Vaskeslaskehallen - Tredje akt

TREDJE AKT

Et par dager senere. Når teppet protesterende omsider går opp, sitter Martin med det ene nesebor begravd i en Sudoku, det andre i en halvliter. Ved siden av står et kaldt krus kaffe. Det er som vanlig tidlig på formiddagen. Sylvi springer mellom bordene og bardisken, hvor hun serverer og tar imot bestillinger fra kunder.

Døren går opp og en dame i tredve-årene strener frem til disken.

Sylvi (blidt): Kan jeg hjelpe deg?

Damen (strengt): Jeg vil ha en kaffe latte!

Sylvi (blidt): Drikke her eller ta med?

Damen (etter noe nølen, like strengt): Jeg drikker litt her og tar med resten!

Sylvi (like blid): Enkel eller dobbel?

Damen (etter en stund og surere enn eplekart): Halvannen!

Martin (som overhører samtalen) sukker. Mumler for seg selv: Er det mulig?

Fem minutter senere kommer en annen dame inn, omtrent samme fremtoning og alder:

Sylvi (blidt): Kan jeg ...

Damen (avbryter strengt): Jeg vil ha én iskremkule!

Sylvi (blidt): Kjeks eller beger?

Damen (surt): Er kjeksen gratis?

Sylvi (like blid): Vel, den er i alle fall inkludert i prisen.

Damen: Da tar jeg kulen med to kjeks og ett beger.

Sylvi arrangerer smilende etter instruksen.

Damen (surt stirrende mot isen): Kulen er for stor, jeg skal ha den til et barn!

Sylvi (blidt): Men det blir ikke noe billigere av den grunn.

Damen (hissig): Barnet er på diett! Kulen skal være mindre!

Martin sukker. Og mumler for seg selv: Klø meg på navlestrengen! Det er mulig.

Et par halvlitere senere er Martin eneste kunde igjen i lokalet. Sylvi forteller ham i en ledig stund, og i et trist toneleie, at hun har misbrukt mobiltelefonen.

Martin (forfjamset): Jaha?

Etter litt om og men blir det avklart at hun mente å si hun hadde mistet den.

Martin (blidt til Sylvi): Det skal du bare være glad for! Mobiltelefon er den dummeste oppfinnelse siden utedoen! De gangene jeg er og trener - ok, ikke så ofte riktignok - har folk til og med begynt å bruke telefon i garderoben! Hadde det vært kjerringer, hadde jeg forstått det, de sitter jo alltid og kakler - men hankjønn!!? Er man der for å trene eller prate? Legger ettertenksomt til: Men hadde damene kunnet bruke herregarderoben, så hadde det blitt andre boller.

Sylvi forstår hun har innledet en passiar med en dinosaurus, videre fremdrift opphører. Ikke lenge etter kommer Petrus, Svein Giraff og Charlie Slusk inn døren. Sistnevnte halter, har plaster i pannen, skrubbsår på hender, en arm i fatle, fremstår i det hele tatt i ussel forfatning.

Mannskor (synger stillferdig, melodi «Se torsken»):
Se Petrus, se Petrus, grafen kommer nååå! (Og:)
Se Raffen, se raffen, Sjira kommer nååå! (Og:)
Se Charlie, se slusken, slasken kommer nåååå!

Martin (til Charlie): Jøss! Du ser ut som et detonert steinbrudd!

Charlie (som signaliserer til Sylvi med to blodige fingre): Ja, jeg tok noen øl og et par Gammel Opland på nærpuben i går. Tom, Petroleum Steinsprut og Halvor Halvpussa var også der. På vei hjem skar sykkelen plutselig ut til venstre da jeg skulle foreta en høyresving, så jeg krasjet med en rundkjøring.

Sylvi kommer med et breddfullt drammebeger, samt fire halvlitere.

Martin (imponert mot Charlie): Ærlig er du, det skal du ha!

Petrus (mot Charlie): Hva sa Katarina den store da du kom hjem?

Charlie (flirer skjevt): Ikke noe. Hun har dratt til foreldrene sine noen dager.

Svein (tørt): Nok om det.

Martin (mot Svein): Hvordan gikk golfen?

Svein (filosofisk): Bra! Når man spiller golf glemmer man hvor tragisk jorden er.

En time senere har samtalen dreid over fra golf, Petrus' vellykkede foredrag og Charlies besøk på Legevakten med Pyrisept, rensing av sår osv., til mer dagligdagse temaer. Som eksempelvis religion. Det er kjapt unnagjort:

Charlie (i godt humør): Ta høna, ta alltid høna. Hvem tror på Paradis?

Martin (hissig): Du har en hjerne av fjær, og et hjerte av bly!

Charlie (som et lemen mot Martin): Du har humor som en død padde! Kan ikke du se og finne deg et arbeide?

Martin (mildere): Men jeg liker da å arbeide! Kan sitte og se på Sylvi i timevis!

Noe senere på ettermiddagen ankommer også Solfryd og Björn im Sommer:

Mannskor (synger begeistret, melodi «Se torsken»):
Se Vinter, se våren, høsten kommer nååå! (Og:)
Se Solen, se solen, solen skinner nååå!

Noen ber om øl (Solfryd tar en liten). Charlie også en Gammel Opland. Björn bestiller glutenfri avocado med sprengte torskeøyne i rødløksmarmelade. Samt en karaffel husets rødvin. Det klirres i glass med ujevne mellomrom. Martin og Charlie, som etter hvert har blitt ganske marinerte, fortsetter dialogen. Sistnevnte klarer på mirakuløst vis å opprettholde Oslo-vest-fasaden:

Charlie (mens han putter en snus i nesa, samt en i hver munnvik, hvoretter ansiktet fremstår nærmest som en forvokst hamster): Du er jaggu det mest sære menneske jeg har truffet!

Charlie som VELDIG ung

Martin (melodramatisk): Javel, men så lenge det eneste jeg sloss mot er vindmøller, og kommanderer ingen, hverken hit eller dit, hva bryr det deg da?

Charlie (med patos): Du har øyne som en ilder og mine som en lærd!

Martin: Og du har øyne som en død gris!

Petrus (blidt): Dere to har jaggu begge føttene fast plantet i luften!

Björn (bifallende og smilende): Strålende! Ja, sludder først, moral til dessert!

Martin (mot Björn): Skal du ha eplekake i dag også?

Solfryd (begeistret mot Björn): Du og din Goethe!

Björn (lavt og forvirret): Men det var da vel Bertolt Brecht?

Martin (lavt): Mitt navn er Gjørme.

Charlie (lavt): Mitt navn er Sørpe.

Petrus (fornøyd): Mitt navn er Koks! Åh, øl! Ringnes, Heineken, Carlsberg og Guinness! Disse ord som skulle vært på hvert barns lepper!

Solfryd (undrende mot Martin): Hvorfor drikker du så mye egentlig?

Martin (så tørt som marinaden tillater): For å bli tørscht! Mitt liv kan måles i kaffekopper og ølkrus.

Charlie (drømmende og lyrisk):

Vin gjør en tørst og trist, det siste dog bare litt.
Jeg holder på et glass Opland akevitt -
men den beste trøsteren - kun mellom oss -
kommer på flasker fra Hamar og Moss!

Martin (mumlende for seg selv): Mosch? Kan bare komme fra en der drikker som Vøringsfosch!

Solveig (rørt):

Nei, Charlie, tårene våte -
se det er det beste, det å få gråte!

Charlie:

Tårer? Nei ... Forresten, ja for vann å være!
Men akevitten er bedre, den tåler min blære!

Han reiser seg, sjangler i retning toalettet, snubler over tærne til Björn, som kaster en avocadostein etter ham. Björn bommer, men treffer utrolig nok søppelbøtten. Hvorpå den gedigne hamster spytter ut noen utgåtte snusposer, som i stedet for målet Björn ender i ett av de døde oliventrær, hvor de blir hengende til tørk som grått undertøy for hamsterbabyer.

Björn (lettere amper): Au Charlie, du er i veien - Donnerwetter!

Petrus (litt rød i ansiktet): Høyst upassende!

Martin (mysende mot oliventreet): Jøsses! Et dyr! Nei, et mylder - av ville kropper!

Svein Giraff (tørt): Sludder og vås! Det er bare snusposer eller et par pensjonerte lopper!

Solfryd: Nei, nå må jeg hjem og fortsetter på mitt strikke-arbeide.

Martin (for en gangs skyld tankefull): Å strikke - det kan aldri bli annet enn uskjønt; se her; disse sammenklemte armer, - strikkepinnene, som går opp og ned; det har noe kinesisk ved seg.

Solfryd (nesten mildt mot Martin): Næmmen, gid, at du av alle - at du har lest «Et dukkehjem»!?

Martin (forundret): Eh, har jeg?

Ikke lenge etter tusler alle hjemover. Noen mer animert enn andre. Teppet, en gigantisk rullgardin, beveger seg merkelig nok nedover, etter at et par tusser fra mannskoret har rykket kraftig i stroppen. Resten av koret stemmer i med «Nå går de gamle hjem» ...

For første innlegg, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her.

Kilder, inspirasjon: Henrik Ibsens skrifter (amputert fjernversjon), egenprodusert tant og fjas, Olaf Skavlan: «Gildet paa Mærrahaug : romantisk Drama i 2 Akter», Kristiania, 1876 (2. opplag), Fireskillingskomiteens Forlag, Mentz Schulerud: «På Grand i hundre år, 1874-1974» (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1974)