Innledning
Handlingen foregår i det 21 århundre på «Per i Vater», en sliten kafé ved en brygge i Indre Oslofjord. En av lyspærene i neonskiltet med kaféens navn har punktert, slik at skiltet fremstår som «Per Vater» (på folkemunne Vaterland). Overraskende nok rene og store vindusflater ut mot fjorden, inne høyt under taket, men flesteparten av de hengende lamper er ute av drift, både over bardisk og langs vinduer. Fra det møkkete taket henger ledninger som vitner om at det kan ha vært «spotter» der tidligere. Et tyvetalls gjestebord i respatex, slitte sofaer og puffer langs veggene, nyere stoler rundt bord ved vinduene. T-lys på bordene. To grønne planter av plast innerst i lokalet, i tillegg to små olivenbusker for lengst avgått med døden. Som mosegrodde tornekratt står det ene mellom stambordet og en søppelbøtte, det andre ved utgangspartiet.
Sommertid også uteservering.
Bar-/serveringsdisk med kassa-apparat og glasshyller (for lunsjretter og desserter) litt innenfor inngangspartiet, videre et mikroskopisk kjøkken (hvor et halvt dusin jenter fra Transilvania jobber for kniplinger, fri kost og medtatte glansbilder). Til venstre for kjøkkenet fører en liten trapp opp til toalettfasiliteter, arbeidskontor og omkledningsrom for ledelse og ansatte, pluss ytterligere noen gjestebord.
Stambordet er strategisk plassert ved bardisken, med utsikt mot både tappekran og havet. Ingen faste plasser, men siden Martin Mopp (se under) alltid kommer først, sitter han på sofaen nærmest bardisken. Bordet er i hovedsak forsynt med et lite skilt merket «Reservert», på hvilket en halv-vittig sjel har tilført med klumsete bokstaver: «Frode Frosk!»
Rundt og over kaféen ligger i alt 9 seks-etasjers blokker som rommer næringsbygg i første etasje, inklusive treningslokaler, tannlegekontor, nærbutikk, klesagenturer, en gourmetrestaurant, fiskeutstyrsbutikk osv, samt 350 leiligheter med pent beplantede grøntarealer, og tilhørende garasjer i to etasjer under bakkenivå, hvorav den ene har egen vaskehall for beboerne.
Stamkunder/arbeidende:
Sylvi (32 år, ungarsk, servitør, snakker forståelig norsk, alltid blid, utadvendt og imøtekommende, arbeider 6 dager i uken for minstelønn, 12 timer hver dag)
Martin Mopp (57 år, tidligere halvstudert røver, nå aktiv og nærsynt fyllik, rødmusset, til tider gretten, høyrøstet og lunefull. Innbiller seg at han kan sitere fra kjente diktere)
(Martin Mopp i yngre dager)
Charlie Slusk (50 år, avdanket bilselger, for tiden hjemmeværende med datteren Ida på fire år, samboer med den nitten år yngre Katarina den Store fra Herjedalen. Charlie har lys piggsveis, er hjulbent, men kjekk for alderen. Alltid medbringende dokumentmappe i skinn, fremstår med beste Oslo-vest-dialekt, men bryter over i Hedmark-dialekt når agitert og/eller animert. Forkjærlighet for tyske postnumre, Gammel Opland og seg selv. Til tider krakilsk. Snusforbruker, kallenavn «Slasken»)
Petrus Paragraf (Midten av 60-årene, tidligere advokat, nå formann i frimurerlosjen Glade Gale Gutters Gourmet-Gilde, også kalt 5G. Gir gratis juridisk bistand til alle som spør, alltid - nesten - blid og fornøyd. Stabæksupporter og riksmålsmann. Konservativt antrukket. Sterkeste uttrykk: «Høyst upassende!», kallenavn «Lille Safran»)
Solfryd (Pensjonist, liten og nett, nysgjerrig, tidligere bibliotekar og kan faktisk noe om litteratur, leder av syklubben «La nålen hvile», Strømsgodset-supporter)
Roger Rockefort (Pensjonist, Andy Capp-utseende, engang propellmontør og stifter av reisebyrået «Charterturer for gjenglemte senile», også kalt «Sneglen». Vålerenga-supporter og smugrøyker, kallenavn «Roger Federer», bosatt i etasjen over kaféen)
(Roger i yngre dager)
Frøy Furia (Pensjonist, Rogers kone)
Svein Giraff (2,02 m høy, halvt pensjonist, ¼ Taxisjåfør, resterende brøk ukjent, ihuga golfspiller og Stabæksupporter. Faste fraser: «Nok om det» og «Sludder og vås»)
Björn im Sommer (rundt 40 år, høy, mørk og med fabrikkpussede tenner. Tysk, men snakker bedre norsk enn de fleste. Tannlege og promotør for sårsalve til spedalske. Gluten-allergiker. Ulastelig antrukket. Goethe-supporter og smugrøyker, kallenavn «Vinter» og «Sommer» når årstidene er det motsatte)
Sjeldnere besøkende:
Roald Amundsen (Pensjonist, bor jævlig langt nord i Sverige, i urtiden bandy-dommer og handelsreisende i damestrømper. Barndomsvenn av Petrus Paragraf, spiller golf og drikker Starköl av merket «Dynamit» i Strømstad om sommeren. Vinmonopolforsker in spe, kjederøyker og Don Juan etter to øl)
Egil Likør (Pensjonist hvert øyeblikk, tidligere radioskop eller stetoskop, gift og skilt med jevne mellomrom med sin kone/eks, bor i hybel når skilt, rekkehus når gift, benytter ferge til og fra bopel på en halvøy et kvarter unna, siste avgang er klokken 17.29, derfor sjelden beruset, lavmælt)
Olje-Ove (Forhenværende olje-ingeniør, førtidspensjonist med fet konto, nå - også - jeger på sin hals, mest storvilt, men kan nedlegge en og annen verpesyk påfugl eller fasan. Sandnes-dialekt, beskjeden men ler så det runger i Dovregubbens hall. Fast frase: «No har me det kjekt!»)
Fetter S. Våger Anton (50-årene, bygningsingeniør, mild og rolig kar, bosatt et sted i Bibel-beltet, medlem av menigheten «Lommelerker i våre follede hender»)
En gal nordlending (ubestemmelig alder, liten og svartsmusket)
Tom Hipsomhapp, Petroleum Steinsprut og Halvor Halvpussa (trekløver fra Østre, Søndre eller Lille Aker, rundt pensjonsalder, drikker det meste)
Mannskor av alver, tusser og annet djevelskap
Summa summarum: Et norsk gjøkerede
For neste innlegg, klikk her.
Kilder/inspirasjon: Henrik Ibsens skrifter (amputert fjernversjon), egenprodusert tant og fjas, Olaf Skavlan: «Gildet paa Mærrahaug : romantisk Drama i 2 Akter», Kristiania, 1876 (2. opplag), Fireskillingskomiteens Forlag, Mentz Schulerud: «På Grand i hundre år, 1874-1974» (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1974)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar