Pungrotta Harry - Et eventyr i 24 deler (del 4)

Rystelsene avtok raskt, gjestene samlet seg igjen rundt bordene, og inn kom en prosesjon av kelnere med fat fylte av de deiligste retter. Der var råtne epler, pærer, plommer, meloner og en mengde andre frukter, gammelt brød, hardkokte egg, ymse jordnøtter og jordormer, ferske løvskudd, sopp, sukkererter, kornblandinger og nøtter, både bark og barkebiller, forvellede firfisler, gravet laks og ørret, supper av løvetann og brennesle med mer. Kokken hadde tenkt å overgå seg selv med en listig plan om å servere orkesteret som mellomrett, men både gresshoppene og kolibriene hadde dessverre fornemmet lunten og forlatt lokalet etter strykekonserten. Den annonserte dåpsdansen som skulle følge etter middagen måtte derfor utgå.

Men mat var der i overflod, og det manglet ikke på drikke heller. Ferskrenset kloakkvann, eple- og appelsinjuice, søte rhinske viner, Mors plommedrøm (en av favorittene), rognebærlikør, tranebæressens og skummende ingefærøl var bare noe av det gjestene kunne velge mellom. Begrene ble flittig svunget og stemningen steg mens Harry sov sin uskyldige søvn gjennom det hele.

Ved hovedbordet hadde til og med Dionysios unnet seg et glass altervin, ved hans side satt Athene fredfullt, tvers over bordet var derimot Hercules en skygge av sitt så sedvanlige lystige seg. Han spiste beskjedent og bare nippet til boblende kloakkvann, tydeligvis hensunket i dype tanker. Hans bror Brutus derimot hadde allerede dukket langt ned i både det ene og det andre glass. Akkurat nå veivet han rundt med ett inneholdende en veritabel dose Calvados-tres-bien. Ved Brutus' høyre side befant det seg en elegant langveisfarende dundre, hertuginnen Donna av Rottenvika, hun fniste etter å ha fått i seg litt for mye konsentrert honningdugg.

Henvendt mot Brutus spurte hun lett beskjemmet om hva dette fallosutbruddet innebar. Brutus skrattet. "Åh, du tenker på lille Tassus Tufsus! Det er ikke noe å bry seg om. Du skjønner, han kaller alle mennesker for falloser. Det har seg nemlig slik at da han var liten, jeg tror kanskje en fire-fem rottesomre gammel, lekte han i utløpet av elveoset da han ble overrasket av et voldsomt brak. Et menneske hadde snublet og falt rett ned ved utløpet, bare et værhårs lengde unna! Det er ikke godt å si hvem som ble mest skremt, men jeg tror det var Tassus - han sluttet nemlig å vokse. Siden den dag har han omtalt menneskene som falloser, men hans varhet og fantastiske hørsel har gjort ham til en ypperlig utkikkspost. På tross av hans noe frynsete nerver."

Noe senere gikk middagen mot slutten. Dionysios forsøkte å danne seg et overblikk. Ungdomsbordet innerst var innhyllet av en tåkelignende dis som sikkert stammet fra håndrullede stråsigarer, på nabobordene lå allerede flere par og snorket høylytt. Stedvis kunne han til og med skimte konturene av noe som umiskjennelig måtte være, nei, det kunne vel ikke... Jo, det så faktisk ut til å pågå opptil flere hyrdestunder under gavebordet! Ved andre bord fortsatte festen ufortrødent, tre karer hadde forskanset seg rundt en dunk med plommesats, de slurpet og rapte mens de flirte og gomlet fleinsopp - totalt ignorerende en fjerde stakkar som febrilsk prøvde å karre seg opp fra et glass vodkamarinerte sylteagurker.

Dionysisos sukket samtidig som han i øyekroken observerte kokken med fråde rundt munnen og en diger kjøttøks hevet over hodet. I firsprang løp han etter froskene i et altfor sent forsøk på å rette opp fadesen med orkesteret. Ut fra det piskopen kunne skue så heller ikke dette til å gå rette veien. Takk og pris for at Athene med nurk hadde trukket seg tilbake, nå nyttet det uansett ikke å oppnå forsamlingens oppmerksomhet - hele gjengen var sørpe full! Han fikk heller vente til morgendagens brunsj, viktigheten av det han hadde vært i ferd med å fortelle virket allikevel som hadde gått gjestene hus forbi, det fikk holde med å gjøre den nærmeste 'familie' delaktig.

Dionysios vekslet noen ord med Hercules som nikket fraværende, plukket opp pergamentet med stamtavlen som hadde ramlet ned på gulvet under rystelsene, samt resten av sine dokumenter. Han kastet til slutt et blikk på Brutus som åpenlyst flørtet med Donna mens han smattet på en vannmelon så det sprutet veggimellom. Piskopen av Kant dro stillfarende tilbake til sine indre gemakker.

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, klikk her. For neste innlegg, trykk her.

#Eventyr