De fleste dikt først publisert iht datoer angitt
Farvel
Hodet får ikke puste -
det finnes en tid for å leve -
hjernens sprinkelanlegg slås på -
fri min sjel
fra det lik jeg bærer på -
i dag er tid for å dø
Døden
Livet er en fugl -
og døden en fuglevinge.
Livet er kjærlighet og lidelse,
og det er dødens fødsel.
fra det lik jeg bærer på -
i dag er tid for å dø
Døden
Livet er en fugl -
og døden en fuglevinge.
Livet er kjærlighet og lidelse,
og det er dødens fødsel.
Men, hva er så døden?
Døden er et absurd bilde
av en engel med slangeøyne.
Og den er så mye annet:
Døden er skammens sarkofag,
den er hatets forlatelse
og den er en skulptur
av en engel med slangeøyne.
Og den er så mye annet:
Døden er skammens sarkofag,
den er hatets forlatelse
og den er en skulptur
av hva livet ga.
Døden er absolutt mørke,
men når du blir kjent med den,
glitrer den som skinnende koks.
men når du blir kjent med den,
glitrer den som skinnende koks.
Livet er en fugl -
og døden og tiden er ett,
Døden stanser tid. Ja, hva er tid?
Hvor langt er ett minutt,
når du har to igjen å leve?
Døden kan bli åpenbart som regnbuen
Døden husker alt -
for den har mistet lengselens blikk.
Døden er en svanger, buktende kobra,
og den er stjerneskudd over horisonten.
Døden er Kronos' søvn -
og den er gjenkjennelse
av livets tunnel.
og døden og tiden er ett,
for de er de ukjente.
Hvor langt er ett minutt,
når du har to igjen å leve?
Døden kan bli åpenbart som regnbuen
eller som månen med et forpint barneansikt.
for den har mistet lengselens blikk.
Døden er en svanger, buktende kobra,
og den er stjerneskudd over horisonten.
Døden er Kronos' søvn -
og den er gjenkjennelse
av livets tunnel.
Livet er en fugl -
og døden fuglevingens berøring.
Døden er sorgens teppe,
men den er også sjelens ungdom.
Døden er ei brusende blod,
Døden vet alle -
men den forblir et mysterium,
lik en snøkrystall der fordunster
før den kan beskrives.
Døden er som universets slutt
hvor all bevegelse opphører.
Men du skal ikke fortvile,
for døden er en nattsvermer -
eller en fugl gjemt i minnenes tre.
(07.11.2010)
og døden fuglevingens berøring.
Døden er sorgens teppe,
men den er også sjelens ungdom.
Døden er ei brusende blod,
men planeters lydløse musikk.
men den forblir et mysterium,
lik en snøkrystall der fordunster
før den kan beskrives.
Døden er som universets slutt
hvor all bevegelse opphører.
Men du skal ikke fortvile,
for døden er en nattsvermer -
eller en fugl gjemt i minnenes tre.
(07.11.2010)
og
etter dype dager
med fallende farger
reiser hun inn
i drømmenes kulisser
med fallende farger
reiser hun inn
i drømmenes kulisser
og
våkner
i en smal seng
fjernt fra
de lydløse ekko
i en smal seng
fjernt fra
de lydløse ekko
og
føler vekten
av sin unge sjel
som en brønn
under sviktende måne
av sin unge sjel
som en brønn
under sviktende måne
og . . . og
(31.01.2011)
hva
vet vel
jeg . . .
jeg . . .
om
liv eller
død?
liv eller
død?
Hunden
som ivrig
som ivrig
sniffer
mot marken
vet mer
vet mer
enn meg -
som først nå
som først nå
erindrer
at jeg
en gang
logret
en gang
logret
... som liten
la meg få bli
fargerik - -
levende kompost
levende kompost
(09.02.2011)
Skilsmisse
Hva vil du ha
til middag?
Jeg tar gjerne
lever til forrett,
så ditt hjerte
og din luftige sjel
til middag?
Jeg tar gjerne
lever til forrett,
så ditt hjerte
og din luftige sjel
til dessert
(27.05.2011)
Slag for slag
havet slår og slår
mens svaberg smiler
som forstenede hvalrosser
og solen
med flyktende skyer
er vitner
til lekende skygger
over dansende gress
som får bergets
milliarder
av vakre rynker
til ydmykt å ta
slag for slag - -
mens svaberg smiler
som forstenede hvalrosser
og solen
med flyktende skyer
er vitner
til lekende skygger
over dansende gress
som får bergets
milliarder
av vakre rynker
til ydmykt å ta
slag for slag - -
uten å kny
(26.06.2011)
Alene
i ensomhetens
duse lys
ber hun
på sine knær:
duse lys
ber hun
på sine knær:
"la nakne engler
svøpt i snø
komme og skjenke
varme tårer -
svøpt i snø
komme og skjenke
varme tårer -
når klokkene
kimer for meg"
kimer for meg"
(17.02.2012)
Ny vår
tilbake er -
bare skarpe kanter
fra røde servietter -
i din kjæres fang
bare skarpe kanter
fra røde servietter -
i din kjæres fang
men hør nå -
havets musikk
og se ringene -
fra myke stener
havets musikk
og se ringene -
fra myke stener
så vakkert det er -
at tulipanene
tar seg tid -
til å springe ut
at tulipanene
tar seg tid -
til å springe ut
#Dikt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar