St. Peterskirken
"Hva skjedde?" undret Harry noen dager senere, der han lå i sykesengen dypt under St. Peterskirken - med benet i gips og strekk. Epikur, Brutus og Tassus satt ved hans side. "Vel, du ble nok skremt av grevlingene," sa Epikur. Harrys høyre øre vibrerte spørrende. "Ja, det er usedvanlig. Men vi har samarbeidet med dem i over hundre år nå. De graver mer på én dag enn en rotte kan makte i løpet av ett år. Og kirken skrider frem." Tassus brøt oppskjørtet inn, "fortell ham hvorfor grevlingene graver for dere!" Epikur smilte. "Ja, de gjør det ikke uten motytelse. Jordsmonnet er karrig. Så vi tilbød dem det de liker best. Meitemark. Men de er noen glupske gravemaskiner. Opptil 200 mark i døgnet per snute kreves," sukket filosofrotten. Harry stusset. "Hvor får dere meitemark fra da?" "Trost," svarte Epikur. "De er kanskje verdens mest effektive markplukkere, de flyr opp i åsene og bringer dem ned hit. Menneskeprestene klager fra tid til annen over både due- og trostelort på tak, fresker og kupler, og da tar de livet av store bestander. Her kan de ruge i fred." Brutus befant seg i sin forelskede verden, han satt og dagdrømte med et fjernt blikk mens han spyttet melonkjerner.
Henrys benbrudd var komplisert og forble gipset i seks måneder. Etter hvert begynte Brutus å småmobbe ham, kalte ham både titt og ofte "Harry Gipsen", et kallenavn som nesten skulle følge ham resten av livet. Men bare nesten. Kardinal Inocentios var med jevne mellomrom innom for å besøke sin fars yndling, en dag brakte han to dokumenter. "Se her unge mann. Jeg tror du er såpass restituert at du er rede til å lese det brev min far sendte med dere da rottepesten brøt ut. Og i tillegg et dokument som er datert rett etter Kristi tid - behørig oversatt fra gammelrottisk. Men les først mitt fars brev. Begge er selvfølgelig kopier." Kardinalen forlot sykestuen og lot Harry lese i fred:
"Min kjæreste enbårne sønn Inocentios!
Dette blir det siste brev fra din far. Jeg er døende. Som du vet fra vår tidligere korrespondanse, har jeg hatt mine bange anelser om at en byllepest ville ramme vårt lille samfunn. I dag, på Harrys trettende bursdag fikk jeg bekreftelsen. Jeg har antagelig kun timer igjen å leve, så jeg må fatte meg i korthet. Dersom lykken står meg bi, vil Harry og Hercules' bror Brutus (ja, forhåpentligvis flere) overleve og bringe deg dette, samt vedlagte dokument. Dokumentet, som er i forbausende god stand og definitivt skrevet av et menneske, kom jeg over ved en tilfeldighet.
Jeg har lenge hatt kontakt med diverse hetterotter her i Rottedam, og i særdeleshet med de som har levd i symbiose med byens mange menneske-antikvariater. En av dem, en yngre tykkfallen ved navn Fleskus Diskos røk for kort tid siden uklar med sin husvert som anklagde ham for å ha spist på bøkene og urinert i kaffekoppen hans! Husbonden hadde også et marsvin i bur uten dør, men det svinet ble selvfølgelig aldri stilt for retten. Nok om det, Fleskus bestemte seg for å emigrere, men først tok han med seg det dokument som han visste antikvaren satte mest pris på. For tort og svie. Tidligere i livet gjorde jeg Fleskus en tjeneste, hvis detaljer er irrelevante og for strevsomme for meg å gå inn på nå. Resultatet ble uansett at han skjenket meg dokumentet.
I over fire hundre år, helt siden vi fant Rattus Rex' sist nedskrevne ord, har vi søkt etter det som eventuelt kan kollaborere hans historie. For meg er tiden ute, oversetting av menneskenes skrifttegn er både komplisert og tidkrevende. Men jeg håper og tror at dokumentet kan være et gjennombrudd. Det lille jeg har fått etablert, er at det er skrevet i Etiopia A.D. 62, og at det sannsynligvis er på gammelgresk. Jeg vet at du i så tilfelle både gjenkjenner forfatteren og vil klare den møysommelige oppgaven som ligger foran deg.
Jeg må dessverre avslutte, sykdommen har allerede tatt sine eføyiske kvelertak. Gud velsigne deg min sønn, måtte du få et langt og rikt liv, og våre sjeler møtes igjen ved neste korsvei! Jeg ble en gang fortalt at det finnes to tragedier i livet. Den ene er å ikke få alt man ønsker seg. Den andre er å få det. Jeg fikk deg, og kun én tragedie; din mor Afrodites død. Et expécto resurrectiónem mortuórum, et vitam ventúri sæculi.
Amen
Din ærbødigste Adonis Dionysios av Kant"
I det samme ravet Brutus inn i en mer enn lett animert tilstand og brølte: "HA! Jeg skal gifte meg, virru' værra me' eller laværra?"
#Eventyr
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar