Videre til flere sitater:
Sure 27 - Maurene - fra Mekka
7 Moses sa til sin familie: "Jeg har fått øye på en ild. Jeg skal bringe dere underretning om den, eller bringe dere en brann, om dere måtte ønske å varme dere."
8 Da han kom hen til den, ropte en røst: "Velsignet er Han, som er i ilden, og han som er ved den! Ære være Gud, all verdens Herre!
9 Moses, se, det er Jeg, Gud, den Mektige, den Vise.
10 Kast staven din!" Da han så den bevege seg som en slange, snudde han ryggen og flyktet uten å vende seg. "Moses, vær ikke redd! Hos Meg trenger ikke sendebudene å frykte,
11 unntatt den som gjør urett. Om han så etter urett bytter til godt, så er Jeg tilgivende, nåderik.
12 Stikk din hånd inn på brystet, og den vil komme ut hvit, men uskadd. Dette er av de ni tegn til Farao og hans folk. De er et ugudelig folk."
15 Vi gav i sin tid David og Salomo visdom, og de sa: "Gud være lovet, som har gitt oss fortrinn fremfor mange av sine troende tjenere."
16 Salomo ble Davids arvtager, og han sa: "Hør folk, vi er blitt lært fuglenes tale, og er blitt gitt av alle ting. Dette er i sannhet en klar gunstbevisning."
17 For Salomo ble hans hærskarer samlet, dsjinner, mennesker, fugler, oppstilt på rad og rekke,
18 til de kom til maurdalen, og en maur sa: "Maur, gå inn i deres boliger, så Salomo og hans hær ikke tramper dere i hjel uten at de merker det."
19 Salomo smålo ved dens tale, og sa: "Herre, gi meg å takke for Din nåde som Du har vist meg og mine foreldre, og at jeg må leve rettskaffent som Deg behager. Og la meg gå inn, ved Din nåde, blant Dine rettferdige tjenere."
45 Vi sendte til folket Thamod deres bror Salih: "Tjen Gud!" Men se, de ble to partier som lå i strid.
46 Han sa: "Mitt folk, hvorfor vil dere se påskyndet det onde før det gode? Hvorfor ber dere ikke Gud om tilgivelse, så dere må finne nåde?"
54 Og Lot, da han sa til sitt folk: "Begår dere skammeligheter med åpne øyne?
55 Går dere i begjær til menn fremfor kvinner? Dere er i sannhet uvitende mennesker!"
56 Hans folk hadde ikke annet svar å gi enn å si: "Jag Lots hus ut av byen! Det er folk som tror de er rene."
57 Så reddet Vi ham og hans hus, unntatt hans kone. Vi bestemte at hun skulle bli blant de gjenværende.
58 Vi lot regn regne over dem, og ondt er de advartes regn.
75 Det er intet skjult i himlene og på jord, som ikke finnes i en klar Bok.
76 Denne Koran forteller Israels barn det meste av det de er uenige om.
87 Den dag det støtes i basunen, vil alle som er i himlene og på jord bli slått av skrekk, unntatt den som Gud bestemmer. Alle trer frem for Ham i underkastelse.
88 Du vil se fjellene, som du trodde var faste og urørlige, flyte bort som skyer, Guds verk, Han fullbyrder alt. Han er vel underrettet om det dere gjør.
8 Da han kom hen til den, ropte en røst: "Velsignet er Han, som er i ilden, og han som er ved den! Ære være Gud, all verdens Herre!
9 Moses, se, det er Jeg, Gud, den Mektige, den Vise.
10 Kast staven din!" Da han så den bevege seg som en slange, snudde han ryggen og flyktet uten å vende seg. "Moses, vær ikke redd! Hos Meg trenger ikke sendebudene å frykte,
11 unntatt den som gjør urett. Om han så etter urett bytter til godt, så er Jeg tilgivende, nåderik.
12 Stikk din hånd inn på brystet, og den vil komme ut hvit, men uskadd. Dette er av de ni tegn til Farao og hans folk. De er et ugudelig folk."
15 Vi gav i sin tid David og Salomo visdom, og de sa: "Gud være lovet, som har gitt oss fortrinn fremfor mange av sine troende tjenere."
16 Salomo ble Davids arvtager, og han sa: "Hør folk, vi er blitt lært fuglenes tale, og er blitt gitt av alle ting. Dette er i sannhet en klar gunstbevisning."
17 For Salomo ble hans hærskarer samlet, dsjinner, mennesker, fugler, oppstilt på rad og rekke,
18 til de kom til maurdalen, og en maur sa: "Maur, gå inn i deres boliger, så Salomo og hans hær ikke tramper dere i hjel uten at de merker det."
19 Salomo smålo ved dens tale, og sa: "Herre, gi meg å takke for Din nåde som Du har vist meg og mine foreldre, og at jeg må leve rettskaffent som Deg behager. Og la meg gå inn, ved Din nåde, blant Dine rettferdige tjenere."
45 Vi sendte til folket Thamod deres bror Salih: "Tjen Gud!" Men se, de ble to partier som lå i strid.
46 Han sa: "Mitt folk, hvorfor vil dere se påskyndet det onde før det gode? Hvorfor ber dere ikke Gud om tilgivelse, så dere må finne nåde?"
54 Og Lot, da han sa til sitt folk: "Begår dere skammeligheter med åpne øyne?
55 Går dere i begjær til menn fremfor kvinner? Dere er i sannhet uvitende mennesker!"
56 Hans folk hadde ikke annet svar å gi enn å si: "Jag Lots hus ut av byen! Det er folk som tror de er rene."
57 Så reddet Vi ham og hans hus, unntatt hans kone. Vi bestemte at hun skulle bli blant de gjenværende.
58 Vi lot regn regne over dem, og ondt er de advartes regn.
75 Det er intet skjult i himlene og på jord, som ikke finnes i en klar Bok.
76 Denne Koran forteller Israels barn det meste av det de er uenige om.
87 Den dag det støtes i basunen, vil alle som er i himlene og på jord bli slått av skrekk, unntatt den som Gud bestemmer. Alle trer frem for Ham i underkastelse.
88 Du vil se fjellene, som du trodde var faste og urørlige, flyte bort som skyer, Guds verk, Han fullbyrder alt. Han er vel underrettet om det dere gjør.
Sure 28 - Fortellingen - fra Mekka
3 Vi skal meddele deg noe av beretningen om Moses og Farao, rett og riktig, for folk som tror.
4 Farao var mektig og stor i landet, og delte dets innbyggere i grupper. En gruppe blant dem undertrykker han, drepte deres sønner og lot deres kvinner leve. Han anstiftet i sannhet ufred og elendighet.
7 Så gav Vi Mose mor denne inspirasjon: "Gi ham bryst, og når du blir redd for ham, så sett han ut på elven! Vær ikke redd og vær ikke bedrøvet! Vi vil bringe ham tilbake til deg, og gjøre ham til et sendebud."
8 Faraos husstand plukket ham opp, så han kunne bli en fiende og en bekymring for dem. Farao og Haman* og deres hærskarer var i sannhet syndere. (* Haman var den høyeste myndighetsperson under Faraoen)
9 Faraos hustru sa: "Han vil bli en fryd for øyet både for meg og deg. Drep ham ikke! Kanskje han kan bli oss til nytte, eller vi kan adoptere ham som sønn." - men de ante ingenting.
14 Da han nådde modenhetsalder og var utvokst, gav Vi ham visdom og kunnskap. Slik lønner Vi dem som gjør godt!
15 Og han gikk inn i byen på en tid da innbyggerne ikke merket noe, og fant der to menn som sloss, en var av hans gruppe, og den annen av hans fiender. Den som var av hans gruppe, ropte på ham om hjelp mot den annen, som var av hans fiender. Og Moses gav ham et slag og gjorde det av med ham. Da sa han: "Dette er Satans verk! Han er en åpenbar fiende og villeder."
16 Han fortsatte: "Herre, jeg har gjort en urett som rammer meg selv. Tilgi meg!" Og Han tilgav ham, for Han er den Ettergivende, den Nåderike.
20 Da kom en mann løpende fra den andre enden av byen og sa: "Moses, rådsmennene legger opp råd mot deg for å drepe deg, så dra bort! jeg gir deg et godt råd."
21 Så drog han bort, engstelig og på vakt. Han sa: "Herre, frels meg fra dette urettferdige folk."
29 Da Moses hadde fullført fristen, og reiste av gårde med sine, bemerket han ern ild på fjellets side, og han sa til sine: "Blir her! Jeg har bemerket en ild. Kanskje jeg kan bringe dere underretning om den, eller en brann fra ilden, så dere kan varme dere."
30 Da han nådde frem til den, ble han anropt av en stemme fra høyre side av dalen, fra et tre på en velsignet jordflekk: "Moses, Jeg er Gud, all verdens Herre!
31 Kast staven din!" Da han så den bevege seg som en slange, vendte han seg og flyktet, uten å snu seg tilbake. "Moses, kom hit, og vær ikke redd! Du er i sikkerhet.
32 Stikk hånden inn på brystet, og den vil komme ut hvit, men uskadd. Ta deg sammen mot frykten! Dette skal være to bevis fra Herren til Farao og hans råd. De er i sannhet ugudelige mennesker."
38 Farao sa: "Hør mitt råd, jeg kjenner ikke til noen annen gud for dere enn meg selv. Haman, brenn teglstein og bygg meg et tårn, så jeg kan stige opp til Mose Gud! For jeg tror han farer med løgn."
39 Han og hans hærskarer viste uberettiget hovmod på jorden, og trodde at de ikke ville bli brakt tilbake til Oss.
40 Så tok Vi ham og hans hærskarer fatt, og kastet dem i havet. Se, hva enden ble for dem som handler ondt!
43 Vi gav Moses skriften etter at Vi hadde tilintetgjort de tidligere slektledd, til innsikt for menneskene, og som ledelse og nåde, så de måtte tenke etter.
58 Hvor mang en by har Vi ikke ødelagt, i ryggesløs velstand? Dette er deres boplasser, ubebodd etter dem, unntatt noen få. Det er Vi som er arvtagere.
59 Men Herren ødela ingen byer før Han hadde sendt et sendebud til deres hovedby, som fremleste for dem Vårt ord. Vi ville ikke ødelagt byene, hvis ikke deres innbyggere var urettferdige.
76 Kora hørte til Mose folk. Han undertrykket folket, Vi gav ham så store skatter at bare nøklene til dem var i tyngste laget for en flokk sterke menn. Hans folk sa til ham: "Vær ikke så kry! Gud liker ikke kry folk.
77 Men strev, midt i alt som Gud har gitt deg, etter den evige bolig. Dog, glem ikke din andel i denne verden, og gjør godt, som Gud har gjort godt mot deg. Søk ikke å stifte ufred på jorden. Gud holder ikke av dem som stifter ufred og elendighet."
79 Så trådte han ut til sitt folk i sin pryd. De som begjærte jordelivet, sa: "Hadde vi bare hatt like meget som Kora har fått. Han har sannelig stort hell med seg."
80 Men de som hadde fått visdom, sa: "Ve dere! Guds lønn er bedre for den som tror og handler rett! Men bare de standhaftige mottar den."
81 Så lot Vi jorden sluke ham og hans bolig, og han hadde ingen folk som hjalp ham istedenfor Gud, og han fant ikke hjelp.
4 Farao var mektig og stor i landet, og delte dets innbyggere i grupper. En gruppe blant dem undertrykker han, drepte deres sønner og lot deres kvinner leve. Han anstiftet i sannhet ufred og elendighet.
7 Så gav Vi Mose mor denne inspirasjon: "Gi ham bryst, og når du blir redd for ham, så sett han ut på elven! Vær ikke redd og vær ikke bedrøvet! Vi vil bringe ham tilbake til deg, og gjøre ham til et sendebud."
8 Faraos husstand plukket ham opp, så han kunne bli en fiende og en bekymring for dem. Farao og Haman* og deres hærskarer var i sannhet syndere. (* Haman var den høyeste myndighetsperson under Faraoen)
9 Faraos hustru sa: "Han vil bli en fryd for øyet både for meg og deg. Drep ham ikke! Kanskje han kan bli oss til nytte, eller vi kan adoptere ham som sønn." - men de ante ingenting.
14 Da han nådde modenhetsalder og var utvokst, gav Vi ham visdom og kunnskap. Slik lønner Vi dem som gjør godt!
15 Og han gikk inn i byen på en tid da innbyggerne ikke merket noe, og fant der to menn som sloss, en var av hans gruppe, og den annen av hans fiender. Den som var av hans gruppe, ropte på ham om hjelp mot den annen, som var av hans fiender. Og Moses gav ham et slag og gjorde det av med ham. Da sa han: "Dette er Satans verk! Han er en åpenbar fiende og villeder."
16 Han fortsatte: "Herre, jeg har gjort en urett som rammer meg selv. Tilgi meg!" Og Han tilgav ham, for Han er den Ettergivende, den Nåderike.
20 Da kom en mann løpende fra den andre enden av byen og sa: "Moses, rådsmennene legger opp råd mot deg for å drepe deg, så dra bort! jeg gir deg et godt råd."
21 Så drog han bort, engstelig og på vakt. Han sa: "Herre, frels meg fra dette urettferdige folk."
29 Da Moses hadde fullført fristen, og reiste av gårde med sine, bemerket han ern ild på fjellets side, og han sa til sine: "Blir her! Jeg har bemerket en ild. Kanskje jeg kan bringe dere underretning om den, eller en brann fra ilden, så dere kan varme dere."
30 Da han nådde frem til den, ble han anropt av en stemme fra høyre side av dalen, fra et tre på en velsignet jordflekk: "Moses, Jeg er Gud, all verdens Herre!
31 Kast staven din!" Da han så den bevege seg som en slange, vendte han seg og flyktet, uten å snu seg tilbake. "Moses, kom hit, og vær ikke redd! Du er i sikkerhet.
32 Stikk hånden inn på brystet, og den vil komme ut hvit, men uskadd. Ta deg sammen mot frykten! Dette skal være to bevis fra Herren til Farao og hans råd. De er i sannhet ugudelige mennesker."
38 Farao sa: "Hør mitt råd, jeg kjenner ikke til noen annen gud for dere enn meg selv. Haman, brenn teglstein og bygg meg et tårn, så jeg kan stige opp til Mose Gud! For jeg tror han farer med løgn."
39 Han og hans hærskarer viste uberettiget hovmod på jorden, og trodde at de ikke ville bli brakt tilbake til Oss.
40 Så tok Vi ham og hans hærskarer fatt, og kastet dem i havet. Se, hva enden ble for dem som handler ondt!
43 Vi gav Moses skriften etter at Vi hadde tilintetgjort de tidligere slektledd, til innsikt for menneskene, og som ledelse og nåde, så de måtte tenke etter.
58 Hvor mang en by har Vi ikke ødelagt, i ryggesløs velstand? Dette er deres boplasser, ubebodd etter dem, unntatt noen få. Det er Vi som er arvtagere.
59 Men Herren ødela ingen byer før Han hadde sendt et sendebud til deres hovedby, som fremleste for dem Vårt ord. Vi ville ikke ødelagt byene, hvis ikke deres innbyggere var urettferdige.
76 Kora hørte til Mose folk. Han undertrykket folket, Vi gav ham så store skatter at bare nøklene til dem var i tyngste laget for en flokk sterke menn. Hans folk sa til ham: "Vær ikke så kry! Gud liker ikke kry folk.
77 Men strev, midt i alt som Gud har gitt deg, etter den evige bolig. Dog, glem ikke din andel i denne verden, og gjør godt, som Gud har gjort godt mot deg. Søk ikke å stifte ufred på jorden. Gud holder ikke av dem som stifter ufred og elendighet."
79 Så trådte han ut til sitt folk i sin pryd. De som begjærte jordelivet, sa: "Hadde vi bare hatt like meget som Kora har fått. Han har sannelig stort hell med seg."
80 Men de som hadde fått visdom, sa: "Ve dere! Guds lønn er bedre for den som tror og handler rett! Men bare de standhaftige mottar den."
81 Så lot Vi jorden sluke ham og hans bolig, og han hadde ingen folk som hjalp ham istedenfor Gud, og han fant ikke hjelp.
Sure 29 - Edderkoppen - fra Mekka
8 Vi har pålagt mennesket å vise godhet mot sine foreldre. Men hvis de prøver å få deg til å sette slikt ved Min side som du intet vet om, så adlyd dem ikke. Til Meg går hjemreisen, og Jeg skal gjøre dere kjent med hva dere gjorde.
9 De som tror og handler vel, Vi vil føre dem inn blant de rettferdige.
14 Vi sendte Noa til hans folk, og han var blant dem i 950 år. Så tok syndfloden dem, idet de var urettferdige.
15 Men Vi reddet ham og de som var i arken, og gjorde dem til et tegn for all verden.
16 Og Abraham, da han sa til sitt folk: "Tjen Gud og frykt ham. Dette er bedre for dere, om dere bare visste.
23 De som fornekter Guds ord og møtet med Ham, de vil fortvile for Min nåde. Dem venter det en smertelig straff."
31 Da Våre budbringere kom til Abraham med det gledelige budskap, sa de: "Vi skal tilintetgjøre folket i denne byen, for de er illgjerningsmenn."
32 Han svarte: "Men Lot bor der!" Og de sa: "Vi vet vel hvem som bor der, vi skal redde ham og hans hus, unntatt hans hustru. Hun er av dem som blir tilbake."
36 Til Midian sendte Vi deres bror Shoaib, og han sa: "Mitt folk, tjen Gud, imøtese dommens dag, og driv det ikke til ufred og elendighet på jorden."
37 Men de holdt ham for løgner. Så tok jordskjelvet dem, og om morgenen lå de utstrakte på sine boplasser
40 Enhver tok Vi fatt for hans synder. Over noen sendte Vi en storm av småstein, andre tok braket, noen ble oppslukt av jorden og noen lot Vi drukne. Gud gjør ikke urett mot noen, men deres egen urett vendte seg mot dem selv.
41 De som har funnet seg beskyttere utenom Gud, ligner edderkoppen, som har bygget seg hus. Edderkoppens hus er i sannhet det skrøpeligste av alle hus, om de bare forstod!
45 Les frem det som er blitt åpenbart deg av skriften, og utfør bønnen! Bønnen holder skjendighet og ondskapet borte. Å komme Gud i hu er det største. Og Gud vet hva dere foretar dere.
56 Mine tjenere som tror, Min verden er stor! Så tjen Meg!
57 Hvert menneske skal smake døden! Så bringes dere tilbake til Meg!
64 Dette jordskjelvet er tidsfordriv og lek, men det hinsidige hjem er livet! Om de bare visste!
9 De som tror og handler vel, Vi vil føre dem inn blant de rettferdige.
14 Vi sendte Noa til hans folk, og han var blant dem i 950 år. Så tok syndfloden dem, idet de var urettferdige.
15 Men Vi reddet ham og de som var i arken, og gjorde dem til et tegn for all verden.
16 Og Abraham, da han sa til sitt folk: "Tjen Gud og frykt ham. Dette er bedre for dere, om dere bare visste.
23 De som fornekter Guds ord og møtet med Ham, de vil fortvile for Min nåde. Dem venter det en smertelig straff."
31 Da Våre budbringere kom til Abraham med det gledelige budskap, sa de: "Vi skal tilintetgjøre folket i denne byen, for de er illgjerningsmenn."
32 Han svarte: "Men Lot bor der!" Og de sa: "Vi vet vel hvem som bor der, vi skal redde ham og hans hus, unntatt hans hustru. Hun er av dem som blir tilbake."
36 Til Midian sendte Vi deres bror Shoaib, og han sa: "Mitt folk, tjen Gud, imøtese dommens dag, og driv det ikke til ufred og elendighet på jorden."
37 Men de holdt ham for løgner. Så tok jordskjelvet dem, og om morgenen lå de utstrakte på sine boplasser
40 Enhver tok Vi fatt for hans synder. Over noen sendte Vi en storm av småstein, andre tok braket, noen ble oppslukt av jorden og noen lot Vi drukne. Gud gjør ikke urett mot noen, men deres egen urett vendte seg mot dem selv.
41 De som har funnet seg beskyttere utenom Gud, ligner edderkoppen, som har bygget seg hus. Edderkoppens hus er i sannhet det skrøpeligste av alle hus, om de bare forstod!
45 Les frem det som er blitt åpenbart deg av skriften, og utfør bønnen! Bønnen holder skjendighet og ondskapet borte. Å komme Gud i hu er det største. Og Gud vet hva dere foretar dere.
56 Mine tjenere som tror, Min verden er stor! Så tjen Meg!
57 Hvert menneske skal smake døden! Så bringes dere tilbake til Meg!
64 Dette jordskjelvet er tidsfordriv og lek, men det hinsidige hjem er livet! Om de bare visste!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar