I sitt innledende essay til Koranen, skriver Kari Vogt bla. følgende: Koranen viderefører enkelte gammelarabiske, før-islamske skikker som blodhevn (Sure 4, 92), og beordrer harde fysiske straffer for bestemte lovbrudd, slik som tyveri, ekteskapsbrudd, falske anklager om ekteskapsbrudd og landeveisrøveri (se for eksempel Sure 5, 33). Dette er under debatt, men tradisjonelle og bokstavtro tolkninger har fortsatt tallrike tilhengere. Senere tiders eksperter på islamsk lov utarbeidet doktrinen om jihad, "hellig krig". Utgangspunktet er selvfølgelig å finne i koranteksten, som formaner til fredelig innsats for islamsk sak like meget som til væpnet oppgjør med de vantro. I de eldste surene oppfordres muslimene til væpnet forsvar, og senere, da det første islamske samfunn var etablert i Medina, omtales også angrepskrig. Her er det såkalte sverdverset, Sure 9, 5, det viktigste skriftgrunnlaget: "Men når de fredlyste måneder er til ende, så drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt!" Dette nyanseres i andre vers, som i Sure 2, 190: "Kjemp for Guds sak mot dem som bekjemper dere, men gjør dere ikke skyldige i aggresjon. Gud liker ikke de aggressive." Dette skulle antyde at Koranen gir utgangspunkt for flere tolkninger, alt etter hvilke vers man velger å legge til grunn for en helhetsforståelse.
Så til de siste surer og sitater fra Koranen, men først en repetisjon av Sure 4, 92 som referert til over mht. blodpenger: "En troende må ikke drepe en troende, med mindre det dreier seg om en feiltagelse. Om noen dreper en troende ved feiltagelse, så påligger det ham å frigjøre en troende slave, og betale blodpenger til hans familie, med mindre de ettergir. Tilhører den drepte et folk dere ligger i fiendskap med, og er han troende, så skal en troende slave frigjøres. Tilhører han et folk dere har forbund med, så skal det betales blodpenger til hans familie, og en troende slave frigjøres. Finner drapsmannen ingen utvei til dette, så skal han faste i to påfølgende måneder, dette som en miskunn fra Gud. Gud vet, er vis."
Sure 101 - Det knusende slag - fra Mekka
1 Det knusende slag!
2 Hva er det knusende slag?
3 Hvordan kan du vite hva det knusende slag er?
4 Den dag blir menneskene som flagrende mygg,
5 og fjellene som kardet ull!
6 Den, hvis vektskåler er tunge,
7 vil gå til et godt liv!
8 Men den, hvis vektskåler er lette,
9 avgrunnen har omsorg for ham.
10 Og hvordan kan du vite hva det er?
11 Det er het ild!
2 Hva er det knusende slag?
3 Hvordan kan du vite hva det knusende slag er?
4 Den dag blir menneskene som flagrende mygg,
5 og fjellene som kardet ull!
6 Den, hvis vektskåler er tunge,
7 vil gå til et godt liv!
8 Men den, hvis vektskåler er lette,
9 avgrunnen har omsorg for ham.
10 Og hvordan kan du vite hva det er?
11 Det er het ild!
Sure 102 - Statusjaget - fra Mekka
1 Eie-mest mentaliteten opptar dere
2 til dere går til gravene!
3 Nei, sannelig, dere skal få å vite!
4 Så sannelig, dere skal få å vite!
5 Nei, sannelig, om dere bare visste med visshets kunnskap!
6 Dere skal visselig se helvete!
7 Ja, sannelig skal dere se det med sikkert blikk!
8 Og så, på den dag, skal dere visselig få svare for velstanden.
2 til dere går til gravene!
3 Nei, sannelig, dere skal få å vite!
4 Så sannelig, dere skal få å vite!
5 Nei, sannelig, om dere bare visste med visshets kunnskap!
6 Dere skal visselig se helvete!
7 Ja, sannelig skal dere se det med sikkert blikk!
8 Og så, på den dag, skal dere visselig få svare for velstanden.
Sure 103 - Tidens makt - fra Mekka
Sure 104 - Baktaleren - fra Mekka
1 Ve over hver ivrig baktaler,
2 som samler rikdom, og teller og teller,
3 og tror at hans rikdom har gjort ham udødelig!
2 som samler rikdom, og teller og teller,
3 og tror at hans rikdom har gjort ham udødelig!
Sure 105 - Elefanten - fra Mekka
1 Du har vel sett hva Herren gjorde med elefantfolkene?
2 Lot Han ikke deres list slå feil?
3 Han sendte over dem fugleflokker,
4 som kastet på dem steiner av brent leire,
5 og lot dem bli som avspist vegetasjon.
2 Lot Han ikke deres list slå feil?
3 Han sendte over dem fugleflokker,
4 som kastet på dem steiner av brent leire,
5 og lot dem bli som avspist vegetasjon.
Sure 106 - Quraysh - fra Mekka
Sure 107 - Håndsrekningen - fra Mekka eller Medina
Sure 108 - Overfloden - fra Mekka
Sure 109 - De vantro - fra Mekka
1 Si: "Dere vantro!
2 Ikke kommer jeg til å tilbe det dere tilber,
3 og ikke kommer dere til å tilbe det jeg tilber.
4 Ikke tilber jeg det som dere tilber.
5 Ikke tilber dere det jeg tilber.
6 Dere har deres religion, og jeg har min!"
2 Ikke kommer jeg til å tilbe det dere tilber,
3 og ikke kommer dere til å tilbe det jeg tilber.
4 Ikke tilber jeg det som dere tilber.
5 Ikke tilber dere det jeg tilber.
6 Dere har deres religion, og jeg har min!"
Sure 110 - Hjelpen - fra Mekka eller Medina
Sure 111 - Fibersnoren - fra Mekka
1 I undergangen med Abu Lahabs* verk, i undergangen med ham! (Abu Lahab betyr Flammens Far, det var en fiende av Muhammad på hans tid i Mekka)
2 Hans rikdom og det han har tjent, hjelper ham ikke.
3 Han skal havne i flammende ild,
4 mens hans hustru, som bærer brennefang,
5 har en snor av palmefibre rundt halsen!
2 Hans rikdom og det han har tjent, hjelper ham ikke.
3 Han skal havne i flammende ild,
4 mens hans hustru, som bærer brennefang,
5 har en snor av palmefibre rundt halsen!
Sure 112 - Enhetsbekjennelsen - fra Mekka eller Medina
Sure 113 - Morgengryet - fra Mekka eller Medina
Sure 114 - Menneskene - fra Mekka eller Medina
1 Jeg søker tilflukt hos menneskenes Herre,
2 menneskenes Konge,
3 menneskenes Gud,
4 mot ondt fra den smygende frister,
5 som hvisker i menneskenes hjerter,
6 av dsjinner eller mennesker.
2 menneskenes Konge,
3 menneskenes Gud,
4 mot ondt fra den smygende frister,
5 som hvisker i menneskenes hjerter,
6 av dsjinner eller mennesker.
sitat slutt
Da var jeg kommet til veis ende.
For å gå tilbake til første innlegg om Koranen, trykk her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar