoetøi og Linned og skal om kort Tid forlade Grimstad Apothek, ved hvilket jeg som Lærling og altsaa uden nogen anden Løn, end Kosthold og de ovennævnte Fornødenheder, har opholdt mig siden Sommeren 1843. Min endnu levende Fader, til hvem jeg nødsages for det Første at begive mig, er en af de mindre Handelsmænd i Skien og befinder sig i høist maadelige Kaar.» Preus sendte erklæringen videre to dager senere til lensmann Hans Jørgen Henschien (1818-1876) med flg påtegning: «Den opgivne Barnefader Henrik Ibsens erklæring af 7de d: M:, hvorefter han vedgaaer Paterniteten, følger hoslagt erbødigst, ligesom òg Bilaget remitteres. Efter Apotheker Reimanns og Fleres Forsikkring er Angjældenes Formues-omstændigheder og indskrænkede Udsigter for Livet aldeles som af ham i Erklæringen anført.» Jens Reimann (se januar 1844) og Johan Andreas Gjems (kontorist, ukjent leveår) og byfogden, har underskrevet som vitner. HIS, Edvardsen, s. 42, Haave, s. 142.
18.12 (fr) Pålagt barnebidrag: 8 spesiedaler årlig til barnet fyller 5 år, deretter 7 til 10 år og 6 spesiedaler til fylte 15 år (vanlig dagarbeiderlønn da ca 50 spd årlig iht SNL); pengene skulle utbetales kvartalsvis i januar, april, juli og oktober. Ferguson, s. 27 (note 3), Dahl, s. 87-88, Haave, s. 142.
1847
Skriver diktet «Resignation» (først publisert 15.01.1892). Frem til 1850 skriver han også følgende dikt som har ukjent år (men altså mellom 1847 og 1850): «Dødningeballet» (først publisert 15.01.1892), «Sjælens Solglimt» (ikke trykt i HIs levetid), «Vaarens Minde» (under tittel står det «Sat i Musik af C. Due», ikke trykt i HIs levetid), «Møllergutten» (også indirekte referert til i «Gildet paa Solhoug», ikke trykt i HIs levetid, tittelen henspiller på Myllarguten, eg. Torgeir Augundsson, 1801-1872, legendarisk spellemann fra Sauherad i Telemark), «Det er forbi!» (ikke trykt i HIs levetid), «Ledigt Logis» (først publisert 15.01.1892). HIS, Høst, s. 33-34.
Litteratur han leser under Grimstadopphold er bla Bibelen (som han også leste i Skien), Charles John Huffam Dickens (1812-1870, engelsk forfatter), Alexandre Dumas d.e. (18021870, fransk forfatter), James Fenimore Cooper (1789-1851, amerikansk forfatter), Fredrika Bremer (1801-1865, svensk forfatter og feminist), Bernhard Severin Ingemann (1789-1862, dansk salmedikter og forfatter), Thomasine Gyllembourg (1773-1856, dansk forfatterinne), Walter Scott (1771-1832, skotsk forfatter), Ludvig Holberg (1684-1754, norsk-dansk forfatter og historiker), Søren Aabye Kierkegaard (1813-1855, dansk teolog, filosof og psykolog), Adam Gottlob Oehlenschläger (1779-1850, dansk lyriker og skuespillforfatter), Francois-Marie Voltaire (1694-1778, eg. Arouet som etternavn, fransk historiker og forfatter), Henrik Arnold Wergeland (1808-1845, norsk forfatter), Andreas Munch (1811-1884, skribent og forfatter), Johann Christoph Friedrich Schiller (1759-1805, tysk poet, historiker og dramatiker), bla hans «Wilhelm Tell» (1804) som HI nevner i sitt brev av 20.04.1844 til Poul Lieungh, Gotthold Ephraim Lessing (1729-1781, tysk dikter og dramatiker), Johan Wolfgang von Goethe (1749-1832, tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann), William Shakespeare (1564-1616, engelsk poet og skuespillforfatter), Maurits Christopher Hansen (1794-1842, norsk forfatter, lærebokforfatter, lærer og skolestyrer) som han også leste i Skien, Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807-1873, norsk lyriker og litteraturkritiker), Anthony Trollope (1815-1882, engelsk forfatter), Victor Hugo (1802-1885, fransk forfatter), Edward George Earle Lytton Bulwer-Lytton (1803-1873, engelsk forfatter, poet, skuespillforfatter og politiker), Frederick Marryat (1792-1848, britisk offiser og forfatter), Carl Friedrich Becker (1777-1806, tysk skolemann og historiker, hans «Weltgeschichte für Kinder und Kinderlehrer» er nevnt i «Peer Gynt», 4de handling, av 14.11.1867: «Jeg faar se at faa Tag i et Bind af Becker»), Sallust (86-35 f.Kr, eg. Gaius Sallustius Crispus, romersk historiker) og Marcus Tullius Cicero (106-43 f.Kr, romersk politiker, jurist, taler og skribent). Figueiredo, «Mennesket», s. 53-54, Meyer, s 28, 33-34 & 42, Mosfjeld, s. 120-122+138-139, Ferguson, s. 34, Koht (bind I), s. 25-26+32, Due, s. 40.
13.01 (on) Avlegger farmasøytisk medhjelperprøve for distriktslege Jens Christopher Henrik Skjelderup (1806-1885) i Arendal, og får tittelen apotekerassistent («eksamineret medhjelper»). Østvedt skriver imidlertid: «Ifølge en bestemmelse som var kunngjort i 1811, skulle apotekerlærlingene eksamineres av en stifts- eller amtsfysikus, og av den grunn kunne ikke Ibsen avlegge prøven for distriktslegen i Grimstad, Jens Skjelderup, men måtte reise til den daværende legen i Arendal, Abraham Falck Kittel, som fra 1833 hadde tittel av 'stadfysikus'.» Abraham Falc(h)k Kittel, 1801-1879. Duve skriver: «Han måtte kjøres den lange vei med slede og hest. Skysskaren kunne siden bare minnes en eneste ting fra den tur: Den lille fyren var redd - så livende redd. De kjørte over et vann, og isen braket som den gjerne gjør i sterk kulde. Ibsen ble grepet av panikk og reddet seg skyndsomt i land. Det var umulig å få ham til å sette seg opp i sleden igjen - før de vel var kommet over isen.» HISB12s783, Ferguson, s. 29, Koht (bind I), s. 34, Duve, s. 34, Havnevik, s. 86 (note 2), Haave, s. 142.
21.02 (sø - dato iht HISB12s68-69, men på side 783 samme bind står det i april, mens Ferguson og Koht hevder mars 1847). Apotekvirksomheten og HI flytter til Østregade 2 (brann-nummer 13, ref Riksarkivet), Grimstad (kalt «madam Geelmuydens hus») under apoteker Lars Nielsen (1824-1865). Dahl (og Bergwitz) har anført at Nielsen fikk bevilling som apoteker 21.03.1847. Nielsens far, Niels Peter Nielsen (1798-1860, kaptein og skipsreder) eide bla en fregatt som het «Palmetræet» (navnet på et av skipene nevnt i «Samfundets Støtter» av 11.10.1877 (skipet først bygget 1857-1858, og i HIs manuskript opprinnelig kalt «Oljegrenen»), og HI skal ha blitt kjent med ham da han (iht Bergwitz) «der indtok sine Middagsmaaltider igjennem længere Tid» (se også sommer 1847). HI ble sikkert også kjent med hans kone, Ida Katrine Nielsen (1798-1861), de bodde i Bryggegaden. En som assisterte HI med rengjøring av glass og flasker på apoteket, var Svein Sveinsson Utgarden (1797-?, også kalt Svein Fjeldmann) fra Seljord, bosatt i Grimstad fra 1837. Utgarden (evt Svend Svendsen Udgaarden) var en god forteller, og han og HI ble gode venner, det hendte at de spaserte til Kirkegården i Fjære om søndagene. Tjenestepike/hushjelp i apoteket skal (iht Ebbell) ha vært Sofie Høglund (1829-1917, født Olsdatter). Eitrem, s. 86, 138+146, Mosfjeld, s. 141, Ferguson, s. 25+28, Koht (bind I), s. 30-31+34, Duve, s. 12+13, Dahl, s. 90, Bergwitz, s. 12+17+162, Ebbell, s. 55+74+81, Østvedt3, s. 21.
13.01 (on) Avlegger farmasøytisk medhjelperprøve for distriktslege Jens Christopher Henrik Skjelderup (1806-1885) i Arendal, og får tittelen apotekerassistent («eksamineret medhjelper»). Østvedt skriver imidlertid: «Ifølge en bestemmelse som var kunngjort i 1811, skulle apotekerlærlingene eksamineres av en stifts- eller amtsfysikus, og av den grunn kunne ikke Ibsen avlegge prøven for distriktslegen i Grimstad, Jens Skjelderup, men måtte reise til den daværende legen i Arendal, Abraham Falck Kittel, som fra 1833 hadde tittel av 'stadfysikus'.» Abraham Falc(h)k Kittel, 1801-1879. Duve skriver: «Han måtte kjøres den lange vei med slede og hest. Skysskaren kunne siden bare minnes en eneste ting fra den tur: Den lille fyren var redd - så livende redd. De kjørte over et vann, og isen braket som den gjerne gjør i sterk kulde. Ibsen ble grepet av panikk og reddet seg skyndsomt i land. Det var umulig å få ham til å sette seg opp i sleden igjen - før de vel var kommet over isen.» HISB12s783, Ferguson, s. 29, Koht (bind I), s. 34, Duve, s. 34, Havnevik, s. 86 (note 2), Haave, s. 142.
21.02 (sø - dato iht HISB12s68-69, men på side 783 samme bind står det i april, mens Ferguson og Koht hevder mars 1847). Apotekvirksomheten og HI flytter til Østregade 2 (brann-nummer 13, ref Riksarkivet), Grimstad (kalt «madam Geelmuydens hus») under apoteker Lars Nielsen (1824-1865). Dahl (og Bergwitz) har anført at Nielsen fikk bevilling som apoteker 21.03.1847. Nielsens far, Niels Peter Nielsen (1798-1860, kaptein og skipsreder) eide bla en fregatt som het «Palmetræet» (navnet på et av skipene nevnt i «Samfundets Støtter» av 11.10.1877 (skipet først bygget 1857-1858, og i HIs manuskript opprinnelig kalt «Oljegrenen»), og HI skal ha blitt kjent med ham da han (iht Bergwitz) «der indtok sine Middagsmaaltider igjennem længere Tid» (se også sommer 1847). HI ble sikkert også kjent med hans kone, Ida Katrine Nielsen (1798-1861), de bodde i Bryggegaden. En som assisterte HI med rengjøring av glass og flasker på apoteket, var Svein Sveinsson Utgarden (1797-?, også kalt Svein Fjeldmann) fra Seljord, bosatt i Grimstad fra 1837. Utgarden (evt Svend Svendsen Udgaarden) var en god forteller, og han og HI ble gode venner, det hendte at de spaserte til Kirkegården i Fjære om søndagene. Tjenestepike/hushjelp i apoteket skal (iht Ebbell) ha vært Sofie Høglund (1829-1917, født Olsdatter). Eitrem, s. 86, 138+146, Mosfjeld, s. 141, Ferguson, s. 25+28, Koht (bind I), s. 30-31+34, Duve, s. 12+13, Dahl, s. 90, Bergwitz, s. 12+17+162, Ebbell, s. 55+74+81, Østvedt3, s. 21.
(Apotekergården)
21.03 (sø) Se 21.02.1847 om apoteker Lars Nielsen og bevilling.
Sommer. Kjent med Christopher Lorentz Due (1827-1923, norsk tollkasserer). Due besøkte apoteket, men der var det ingen. Han banket i tredisken «og snart efter kom med en vis Fart frem derfra en ganske liden ung Mand med et tiltalende livligt Ansigt. Jeg vil her bemærke, at Ibsen i sine Ungdomsaar bar et usædvanlig tidlig udviklet smukt brunt Helskjæg, der gav hans Ansikt paa samme Tid et energisk og tillige harmonisk Udtryk, hvilket foranstaaende noget senere tagne Billede viser. Han gav saaledes et Totalindtryk av at være en smuk ung Mand, med god veldannet Figur. Ved denne Leilighed udtrykte forøvrigt hans Ansikt et umiskjendeligt og utaalmodigt Spørsmaalstegn, der tydelig tilkjendegav, at den formentlige Kunde ingenlunde var velkommen. Jeg udbad meg Heftplaster for 4 skilling og dette besørgede han hurtig levert. Der vexledes ingen Ord mellem os, men da jeg modtog mit Plaster mødtes vore Blikke og jeg bemærkede da i hans smukke Øine et Glimt, der gjorde Indtryk på mig.» Figueiredo, mens Meyer hevder på «vårparten 1846», HIS (under «Registrant») hevder «trolig kjent med Ibsen 1846», mens Ferguson skriver (feilaktig) at Due kom til Grimstad i «1847», og Koht «alt i 1845, og han fekk tidleg høre at det var noko merkeleg med apotekarguten, så han vart forveten og gjorde seg ærend på apoteket, - han gløymde aldri den kvasse glimten i det auga han møtte der. Men nokon kjennskap mellom dem vart det ikkje før den nye apotekeran førte dem i hop. Da vart det snart venskap òg» (som Koht har datert til 1847). Selv skrev Due at han «i 1845 en mørk Høstaften ankom dertil», og (som nevnt av Koht) at det var først da Lars Nielsen (se 21.02.1847) overtok og flyttet apoteket at han «... gjorde hyppige Besøg på Apotheket, saameget mere da dette baade laa nær Stedet for min daglige Gjerning og tillige nær min Bolig.» Videre: «Naar undtages Samværet med sine Jevnaldrende - og da i Regelen kun under Lystighed og Moro - omgikkes han ingen og deltog i de første Aar af vort Bekjendtskab aldrig i selskabelige Sammenkomster, men tilbragte sin Tid næsten udelukkende i Apotheket og paa sit Vagtværelse, kun afbrudt af, at han hurtigst mulig deltog i Middagsmaaltiderne hos sin Principals Forældre, i hvis nærliggende Hjem Apotheker Nielsen boede. Frokost og Aftensmaaltid blev derfra bragt op til Ibsen i Apothekets Vagtværelse.» Gjennom Due ble HI også kjent/venn med Ole Carelius Schulerud (1827-1859, norsk sakfører). HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 49, Meyer, s. 29, Ferguson, s. 29, Koht (bind I), s. 35, Bergwitz, s. 13 (note 1), Ebbell, s. 87, Havnevik, s. 8184, Haave, s. 143+144 (som anfører bekjentskapet med Schulerud til sommeren 1848), Due, s. 13+21+37+40-41.
For innledning, se her. For forrige innlegg, se her. For neste innlegg, se her. (Entry revised 07.06.2018 og 06.04.2024)
#Ibsen
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar