Maler akvarellen «Prospekt fra Hardanger», fjordlandskap med lave fjell (Ibsenhuset og Grimstad bymuseum, se også sommer 1856). Påbegynner (en akt) den romantiske opera «Fjeldfuglen» (opprinnelig med tittel «Alfhild», en omarbeidelse av «Olaf Liljekrans» av 02.01.1857, NBO Ms.4° 935), ikke fullført og første gang oppført 18.04.2009 av Grusomhetens teater, Hausmania, Oslo. HI melder seg inn i Christiania Skytterlag fra det ble stiftet dette år. HIS, Ibsen.nb.no, Jæger, s. 118-119, Koht (bind I), s. 146+148, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 220.
02.01 (sø) Diktet «Maageskrig» (et manuskript til diktet har undertittel «tilegnet Danmark») publisert i Illustreret Nyhedsblad (nr 1). HIS, Edvardsen, s. 69 (note 7), Koht (bind I), s. 145, Herleiv Dahl, s. 291, Høst, s. 12.
12.01 (on) Skriver brev til Peter Michael Blytt (se høst 1854), mest om økonomi (se brev av 15.06.1858).
01.02 (ti) Regning fra manufakturhandling pålydende 27 spesiedaler og 64 skilling for innkjøpt utstyr til hjemmet. Dahl, s. 20, Ibsen85-86, s. 195.
08.02 (ti) Se 24.11.1858 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Christiania.
10.02 (to) «Hærmændene paa Helgeland» av 24.11.1858 oppført av Thomas Cortes' (se 1857) teatertrupp (på dansk) som turné, med premiere på Throndhjems Theater. Også oppført 08.04.1859 på Christianssands Theater, Kristiansand, og 26.05.1859 i Drammens Theater. Ibsen.nb.no, IBS.
12.02 (lø) Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Trondheim referert 10.02.1859 anmeldt i TRA (nr 19). HIS, NBI.
Mars (sannsynlig). Skriver brev (levert med bud) til «Hr. Cand. philos: L. Dietrichson» ifb stykket «Alle mulige Roller» (premiere KNT 28.03.1859). Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson (1834-1917, kunsthistoriker og forfatter) var barndomsvenn av Suzannah Ibsen, og HI møtte ham (iht HIS) første gang i 1857. Dietrichson skriver selv at «strax efterat Ibsen i 1857 var kommen til Christiania som Direktør for det norske Theater, mødte jeg ham ved et Russelag paa Fredriksborg i 1857, og erindrer, at jeg blev præsenteret for ham i en liden Løvhytte i Haven af Paul Botten Hansen». En annen barndomsvenn av Suzannah var Karoline Johanne Elisabeth Reimers (1835-1934, gift Bjørnson i 1858). Om Botten-Hansen, se 13.04.1850. HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 278, Dietrichson (bind I), s. 334-335+268, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 31 (som daterer «russelaget» på Fredriksborg til 1859, isåfall et annet enn det omtalt av Dietrichson) +221 (note 2), Østvedt-Italia s. 21, Sæther, s. 45-46, Ystad, s. 157, Jan W., s. 7 (note 1) +10.
04.03 (fr) «Hærmændene paa Helgeland» av 24.11.1858 oppført på DnT. Iht Blanc oppført 5 ganger frem til 29.02.1860, bla også oppført 06.03.1859. Hans Salvesen Brun (1834-1901) spilte i rollen som «Ørnulf», Jacob Prom (se 02.01.1853) som «Sigurd». Regi ved Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania). Ibsen.nb.no, IBS, Blanc, s. 268-269+361.
05.03 (lø) Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) skriver brev til Christopher Mathias Clemens Petersen (1834-1918, dansk litteraturkritiker), bla om HI: «Nu kommer hertil, at han er af Figur en ganske liden tusset Fyr, uden Rumpe og uden Bryst; derfor føler han, at han, som heller ingen Talegave har, maa tage saa forfærdelig i, naar han skriver. Og saa skriver han ikke, hvad han egentlig vilde d.v.s. kunde.» Ferguson, s. 100 (note 1), Edvardsen, s. 69 (note 8).
06.03 (ma) Se 04.03.1859 om oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Bergen.
08.03 (ti) Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Bergen referert 04.03.1859 anmeldt i Bergens-Posten. Figueiredo, «Mennesket», s. 190+404, Ibsen77, s. 76.
15.03 (ti) Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Bergen referert 04.03.1858 anmeldt av signaturen «Z.Y.» i Bergenseren. Ibsen.nb.no, NBI.
25.03 (fr) Se 24.11.1858 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Christiania.
Vår. Flytter og leier seg inn hos enkefru Marie Colban i Nedre Bakkehuset (revet i 1874 for å gi plass til det nye Rikshospitalet) på nr. 73 blant løkkene (i Natmandsvejen, oppkalt etter «Natmanden» som hver natt hentet dobøttene, senere en del av Pilestredet 32), men misligholder husleien. Adolphine Marie Colban (1814-1884) var forfatterinne og oversetter. Figueiredo, «Mennesket», s. 198-199, SNL (som har anført flytting til på nyåret 1860), Ibsen.nb.no, Dahl, s. 24 (som har anført flytting til påsken 1859) +25+26 (som påpeker at det er «nærliggende å tidfeste Ibsens leieforhold med henne til en gang i løpet av våren, sommeren eller høsten 1859»), Ibsen85-86, s. 198, Sæther, s. 86.
08.04 (fr) Se 10.02.1859 for oppføring av «Hærmendene paa Helgeland» Kristiansand.
11.04 (ma) «Fru Inger til Østeraad» av 02.01.1855 oppføres på KNT. Første av 2 forest., den andre 13.04.1859. Benedicte Hundevadt (se 24.11.1858) spilte i rollen som «Fru Inger», Amalie Døvle (1839-1893, født Unsrud, norsk skuespillerinne) som «Eline», Christian Abelsted (se 18.09.1857, premieren var benefice-forest. for ham) som «Nils Lykke», Olaf Døvle (se 24.11.1858) som «Olaf Skaktavl», og Ole Johan Bucher (se 05.08.1853) som «Nils Stenssøn». Regi ved HI. Oppføring anmeldt (på ukjente datoer i 1859) i Aftenbladet og av Werner Nilsen Werenskjold (se 1855) i Christiania-posten. Figueiredo, «Mennesket», s, 191, Ibsen.nb.no, NBI, Ferguson, s. 93, IBS, Lund, s. 44-45, Anker («Kristiania Norske Theater»), s. 27.
12.04 (ti) Signerer i protokoll for nasjonalsubskripsjon (se også 27.10.1859). Aksjonen for å skaffe et bedre lokale til Det norske Theater i Christiania, ble formelt satt i gang denne dato. Teaterstyret oppfordret alle landsmenn til å bidra med fem spesidaler som maksimum beløp for den enkelte. Den første siden i protokollen for nasjonalsubskripsjonen presenterer underskriftene til styremedlemmene og HI. Hans navnetrekk, med opplysning om tittelen artistisk direktør, finnes også på den første tegningssiden inne i protokollen. Også Suzannah Ibsen underskrev. Protokollen ble etter hvert fylt med underskrifter og navn til mange kjente og toneangivende personer i tiden, samtidig som den gir en samlet oversikt over de innkomne bidragene som utgjorde 3942 spesidaler 96 skilling. HISOT («Signaturer»), «Arkivkilder til Henrik Ibsen» (digital versjon), Østvedt5, s. 90.
13.04 (on) Se 11.04.1859 for oppføring av «Fru Inger til Østeraad» Christiania.
18.04 (ma) Oppføring av «Fru Inger til Østeraad» Christiania referert 11.04.1859 omtalt i Aftenbladet (nr 91), Christiania. NBI.
20.04 (on) Oppføring av «Fru Inger til Østeraad» Christiania referert 11.04.1859 omtalt i Aftenbladet (nr 93), Christiania. NBI.
08.05 (sø) Publiserer artikkelen «Danserindene Healey» i Illustreret Nyhedsblad (nr 19). HIS, HISB16s216.
26.05 (to) Se 10.02.1859 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Drammen.
30.05 (ma) Diktet/sangen «Sang ved Fru Marie Gerhardine Hoffs Grav den 30te Mai 1859» publisert som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri (Fru Hoff, født Hambro 1815, døde 26.05.1859 av tyfus). En annen versjon med tittel «Gravsang» publisert av Johan Diederich Behrens (1820-1890, norsk kordirigent og sangpedagog) i 1859 (muligens i «Melodier til Luthers aandelige Sange efter den lutherske Kirkesangs ældste Kilder»). HIS, NBI, HISB11s548, Herleiv Dahl, s. 292.
Sommer. Vanker mer og mer i miljøet «Det lærde Holland». HI med nære venner møtes på mandager hos Paul Botten-Hansens (se 13.04.1850) leilighet i Rådhusgaten 28 (nr 15 iht Figueiredo og Edvardsen) med jevne mellomrom fra 1859 til 1864. Botten-Hansen hadde kun to store værelser i 3. etasje, og disse var aldeles overfylte med bøker. «Indenfor var det Reoler overalt, og selv Sengen var saaledes indesluttet af saadanne at der fremkom en bibliothekarisk Alkove.» Gårdeieren, kjøpmann Niels Haslund (1787-1862), var en godslig, gammel gubbe med butikk i første etasje. Kjøpmannen tok villig imot redaksjonelt stoff til Illustreret Nyhetsblad og gjemte det bak disken til redaktør Botten-Hansen kom hjem. Imidlertid var det noen borgere som for spøk hadde klart å innbille kjøpmannen at bygningen ville ta skade under tyngden av alle bøkene til Botten-Hansens, og de to kom i et anstrengt forhold til hverandre. Kjernen bestod av HI, Paul Botten-Hansen, Michael Birkeland (se vår 1850), Jakob Løkke (se vår 1850 Christiania) og Ludvig Ludvigsen Daae (se 1856). Daae forteller: «Denne Husvært saa surt til Hansens Bibliothek, da man havde gjort ham vis paa, at den tunge Bogmasse maaske bragte den gamle Gaard til at synke, og Hansen truedes ofte med Opsigelse, ja maatte for at undgaa den love ikke at kjøbe flere Bøger (!), hvorfor han stundom indsmuglede sine nye Bogkasser paa Tider, da Værten ikke kunde iagttage det.» Ording skriver: «En inderlig og fast karakter hadde Birkelands venskab med Henrik Ibsen, og i Hollænder-tiden var han en av Ibsens aller nærmeste venner.» En ytre ring som oppsøkte leiligheten mer eller mindre jevnlig (kalt «batavofilene», etter batavorum, en germansk folkestamme bosatt i områdene Rhinen og Maas i Holland) var bla: Oluf Rygh (se vår 1850 Christiania), Johan Ernst Welhaven Sars (1835-1917, professor, historiker og politiker), Ole Andreas Bachke (1830-1890, jurist og statsråd), Carl Ludvig Lie (1830-1912, jurist og bror av Jonas Lie), Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas (1834-1905, historiker og riksarkivar, tok i 1881 tilleggsnavnet Kaas), Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885, forfatter, folkeminnesamler, forstmann, naturviter, kjent som «Eventyrkongen»), Aasmund Olavsson Vinje (se vår 1850 Christiania), Joachim Gamborg (se desember 1857), Christian Frederik Gotfried Friele (18211899, sjefsredaktør for Morgenbladet 1865-1893), Martin Kirkgaard Holfeldt (1831-1886, norsk skolemann, i direksjonen ved KNT), Aksel Nikolai Rosenkrans Segelke (1825-1885, norsk sorenskriver), Albert Autenrieth (1813-1873, tysk-norsk språklærer). Mer sjeldne medlemmer var Johan Sebastian Welhaven (se 1847), Ivar Andreas Aasen (1813-1896, språkforsker og dikter), Andreas Munch (se 1847), Peter Andreas Munch (se 26.09.1850), Peder Munch Søegaard (1815-1881, forfatter, jurist, dommer-fullmektig, departementsmann), Jonas Lie (se vår 1851), Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) og Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856). Ole Andreas Bachkes bror, Anton Sophus Bachke (1836-1919, norsk bergmester) skal også ha vært blant de besøkende. HI ga svogeren Thoresen det klassiske økenavn «Kronjuristen». HI fikk tilnavnet «Gert» fordi han med sin tale minnet om Holbergs (se 1847) karakter i «Mester Gert Westphaler» (eller «Den meget talende Barbeer»). Navnet «Det lærde Holland» ble etablert etter et utsagn Ludvig Ludvigsen Daae (se 1856) utbrøt som reaksjon på Paul Botten-Hansens imponerende boksamling: «Pokker ta hollænderen! Han har sine spioner ute alle vegne!», som var et sitat fra Holbergs (se 1847) «Jacob von Tyboe» (se også vinter 1859-1860). John Paulsen skrev senere (1906) om en samtale med Suzannah Ibsen (se 07.01.1856) om samlingen: «Også fru Ibsen havde næret megen godhed for Botten-Hansen og vidst på sin måde at drage nytte af hans bibliothek. Hun fortalte mig engang om de første trængselsår i Kristiania, hvordan hun om lørdagen som en skikkelig husmoder var gået ud med en liden kurv i hånden, men af gode grunder ikke til torvet for at gøre indkøb, nei, hun gik hen til sin ven Botten-Hansen og fik kurven fyldt med - romaner. Da havde familien søndagen efter ialfald åndelig føde. -»
Jonas Lie skrev senere (i 1898) om Det lærde Holland og dets medlemmer: «Eftersom jeg blev intimere indforlivet i den, slog det mig, i hvor høi Grad Henrik Ibsen var afholdt og respekteret, og hvorledes han igrunden var det stille Centrum i Kredsen. Var de andre 'Hollændere' eller 'Westphalere', som vidste at salte sit Sprog, saa kunde Ibsen være selve Geert og lægge du bidende og skarpt endog fremfor Paul Botten Hansens lysende rolige Vis: Der var ikke bare intelligent Tilfredsstillelse men dirrende nydende Lidenskab i Ibsens Udsigelse, og 'Geert' kunde bruge Tungen som en blodig Ragekniv, der baade skar og flængede.
Ved et Glas Øl at nippe til og drøftende under pro og contra med et Par tilfældige af Kredsen en Dagens Begivenhed eller, med særlig Interesse, en eller anden alvorlig Kriminalsag, er han spasende tilgjængelig for Argumenter, helt til man kommer til det, som danner Handlingens Udgang, dens 'sidste Akt'. Her springe han pludselig fra alle mulige borgerlige Rimelighedshensyn og vækker Forbauselse og Gru ved med sand Nydelse at arrangere for dem en koldt beregnet, bloddryppende dramatisk Slutning. Man stirrer uforstaaende paa ham. Der sidder pludselig en anden, - Kunstneren, Dramatikeren i fuld skabende Lidenskab!» Lorentz Dietrichson (se mars 1859) skrev senere om «de faa Gange, jeg besøgte 'Barberstuen, hvor det dog sandelig ikke var Folks gode Navn og Rygte, man barberede, om man end stundom beklippede et og andet literært Rygte, der voxede for vildt, havde jeg dog Anledning til der at træffe Mænd som Welhaven, Asbjørnsen, O.A. Bachke, Jocob Løkke og L.L. Daae og fremfor alt selve Geert Westphaler, 'Barberstuens' første Mand, Paul Bottens Hjertensven: den megettalende Barber; - man vil forstaa, hvor livligt Ironien blomstrede i denne Kreds, naar man hører, at dette Navn inden Kredsen bares af ham, der i det store Publikum ansees for den tauseste af de Tause: Henrik Ibsen.» Lorentzen skrev også at (om sommeren) «i 1859 bød Klingenberg virkelig paa Kunstnydelser, da det Priceske Pantomimeselskab gjæstede Christiania.» Johan Adolph Price (1805-1890, dansk mimiker) «Jeg var sikkert en af hans stadigste og troeste Tilskuere, og at min Smag ikke i den Henseende var den sletteste, synes at vise sig deraf, at jeg til Selskab næsten hver Aften, han optraadte, havde ingen mindre end Henrik Ibsen, og vist er det, vi morede os kosteligt.» HI deltar (sannsynligvis) i foreningen «Selskabet til Folkeopplysningens Fremme». HIS, HISB14s616 (som daterer «Holland»-perioden til mellom 1857 og 1864), Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 2-4+249, Figueiredo, «Mennesket», s. 212-214+224 (under bilder), Ferguson, s. 86-87, Edvardsen, s. 74 (note 1+2) +75+84 (note 7), Dietrichson (bind I), s. 268+314+336, Koht (bind I), s. 151155, Gran (bind 1), s. 101-107, F. Bull («Essays i utvalg»), s. 80-83, Østvedt5, s. 86-88, Haave, s. 197, Paulsen («Nye erindringer og skitser»), s. 183, Ording («Riksarkivar M. Birkeland»), s. 27-30, Faaland, s. 12-13, Munthe, s. 49.
12.-14.06 (sø - første pinsedag - frem til tirsdag) HI deltar på «Den fjerde store Sangerfest» i Arendal. Aasmund O.Vinje (se vår 1850), J. Sebastian Welhaven (se 1847), Martin Holfeldt (se sommer 1859) og Jacob Henning Vetlesen (1810-1874, norsk byfogd og forfatter, skrev under psevdonymet Aslak Elg) var også blant deltagerne, og HI traff bla komponisten Halfdan Kjerulf (se 11.02.1856). «Terje Vigen» (se 23.02.1862) muligens påbegynt her. Lorentz Dietrichson (se mars 1859) skrev senere at HI tilbød «mig paa Hjemreisen fra Sangerfesten i Arendal Dusbroderskab». HIS, Dietrichson (bind I), s. 336, Ibsen67, s. 199, Østvedt5, s. 89.
13.06 (ma - 2. pinsedag) Diktet/sangen «Til Kvinden» trykt som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri. Omtalt av Johan Diederich Behrens 1859 (se 30.05.1859). HIS, HISB11s174, NBI, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 31, Herleiv Dahl, s. 291.
16.06 (to) Diktet/sangen «Til Kvinden» publisert i Morgenbladet (nr 163) og (på ukjent dato) i «Beretning om den fjerde store Sangerfest 1859». HIS.
26.06 (sø) Diktet/sangen «Til Kvinden» trykt i Illustreret Nyhedsblad (nr 26), og diktet «Ved Christiania Turnforenings Fest paa Lindøen 26de Juni 1859» trykt som småtrykk hos H. Tønsberg. Under tittel står det «(Mel. Aa kjøre Vatn aa kjøre Ved o.s.v.)». HIS, NBI, Herleiv Dahl, s. 292.
29.06 (on) Diktet «Ved Christiania Turnforenings Fest paa Lindøen 26de Juni 1859» av 26.06.1859 publisert i Morgenbladet (nr 176). HIS.
Juli. Diktet «Ved Indvielsen af de nye Bygninger for Lillehammers lærde Skole den 5te November 1858» trykt i «Efterretningen om Lillehammers Lærde- og Realskole: Indbydelsesskrift til den Offentlige Examen i Juli 1859». Se også 05.11.1858. HIS.
02.07 (lø) Se 04.07.1859 om årsrapport.
03.07 (sø) Diktet «Ved Christiania Turnforenings Fest paa Lindøen 26de Juni 1859» av 26.06. 1859 trykt i Illustreret Nyhedsblad (nr 27). HIS, NBI.
04.07 (ma) Diktet «4de Juli 1859» publisert i Morgenbladet (nr 181), og omdelt som småtrykk fra Det Steenske Bogtrykkeri under folkefest ved St. Olavs bad, Modum på kong Oscar I?s (se 1844) bursdag. HI, Aasmund Vinje (se vår 1850 Christiania) og Botten-Hansen (se 13.04.1850) mfl til stede. Kongen døde 08.07.1859. Årsrapport/artikkel «Christiania Norske Theater» publisert i Christiania-Posten (nr 181). Samme var fremlagt i generalforsamling i KNT 02.07.1859. HIS, HISB11s175, NBI, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 31, Herleiv Dahl, s. 294, HISB16s216-220, Lund, s. 47-49.
17.07 (sø) Artikkelen «Rideknægten» publisert i Illustreret Nyhedsblad (nr 29), en anmeldelse av novelle av Beatus Dodt (eg. Chr. Harry Adolf Louis Valdemar Beatus Dodt, 1817 evt 1818-1901, dansk forfatter, apoteker og toller). HIS, HISB16s221.
06.08 (lø) Skriver brev til Peter Michael Blytt (se høst 1854), mest om økonomi (se brev av 15.06.1858), men også om brannen i Løveapoteket 04.08.1859 hvor 18 omkom. HI har på dette tidspunkt skatterestans på tross av høye inntekter (mellom 635 og 767 spesiedaler i årslønn fra 1857-1862, årslønn for tjenestekar rundt 29 spd). Figueiredo, «Mennesket», s. 224.
07.08 (sø) Se 08.08.1859 om diktet «En folkesorg».
08.08 (ma) Diktet «Folkesorg» publisert i Morgenbladet (nr 216) ifb sørgefest i Vår Frelsers kirke samme dag. Kong Oscar I (se 1844 og 04.07.1858) døde 08.07.1859. Diktet var et bestillingsverk fra Morgenbladet mens kongen fremdeles lå på dødsleiet. Erik Henning Edvardsen: «Ibsens Christiania» (2003, Oslo, N.W. Damm & Søn), s. 41-42, Figueiredo, «Mennesket», s. 200, HIS, NBI, Herleiv Dahl, s. 290 (som feilaktig har datert diktet til 07.08.1859).
13.08 (lø) Skriver brev til «Lieutnant» Jonas Ravn Daae (1822-1892, offiser og sekretær/kasserer ved KNT) med klage på utestående betaling av lønn fra KNT. HI hadde utestående 50 spesiedaler og 11 skilling, som han mottok fire dager senere. HISB12s137.
14.08 (sø) Diktet «Folkesorg» av 08.08.1858 trykt i Illustreret Nyhedsblad (nr 33). HIS.
21.08 (sø) HI deltar i representantskapsmøte for KNT. Diktet/prologen «Prolog fremsagt i det norske Theater den 21de August» fremført som «sorgtale» over kong Oscar I (se 1844 og 04.07.1858), som døde 08.07.1859. Se 24.11.1858 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Christiania. HIS, Herleiv Dahl, s. 291.
22.08 (ma) Prolog av 21.08.1859 publisert i Morgenbladet (nr 230). HIS, Lund, s. 52.
31.08 (ti) Se 24.11.1858 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Christiania.
Høst (muligens i oktober, men senest fra 14.11.1859). HI og Suzannah flytter til Maltheby (eller «Skibet» som de kalte det), en leiegård på hjørnet av Teatergaten 1 og Akersgaten 65. En som bodde i gården Maltheby på samme tid (iht HIS, under «Når vi døde vågner», kommentar for navnet Arnold) som Ibsens, var Friedrich Carl Gottfried Arnold (1794-1873, tysk-norsk komponist, pianist, organist, dirigent og musikkteoretiker), Arnold med inngang fra Teatergaten, Ibsen fra Akersgaten. Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) med familie bodde også en kort periode (sommeren 1859) i Maltheby. Om påstått reise til Skien, se midten/slutten april 1850. HIS, SNL, Ibsen.nb.no, Ferguson, s. 84, Edvardsen, s. 76, Koht (bind I), s. 147, Dahl, s. 24, Ibsen85-86, s. 198.
18.09 (sø) Diktsyklusen «I Billedgalleriet» publisert (del 1 av 2) i Illustreret Nyhedsblad (nr 38). Se også slutten 1852 (Opphold Dresden) og begynnelsen 1853. Inneholder totalt 23 dikt/sonetter. HIS, Jæger, s. 156, Koht (bind I), s. 159-160, F. Bull («Essays i utvalg»), s. 88, Herleiv Dahl, s. 290, Høst, s. 68.
25.09 (sø) Diktsyklusen «I Billedgalleriet» publisert (del 2 av 2) i Illustreret Nyhedsblad (nr 39). HIS, Herleiv Dahl, s. 290.
Oktober. Se høst 1859 om flytting.
05.10 (on) Diktet «Studenternes Hilsen til Hans Majestæt Kong Carl den 5te October 1859» trykt som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri. Kong Karl IV (se 22.07.1856) var konge av Norge og Sverige fra 08.07.1859. Se også 05.08.1860. HIS, NBI, Herleiv Dahl, s. 292, Østvedt3, s. 66-67.
06.10 (to) Ole Schulerud (se sommer 1847) dør. Et kolorert portrett (i oljefarger) av Schulerud, laget av Christian Olsen (1813-1898, dansk portrettmaler, tegner og fotograf) henger i HIs arbeidsværelse i Ibsen-museét i Oslo. Portrettet har trolig et originalt fotografi som bakgrunn. HIS, Noreng, s. 92+93.
09.10 (sø) Diktet «Studenternes Hilsen til Hans Majestæt Kong Carl den 5te October 1859» publisert i Illustreret Nyhedsblad, nr 41. HIS.
12.10 (on) Diktet «Ved Sagfører Ole Carelius Schulruds Grav den 12te October 1859» trykt (uten forfatternavn) som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri. Se sommer 1847 om Schulerud. HIS, NBI, Ebbell, s. 95, Herleiv Dahl, s. 293.
12.01 (on) Skriver brev til Peter Michael Blytt (se høst 1854), mest om økonomi (se brev av 15.06.1858).
01.02 (ti) Regning fra manufakturhandling pålydende 27 spesiedaler og 64 skilling for innkjøpt utstyr til hjemmet. Dahl, s. 20, Ibsen85-86, s. 195.
08.02 (ti) Se 24.11.1858 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Christiania.
10.02 (to) «Hærmændene paa Helgeland» av 24.11.1858 oppført av Thomas Cortes' (se 1857) teatertrupp (på dansk) som turné, med premiere på Throndhjems Theater. Også oppført 08.04.1859 på Christianssands Theater, Kristiansand, og 26.05.1859 i Drammens Theater. Ibsen.nb.no, IBS.
12.02 (lø) Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Trondheim referert 10.02.1859 anmeldt i TRA (nr 19). HIS, NBI.
Mars (sannsynlig). Skriver brev (levert med bud) til «Hr. Cand. philos: L. Dietrichson» ifb stykket «Alle mulige Roller» (premiere KNT 28.03.1859). Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson (1834-1917, kunsthistoriker og forfatter) var barndomsvenn av Suzannah Ibsen, og HI møtte ham (iht HIS) første gang i 1857. Dietrichson skriver selv at «strax efterat Ibsen i 1857 var kommen til Christiania som Direktør for det norske Theater, mødte jeg ham ved et Russelag paa Fredriksborg i 1857, og erindrer, at jeg blev præsenteret for ham i en liden Løvhytte i Haven af Paul Botten Hansen». En annen barndomsvenn av Suzannah var Karoline Johanne Elisabeth Reimers (1835-1934, gift Bjørnson i 1858). Om Botten-Hansen, se 13.04.1850. HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 278, Dietrichson (bind I), s. 334-335+268, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 31 (som daterer «russelaget» på Fredriksborg til 1859, isåfall et annet enn det omtalt av Dietrichson) +221 (note 2), Østvedt-Italia s. 21, Sæther, s. 45-46, Ystad, s. 157, Jan W., s. 7 (note 1) +10.
04.03 (fr) «Hærmændene paa Helgeland» av 24.11.1858 oppført på DnT. Iht Blanc oppført 5 ganger frem til 29.02.1860, bla også oppført 06.03.1859. Hans Salvesen Brun (1834-1901) spilte i rollen som «Ørnulf», Jacob Prom (se 02.01.1853) som «Sigurd». Regi ved Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania). Ibsen.nb.no, IBS, Blanc, s. 268-269+361.
05.03 (lø) Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) skriver brev til Christopher Mathias Clemens Petersen (1834-1918, dansk litteraturkritiker), bla om HI: «Nu kommer hertil, at han er af Figur en ganske liden tusset Fyr, uden Rumpe og uden Bryst; derfor føler han, at han, som heller ingen Talegave har, maa tage saa forfærdelig i, naar han skriver. Og saa skriver han ikke, hvad han egentlig vilde d.v.s. kunde.» Ferguson, s. 100 (note 1), Edvardsen, s. 69 (note 8).
06.03 (ma) Se 04.03.1859 om oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Bergen.
08.03 (ti) Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Bergen referert 04.03.1859 anmeldt i Bergens-Posten. Figueiredo, «Mennesket», s. 190+404, Ibsen77, s. 76.
15.03 (ti) Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Bergen referert 04.03.1858 anmeldt av signaturen «Z.Y.» i Bergenseren. Ibsen.nb.no, NBI.
25.03 (fr) Se 24.11.1858 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Christiania.
Vår. Flytter og leier seg inn hos enkefru Marie Colban i Nedre Bakkehuset (revet i 1874 for å gi plass til det nye Rikshospitalet) på nr. 73 blant løkkene (i Natmandsvejen, oppkalt etter «Natmanden» som hver natt hentet dobøttene, senere en del av Pilestredet 32), men misligholder husleien. Adolphine Marie Colban (1814-1884) var forfatterinne og oversetter. Figueiredo, «Mennesket», s. 198-199, SNL (som har anført flytting til på nyåret 1860), Ibsen.nb.no, Dahl, s. 24 (som har anført flytting til påsken 1859) +25+26 (som påpeker at det er «nærliggende å tidfeste Ibsens leieforhold med henne til en gang i løpet av våren, sommeren eller høsten 1859»), Ibsen85-86, s. 198, Sæther, s. 86.
08.04 (fr) Se 10.02.1859 for oppføring av «Hærmendene paa Helgeland» Kristiansand.
11.04 (ma) «Fru Inger til Østeraad» av 02.01.1855 oppføres på KNT. Første av 2 forest., den andre 13.04.1859. Benedicte Hundevadt (se 24.11.1858) spilte i rollen som «Fru Inger», Amalie Døvle (1839-1893, født Unsrud, norsk skuespillerinne) som «Eline», Christian Abelsted (se 18.09.1857, premieren var benefice-forest. for ham) som «Nils Lykke», Olaf Døvle (se 24.11.1858) som «Olaf Skaktavl», og Ole Johan Bucher (se 05.08.1853) som «Nils Stenssøn». Regi ved HI. Oppføring anmeldt (på ukjente datoer i 1859) i Aftenbladet og av Werner Nilsen Werenskjold (se 1855) i Christiania-posten. Figueiredo, «Mennesket», s, 191, Ibsen.nb.no, NBI, Ferguson, s. 93, IBS, Lund, s. 44-45, Anker («Kristiania Norske Theater»), s. 27.
12.04 (ti) Signerer i protokoll for nasjonalsubskripsjon (se også 27.10.1859). Aksjonen for å skaffe et bedre lokale til Det norske Theater i Christiania, ble formelt satt i gang denne dato. Teaterstyret oppfordret alle landsmenn til å bidra med fem spesidaler som maksimum beløp for den enkelte. Den første siden i protokollen for nasjonalsubskripsjonen presenterer underskriftene til styremedlemmene og HI. Hans navnetrekk, med opplysning om tittelen artistisk direktør, finnes også på den første tegningssiden inne i protokollen. Også Suzannah Ibsen underskrev. Protokollen ble etter hvert fylt med underskrifter og navn til mange kjente og toneangivende personer i tiden, samtidig som den gir en samlet oversikt over de innkomne bidragene som utgjorde 3942 spesidaler 96 skilling. HISOT («Signaturer»), «Arkivkilder til Henrik Ibsen» (digital versjon), Østvedt5, s. 90.
13.04 (on) Se 11.04.1859 for oppføring av «Fru Inger til Østeraad» Christiania.
18.04 (ma) Oppføring av «Fru Inger til Østeraad» Christiania referert 11.04.1859 omtalt i Aftenbladet (nr 91), Christiania. NBI.
20.04 (on) Oppføring av «Fru Inger til Østeraad» Christiania referert 11.04.1859 omtalt i Aftenbladet (nr 93), Christiania. NBI.
08.05 (sø) Publiserer artikkelen «Danserindene Healey» i Illustreret Nyhedsblad (nr 19). HIS, HISB16s216.
26.05 (to) Se 10.02.1859 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Drammen.
30.05 (ma) Diktet/sangen «Sang ved Fru Marie Gerhardine Hoffs Grav den 30te Mai 1859» publisert som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri (Fru Hoff, født Hambro 1815, døde 26.05.1859 av tyfus). En annen versjon med tittel «Gravsang» publisert av Johan Diederich Behrens (1820-1890, norsk kordirigent og sangpedagog) i 1859 (muligens i «Melodier til Luthers aandelige Sange efter den lutherske Kirkesangs ældste Kilder»). HIS, NBI, HISB11s548, Herleiv Dahl, s. 292.
Sommer. Vanker mer og mer i miljøet «Det lærde Holland». HI med nære venner møtes på mandager hos Paul Botten-Hansens (se 13.04.1850) leilighet i Rådhusgaten 28 (nr 15 iht Figueiredo og Edvardsen) med jevne mellomrom fra 1859 til 1864. Botten-Hansen hadde kun to store værelser i 3. etasje, og disse var aldeles overfylte med bøker. «Indenfor var det Reoler overalt, og selv Sengen var saaledes indesluttet af saadanne at der fremkom en bibliothekarisk Alkove.» Gårdeieren, kjøpmann Niels Haslund (1787-1862), var en godslig, gammel gubbe med butikk i første etasje. Kjøpmannen tok villig imot redaksjonelt stoff til Illustreret Nyhetsblad og gjemte det bak disken til redaktør Botten-Hansen kom hjem. Imidlertid var det noen borgere som for spøk hadde klart å innbille kjøpmannen at bygningen ville ta skade under tyngden av alle bøkene til Botten-Hansens, og de to kom i et anstrengt forhold til hverandre. Kjernen bestod av HI, Paul Botten-Hansen, Michael Birkeland (se vår 1850), Jakob Løkke (se vår 1850 Christiania) og Ludvig Ludvigsen Daae (se 1856). Daae forteller: «Denne Husvært saa surt til Hansens Bibliothek, da man havde gjort ham vis paa, at den tunge Bogmasse maaske bragte den gamle Gaard til at synke, og Hansen truedes ofte med Opsigelse, ja maatte for at undgaa den love ikke at kjøbe flere Bøger (!), hvorfor han stundom indsmuglede sine nye Bogkasser paa Tider, da Værten ikke kunde iagttage det.» Ording skriver: «En inderlig og fast karakter hadde Birkelands venskab med Henrik Ibsen, og i Hollænder-tiden var han en av Ibsens aller nærmeste venner.» En ytre ring som oppsøkte leiligheten mer eller mindre jevnlig (kalt «batavofilene», etter batavorum, en germansk folkestamme bosatt i områdene Rhinen og Maas i Holland) var bla: Oluf Rygh (se vår 1850 Christiania), Johan Ernst Welhaven Sars (1835-1917, professor, historiker og politiker), Ole Andreas Bachke (1830-1890, jurist og statsråd), Carl Ludvig Lie (1830-1912, jurist og bror av Jonas Lie), Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas (1834-1905, historiker og riksarkivar, tok i 1881 tilleggsnavnet Kaas), Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885, forfatter, folkeminnesamler, forstmann, naturviter, kjent som «Eventyrkongen»), Aasmund Olavsson Vinje (se vår 1850 Christiania), Joachim Gamborg (se desember 1857), Christian Frederik Gotfried Friele (18211899, sjefsredaktør for Morgenbladet 1865-1893), Martin Kirkgaard Holfeldt (1831-1886, norsk skolemann, i direksjonen ved KNT), Aksel Nikolai Rosenkrans Segelke (1825-1885, norsk sorenskriver), Albert Autenrieth (1813-1873, tysk-norsk språklærer). Mer sjeldne medlemmer var Johan Sebastian Welhaven (se 1847), Ivar Andreas Aasen (1813-1896, språkforsker og dikter), Andreas Munch (se 1847), Peter Andreas Munch (se 26.09.1850), Peder Munch Søegaard (1815-1881, forfatter, jurist, dommer-fullmektig, departementsmann), Jonas Lie (se vår 1851), Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) og Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856). Ole Andreas Bachkes bror, Anton Sophus Bachke (1836-1919, norsk bergmester) skal også ha vært blant de besøkende. HI ga svogeren Thoresen det klassiske økenavn «Kronjuristen». HI fikk tilnavnet «Gert» fordi han med sin tale minnet om Holbergs (se 1847) karakter i «Mester Gert Westphaler» (eller «Den meget talende Barbeer»). Navnet «Det lærde Holland» ble etablert etter et utsagn Ludvig Ludvigsen Daae (se 1856) utbrøt som reaksjon på Paul Botten-Hansens imponerende boksamling: «Pokker ta hollænderen! Han har sine spioner ute alle vegne!», som var et sitat fra Holbergs (se 1847) «Jacob von Tyboe» (se også vinter 1859-1860). John Paulsen skrev senere (1906) om en samtale med Suzannah Ibsen (se 07.01.1856) om samlingen: «Også fru Ibsen havde næret megen godhed for Botten-Hansen og vidst på sin måde at drage nytte af hans bibliothek. Hun fortalte mig engang om de første trængselsår i Kristiania, hvordan hun om lørdagen som en skikkelig husmoder var gået ud med en liden kurv i hånden, men af gode grunder ikke til torvet for at gøre indkøb, nei, hun gik hen til sin ven Botten-Hansen og fik kurven fyldt med - romaner. Da havde familien søndagen efter ialfald åndelig føde. -»
Jonas Lie skrev senere (i 1898) om Det lærde Holland og dets medlemmer: «Eftersom jeg blev intimere indforlivet i den, slog det mig, i hvor høi Grad Henrik Ibsen var afholdt og respekteret, og hvorledes han igrunden var det stille Centrum i Kredsen. Var de andre 'Hollændere' eller 'Westphalere', som vidste at salte sit Sprog, saa kunde Ibsen være selve Geert og lægge du bidende og skarpt endog fremfor Paul Botten Hansens lysende rolige Vis: Der var ikke bare intelligent Tilfredsstillelse men dirrende nydende Lidenskab i Ibsens Udsigelse, og 'Geert' kunde bruge Tungen som en blodig Ragekniv, der baade skar og flængede.
Ved et Glas Øl at nippe til og drøftende under pro og contra med et Par tilfældige af Kredsen en Dagens Begivenhed eller, med særlig Interesse, en eller anden alvorlig Kriminalsag, er han spasende tilgjængelig for Argumenter, helt til man kommer til det, som danner Handlingens Udgang, dens 'sidste Akt'. Her springe han pludselig fra alle mulige borgerlige Rimelighedshensyn og vækker Forbauselse og Gru ved med sand Nydelse at arrangere for dem en koldt beregnet, bloddryppende dramatisk Slutning. Man stirrer uforstaaende paa ham. Der sidder pludselig en anden, - Kunstneren, Dramatikeren i fuld skabende Lidenskab!» Lorentz Dietrichson (se mars 1859) skrev senere om «de faa Gange, jeg besøgte 'Barberstuen, hvor det dog sandelig ikke var Folks gode Navn og Rygte, man barberede, om man end stundom beklippede et og andet literært Rygte, der voxede for vildt, havde jeg dog Anledning til der at træffe Mænd som Welhaven, Asbjørnsen, O.A. Bachke, Jocob Løkke og L.L. Daae og fremfor alt selve Geert Westphaler, 'Barberstuens' første Mand, Paul Bottens Hjertensven: den megettalende Barber; - man vil forstaa, hvor livligt Ironien blomstrede i denne Kreds, naar man hører, at dette Navn inden Kredsen bares af ham, der i det store Publikum ansees for den tauseste af de Tause: Henrik Ibsen.» Lorentzen skrev også at (om sommeren) «i 1859 bød Klingenberg virkelig paa Kunstnydelser, da det Priceske Pantomimeselskab gjæstede Christiania.» Johan Adolph Price (1805-1890, dansk mimiker) «Jeg var sikkert en af hans stadigste og troeste Tilskuere, og at min Smag ikke i den Henseende var den sletteste, synes at vise sig deraf, at jeg til Selskab næsten hver Aften, han optraadte, havde ingen mindre end Henrik Ibsen, og vist er det, vi morede os kosteligt.» HI deltar (sannsynligvis) i foreningen «Selskabet til Folkeopplysningens Fremme». HIS, HISB14s616 (som daterer «Holland»-perioden til mellom 1857 og 1864), Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 2-4+249, Figueiredo, «Mennesket», s. 212-214+224 (under bilder), Ferguson, s. 86-87, Edvardsen, s. 74 (note 1+2) +75+84 (note 7), Dietrichson (bind I), s. 268+314+336, Koht (bind I), s. 151155, Gran (bind 1), s. 101-107, F. Bull («Essays i utvalg»), s. 80-83, Østvedt5, s. 86-88, Haave, s. 197, Paulsen («Nye erindringer og skitser»), s. 183, Ording («Riksarkivar M. Birkeland»), s. 27-30, Faaland, s. 12-13, Munthe, s. 49.
12.-14.06 (sø - første pinsedag - frem til tirsdag) HI deltar på «Den fjerde store Sangerfest» i Arendal. Aasmund O.Vinje (se vår 1850), J. Sebastian Welhaven (se 1847), Martin Holfeldt (se sommer 1859) og Jacob Henning Vetlesen (1810-1874, norsk byfogd og forfatter, skrev under psevdonymet Aslak Elg) var også blant deltagerne, og HI traff bla komponisten Halfdan Kjerulf (se 11.02.1856). «Terje Vigen» (se 23.02.1862) muligens påbegynt her. Lorentz Dietrichson (se mars 1859) skrev senere at HI tilbød «mig paa Hjemreisen fra Sangerfesten i Arendal Dusbroderskab». HIS, Dietrichson (bind I), s. 336, Ibsen67, s. 199, Østvedt5, s. 89.
13.06 (ma - 2. pinsedag) Diktet/sangen «Til Kvinden» trykt som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri. Omtalt av Johan Diederich Behrens 1859 (se 30.05.1859). HIS, HISB11s174, NBI, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 31, Herleiv Dahl, s. 291.
16.06 (to) Diktet/sangen «Til Kvinden» publisert i Morgenbladet (nr 163) og (på ukjent dato) i «Beretning om den fjerde store Sangerfest 1859». HIS.
26.06 (sø) Diktet/sangen «Til Kvinden» trykt i Illustreret Nyhedsblad (nr 26), og diktet «Ved Christiania Turnforenings Fest paa Lindøen 26de Juni 1859» trykt som småtrykk hos H. Tønsberg. Under tittel står det «(Mel. Aa kjøre Vatn aa kjøre Ved o.s.v.)». HIS, NBI, Herleiv Dahl, s. 292.
29.06 (on) Diktet «Ved Christiania Turnforenings Fest paa Lindøen 26de Juni 1859» av 26.06.1859 publisert i Morgenbladet (nr 176). HIS.
Juli. Diktet «Ved Indvielsen af de nye Bygninger for Lillehammers lærde Skole den 5te November 1858» trykt i «Efterretningen om Lillehammers Lærde- og Realskole: Indbydelsesskrift til den Offentlige Examen i Juli 1859». Se også 05.11.1858. HIS.
02.07 (lø) Se 04.07.1859 om årsrapport.
03.07 (sø) Diktet «Ved Christiania Turnforenings Fest paa Lindøen 26de Juni 1859» av 26.06. 1859 trykt i Illustreret Nyhedsblad (nr 27). HIS, NBI.
04.07 (ma) Diktet «4de Juli 1859» publisert i Morgenbladet (nr 181), og omdelt som småtrykk fra Det Steenske Bogtrykkeri under folkefest ved St. Olavs bad, Modum på kong Oscar I?s (se 1844) bursdag. HI, Aasmund Vinje (se vår 1850 Christiania) og Botten-Hansen (se 13.04.1850) mfl til stede. Kongen døde 08.07.1859. Årsrapport/artikkel «Christiania Norske Theater» publisert i Christiania-Posten (nr 181). Samme var fremlagt i generalforsamling i KNT 02.07.1859. HIS, HISB11s175, NBI, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 31, Herleiv Dahl, s. 294, HISB16s216-220, Lund, s. 47-49.
17.07 (sø) Artikkelen «Rideknægten» publisert i Illustreret Nyhedsblad (nr 29), en anmeldelse av novelle av Beatus Dodt (eg. Chr. Harry Adolf Louis Valdemar Beatus Dodt, 1817 evt 1818-1901, dansk forfatter, apoteker og toller). HIS, HISB16s221.
06.08 (lø) Skriver brev til Peter Michael Blytt (se høst 1854), mest om økonomi (se brev av 15.06.1858), men også om brannen i Løveapoteket 04.08.1859 hvor 18 omkom. HI har på dette tidspunkt skatterestans på tross av høye inntekter (mellom 635 og 767 spesiedaler i årslønn fra 1857-1862, årslønn for tjenestekar rundt 29 spd). Figueiredo, «Mennesket», s. 224.
07.08 (sø) Se 08.08.1859 om diktet «En folkesorg».
08.08 (ma) Diktet «Folkesorg» publisert i Morgenbladet (nr 216) ifb sørgefest i Vår Frelsers kirke samme dag. Kong Oscar I (se 1844 og 04.07.1858) døde 08.07.1859. Diktet var et bestillingsverk fra Morgenbladet mens kongen fremdeles lå på dødsleiet. Erik Henning Edvardsen: «Ibsens Christiania» (2003, Oslo, N.W. Damm & Søn), s. 41-42, Figueiredo, «Mennesket», s. 200, HIS, NBI, Herleiv Dahl, s. 290 (som feilaktig har datert diktet til 07.08.1859).
13.08 (lø) Skriver brev til «Lieutnant» Jonas Ravn Daae (1822-1892, offiser og sekretær/kasserer ved KNT) med klage på utestående betaling av lønn fra KNT. HI hadde utestående 50 spesiedaler og 11 skilling, som han mottok fire dager senere. HISB12s137.
14.08 (sø) Diktet «Folkesorg» av 08.08.1858 trykt i Illustreret Nyhedsblad (nr 33). HIS.
21.08 (sø) HI deltar i representantskapsmøte for KNT. Diktet/prologen «Prolog fremsagt i det norske Theater den 21de August» fremført som «sorgtale» over kong Oscar I (se 1844 og 04.07.1858), som døde 08.07.1859. Se 24.11.1858 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Christiania. HIS, Herleiv Dahl, s. 291.
22.08 (ma) Prolog av 21.08.1859 publisert i Morgenbladet (nr 230). HIS, Lund, s. 52.
31.08 (ti) Se 24.11.1858 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Christiania.
Høst (muligens i oktober, men senest fra 14.11.1859). HI og Suzannah flytter til Maltheby (eller «Skibet» som de kalte det), en leiegård på hjørnet av Teatergaten 1 og Akersgaten 65. En som bodde i gården Maltheby på samme tid (iht HIS, under «Når vi døde vågner», kommentar for navnet Arnold) som Ibsens, var Friedrich Carl Gottfried Arnold (1794-1873, tysk-norsk komponist, pianist, organist, dirigent og musikkteoretiker), Arnold med inngang fra Teatergaten, Ibsen fra Akersgaten. Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) med familie bodde også en kort periode (sommeren 1859) i Maltheby. Om påstått reise til Skien, se midten/slutten april 1850. HIS, SNL, Ibsen.nb.no, Ferguson, s. 84, Edvardsen, s. 76, Koht (bind I), s. 147, Dahl, s. 24, Ibsen85-86, s. 198.
18.09 (sø) Diktsyklusen «I Billedgalleriet» publisert (del 1 av 2) i Illustreret Nyhedsblad (nr 38). Se også slutten 1852 (Opphold Dresden) og begynnelsen 1853. Inneholder totalt 23 dikt/sonetter. HIS, Jæger, s. 156, Koht (bind I), s. 159-160, F. Bull («Essays i utvalg»), s. 88, Herleiv Dahl, s. 290, Høst, s. 68.
25.09 (sø) Diktsyklusen «I Billedgalleriet» publisert (del 2 av 2) i Illustreret Nyhedsblad (nr 39). HIS, Herleiv Dahl, s. 290.
Oktober. Se høst 1859 om flytting.
05.10 (on) Diktet «Studenternes Hilsen til Hans Majestæt Kong Carl den 5te October 1859» trykt som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri. Kong Karl IV (se 22.07.1856) var konge av Norge og Sverige fra 08.07.1859. Se også 05.08.1860. HIS, NBI, Herleiv Dahl, s. 292, Østvedt3, s. 66-67.
06.10 (to) Ole Schulerud (se sommer 1847) dør. Et kolorert portrett (i oljefarger) av Schulerud, laget av Christian Olsen (1813-1898, dansk portrettmaler, tegner og fotograf) henger i HIs arbeidsværelse i Ibsen-museét i Oslo. Portrettet har trolig et originalt fotografi som bakgrunn. HIS, Noreng, s. 92+93.
09.10 (sø) Diktet «Studenternes Hilsen til Hans Majestæt Kong Carl den 5te October 1859» publisert i Illustreret Nyhedsblad, nr 41. HIS.
12.10 (on) Diktet «Ved Sagfører Ole Carelius Schulruds Grav den 12te October 1859» trykt (uten forfatternavn) som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri. Se sommer 1847 om Schulerud. HIS, NBI, Ebbell, s. 95, Herleiv Dahl, s. 293.
16.10 (sø) HI omtaler maleriet «Fiskere i Havsnød» (Tidemand og Gude) i Illustreret Nyhedsblad (nr 42). Maleriets bakgrunn var et uvær utenfor Fosen 21.01.1859 hvor 25 fiskere omkom. Maleriet mulig inspirasjon for diktet «Terje Vigen», i tillegg til Haaø (se 1849 og 12-14.06.1859). Adolph Tidemand (se 1858) og Hans Fredrik Gude (1825-1903, norsk maler) samarbeidet om fem motiver, dette var det siste. HIS, Herleiv Dahl, s. 159, HISB16s222-223.
25.10 (ti) Skriver brev til Stortinget på vegne av KNT. Søknad om økonomisk tilskudd (2000 spesiedaler) fra staten, også oversikt over andre lands tilskudd til teatre, samt utfyllende oversikt over forestillinger/inntjening for KNT. Brevet også undertegnet av Joachim Gamborg (se desember 1857), Christopher Hansteen (1822-1912, dommer og jurist, i styret ved KNT), Martin Holfeldt (se sommer 1859), Knud Knudsen (se april 1858), Peter Siegwart Blumenthal Petersen (1826-1878, skolemann og forfatter, styremedlem i KNT). Søknaden ble avslått.
27.10 (to) Skriver brev til «Ukjent mottager», sannsynligvis ikke avsendt. Skrevet som en oppfordring til aviser om annonse for nasjonalsubskripsjon til «Erhvervelse af et bedre Lokale» for KNT. Undertegnet av samme som brev av 25.10.1859.
14.11 (ma) Se høst 1859 om flytting.
22.11 (? - ti - men uansett før møte av 04.12.1859) HI og Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) stifter foreningen «Det norske Selskab» i et møte i Gamle Logen. Formålet var å «virke for en mer national Retning i Literatur og Kunst» iht Morgenbladet 09.12.1859. Johan Sverdrup (1816-1892, jurist, politiker, stortingsrepresentant og statsminister) blir i brev av samme dato (sannsynligvis) informert om inviterte medlemmer, og bedt om å «tag med hvem som vil og som vi kan have Gavn af». Brevet skrevet av Bjørnson (med HI som medunderskriver). Personer/inviterte medlemmer nevnt i brevet: Rolf Olsen (1818-1864, jurist, stortingsrepresentant og forfatter), Daniel C. Danielssen (allerede antatt som medlem, se også 1851 Bergen), Ole Gabriel Ueland (se 01.06.1851), Johannes W.C. Steen (se 29.04.1856), Ole Larsen Hammerstad (1817-1873, bonde og stortingspolitiker). Andre medlemmer (iht Figueiredo og Edvardsen) var: Ernst Sars (se sommer 1859), Ole Jørgensen Richter (se vår 1850 Christiania), Ditmar Meidell (1826-1900, redaktør og bibliotekar), Ludvig Daae (1829-1893, norsk jurist, senere stortingsrepresentant og minister, tremenning av Ludvig Ludvigsen Daae, se 1856, og fetter av Suzannah Ibsen), Ole Bull (se oktober 1851), og Ole Hansen (1827-1908 eller 1910, norsk postmester). Ole Hansen mintes med glede det livet som utspant seg ved de ukentlige tirsdagskveldene i losjen med Bjørnson og Ibsen og en meget fornøyd Johan Sverdrup sittende i sofakroken: «Ibsen lod ogsaa til at være vel tilfreds. Han holdt aldrig nogen tale, men lyttede, gik frem og tilbake og smaalo. Naar Ole Bull tog felen frem, da løsnet begeistringens rullende fond. Naar jeg undtager Bjørnson, har ingen anden kunnet lægge saa meget vakkert til rette for mig. [...] Lindemans spil paa hine selskabskvælder kan heller ikke glemmes. En rigdom af folkemelodier fyldte salen under hans spil.» Ludvig Mathias Lindeman, 1812-1887, norsk komponist, organist og folkemusikksamler. Olaus Arvesen (1830-1917, norsk lærer, journalist og politiker), som også vanket i Det norske Selskab, mintes senere (1912): «Henrik Ibsen som jeg jo oftere traf til at komme sammen med i 'det norske selskap', udmerkede sig den gang, som altid baade før og senere, ved stilfærdighet og taushet. Det var yderst sjelden, han gav et ord med i laget og da gjerne meget kort. Men opmerksom og lyttende var han, det kunde man se. At der i denne mand bodde tilhuse en dyp og revolutionær aand andet vist ingen, og kanske mindst han selv; endnu mindre drømte vi, naar vi engang imellem fulgte ham hjem til hans tarvelige hybel, at denne mand med den luslidte jakke og den gamle bløte mormonhat og med sin meget beskedne fremtræden skulde bli en av Norges og Nordens ypperste mænd, der kom til at kaste en glans over sit fædreland, sterkere end det endnu er forundt faa andre. Vilde man i den tid træffe Ibsen, da var han sikrest at finde kl. 2 hver middag inde paa L?Orsas kafé, hvor han gjerne nød sin middagskaffe, læste dertil et par av de større utenlandske aviser, betalte kaffen og gik igjen. Dette var omkring midten av 50-aarene. At han var en satirisk herre med en meget skarp pen, kunde man se av nogen kritiske avisartikler og avisdikte nu og da, men at han gik her og suget i sig samfundsstof til en revolution, faldt ingen ind. Vistnok var det let at skjønne, at han ikke likte sig. At han selv hadde det smaat og trangt, kunde kanske ansees for den nærmeste aarsak, men det var samtidig let at høre, at det var noget andet og mer, som pinte ham. Det var samfundsforholdene, som han, ret som det var, markerte med ganske bitre ord: Feigheten og uenigheten sammen med det evige storskryt. 'Jo, jo, dette er Norge kjæmpers fødeland', pleiet han at si.» HI skrev (av HISOT, «Diverse», NBO Ms.4° 4308a datert til «1859?») forslag til de første 4 paragrafer i Det norske Selskabs program. HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 216-217+222-223+410+412, Jæger, s. 139, Edvardsen, s. 77 (note 4), Arvesen, s. 128-129, Koht (bind I), s. 147, Gran (bind 1), s. 139.
23.11 (on) Diktet/sangen «Ved Indvielsen af Sangerfanen den 23de Novbr. 1859» trykt som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri fest i Frimurerlogen hvor Den norske Studentersangforening, Handelsstandens og Håndverkernes sangforeninger fikk overrakt ny fane fra «Arendals kvinner». Se også 14.12.1863. HIS, NBI, Herleiv Dahl, s. 293.
25.11 (fr) Diktet/sangen «Ved Indvielsen af Sangerfanen den 23de Novbr. 1859» publisert i Morgenbladet (nr 325). HIS.
Vinter 1859-1860. Anne Sophie Thoresen (se 07.01.1856) kommer på besøk, og ble boende en stund både før og etter Sigurds fødsel (se 23.12.1859). HI, Michael Birkeland (se vår 1850 Christiania) og Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) fra «Det lærde Holland» (se sommer 1859) henger sammen nesten daglig, enten i leiligheten eller på byens kafeer som L'Orsas kafé og St. Peter («Petri Kirke») i Kirkegaten, eller på «Sumpen» (i kjelleren på Gamle Logen), Nibbes Kafé, Hotel d'Angleterre og Engebret (som lå på hjørnet av Rådhusgaten og Krikegaten frem til 1863). De tre ble kalt «det hollandske Domkapitel», og Michael Birkeland kalte det at de gikk på fylla for «at gaa paa Vidderne», noe HI brukte som tittel på diktet «Paa Vidderne» (skrevet slutten 1859, publisert 1860). Figueiredo, «Mennesket», s. 213, 244+417, Meyer, s. 173, Ferguson, s. 87, Edvardsen, s. 76, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 11, Sæther, s. 91, Østvedt5, s. 87, Ording («Riksarkivar M. Birkeland»), s. 28.
Desember. HI står oppført som selvskyldner med 20 spesiedaler og 108 skilling for student Thoresen (mao Hans Conrad Thoresen d.y., se 07.01.1856) hos en skredder (ukjent hvilken, se også 18.02.1861). Dahl, s. 19-20, Ibsen85-86, s. 195.
04.12 (sø) Første møte i Det norske Selskab av 22.11.1859. HIS, Edvardsen, s. 76.
07.12 (on) Om dikt av Hans Ørn Blom, se 10.12.1859.
09.12 (fr) Annonse i Morgenbladet (nr 339), Christiania: «Fredag den 9de og Løverdagen den 10de December gives til Indtægt for Understøttelsesselskabet for Huusarme en Aftenunderholdning af følgende Indhold:» osv., hvorpå maleriet «En Aften ved Sæteren» referert 29.01.1860 blir nevnt, diktet («Høifjeldsliv») fremført, feilaktig gitt samme navn som maleriet. Se 29.01.1860 om fremførelsen. Avisen gir også referat fra møte av 04.12.1859: «'Det norske Selskab' er i disse Dage bleven stiftet i Christiania, idet adskillige yngre og ældre Mænd ere traadte sammen til en Forening med det Endemaal at virke for en mer national Retning i Literatur og Kunst. Efter hvad Nogle siger, er denne nye Forøgelse af Foreningernes Utallighed bestemt til at repræsentere den saakaldte 'norske Norskhed', og dette vil vistnok falde noget sandsynligt for Enhver, der kjender nærmere til de ledende Størrelsers Virksomhed paa Literaturens Enemærker. [...] Udlandet er det i Almindelighed, som har den Rolle at lære Nationerne at paaskjønne det Store og Gode hos sig selv; det er saaledes bekjendt nok at Danskerne ikke ville paaskjønne mange af sine Digtere, førend disse stod som heelstøbte Genier i de tydske Tidninger; samme Rolle synes nu Danmark at have overtaget for Norges Vedkommende; dog dette er en Bitanke; Hovedsaken er, at det norske Folk nu begynder at vaagne; det norske Folk bør derfor ogsaa vide det selv.» HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 410, Edvardsen, s. 77 (note 1), Herleiv Dahl, s. 128.
10.12 (lø) Diktet/brevet «Sendebrev til H.Ø.Blom» publisert i Aftenbladet (nr 288). Diktet (skrevet november 1859) var et svar på Hans Ørn Bloms (se 04.01.1852) dikt i Morgenbladet 07.12.1859 ifb at skuespiller Wilhelm Wiehe (se 13.12.1857) skulle slutte. 13.12.1859 kom Blom med nok et tilsvar (dikt på 22 strofer) i Morgenbladet (nr 343), hvor bla flg står: «Men jeg er H.Ø. Blom, see det er Tingen! Og du er Henrik Ibsen - ikke meer!». Diktet «Hastværkslinjer til H.Ø. Blom», antatt skrevet som svar medio desember 1859 ble ikke publisert i HIs levetid, muligens fordi HI i diktet antyder at Blom var sinnsyk. HIS, FU, bind 4, XII, Koht (bind I), s. 149-150, Gran (bind 1), s. 140-141, Herleiv Dahl, s. 150152+290+294, Lund, s. 63-66.
11.12 (sø) Annonse i Morgenbladet (nr 341) med tilsvarende innhold som for 09.12.1859.
13.12 (ti) Se 10.12.1859 om tilsvar til dikt.
23.12 (fr) Sønnen Sigurd (1859-1930, norsk skribent, diplomat og politiker, statsminister 1903-1905) blir født på Rikshospitalets Fødselsstiftelse (for fattigfolk). Guttens navn tatt fra Sigurd i «Hærmændene paa Helgeland» av 25.04.1858. HI gir gutten kallenavnene «Kikkidorian», «Grimme-Grimme», «Strilen» og «Grimbart». Bergliot Ibsen skriver om HI og sønnen: «Mer enn én gang har jeg hørt ham si: 'Kommer ikke Grimbart snart?' Og da var Grimbart statsminister.» Og: «Det blev en lykkelig dag for de to foreldre. Man må vel si om Sigurd, at han i sjelden grad innfridde de forventninger, foreldrene hadde stilt til ham, og deres omsorg gjengjeldte han med grenseløs takknemlighet. Han var dem en enestående god sønn.» Videre: «Suzannah Ibsen fortalte en gang at de hadde en læge, som ikke kunde glemme, at Sigurd, bare ett og et halvt år gammel, hadde sagt til ham, idet han kom inn: 'Goddag Doktor Bidenkap!' Lægen hadde aldri før hørt et barn i den alder uttale hans vanskelige navn så ulastelig. Da Sigurd var 3 år, sa han om sin far, hvis klær han beundret: 'Han er fin, men dyr!!'» Johan Lauritz Bidenkap, 1828-1892, norsk lege. En gang da Sigurd var barn, ga faren ham av spanskrøret fordi han var ulydig. På veien ut snudde Sigurd i døren og skrek til ham: «Digter, digter! - Du forstår bare at skrive løgne- og vrøvlehistorier!» Figueiredo, «Mennesket», s. 223, Ferguson, s. 141+441 (note 18), Bergliot, s. 22+23+214, John Paulsen («Samliv med Ibsen. Anden Samling»), s. 99.
For forrige innlegg, se her. For neste innlegg, se her. For innledning, se her. (Entry revised 18.06.2018)25.10 (ti) Skriver brev til Stortinget på vegne av KNT. Søknad om økonomisk tilskudd (2000 spesiedaler) fra staten, også oversikt over andre lands tilskudd til teatre, samt utfyllende oversikt over forestillinger/inntjening for KNT. Brevet også undertegnet av Joachim Gamborg (se desember 1857), Christopher Hansteen (1822-1912, dommer og jurist, i styret ved KNT), Martin Holfeldt (se sommer 1859), Knud Knudsen (se april 1858), Peter Siegwart Blumenthal Petersen (1826-1878, skolemann og forfatter, styremedlem i KNT). Søknaden ble avslått.
27.10 (to) Skriver brev til «Ukjent mottager», sannsynligvis ikke avsendt. Skrevet som en oppfordring til aviser om annonse for nasjonalsubskripsjon til «Erhvervelse af et bedre Lokale» for KNT. Undertegnet av samme som brev av 25.10.1859.
14.11 (ma) Se høst 1859 om flytting.
22.11 (? - ti - men uansett før møte av 04.12.1859) HI og Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) stifter foreningen «Det norske Selskab» i et møte i Gamle Logen. Formålet var å «virke for en mer national Retning i Literatur og Kunst» iht Morgenbladet 09.12.1859. Johan Sverdrup (1816-1892, jurist, politiker, stortingsrepresentant og statsminister) blir i brev av samme dato (sannsynligvis) informert om inviterte medlemmer, og bedt om å «tag med hvem som vil og som vi kan have Gavn af». Brevet skrevet av Bjørnson (med HI som medunderskriver). Personer/inviterte medlemmer nevnt i brevet: Rolf Olsen (1818-1864, jurist, stortingsrepresentant og forfatter), Daniel C. Danielssen (allerede antatt som medlem, se også 1851 Bergen), Ole Gabriel Ueland (se 01.06.1851), Johannes W.C. Steen (se 29.04.1856), Ole Larsen Hammerstad (1817-1873, bonde og stortingspolitiker). Andre medlemmer (iht Figueiredo og Edvardsen) var: Ernst Sars (se sommer 1859), Ole Jørgensen Richter (se vår 1850 Christiania), Ditmar Meidell (1826-1900, redaktør og bibliotekar), Ludvig Daae (1829-1893, norsk jurist, senere stortingsrepresentant og minister, tremenning av Ludvig Ludvigsen Daae, se 1856, og fetter av Suzannah Ibsen), Ole Bull (se oktober 1851), og Ole Hansen (1827-1908 eller 1910, norsk postmester). Ole Hansen mintes med glede det livet som utspant seg ved de ukentlige tirsdagskveldene i losjen med Bjørnson og Ibsen og en meget fornøyd Johan Sverdrup sittende i sofakroken: «Ibsen lod ogsaa til at være vel tilfreds. Han holdt aldrig nogen tale, men lyttede, gik frem og tilbake og smaalo. Naar Ole Bull tog felen frem, da løsnet begeistringens rullende fond. Naar jeg undtager Bjørnson, har ingen anden kunnet lægge saa meget vakkert til rette for mig. [...] Lindemans spil paa hine selskabskvælder kan heller ikke glemmes. En rigdom af folkemelodier fyldte salen under hans spil.» Ludvig Mathias Lindeman, 1812-1887, norsk komponist, organist og folkemusikksamler. Olaus Arvesen (1830-1917, norsk lærer, journalist og politiker), som også vanket i Det norske Selskab, mintes senere (1912): «Henrik Ibsen som jeg jo oftere traf til at komme sammen med i 'det norske selskap', udmerkede sig den gang, som altid baade før og senere, ved stilfærdighet og taushet. Det var yderst sjelden, han gav et ord med i laget og da gjerne meget kort. Men opmerksom og lyttende var han, det kunde man se. At der i denne mand bodde tilhuse en dyp og revolutionær aand andet vist ingen, og kanske mindst han selv; endnu mindre drømte vi, naar vi engang imellem fulgte ham hjem til hans tarvelige hybel, at denne mand med den luslidte jakke og den gamle bløte mormonhat og med sin meget beskedne fremtræden skulde bli en av Norges og Nordens ypperste mænd, der kom til at kaste en glans over sit fædreland, sterkere end det endnu er forundt faa andre. Vilde man i den tid træffe Ibsen, da var han sikrest at finde kl. 2 hver middag inde paa L?Orsas kafé, hvor han gjerne nød sin middagskaffe, læste dertil et par av de større utenlandske aviser, betalte kaffen og gik igjen. Dette var omkring midten av 50-aarene. At han var en satirisk herre med en meget skarp pen, kunde man se av nogen kritiske avisartikler og avisdikte nu og da, men at han gik her og suget i sig samfundsstof til en revolution, faldt ingen ind. Vistnok var det let at skjønne, at han ikke likte sig. At han selv hadde det smaat og trangt, kunde kanske ansees for den nærmeste aarsak, men det var samtidig let at høre, at det var noget andet og mer, som pinte ham. Det var samfundsforholdene, som han, ret som det var, markerte med ganske bitre ord: Feigheten og uenigheten sammen med det evige storskryt. 'Jo, jo, dette er Norge kjæmpers fødeland', pleiet han at si.» HI skrev (av HISOT, «Diverse», NBO Ms.4° 4308a datert til «1859?») forslag til de første 4 paragrafer i Det norske Selskabs program. HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 216-217+222-223+410+412, Jæger, s. 139, Edvardsen, s. 77 (note 4), Arvesen, s. 128-129, Koht (bind I), s. 147, Gran (bind 1), s. 139.
23.11 (on) Diktet/sangen «Ved Indvielsen af Sangerfanen den 23de Novbr. 1859» trykt som småtrykk hos Det Steenske Bogtrykkeri fest i Frimurerlogen hvor Den norske Studentersangforening, Handelsstandens og Håndverkernes sangforeninger fikk overrakt ny fane fra «Arendals kvinner». Se også 14.12.1863. HIS, NBI, Herleiv Dahl, s. 293.
25.11 (fr) Diktet/sangen «Ved Indvielsen af Sangerfanen den 23de Novbr. 1859» publisert i Morgenbladet (nr 325). HIS.
Vinter 1859-1860. Anne Sophie Thoresen (se 07.01.1856) kommer på besøk, og ble boende en stund både før og etter Sigurds fødsel (se 23.12.1859). HI, Michael Birkeland (se vår 1850 Christiania) og Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850) fra «Det lærde Holland» (se sommer 1859) henger sammen nesten daglig, enten i leiligheten eller på byens kafeer som L'Orsas kafé og St. Peter («Petri Kirke») i Kirkegaten, eller på «Sumpen» (i kjelleren på Gamle Logen), Nibbes Kafé, Hotel d'Angleterre og Engebret (som lå på hjørnet av Rådhusgaten og Krikegaten frem til 1863). De tre ble kalt «det hollandske Domkapitel», og Michael Birkeland kalte det at de gikk på fylla for «at gaa paa Vidderne», noe HI brukte som tittel på diktet «Paa Vidderne» (skrevet slutten 1859, publisert 1860). Figueiredo, «Mennesket», s. 213, 244+417, Meyer, s. 173, Ferguson, s. 87, Edvardsen, s. 76, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 11, Sæther, s. 91, Østvedt5, s. 87, Ording («Riksarkivar M. Birkeland»), s. 28.
Desember. HI står oppført som selvskyldner med 20 spesiedaler og 108 skilling for student Thoresen (mao Hans Conrad Thoresen d.y., se 07.01.1856) hos en skredder (ukjent hvilken, se også 18.02.1861). Dahl, s. 19-20, Ibsen85-86, s. 195.
04.12 (sø) Første møte i Det norske Selskab av 22.11.1859. HIS, Edvardsen, s. 76.
07.12 (on) Om dikt av Hans Ørn Blom, se 10.12.1859.
09.12 (fr) Annonse i Morgenbladet (nr 339), Christiania: «Fredag den 9de og Løverdagen den 10de December gives til Indtægt for Understøttelsesselskabet for Huusarme en Aftenunderholdning af følgende Indhold:» osv., hvorpå maleriet «En Aften ved Sæteren» referert 29.01.1860 blir nevnt, diktet («Høifjeldsliv») fremført, feilaktig gitt samme navn som maleriet. Se 29.01.1860 om fremførelsen. Avisen gir også referat fra møte av 04.12.1859: «'Det norske Selskab' er i disse Dage bleven stiftet i Christiania, idet adskillige yngre og ældre Mænd ere traadte sammen til en Forening med det Endemaal at virke for en mer national Retning i Literatur og Kunst. Efter hvad Nogle siger, er denne nye Forøgelse af Foreningernes Utallighed bestemt til at repræsentere den saakaldte 'norske Norskhed', og dette vil vistnok falde noget sandsynligt for Enhver, der kjender nærmere til de ledende Størrelsers Virksomhed paa Literaturens Enemærker. [...] Udlandet er det i Almindelighed, som har den Rolle at lære Nationerne at paaskjønne det Store og Gode hos sig selv; det er saaledes bekjendt nok at Danskerne ikke ville paaskjønne mange af sine Digtere, førend disse stod som heelstøbte Genier i de tydske Tidninger; samme Rolle synes nu Danmark at have overtaget for Norges Vedkommende; dog dette er en Bitanke; Hovedsaken er, at det norske Folk nu begynder at vaagne; det norske Folk bør derfor ogsaa vide det selv.» HIS, Figueiredo, «Mennesket», s. 410, Edvardsen, s. 77 (note 1), Herleiv Dahl, s. 128.
10.12 (lø) Diktet/brevet «Sendebrev til H.Ø.Blom» publisert i Aftenbladet (nr 288). Diktet (skrevet november 1859) var et svar på Hans Ørn Bloms (se 04.01.1852) dikt i Morgenbladet 07.12.1859 ifb at skuespiller Wilhelm Wiehe (se 13.12.1857) skulle slutte. 13.12.1859 kom Blom med nok et tilsvar (dikt på 22 strofer) i Morgenbladet (nr 343), hvor bla flg står: «Men jeg er H.Ø. Blom, see det er Tingen! Og du er Henrik Ibsen - ikke meer!». Diktet «Hastværkslinjer til H.Ø. Blom», antatt skrevet som svar medio desember 1859 ble ikke publisert i HIs levetid, muligens fordi HI i diktet antyder at Blom var sinnsyk. HIS, FU, bind 4, XII, Koht (bind I), s. 149-150, Gran (bind 1), s. 140-141, Herleiv Dahl, s. 150152+290+294, Lund, s. 63-66.
11.12 (sø) Annonse i Morgenbladet (nr 341) med tilsvarende innhold som for 09.12.1859.
13.12 (ti) Se 10.12.1859 om tilsvar til dikt.
23.12 (fr) Sønnen Sigurd (1859-1930, norsk skribent, diplomat og politiker, statsminister 1903-1905) blir født på Rikshospitalets Fødselsstiftelse (for fattigfolk). Guttens navn tatt fra Sigurd i «Hærmændene paa Helgeland» av 25.04.1858. HI gir gutten kallenavnene «Kikkidorian», «Grimme-Grimme», «Strilen» og «Grimbart». Bergliot Ibsen skriver om HI og sønnen: «Mer enn én gang har jeg hørt ham si: 'Kommer ikke Grimbart snart?' Og da var Grimbart statsminister.» Og: «Det blev en lykkelig dag for de to foreldre. Man må vel si om Sigurd, at han i sjelden grad innfridde de forventninger, foreldrene hadde stilt til ham, og deres omsorg gjengjeldte han med grenseløs takknemlighet. Han var dem en enestående god sønn.» Videre: «Suzannah Ibsen fortalte en gang at de hadde en læge, som ikke kunde glemme, at Sigurd, bare ett og et halvt år gammel, hadde sagt til ham, idet han kom inn: 'Goddag Doktor Bidenkap!' Lægen hadde aldri før hørt et barn i den alder uttale hans vanskelige navn så ulastelig. Da Sigurd var 3 år, sa han om sin far, hvis klær han beundret: 'Han er fin, men dyr!!'» Johan Lauritz Bidenkap, 1828-1892, norsk lege. En gang da Sigurd var barn, ga faren ham av spanskrøret fordi han var ulydig. På veien ut snudde Sigurd i døren og skrek til ham: «Digter, digter! - Du forstår bare at skrive løgne- og vrøvlehistorier!» Figueiredo, «Mennesket», s. 223, Ferguson, s. 141+441 (note 18), Bergliot, s. 22+23+214, John Paulsen («Samliv med Ibsen. Anden Samling»), s. 99.
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar