SJETTE AKT
Det er dagen derpå. For Martin Mopp bokstavelig talt. Han sitter som en saltstøtte i sofaen og ruger på en halvliter med øl og sugerør i. Et halvt snes seidler senere, begynner stamgjestene å ankomme. Pussig nok er Solfryd den første.
Solfryd (strengt mot Martin):
Du lever i drukkenskapens romantikk;
nå må du slutte med fjas og alskens drikk!
Tar seg ikke ut med flass på kraven,
mens pjoltersølet rumler i maven!
nå må du slutte med fjas og alskens drikk!
Tar seg ikke ut med flass på kraven,
mens pjoltersølet rumler i maven!
Martin (mumlende for seg selv):
Ja, hva skal man nå ta seg til her i livet;
når man føler seg som en padde i sivet?
Kan ikke sitte og snappe etter fluer,
la meg heller få kurre som ville duer!
Hun har rett, ser ut som en tilårskommen stut -
må søke råd hos en som spår i kaffegrut!
når man føler seg som en padde i sivet?
Kan ikke sitte og snappe etter fluer,
la meg heller få kurre som ville duer!
Hun har rett, ser ut som en tilårskommen stut -
må søke råd hos en som spår i kaffegrut!
I det følgende blir lokalet invadert av Björn im Winter, Roger Rockefort, Petrus Paragraf, og Svein Giraff, samt en gjeng lystige middelaldrende menn som kommer innom for en søndagspils etter kirketid. Et par timer senere går døren opp og inn kommer Olje-Ove, utrolig nok også Egil Likør!
Olje-Ove smiler beskjedent og bredt, og siden han ikke har truffet Egil før, blir de introdusert til hverandre, og snart er humøret på topp rundt bordet. Men Egil virker litt trist.
Martin (undrende mot Egil): Hva er det som har skjedd, bor du i leilighet nå?
Egil (nedstemt): Ja, vi ble skilt igjen.
(Egil Likør)
Martin (oppmuntrende): Det går seg nok til skal du se. Det er vel minst syvende gang dere har blitt gift og skilt. Eiendomsmeglere må elske dere! Og på danskebåten kan alt skje vet du!
Roger (lurt trøstende mot Egil): Huff ja. Men det er like greit å gå på trynet som å lene seg for langt bakover. På den annen side, det er tross alt bedre å gifte seg enn å brenne i helvete!
Svein Giraff (tørt): Men ikke mye!
Petrus (nøkternt): Ekteskap er jus, kjærlighet er instinkt.
Björn (fornøyd): Ekteskapet er følelsenes søppelbøtte!
(Björn på jobb)
Solfryd (nølende mot Björn): Det der ligner da ikke deg?
Björn (selv undrende): Nei, har det ikke fra eget nebb, men var det ikke Sidney Webb?
Olje-Ove har i mellomtiden bestilt et par flasker champagne av sorten Grand cru som han deler med alle som vil ha. Etter noen glass vender han seg mot Solfryd.
Olje-Ove (begeistret): Åh, du skjønne mø!
Martin (myser mot bardisken): Hellige ku! I baren er det kø!
Olje-Ove (lett drømmende og poetisk):
No' har me' det kjekt;
hilsen en gammel jeger og knekt!
Ja, fra nå av vil jeg vil bare ha flesk,
er lei av all den havregrøten besk.
Enhver mann har sine svin på skogen.
Kjære Roger, husker du da vi satt på krogen,
slik talte du: Dra du kniven din,
gå ut i lunden og fell det svin.
Og grisen den stod ute i kongens gård,
Oi, for en merkelig galskapens dans -
En tok i dens øre, en i dens hår,
og Martin dro i den krøllete svans.
Men neppe har sverdets spiss den synt,
før uhyret kom med et lite grynt,
og neppe jeg løftet hele min arm,
før der i grisen ble stor alarm.
Jeg stikke ville - men så lød fra Solfryd et ik! -
og grisen satte i et morderisk skrik.
Den flekket tenner, stinket og dret,
sparket og slo, og tror du ikke - den bet!
Men snart var det hele forbi,
for hvem kan stå imot slikt et svineri?
Nå står den gamle råne i bondens åker,
og slafser poteter, krafser og bråker!
hilsen en gammel jeger og knekt!
Ja, fra nå av vil jeg vil bare ha flesk,
er lei av all den havregrøten besk.
Enhver mann har sine svin på skogen.
Kjære Roger, husker du da vi satt på krogen,
slik talte du: Dra du kniven din,
gå ut i lunden og fell det svin.
Og grisen den stod ute i kongens gård,
Oi, for en merkelig galskapens dans -
En tok i dens øre, en i dens hår,
og Martin dro i den krøllete svans.
Men neppe har sverdets spiss den synt,
før uhyret kom med et lite grynt,
og neppe jeg løftet hele min arm,
før der i grisen ble stor alarm.
Jeg stikke ville - men så lød fra Solfryd et ik! -
og grisen satte i et morderisk skrik.
Den flekket tenner, stinket og dret,
sparket og slo, og tror du ikke - den bet!
Men snart var det hele forbi,
for hvem kan stå imot slikt et svineri?
Nå står den gamle råne i bondens åker,
og slafser poteter, krafser og bråker!
(Olje-Ove på storviltjakt)
Alle som minnes, nikker gjenkjennende. Martin rister derimot på hodet, han husker ikke en fluelort.
Roger (smattende på perlende dråper): Ja, den som ikke elsker kvinner, vin og sang forblir en tosk hele livet lang.
Petrus (mot Egil): Alle komedier ender i ekteskap.
Martin (mumlende): Noen bare i barskap. (signaliserer mot Sylvi som kommer med leskedrikker til ham og andre besøkende)
Egil (stille): Atter andre i farskap.
Solfryd (for seg selv): Jo flere menn jeg treffer, jo bedre liker jeg hunder.
Petrus (myndig og informativ): Ok gutta, husk på at fergen har avgang klokken 1630 i morgen! Roald Amundsen kommer senere i kveld, han skal overnatte hos meg, så vi drar direkte herfra. Men for de som har anledning, kan vi møtes her litt i forkant, for en liten prat om tenkt program, ekskursjoner med mer. For dere andre: Møt i god tid!
Martin (undrende): Jøss, skal Roald overnatte hos deg i år også? Har du husket å polstre møbler og lamper?
Petrus (mot Martin, litt irritert): Ganske upassende!
For en gangs skyld blir ikke Martin Mopp sistemann som forlater lokalet. Egil Likør (som ikke har noen ferge å gå til) blir sittende igjen sammen med Olje-Ove og en begeistret Solfryd.
I det Martin sjangler ut døren hører han fra sofaen en lavmælt mannsstemme:
(ukjent): Du er som roser i mai!
Kilder, inspirasjon: Henrik Ibsens skrifter (amputert fjernversjon), egenprodusert tant og fjas, Olaf Skavlan: «Gildet paa Mærrahaug : romantisk Drama i 2 Akter», Kristiania, 1876 (2. opplag), Fireskillingskomiteens Forlag, Mentz Schulerud: «På Grand i hundre år, 1874-1974» (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1974)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar