Ibsenkalender - 1856 - Bergen

1856 

HI blir kjent med historikeren Ludvig Ludvigsen Daae (1834-1910, professor i historie, tremenning av Ludvig Daae, se 22.11.1859). Figueiredo, «Mennesket», s, 212+412.

01.01 (ti) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» annonsert i Bergens Adressecontoirs Efterretninger. Ibsen77, s. 67.

02.01 (on) Urpremiere på «Gildet paa Solhoug» på DnT, Bergen. Generalprøven ble holdt samme dag klokken 10.00. Første av 10 (9 iht Blanc) forest., de andre 04., 20., 23.01. og 24.08.1856, 02., 03.01., 06.03. og 11.08.1861, og 02.01.1862. Johannes Brun (se 15.04.1852) spilte i rollen som «Bengt Gautesøn», Louise Brun (se 17.11.1851) som «Margit», Fredrikke Jensen (se under) som «Signe», Jacob Prom (se 02.01.1853) som «Gudmund Alfsøn». Regi ved HI, musikk ved Ferdinand G. Schediwy (se 1851 Bergen). HI skrev i sin fortale til 2. versjon (se 10.05.1883) bla: «Forestillingen endte med talrige fremkaldelser af forfatteren og af de spillende. Senere på aftenen gav orkestret, ledsaget af en stor del af publikum, mig en serenade udenfor mine vinduer. Jeg tror næsten, jeg lod mig henrive til at holde et slags tale til de forsamlede; jeg ved i al fald, at jeg følte mig såre lykkelig.» Først utgitt 19.03.1856. Brev angivelig skrevet til Fredrikke Jensen (gift Nielsen) senere (se 14.12.1878) trykt i Bergensposten som brev til fru Nielsen. Fredrikke Louise Jensen (1837-1912) var skuespillerinne og giftet seg med skuespiller Harald Andreas Nielsen (se 30.05.1852) november 1856. Brevet er ikke skrevet av HI, men av Magdalena Thoresen (se 07.01.1856). Dessuten var ikke F. Nielsen gift januar 1856. HI skrev et dikt i anledning bryllupet, se 27.11.1856. HIS, SIB, HISB12s110, Østvedt10, s. 47, HIS, Ibsen.nb.no, Jæger, s. 105, Ferguson, s. 73+75, Edvardsen, s. 60, Koht (bind I), s. 117, Gran (bind 1), s. 65+69, IBS, Blanc, s. 208+356.

03.01 (to) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» Bergen referert 02.01.1856 omtalt/anmeldt i Bergensposten. HIS, Ibsen77, s. 68.

04.01 (fr) Se 02.01.1856 for oppføring av «Gildet paa Solhoug» Bergen.

Suzannah

07.01 (ma) Kjent med Suzannah Daae Thoresen (26.06.1836-03.04.1914). Hennes mest iøyenfallende fysiske trekk var det kastanjebrune håret som nådde henne til føttene når hun lot det henge fritt. Hun hadde store, uttrykksfulle øyne, rene trekk og en fyldig, sensuell munn. Stemmen var varm og sterk, tonefallet deklamatorisk. Hun likte ikke at noen så at hun gråt eller å innrømme noen form for svakhet eller behov, en stolthet hun drev så langt at hun senere i livet ofte ble sett på som kald og ufølsom av folk som bare kjente henne overfladisk. Noen kalte henne «Dronningen av Island», noe som henspilte på den forkjærligheten for sagalitteraturen som hun delte med HI. Koht skriver: «Ho var veldig teater-interessert, og no tok ho med ein gong hjartet åt diktaren, da ho fortalde han om kor ho året før hadde vori teken av det stykket som elles så få lika - 'Fru Inger til Østråt'. Mea ho tala om dette, brast det liksom ut or Ibsen: 'Ja, nu er De Eline, frøken; men De har stoff i Dem til fru Inger!'» Suzannah var datter av sogneprest Hans Conrad Thoresen (1802-1858, se også april/mai 1856) fra hans andre ekteskap med Sara Margrethe Daae (1806-1841). De fikk 5 barn, Suzannahs 4 søsken var: Anne Sophie (1839-1920, gift Megrund), Hans Conrad d.y. (18371905, norsk sorenskriver), Marie Sophie (1834-1874, norsk guvernante) og Johan Herman (1832-1914, norsk jurist og embedsmann, se også 10.03.1875 om tidligere bekjentskap).

Thoresens første ekteskap med Marie Dorothea Sophie Münster (1803-1827) ble barnløst. Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883) refererer fra morens (se Karoline Reimers mars 1859), Suzannahs og Marie Sophies møte med HI: «Susanna var sterkt romantisk anlagt. Hun og mor sat sammen og læste romaner. Bøker og teatret var næsten deres eneste interesse. Susanna laa ogsaa til for det dramatiske, det sensationelle. Og naar hun personlig kunde bli litt for dramatisk og tok paa vei, da lo Marie og mor av hende, og hun tilslut med. De var altid gode venner. Ibsen, som ledet teatret, traf de i det filharmoniske selskap. Susanna Thoresen danset ikke. Heller ikke Ibsen. Der sat de to ofte og taltes ved.

  ˈSusanna saa Ibsen første gang i teatret. Jeg sat ved siden av hende,ˈ - sa mor.

  ˈHvem er Ibsen? spurte Susanna. Jeg viste ham til hende.

  Men Gud bevare mig, det er jo en olding, sa Susanna paa sin sterke maate og med sin dype stemme. Da lo vi godt av hende. Hun tok en gammel kroket mand for Ibsen, en, som stod ved siden av ham.ˈ» HI ble etter hvert også kjent med Suzannahs stemor Anna Magdalene Thoresen (1819-1903, født Kragh, dansk-norsk forfatterinne, to portrettfotografier av Magdalene Thoresen fantes i familien Ibsens private fotoalbum) og de fire (halv-) søskenene fra det tredje ekteskapet: Dorothea (1849-1916), Thomas Kragh (1846-1876, norsk teatermann), Axel (1851-1881, norsk ingeniør), Sara (født 1844). Møtet (en litterær soiré) skal ha funnet sted på prestegården, på forslag fra Magdalene Thoresen til sin mann på hjemveien etter premieren av «Gildet paa Solhoug» referert 02.01.1856. Magdalene Thoresen beskrev (i 1887) førsteinntrykket av HI slik: «Da han kom til oss - omkring 27-28 år - hadde han ikke det imponerende ytre som nå. Han var ofte sjenert og tilbakeholden i sin oppførsel, men likevel øynet man den store mann i ham. Han var meget taus av natur, og tidde ofte når andre som ikke besat tiendedelen av hans ånd, førte det store ord. Men fulgte man de vekslende uttrykk i hans ansiktstrekk, og de halvt lukkede, lynende øyne, så man allerede at han ikke tidde av uvitenhet, men av betenksomhet. Han visste at han en gang ville gi betydningsfulle ord - og inntil da kunne han heller tie.» Thoresen beskrev senere også HI som «et lille sky Murmeldyr. Der var noget pudsigt, men ikke Skjønt, snarere Klodset og Ængsteligt i hans Maade at træde frem paa; han var bange for at blive et emne til Latter, for at prostituere sig; han har endnu ikke lært at foragte sine Medmennesker, og derfor mangler hans Optræden Sikkerhed; dessuden har han en vis, ubetinget Ærbødighed for det Finere». HIS, Ferguson, s. 79 (note 12), Edvardsen, s. 70 (note 13), Koht (bind I), s. 89+123-124, Bergliot, s. 14+18, Herleiv Dahl, s. 94, Sæther, s. 45+67, Noreng, s. 22-23, Bjørn Bjørnson (Mit livs historier), s. 134-135, Østvedt10, s. 47.

Januar (men etter 07.01.1856). HI inviterer Suzannah Thoresen (se 07.01.1856) på ball i Pelloths sal (Det filharmoniske Selskab iht Østvedt), Bergen. Skriver diktet «Til den eneste» (formet som frierbrev, først publisert primo november 1904) kort tid etter til henne, og overleverer det ved en konsert i Harmonien (Suzannah sang i et kor). Bergliot Ibsen skriver: «Både dette og et annet dikt er offentliggjort; men i forlovelsestiden sendte han henne flere dikt som ikke er bevart for eftertiden. Hun tilintetgjorde dem før sin død, for hun mente, at 'forholdet mellem os to, kommer ingen ved'.» Om forlovelse, se april/mai 1856. HIS, Edvardsen, s. 69, Koht (bind I), s. 124-125, Gran (bind 1), s. 80-82, Bergliot, s. 14-17, Herleiv Dahl, s. 293, Østvedt10, s. 48-50.

20.01 (sø) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» Bergen referert 02.01.1856 anmeldt (del 1 av 2) i Bergensposten (nr 198) av Nils R. Eilertsen (født 1818, ukjent dødsår). Se 02.01.1856 for oppføring av «Gildet paa Solhoug» Bergen. HIS, Ibsen.nb.no, Ibsen77, s. 69.

23.01 (on) Se 02.01.1856 for oppføring av «Gildet paa Solhoug» Bergen.

24.01 (to) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» Bergen referert 02.01.1856 anmeldt (del 2 av 2) i Bergensposten (nr 199) av Nils R. Eilertsen (se 20.01.1856). HIS, Ibsen.nb.no, Ibsen77, s. 69.

11.02 (ma) Skriver brev til «S.T. Hr: Consul Chr Tønsberg», Christiania med purring på hvorvidt forleggeren vil utgi «Gildet paa Solhoug». Nils Christian Tønsberg, 1813-1897, norsk forlegger, tollkasserer og konsul. Ikke kjent når HI skrev brevet vedlagt skuespillet, men sannsynligvis rett etter ferdigblivelse høsten 1855. HI nevner også at Halfdan Kjerulf (1815-1868, komponist og kordirigent) skulle skrive musikk til stykket, men det ble aldri realisert. HIS.

14.02 (to) Oppføring (evt scenografi) av «Gildet paa Solhoug» Bergen referert 02.01.1856 omtalt/anmeldt i Bergensposten. Ibsen77, s. 71 (note 10).

15.02 (fr) Se 02.01.1854 for oppføring av «Kjæmpehøien» Bergen.

17.02 (sø) Oppføring (evt scenografi) av «Gildet paa Solhoug» Bergen referert 02.01.1856 omtalt/anmeldt i Bergensposten. Ibsen77, s. 71 (note 10).

20.02 (on) Forlegger Chr. Tønsberg (se 11.02.1856) svarer på brev av 11.02.1856, og bekrefter at han vil utgi «Gildet paa Solhoug» (se 19.03.1856).

26.02 (ti) Skriver dedikasjon i eksemplar av «Gildet paa Solhoug» av 19.03.1856 til ukjent mottager: «Henr: Ibsen!» SIB, HISOT.

Slutten februar. HI drar med skuespillerne ved DnT på turné til Trondheim. I tillegg var også Knud Knudsen (ukjent) med som billettselger på turnéen. Han skrev (på ukjent tidspunkt) sufflørbok og rollehefter til Kjæmpehøien (sannsynligvis til revidert oppføring 02.01.1854), sufflørbok til «Fru Inger til Østeraad» (sannsynligvis til oppføring 02.01.1855), tre sufflørbøker og noen rollehefter til «Gildet paa Solhoug» (sannsynligvis til oppføring 02.01.1856) og ett rollehefte til «Olaf Liljekrans» (sannsynligvis til oppføring 02.01.1857), samt førte i pennen et manuskript til HIs artikkel «Lidt om Kjæmpeviserne» (se 10.05.1857). HIS.

02.03 (sø) HI med følge ankommer Trondheim med damskipet «Ægir». HI og Herman Laading (se 10.02.1852) bor på hotell Bellevue, de andre privat. Blant skuespillerne var bla Fredrikke Jensen (se 02.01.1856). HIS, HISB12s112+114.

Mars (sannsynligvis skrevet i Trondheim). Skriver brev (tapt) med diktet «Til Susannah Thoresen» vedlagt. Diktet ikke publisert i HIs levetid. HIS, Ferguson, s. 80, Herleiv Dahl, s. 293.

03.03 (ma) Søker «Trondhjem Stiftamt» (tilsvarende av 05.04.1854) om tillatelse til å ha forest. for DnT's ensemble. Søknaden videresendt politimesteren og returnert stiftamtmann med anbefaling. Søknaden ble godkjent dagen etter, og dagen deretter (05.03.1856) får HI beskjed om innvilgelse. HISB12s112.

04.03 (ti) Se 03.03.1856 om godkjenning av søknad.

05.03 (on) Åpningsforestilling for DnT's turné i Trondheim. Se 03.03.1856 om innvilgelse av søknad. HISB12s112.

06.03 (to) Skriver brev til styret i DnT med en statusrapport fra Trondheim.

13.03 (to) «Gildet paa Solhoug» av 02.01.1856 oppført på Christiania Theater. Første av 13 forest. frem til 17.05.1866, 5 forest. fra 13.03. til 17.05.1856 (iht Anker også 29.04, 01., 04.05.1856), 4 fra 23.11.1856 til 08.03.1857 (iht Anker også 06.01 og 05.02.1857), 3 fra 12. til 17.11.1861 (iht Anker også 14.11.1861) og 1 den 17.05.1866. Totalt oppført 48 ganger på Christiania Theater frem til 07.12.1898, se også 06.12.1897 om nyoppsetning. Nielsen (ukjent) spilte i rollen som «Bengt Gautesøn», Augusta Schrumpf (1813-1900, født Smith, dansk-norsk skuespillerinne og operasanger) som «Margit», Laura Svendsen (se 26.09.1850) som «Signe», Wilhelm Wiehe (se 13.12.1857) som «Gudmund Alfsøn». Scenemusikken komponert av Paolo Agostino Sperati (1821-1884, italiensk dirigent, organist og komponist). Ibsen.nb.no, HIS, Koht (bind I), s. 118, IBS, Havnevik, s. 38-39, Just, s. 295, Anker («Christiania Theater»), s. 41.

14.03 (fr) Skriver brev til «S.T. Hr: Consul Chr Tønsberg» (se 11.02.1856) som svar på forleggerens brev av 20.02.1856. Skriver også brev til styret i DnT med statusrapport mht skuespill oppført og inntekter.

16.03 (sø) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» Christiania referert 13.03.1856 anmeldt av Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) i Morgenbladet (nr 76), og (trolig) av Richard Petersen (1821-1908, norsk embetsmann, medlem av Christiania Theaters direksjon 18631864) i Christiania-Posten. HI skrev i sin fortale til 2. versjon (se 10.05.1883) om Bjørnsons anmeldelse: «Et par måneder senere opførtes 'Gildet på Solhaug' i Kristiania. Også dersteds blev det af almenheden modtaget med meget bifald, og dagen efter den første opførelse skrev Bjørnson i 'Morgenbladet' en varm, elskværdig, ungdommelig opsats derom. Egentlig var det ikke nogen anmeldelse eller kritik; det var snarere en stemningsrig fri fantasi, digterisk improviseret over stykket og over forestillingen.» HIS, Ibsen.nb.no, Gran (bind 1), s. 70-72, Thuesen («Gildet paa Solhoug»), s. 11.

19.03 (on) «Gildet paa Solhoug : Skuespil i 3 Akter» utgitt på Chr. Tønsbergs forlag (se 11.02.1856), Christiania. Opplag rundt 1000 eksemplarer. Handlingen i stykket kan tidfestes til år 1302, angivelig samtidig med at kansleren Audun Hugleiksson (1240-1302, norsk stormann) fra Hegranes i Jølster blir henrettet. HI kan ha hentet inspirasjon/impulser bla fra de islandske ættesagaene, Andreas Fayes (1802-1869, norsk prest og folkeminnesamler) «Norske Folke-Sagn» (1844) og/eller «Norske Sagn» (1833), Magnus Brostrup Landstads (1802-1880, norsk prest, salmedikter, folkeminnesamler og salmebokutgiver) «Norske folkeviser» (utgitt 1852-53), Johan Ludvig Holbergs (se 21.04.1852) «Om Vaudevillen som dramatisk Digtart og om dens Betydning paa den danske Skueplads : en dramaturgisk Undersøgelse» (1826), Hermann Hettners (se opphold Dresden 1852) «Das moderne Drama» (1852), Eugène Scribe (se opphold København 1852), William Shakespeare (se 1847), Johannes Carsten Hauchs (1790-1872, dikter og romanforfatter, direktør på Det Kongelige Teater, København) «Søstrene paa Kinnekullen» (1849), Andreas Munchs (se 1847) «Donna Clara» (1840), og Henrik Hertz' (se opphold København 1852 og 25.03.1856) «Svend Dyrings Hus» (1837), sistnevnte benektet HI selv som «grundløs og uefterrettelig». Utgivelsen avertert samme dag (iht Thuesen) i Morgenbladet (nr 79), Aftenbladet og Christiania-Posten (nr 2707). HI skriver på ukjent tidspunkt i 1856 flg dedikasjon i et eksemplar: «Til Hr. Herman Johnson jr. venskabeligst fra Forf.» Johnson ukjent. HIS, Ibsen.nb.no, HISOT, Mosfjeld, s. 139, Jæger, s. 103+106-110, Ferguson, s. 74, Koht (bind I), s. 112-116+118, Gran (bind 1), s. 48-50+66, Thuesen («Gildet paa Solhoug»), s. 11-12.

(Gildet paa Solhoug)

20.03 (Skjærtorsdag) Skriver brev til styret i DnT bla om skuespillerinnen «Mdm Isachsens Hæshed» (se Janny Grip 10.11.1853): «Mdm Isachsens Hæshed seer nemlig ud til at blive langvarig (hun er frugtsommelig og der siges at man i den Forfatning kun langsomt gjenvinder Stemmen) og i længere Tid at holde hende udenfor Repertoiret vil være ugjørligt; de Stykker hvori hun kan erstattes vil i Løbet af en Maaned være udspillede her. Jeg skulde derfor henstille til Bestyrelsens Overveielse om man finder det hensigtsmæssigt at sende Jfr: Siewers herop. I saa Fald maatte det skee strax da det jo har mest Sandsynlighed for sig at hun i den nærmeste Tid af Saisonen vil blive os nyttig.» Christine Marie Magdalene Siewers (1828-?, norsk skuespillerinne) ble sendt nordover og deltok i gjestespillet, hun spilte også hovedrollen i «Fru Inger til Østeraad» i gjenopptagelse (1861) av oppføringer referert 02.01.1855. Skriver også om «Gildet paa Solhoug» som forventes oppsatt i Trondheim dersom dekorasjoner kan bli sendt fra Bergen. Stykket ble satt opp 02.04.1856. 

25.03 (ti) «Gildet paa Solhoug» av 19.03.1856 anmeldt i Aftenbladet (nr 70) av Hartvig Marcus Lassen (1824-1897, norsk litteraturhistoriker, kritiker og skolemann), som anklager skuespillet for å være plagiat av Henrik Hertz' (se 1852, opphold København) drama «Svend Dyrings Huus» (1837). HIS, Ibsen.nb.no.

29.03 (lø) «Gildet paa Solhoug» av 19.03.1856 anmeldt av Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) i Illustreret Nyhedsblad (nr 13). HIS, HISB12s121, Ibsen.nb.no.

30.03 (sø) «Gildet paa Solhoug» av 19.03.1856 anmeldt av Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) i Morgenbladet (nr 90), Christiania. HIS, Ibsen.nb.no, Gran (bind 1), s. 70. 

31.03 (ma) Skriver brev til styret i DnT og ber om lov til å vende tilbake til Bergen «med næste Dampskib». 01.04 (ti) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» Trondheim referert 02.04.1856 omtalt i TRA. Ibsen77, s. 71 (note 9).

02.04 (on) «Gildet paa Solhoug» av 02.01.1856 oppført i Trondheim som del av turnéen (se også slutten februar 1856). Ytterligere en oppføring 25.05.1856. Ibsen.nb.no, IBS, Ibsen77, s. 71 (note 9).

April/mai. HI tilbake i Bergen. Innvilget tre uker permisjon fra turnéen. Forlovet med Suzannah D. Thoresen (se 07.01.1856), noen hevder allerede i januar 1856 eller før (bla Wikipedia, også HIS under informasjon for diktet «Til den eneste» av januar 1856). At HI skulle ha blitt forlovet før 1856 virker ikke sannsynlig, HI bekrefter selv i brev av 17.04.1857 til Paul Botten-Hansen at «jeg i forrige Aar - blev forlovet med en Datter af Provst Thoresen» osv. Magdalene Thoresen (se 07.01.1856) har (iht Breve) skildret det slik: «Den Forlovelse gik meget stille af og gav ikke ringeste Anledning til store Stemningsutbrud. Henrik Ibsen var en tavs, tilbagetrukken Person, hvem Ingen kom nærmere end han ønskede. Denne stærke Reservation blev det Vaaben, hvormed han holdt Pladsen ryddet omkring sig, saa ikke hverken Nysgerrigheden eller Forfængeligheden fik komme ham nær. Dette skede dog uden nogensomhelst Krænkelse for Vedkommende. Selv i en mer inspireret Stemning, hvor han paa en Maade reves med i Ordvexlingens hurtige Sprang og Løb, var hans Personlighed paa Vagt, og de bekendte 'tre Skridt fra Livet' blev aldrig overtraadt. Ja endogsaa overfor Kvinden, der kom ham villig og beundrende imøde, var han tilsyneladende uden den Hengivelse, som bøjede sig for hendes bedaarende Magt. Han havde som ung en vis Kejtedhed i Væsen, en Famlen efter Fodfæstet, som nok hos En og Anden kunde have givet Vink om Konfusion i Tankerne. Men hans klare Øjesyn var saa fast og sikkert, at Ingen kunde tvivle om, at den Mand kendte sit Maal. Men uvilkaarlig trak man dog paa Smilebaandet.» Og i 1887: «Da han ble forlovet med min stedatter endret ikke hans oppførsel seg. Han og hans forlovede var på sett og vis to vesener av samme art. Hun var nettopp så rikt utrustet av natur som ham, og om begge kunne en allerede den gang si som dr. Stockmann sier som sluttreplikk i En folkefiende: Den sterkeste er den som står alene. De var dypt og inderlig knyttet til hverandre, men på den måte at de hver for seg kunne stå alene.» HI skriver (udatert brev) til «Hr. Kirketjener Dahl» (Johan Christian Dahl, 1818-1903, malermester og kirketjener ved Korskirken hvor Hans Conrad Thoresen var sogneprest), kan ha vært skrevet ifb forlovelsen (men like sannsynlig Suzannahs fars bortgang 11.06.1858 eller bryllup av 18.06.1858): «Min kjære Dahl! Jeg veed jeg kan stole paa Dem. Besørg Indlagte, men endnu iaften hvis det kan skee.» HIS, Figueiredo, «Mennesket», s.166-167, Ferguson, s. 80, Edvardsen, s. 70 (note 13), Beyer, s. 20 (som hevder forlovelsen fant sted året etter), Breve, s. 41-42.

04.04 (fr) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» Trondheim referert 02.04.1856 omtalt i TRA. Ibsen77, s. 71 (note 9).

05.04 (lø) «Gildet paa Solhoug» av 19.03.1856 (muligens også oppføring Trondheim referert 02.04.1856) anmeldt i TRA. HIS, Ibsen77, s. 71 (note 9).

06.04 (sø) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» Trondheim referert 02.04.1856 omtalt i TRA. Ibsen77, s. 71 (note 9).

11.04 (fr) Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania og 30.03.1856) forsvarer «Gildet paa Solhoug» av 13.03.1856 i artikkel i Morgenbladet. HIS, Gran (bind 1), s. 70.

27.04 (sø) Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania og 30.03.1856) forsvarer «Gildet paa Solhoug» av 13.03.1856 nok en gang i artikkel i Morgenbladet. HIS, Gran (bind 1), s. 70.

29.04 (ti) Skriver diktet «Til Frøken Estance Steen!» som en dedikasjon i et eksemplar av førteutgaven til «Gildet paa Solhoug» av 19.03.1856. Broren Johannes Wilhelm Christian Steen (1827-1906) var fra mai 1853 medlem i styret i DnT, senere bla stortingsrepresentant og statsminister. Estance Lovise Christi Steen (1834-1898, norsk embetsmannsdatter). Se 13.03.1856 for oppføring av «Gildet paa Solhoug» Christiania. HIS, HISB11s508, Grønvold, s. 36-37, Herleiv Dahl, s. 293.

01.05 (to) Se 13.03.1856 for oppføring av «Gildet paa Solhoug» Christiania.

04.05 (sø) Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania og 30.03.1856) forsvarer «Gildet paa Solhoug» nok en gang i artikkel i Morgenbladet. Se 13.03.1856 for oppføring av «Gildet paa Solhoug» Christiania. HIS.

17.05 (lø) Se 13.03.1856 for oppføring av «Gildet paa Solhoug» Christiania.

24.05 (lø) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» Trondheim referert 02.04.1856 (evt den referert 25.05.1856) omtalt i TRA. Ibsen77, s. 71 (note 9).

25.05 (sø) «Gildet paa Solhoug» av 02.01.1856 oppført i Trondheim (se også 02.04.1856).

Sommer. Går fottur i Hardanger sammen med Carl Johan Anker (1835-1903, offiser fra 1855 og senere oberstløytnant, se også 30.01.1858). Turen gikk fra Bergen til Hardanger og tilbake over Voss. Østvedt skriver: «De to vennene har etter alt å dømme tatt inn på Ullsensvang, hvor Ibsen tidligere hadde bodd, og med dette stedet som hovedstasjon har de tatt drøye turer langt oppover mot Hardangervidda. De vandret nordover langs Sørfjorden til Kinsarvik, hvor Ibsen laget en luftig og poetisk tegning av den gamle steinkirken. Herfra svinger veien videre nordøstover og fører inn mot Eidsfjord. Her fikk de roskyss over til den maleriske idyllen inners i Osafjorden - til Ulvik, og hele tiden var Ibsen opptatt med å lage tegninger av de vakreste partiene han så. Slik kan vi følge hans og Carl Johan Ankers ferd fra punkt til punkt. En av de største opplevelsene hadde de da de trengte inn i den praktfulle Simodalen og på bratte stier tok seg frem til Skykjedalsfossen tett oppunder Hardangerjøkelens forrevne ismarker. Men klimaks kom først på den avstikkerturen de gjorde opp etter den trange Måbødalen og stod under den smaragdgrønne Vøringsfossen, som veltet sitt brevann i et nesten loddrett fall ned mot dalbunnen. Også her gjorde Ibsen en tegning, som tydelig nok viser hvilket voldsomt inntrykk synet gjorde på ham.» Tegner/maler diverse landskapsmotiver derfra (både underveis og senere): Fjordlandskap i Hardanger med fjell i bakgrunnen (akvarell, TiB), Osefjord (oljemaleri på lerret, påført tekst: «Fra Osefjord i Hard.», TiB), Fjellandskap. Tømmerbygninger (hytte og bu) ved vann (akvarell, Nasjonalbiblioteket), Fjordlandskap med vei langs stranden (akvarell), Fjordlandskap (trolig Sørfjorden, akvarell), Måbødalen (Klopp med kløv over en foss, lavert blyanttegning, påført tekst: «Haandtegning af Henrik Ibsen, foræret til skuespiller Bucher» (Om Ole Johan Bucher, se 05.08.1853), Fjellandskap med vann i forgrunnen (akvarell), Fjordlandskap i Hardanger med høyt fjell i bakgrunnen (akvarell, Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum), Vøringsfossen (akvarell, påført tekst: «Tegnet av Henrik Ibsen. Som Ibsenforsker attesterer jeg at dette billede er et ungdomsarbeide av Henrik Ibsen. Oslo 25/5 1941 Francis Bull.», Ibsen-museet, Oslo), Kinsarvik kirke (lavert blyanttegning, Riksarkivet, xylografert 17.06.1860), Vik i Eidfjord (nr 1, blyanttegning, påført tekst: «NB. Farveskitsen benyttes kun forsaavidt angaar Detaillerne ved Huset i Forgrunden.», Riksarkivet, xylografert 06.05.1860), Vik i Eidfjord (nr 2, akvarell og blyant, Riksarkivet, også xylografert 06.05.1860), Vik i Eidfjord (nr 3, akvarell), Fra

Eidfjord i Hardanger (antagelig akvarell, ikke gjenfunnet), Fjordlandskap i Hardanger (oljemaleri på lerret), Simafjorden mot Sørfjorden i Hardanger med Folgefonna i bakgrunnen (akvarell, Telemark Museum), Simafjorden mot Sørfjorden i Hardanger og fjell i bakgrunnen (akvarell). Se også 05.01.1898. HIS, Ibsen.nb.no, IBS, Mohr, s. 32-34+49+59+65+74-75, Østvedt2, s. 21.

22.07 (ti) Diktet/prologen «Hilsen til hans Kongelige Høihed Vicekongen den 22de Juli 1856» trykt som småtrykk hos Fr.D. Beyers bogtrykkeri. Består av 5 sonetter. Fremsagt av Louise Brun (se 17.11.1851) under festforest. på DnT til ære for kronprins Karls (senere kong Carl 4, Karl XV i Sverige, 1826-1872) og prins Willem av Oraniens (1840-1879) besøk i Bergen. HIS, NBI, Blanc, s. 210, Herleiv Dahl, s. 290.

24.07 (on) Skriver diktet «Serenade udført ved Hans Kongelige Høihed Vicekongens Besøg i Bergen d. 24. Juli 1856». Under tittel står det «Componeret af O. Lübbert» og «Digt af Henrik Ibsen». Ukjent om publisert i HIs levetid. Otto Lübbert, 1828-1864, komponist. Om oppføring av «Gildet paa Solhoug», se 24.08.1856.

27.07 (sø) Diktet «Hilsen til hans Kongelige Høihed Vicekongen den 22de Juli 1856» av 22.07.1856 publisert i Bergensposten (nr 252). 

03.08 (sø) Diktet «Hilsen til hans Kongelige Høihed Vicekongen den 22de Juli 1856» av 22.07.1856 trykt i Morgenbladet (nr 216).

19.08 (ti) Skriver brev til «Hr Kjøbmd H. Baars. Bergen» (se høst 1854) om en bortvisning av skuespiller Ole Theophilus Hestenæs (1832-1882) fra «prindselogen» i DnT.

24.08 (sø) «Gildet paa Solhoug» av 02.01.1856 oppført til ære for prins Napoleon (eg. Napoleon Joseph Charles Paul Bonaparte, 1822-91), som var på besøk i Bergen sammen med bla Ernest Renan (1823-1892, fransk filosof og religionshistoriker). HI treffer prinsen i pausen etter første akt og gir ham et eksemplar av skuespillet. HIS, Meyer, s. 134, 
Ferguson, s. 75, Blanc, s. 208 (som har anført oppføringen til 24.07.1856), Ibsen77, s. 72.

28.08 (to) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» Bergen referert 24.08.1856 omtalt/anmeldt i Bergensposten. Ibsen77, s. 72.

31.08 (sø) Oppføring av «Gildet paa Solhoug» Bergen referert 24.08.1856 omtalt/anmeldt i Bergensposten. Ibsen77, s. 72.

Høst. «Rypen i Justedal» av høst 1850 blir dramatisk omarbeidet til «Olaf Liljekrans» («Eventyrkomedie i 3 deler»). «Olaf Liljekrans» først oppført 02.01.1857, utgitt på tysk 1898 («Henrik Ibsens Sämtliche Werke in deutscher Sprache», Emma Klingenfeld, bind 2), og på norsk i 1902 («Samlede værker», bind ti).

25.09 (to) Diktet «Sang i anledning Hr. Skibsfører Jan Andersens og Jomfru M.B. Campbells Bryllupsfest den 25de September 1856») trykt som småtrykk. Under tittel står det «Mel. 'Vift stolt paa Codans Bølger'»). Mætte Bolette Campbell og Jan Andersen født hhv 1824 og 1828, begge døde i 1910. Codan = Østersjøen. HISB11s512, HIS, NBI, Herleiv Dahl, s. 292.

Begynnelse oktober. Leverer «Olaf Liljekrans» til DnT. Styret antar stykket og gir HI 100 spesiedaler i ekstraordinært forfatterhonorar. Figueiredo, «Mennesket» s. 170, HIS, «Oppførelse». Ifb oppføring av skuespillet tegner/maler HI bla følgende (av HISOT, «Kunst» datert til 1857), alle vist i Ibsen.nb.no.: Blyantrabbel (i rollehefte, TiB), Olaf i Olaf Liljekrans (nr 1, akvarell), Olaf i Olaf Liljekrans (nr 2, akvarell, TiB), Olaf i Olaf Liljekrans (nr 3, akvarell, Teatermuseet i Oslo, heretter TiO), Fru Kirsten i Olaf Liljekrans (akvarell, TiO), Arne fra Guldvik i Olaf Liljekrans (akvarell, TiO), Alfhild i Olaf Liljekrans (nr 1, akvarell,
TiO), Alfhild i Olaf Liljekrans (nr 2, akvarell, TiB? og Det kgl Hoftheater, Christiansborg), Hemming i Olaf Liljekrans (akvarell, TiO), Thorgjerd (akvarell, med tekst: «Udkast til Kostyme, malet af Henrik Ibsen. Dir. for Christiania Theater i 1856», Nasjonalbiblioteket. NB. Det kan stilles spørsmålstegn ved datering av dir.-tittel påført, da han på den tid var ved DnT). Ibsen.nb.no, Mohr, s.42-43+61+63+75.

23.11 (sø) Se 13.03.1856 for oppføring av «Gildet paa Solhoug» Christiania.

27.11 (to) Diktet/sangen «Sang ved Hr: Skuespiller H. Nielsens og Skuespillerinde Jfr: F. Jensens Bryllup den 27. November 1856» (Se også 02.01.1856 og 30.05.1852) skrevet ifb bryllupet. Under tittel står det «Mel: Aa kjøre vatten o.s.v.». Muligens ikke publisert i HIs levetid. Om Harald Andreas Nielsen, se 16.05.1852, om Fredrikke Jensen, se 02.01.1856. HIS, Herleiv Dahl, s. 292.

Slutt desember/beg januar. Sender manuskriptet til «Fru Inger til Østeraad» til forlegger Christian Tønsberg (se 11.02.1856) med forespørsel om utgivelse. Tønsberg takket nei (i svar av ukjent dato), skuespillet ble først publisert i fem deler fra 31.05.1857.

For forrige innlegg, se her. For neste innlegg, se her. For innledning, se her. (Entry revised 15.06.2018)

#Ibsen