Pungrotta Harry - Et eventyr i 24 deler (siste del)

(Forum Romanum)

Henry satt en sommerkveld og mimret ved sitt skrivebord da det skrapet på døren. Inn tasset den eldrende kardinal Inocentios. Hans pels var skabbete og grå, snuten mer snurpet enn noensinne, men denne kvelden virket det på Henry, ja, som om han faktisk var lykkelig! Kardinalen smilte fra øre til øre der han stod. "Harry ... Henry, mener jeg. Kom med meg, vi har en overraskelse til deg!" Henry visste ikke helt hva han skulle si, men etter litt spurte han; "Overraskelse? Hvor skal vi da?" "Hvor vi skal?" Inocentios skrattet. "Jo, det skal jeg fortelle deg. Vi skal til verdensimperiets absolutte sentrum. Forum Romanum!"

De merkverdige kroppene subbet av gårde, den ene værhårløse og snurpete, den andre lutryggede og kinnskjeggrike, med stokk ved sin side og fire kjempepunger dinglende fra buken. Underveis fortalte Inocentios at de geistlige etter hvert hadde lært å sette pris på Henrys skuespill Bråtebrand. "Til å begynne med var det tungt for oss å svelge at denne presten Brand skulle være så hard mot sin menighet. Men stykket endte jo godt, selv om det gikk altfor sent opp for Brand at Gud er kjærlighetens Gud." Henry sa ikke noe, men tenkte vel kanskje også på sluttreplikken i stykket, han er deus caritatis!

Forum Romanum var sprengfull. Hundretusenvis av rotter hadde tatt plass, og i det Inocentios og Henry entret scenen hørtes et jubelbrus som ingen ende ville ta. Henry ble flau, men da teppet gikk opp på slaget midnatt hadde han glemt all viraken, og så med store øyne på det som utfoldet seg - den romerske uroppføring av stykket Peer Grynt! Og ikke nok med det, grisen Peer ble spilt av Epikur! Det ble en braksuksess, både forfatteren og skuespillerne måtte frem på scenen et dusin ganger for å motta hyllesten fra en feststemt forsamling.

Så skjedde det. Henry, med en gledeståre eller to i øyekroken, hadde akkurat satt seg ved siden av Inocentios og mottatt gratulasjoner fra ham, Tassus, Brutus og Maria. Da hørtes en fanfare fra keiserlosjen, salen ble tyst i samme stund. Piskopen av Roma (som kjent også er pave) reiste seg: "Grátia Dómini nostri Iesu Christi, et cáritas Dei, et communicátio Sancti Spiritus sit cum ómnibus vobis." Så fortsatte paven: "Takk for denne fantastiske forestilling. Jeg gir nå ordet til min etterfølger, kardinal Inocentios av Roma. Han har noe særs viktig å forteller dere!"

Kardinal Inocentios stod stram som i ungdommens år. Han kremtet og sa: "Deres Nåde. Ærede forsamling. Vi har endelig fått oversatt det menneskeskrevne dokument skjenket av min avdøde far piskop Dionysios den store av Kant." Inocentios så utover stadium. Ikke en lyd, ikke en hale beveget seg, men alles øyne var rettet mot ham. "Brevet er som antatt og nå bekreftet til Anno Domino 62, nedtegnet i Kongeriket Aksum. Det tok oss mange år før vi fant ut at Aksum er det som nå kalles Etiopia, det tok oss enda flere år å oversette det gammelgreske alfabet. Men nå er oppgaven fullført. Og vi har in facto en menneskelig bekreftelse på Rattus Rex' utsagn! Slik lyder teksten:

Jeg, skatteoppkrever og apostel Matteus, sønn av Alfeus, har følgende bekjennelse før min død: Det glade budskap, som jeg skrev for 21 år siden på vei fra Palestina til Egypt er sannheten og intet annet, men på et sted i nedtegnelsene ble en tilleggsopplysning strøket. Kall det gjerne en kalamitet. Det står skrevet: "Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen." (Matteus 14:25). Dette er korrekt. Men i min opprinnelige versjon hadde jeg tilføyd; "hjulpet av en hærskare svømmende rotter", og dette ble altså utelatt i den endelige versjon.

Inocentios fikk ikke lest mer av brevet. Det spilte egentlig ingen rolle, det var så allikevel bare avsluttende fraser. Et øredøvende rabalder brøt ut, det ble jublet og skreket, pepet og sunget. Geistlige hev seg om halsen på hverandre; "Visste vi det ikke, visste vi det ikke! Det var vi som bar Jesus frem! Det var vi! Akkurat som Rattus Rex sa!"

Da det verste levenet hadde gitt seg, pep speiderlederen Tassus Tufsus; "Øh, burde vi ikke vise dette til fallosene? Slik at de kan lære å sette pris på oss i stedet for å plage oss?" Da reiste Inocentios seg brått, og sa: "DET SKAL VI IKKE! Menneskene må aldri få vite om dette! Tenk hva det vil medføre!! De vil ikke sette pris på det - de vil benekte det og forfølge oss! Som de alltid benekter og forfølger det som ikke behager dem! Vi skal holde tyst - ellers går det oss ille. Så lenge vi vet sannheten holder det!"

Og slik gikk det. Ett år senere ble Inocentios utnevnt til piskop og pave av Roma. Og feiringen? Den fant selvfølgelig sted på Brutus' og Marias taverna, Roma Rotters Rom. Hvorvidt feiringen fremdeles pågår vites ikke, for nå er eventyret snipp-snapp-rottesnute ute!

For første innlegg, trykk her. For forrige innlegg, trykk her.

(For å lese teksten i Matteusevangeliet, trykk på den uthevede link over)

#Eventyr