Ibsenkalender - 1848 og 1849 - Grimstad

1848 

Skriver diktene «Ved Havet» (først publisert februar 1903), «Kjæmpeégen» (ikke trykt i HI's levetid), «Tvivl og Haab» (iht Eitrem og Koht, først publisert 15.01.1892), «Sigurd von Finkelbeck's Gravsted» (illustrert med blyant-/vignettegning, ikke trykt i HIs levetid, av HISOT, «Kunst», datert til 1847-1850). Det siste diktet er laget over en av kameratene, Sigurd Ørbech (ukjent leveår), som var kontorbetjent hos byens sorenskriver Johan Caspar Preus (se 07.12.1846). Kopist Ørbech var glad i det sterke, særlig i finkelbrennevin (bitter), og ble naturligvis snyden full: «Han sovnede, der han sad. De andre Skøiere klædte ham af, hyllede ham i et Lagen, lagde ham paa en Sofa og kransede ham med Grønt, som blev hentet ind fra Haven. Derpaa skrev Ibsen følgende Gravskrifter over den salige hensovende.» Diktet er formet som et testamente og består av fire lapper til å plassere ved likets hode, føtter, høyre og venstre side. Øverst på arket er det tegnet en fustasje med tappekran, og oppå denne en diger flaske og to mindre krukker omgitt av en vinløvranke. HI skriver iht HISOT («Diverse») også «Latinske Extemporal-Stile» og «Latinske Extemporaloversættelser» (NBO Ms.4° 895). HIS, Edvardsen, s. 40 (note 10) +41 (note 11), Eitrem, s 38-40, Koht (bind I), s. 36-38, Mohr, s. 20+22+73, Bergwitz, s. 18, Ebbell, s. 87-88, Herleiv Dahl, s. 290+293, Faaland, s. 75+268+285.

Flg utgave fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: August Bournonville (1805-1879, dansk solodanser, ballettmester og koreograf): «Mit Theaterliv». (Med gjennomgåelse av en rekke teateroppførelser). København, C.A. Reitzel. Boken i biblioteket er oppskåret. Ibsen85-86, s. 61.

03.02 (to) Skriver «Norsk Stilebog» (manuskript NBO Ms. 4º 895) som artiumsforberedelse. Første side med tegning av rever, under står det «Fuchs Familie». Muligens rettet av Paul Jensenius Stub (1819-1888, adjunkt, se også 23.10.1851). Består av tre deler/stiler (hvorav kun første er datert 03.02.1848): «Om Vigtigheden af Selvkundskab», «Arbeide har Lønnen i sig selv» og «Hvorfor bør en Nation søge at bevare sine Forfædres sprog og Minder?». De to andre sannsynligvis skrevet 1848 og/eller 1849. HIS, Meyer, s. 88, Ferguson, s. 36, Koht (bind I), s. 34, HISB16s14-20, Østvedt3, s. 22, Faaland, s. 76+119-120.

Sommer. Om bekjentskap med Ole Schulerud, se sommer 1847.

Høst. Tar opp artium-pensum med Søren Christian Monrad (1817-1895), og senere med Emil Bie (1820-1900, cand. theol, senere prost). Bergwitz mener førstnevnte er feil, og muligens en forveksling med «en ældre cand. theol. Monrad, som fra 1835 var personal Kapellan i Skien og samtidig lærer Lærer ved Borgerskolen der ...» Latinstudiene til immatrikulasjons-eksamen foregikk i allrommet og vaktstuen i apoteket. Pensumbøkene var verk av Cornelios Nepos (ca 100-24 f.Kr., romersk biograf), Gaius Julius Cæsar (100-44 f.Kr., romersk militær leder, forfatter og diktator) om Gallerkrigene («Bellum Gallicum»), Sallusts (se 1847) «Catilinakonspirasjonen» og «Jugurthakrigen», Ciceros (se 1847) taler (bla de Catilinariske taler), Gaius Julius Phaedrus (første århundre e.Kr, romersk fabulist), to bøker av Aeneiden (romersk nasjonalepos skrevet av Vergil, eg. Publius Vergilius Maro, 70-19 f.Kr., romersk forfatter), utdrag av Herodot (484-425 f.Kr., dorisk historiker), Platon (428-348 f.Kr., gresk filosof og matematiker), Xenofon (430-355 f.Kr., gresk hærfører, forfatter og historiker), samt litteratur referert vår 1850 Christiania. HIS, Ferguson, s. 37, Jæger, s. 34, Koht (bind I), s. 34+39, Bergwitz, s. 23, Ebbell, s. 32-33, Østvedt3, s. 23-26, Halvorsen, s. 6, Faaland, s. 41-42+83+118.

16.12 (lø) Skriver brev til «N.N., Kunde på Grimstad» (SIB). Iht HISOT («Diverse») en medisinetikett (fra en pulvereske iht Duve). Duve (Hemmeligheter), s. 20.

1849 

Skriver diktene «Erindringskilden» (først publisert februar 1903), «Midnatsstemning» (HIS og iht Eitrem) (ikke trykt i HIs levetid), «Aftenvandring i Skoven» (Eitrem, først publisert februar 1903), «Vaagner Skandinaver!» (bestående av 12 sonetter, under tittelen står det «Et opraab til de norske og svenske Brødre», utdrag først publisert april 1903), «Til Ungarn!» (iht Ibsen.nb.no, først publisert 15.01.1892). Blir kjent med Henning Junghans Thue (1815-1851, filolog, litteraturhistoriker og forfatter, fetter av Henning Junghans Bie, se 05.01.1850) og leste sannsynligvis hans «Læsebog i Modersmaalet for Norske og Danske» (utgitt 1846). Maler oljemaleriet «Los Svend Hansen Haaø» og pastellmaleriet «Grimstad» (Begge nå Ibsenhuset og Grimstad museum). Svend Hanssen Haaø (1778-1856, norsk los) var bekjent/venn av HI og sannsynlig modell for Terje Vigen. På baksiden står det (iht Mohr): «Malet 1849 af Henrik Ibsen født 20. Mars 1828 Discipel og Medhjælper paa Grimstad Apothek.» Se også 21.09.1894. Mathias Gundersen (se 1845) skrev i sine erindringer bla flg om HI og Haaø: «At han havde stor Interesse for Lotserne og Fiskerne, det kunde Svend Haaøen forklare; thi han, denne meget bekjendte, flinke og djærve Lots, med sit veirbidte Udseende var i stor Yndest hos ham, som Fortæller om Krigsbegivenheder og Søvæsenet. Og det skal være af ham som Ibsen fik Ideen om at skrive sit de[i]lige og mageløse Digt Terje Wiken, som har gjort vort lille Sted og Omegn saa bemærket. Et lidet Portrait i Olje, som Ibsen malede paa Pap af den gamle Søulk, fandt vi Alle at ligne godt. Det stod bestandig paa Reolen i Apotheket hos Lars Nielsen og er nu hos hans Efterfølger Apotheker Arntzen.» HIS, Ibsen.nb.no, Eitrem, s. 96+98, Jæger, s. 28-29, Edvardsen, s. 37, Koht (bind I), s. 222, BKS, s. 38, Mohr, s. 21+73, Bergwitz, s. 15 (note 2), Herleiv Dahl, s. 289+291+293+294, Høst, s. 30-31, Østvedt8, s. 19.

(Los Haaø, av Ibsen)

Januar-mars. Skriver «Catilina» (se 12.04.1850), skuespill (drama) i tre akter. HIS, Koht (bind I), s. 40+46.25.02 (sø) HI skriver inn datoen ved enden av annen akt i manuskriptet til «Catilina» av 12.04.1850. HIS («Tilblivelse»).Sommer. Forelsker seg i Clara (eg. Marthe Clarine) Ebbell (1830-1897). Skriver diktene «Klare Stjerne» (senere endret til «Blege Stjerne» og «Til Stjernen», først publisert 04.02.1903) og «Balminder» (som er en del av manuskriptet «Blandede digtninger fra Aarene 1848, 1849 og 1850», se 1850) til henne (under tittel er det tilføyd «Et Livsfragment i Poesi og Prosa» samt «Til Stella!». Diktet består av to deler; «Prolog» og «En Dagbogs siste Blade». Ikke trykt i HIs levetid, muligens inspirert av Johann Wolfgang von Goethes «Den unge Werthers lidelser», utgitt 1774). Se også 16.02.1851, om Goethe, se 1847. HIS, Mosfjeld, s. 139, Jæger, s. 60-61, Duve, s. 56-57+59, Ebbell, s. 43+101+106-107, Herleiv Dahl, s. 289+293.

September (?) Skriver brev til Clara Ebbell (SIB), se sommer 1849.September. Skriver diktene «Høstaftenen» og «Maaneskinsfart paa Havet» (begge først publisert februar 1903). HIS, Mosfjeld, s. 136, Herleiv Dahl, s. 290+291.

Høst. Skriver diktet «Afskedens Minde» (under tittel er det tilføyd «Ved O. Schulruds Afreise», ikke publisert i HIs levetid). Se også sommer 1848. Marcus Møller Thrane (1817-1890, agitator og grunnlegger av Thrane-bevegelsen) kommer til byen og stifter en arbeiderbevegelse. Meyer, s. 440, HIS, Herleiv Dahl, s. 289.28.09 (fr) Får for første gang publisert, diktet «I Høsten» kommer på trykk i ChristianiaPosten (nr 431) under psevdonymet BB, ved hjelp av Christopher Due (se sommer 1847), som var avisens Grimstad-korrespondent. Due fortalte senere «Ibsen blev først aldeles bleg af Bevægelse, men snart strømmede Glæden blussende op i hans Ansigt, og jeg er overbevist om, at han neppe senere ved at se sine Verker trykt har følt sig saa lykkelig som i hint Øieblik - ˈden første Gangˈ.» HIS, NBI, Koht (bind I), s. 46-47, Duve, s. 15, Bergwitz, s. 21, Ebbell, s. 97+111, Herleiv Dahl, s. 29+290, Due, s. 24-27, Halvorsen, s. 6.15.10 (ma) Skriver brev til Ole Schulerud (se sommer 1847), c/o Fru Budde, Kirkebakken, No. 5 i Christiania, bla om hans arbeide for å få «Catilina» antatt ved Christiania Theater:

«Dit Brev har hævet Alt hvad der maatte forekomme mig tvivlsomt ved din Fremgangsmaade og jeg vilde kun slet fortjene dit Venskab, dersom jeg ikke med største Beredvillighed tilbagekaldte Alt hvad der i min Skrivelse kunde hentyde paa fornærmelige Tvivl om dine Hensigters Redelighed. Jeg beder dig derfor fremdeles at oversee det Hele som Noget der ingen Indflydelse har paa vort venskabelige Forhold for Fremtiden og forventer Forsikkring herom i dit næste Brev. - Jeg har idag ikke Tid til at skrive mere, - fra Due skal jeg takke for Guitaren, han venter den med Længsel. Buxetøiet takker jeg ligeledes meget for, - jeg havde ikke tænkt vidre [sic.] derpaa, og troede at det ligeledes var gaaet dig af Glemme, imidlertid er det meget kjærkommet da jeg fortiden nødes til at spare saameget som muligt. - Af Olaf Tr: er saagodtsom hele første Act færdig, jeg troer det sk[al] blive ret heldigt - og haaber at dette Stykke vil skaffe os færre Ubehageligheder end C.» Skuespillet om «Olav Trygvason» (se også 05.01.1850) ble ikke realisert, om Christopher Due, se sommer 1847, «C.» refererer seg til «Catilina» av 12.04.1850).

24.12 (ma) Christiania Theater avviser «Catilina». HIS, Ferguson, s. 43.

27.12 (to) Siden «Catilina» (se 24.12.1849) var levert under psevdonymet BB, gjorde Christiania Theater vedkommende oppmerksom på at «Svar nedlagt hos Theatrets Opsynsmand» i en annonse i Morgenbladet. HISB12s70.

For innledning, se her. For forrige innlegg, se her. For neste innlegg, se her. (Entry revised 07.06.2018)

#Ibsen