Pungrotta Harry - Et eventyr i 24 deler (del 3)

Piskop Dionysios av Kant tasset over gulvet mot gavebordet, dro frem et av dokumentene og hang det opp på veggen i den storslåtte sal, et gammelt bjørnehi forlengst forlatt av sine tidligere beboere. Han pekte megetsigende øverst på pergamentet, kremtet, studerte forsamlingen, men først og fremst Hercules.

"Se her Hercules. Som vi begge vet og har snakket om så mange ganger tidligere, dette er din stamtavle så langt vi har klart å spore den: Da Rattus Rex regjerte. Fra den tid har din slekt alltid hatt en forbundsfelle ved sin side, som blant annet har hatt som verdslig oppgave å notere ned historien til hver enkelt av dine forfedre. Rex hadde Piskop Dionysios av Alexandria, slik du har meg i dag. Som du også er fullstendig klar over, din slekt har i all tid - beklager uttrykket - men de har altså vært en gjeng med notoriske horebukker!"

Her stoppet Dionysios og så mot Athene, hun vinket overbærende, hvorpå piskopen fortsatte: "Nå er ikke dette et ukjent fenomen blant hanrotter, men Hercules - din slekt overgår de fleste!" Her tillot hans nåde seg et sjeldent smil og stemningen i salen lettet. "Imidlertid," fortsatte Dionysios mer alvorlig, "så virker det som om flere av slektsleddene etter Rattus Rex har deltatt i mer eksessive orgier enn disse 'vanlige' sidesprang man til stadighet hører om. Spesifikt snakker jeg om kjønnslig omgang med andre arter enn de av Norvegicus Rattus!" Dionysios korset seg, Hercules rødmet som en belgisk kjempeplomme og en lavmælt summing strøk gjennom forsamlingen. "Vanligvis skulle ikke dette kunne oppdages dersom det er slik det vanligvis er; hannens gener blander seg med den forførtes' - da vil de jo bare bli videreført til hennes ungekull. Og dét kullet ville nok aldri være å observere i nærheten av hjemstedet. For man er diskrét, er man ikke?" Hercules sank nesten ned under bordet, piskopen forventet heller ikke noe svar.

"Men det virker som disse, disse mannlige utskeielser har slått tilbake, som et slags iboende djevelskap om du vil mot den som har forbrudt seg mot vår uskrevne kodeks. Ikke bare det, djevelskapen syntes å ta bolig i hans ektefelles neste barnekull. Kall det gjerne en forbannelse. Eller syndenes boomerang!"

Nå sydet det blant gjestene, men piskopen sukket. Å fange én rottes oppmerksomhet over lengre tid er en prøvelse. Fire hundre av dem...? "Hør etter! Dette er viktig og det angår dere alle. Selv om det kanskje er komplisert," tordnet Dionysios. Det ble igjen stille. "Før jeg går videre tror jeg vi får ta en matbit, de fleste av dere er vel både sultne og tørste. Først har kanskje du noe å tilføye Hercules?"

Hercules reiste seg. "Ja. Jeg har vært en horebukk i hele mitt voksne liv og er lei meg for det. Det jeg egentlig vil be om, er din tilgivelse Athene. Din tilgivelse for at jeg i det hele tatt kunne anklage deg for å være meg utro. Kan du det Athene? Tilgi meg?" Åtte hundre fjetrede rotteøyne stirret som på kommando mot Athene som også reiste seg og sa med lavmælt røst:

"Kjære min husbond. Jeg har tilgitt deg for dine mange sidesprang, og det vet du. Vi har snakket ut om dem. Slikt ligger dessverre i din natur. Men jeg er glad for at du ikke ba om tilgivelse for dem nå, men for disse sårende ord i sted. Ja, jeg tilgir deg! La oss nå gi vårt lille barn en trygg oppvekst, for meg er han vakker. Jeg er sikker på at du også vil bli stolt av ham med tiden, skjenk ham bare din kjærlighet du, så skal du få se!" Den rottestille sal under seansen brøt ut i vill jubel. Borte i hjørnet ved utgangen slo et ekorn på gong-gongen (et gammelt grytelokk), to frosker spilte opp en fanfare som markerte måltidets start.

Med ett ble ytterdøren slått på vidt gap. En pjuskete liten kar tumlet inn, virret rundt som i ørske før han pep opp: "FALLOSENE KOMMER! Fallosene kommer!" Tassen punkterte litt mot slutten av sitt utbrudd, men budskapet var klart nok. I det samme kunne det merkes en svak rystning i gulvet, og snart hørtes dumpe drønn bortenfor hiets tak. "Dinosaurusene" (eller hva det nå enn var) nærmet seg, rystelsene tiltok, jord drysset fra veggene. Gjester søkte tilflukt under bordene hvor de som sedvanlig rottet seg sammen...

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, klikk her. For neste innlegg, trykk her.

#Eventyr