Pungrotta Harry - Et eventyr i 24 deler (del 23)

(Romulus og Remus - av Charles de la Fosse)

Selv mange, mange rotteår senere stod scenen som utspant seg nederst i Spansketrappen som brent fast i Henrys minne. De slepende skritt, de gråtkvalte hikst som gikk over i hysteriske skrik, og dette vanvittige blikk som Brutus' hustru Maria bønnfalt dem med. Foran seg skjøv hun et blodig rottelik. Romulus hadde tatt livet av sin bror Remus, bare to rottesomre gammel.

Men livet gikk snart igjen sin skjeve, vante rottegang. Grevlingene grov, trostene samlet meitemark, pilfinker fungerte som ilbud, munkerottene bad til Gud, kardinal Inocentios og hans hjelpere arbeidet møysommelig med dokumentet som piskop Dionysios av Kant i sin tid hadde fått tilgang til. Til og med Brutus og Maria kom etter hvert tilbake til vante gjøremål i tavernaen RRR. Tassus Tufsus ble speidersjef for alle Romas rottebarn, og vant med det de geistliges respekt for det arbeid han la ned: Årvåkenheten blant den yngre garde økte, det ble innført effektive varslingssystemer for når fallosene nærmet seg, som et resultat vokste også populasjonen. Tassus var også ekspert i å unngå rottefeller, og dette og mye mer videreførte han til de håpefulle små.

Henry? Han la skuffelsene og nederlagene bak seg og skrev. Han skrev så blekket sprutet. Det ene skuespill etter det andre ble utgitt, og endelig kom hans gjennombrudd med "Peer Grynt" i 5 akter. Det ble mottatt med begeistring over alt, noen leste det som en komedie, mens andre mente det lå noe dypere under de tilsynelatende komiske episodene.

Skuespillet handlet om en gris som i ung alder forlot sin binge for å søke lykken i andre land. Mot slutten av livet vendte han imidlertid tilbake til gamlelandet, hvor den gamle purken Solstråle tålmodig ventet på ham. Peer Grynt var i sannhet en gris som uheldigvis var seg nøff-nøff nok.

Et par rotteår etterpå ble hans skuespill "Bråtebrand" gitt ut. Fra de geistlige i Roma ble det momentant tyst. Men julen ble som vanlig behørig feiret, med dans rundt en enorm Edamerost som hvert år ble dratt ned fra menneskeverdens St. Peterskirke, mens alle rottebarna sang i kor: "På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt. Han nikker, og han smiler, og han er så glad, for julegrøten vil han gjerne ha. Men rundt omkring står alle de små rotter, og de skotter, og de skotter. De vil også gjerne ha litt julegodter, og de danser, danser rundt i kring."

For første innlegg, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her.

#Eventyr