Stuntpoeten Triztán Vindtorn

Triztán Vindtorn

Det er mulig det finnes norske diktere som er mer surrealistiske enn Vindtorn (født 31. juli 1942 i Drammen, død 4. mars 2009), men av de mer kjente som jeg har hørt om, kan jeg ikke tenke meg noen. Navnet over benyttet han for øvrig fra 1999, tidligere navn Triztán Gyldenløwe Vindtorn, Kjell Erik Larsen og Kjell Erik Vindtorn.

(Vindtorn)

  Vindtorn har gitt ut nærmere 30 diktsamlinger siden debuten i 1970. Med titler som «Med solbriller i tunnelen» (1973), «Froskemannskoret» (1974, en herlig tittel!), «Barbeinte skyskrapere» (1976), «Hamrende vaffelhjerter» (1978), «Trafikklys for elver» (1980), «Vi pusser tankens briller» (1982), «Vokt Dem for huden» (1983), «Dannebrog i mitt langbente hjerte» (1994), «Sirkus for usynlige elefanter» (2008), ja da forstår man at det hele blir ganske så vilt. Spinnvilt er kanskje mer dekkende. Vindtorn mottok flere priser, blant dem Aschehougprisen (1982) og Doblougprisen (1991). Han var, som nevnt i forrige innlegg, også en av «Stuntpoetene» fra 1980-tallet.

  Når det gjelder «Froskemannskoret», så undres jeg om Vindtorn ble inspirert av skuespillet og komedien «Froskene», skrevet av grekeren Aristophanes (446-386 f.Kr), også kalt «komediens far». Det ble første gang oppført i 405 f. Kr i Athen. Skuespillet handler om vin- og fruktbarhetsguden Dionysos, som i fortvilelse over kvaliteten på de athenske tragedier reiste til Hades for bringe dramatikeren Euripides (som døde året før) tilbake fra de døde. Under en pause i skuespillet får man høre et kor av frosker, derav navnet.

  Jeg har bare én bok med dikt av Vindtorn, den heter «På fantasiens barrikader». Diktene som er hentet fra en rekke av samlingene nevnt over, fremstår i det store og det hele som lange monologer. Jeg hadde lyst å gjengi «Oktandrømmer», hvor Sandvika er et gjennomgående tema, samt teksten til nattkonserten «Sandvika 8. september 1991». Men det strekker seg over syv (!!!) sider, med andre ord i meste laget.

  Følgende (ordstillingen er gjengitt fra dikterens) uten tittel er hentet fra «Duften av kompassroser» (1984):

         dine ord er fisker i ørenes akvarium
             kroppens og erfaringens smykker
                  dradd opp av søvnløsheten . . .

          slik natten omfavner oss fullstendig
              vi som er frøet og sannheten i ett
             presset sammen i det tette mørket
   hvor blomstene sover på urolig vakt . . .

             også de for snart å elske med livet
som innsats . . . som om det dreide seg om
             et ukjent spill hvis regler gikk tapt
          en gang da tonene stivnet i lufta som
                                     uendelig geometri//

Til slutt; fra «Med solbriller i tunnelen»:

Munter sang fra metallskogen

at det går an
å spise når krokene i kjøttbutikken
er fylt med kroppsdeler
      å le når jernteppet er senket
      foran publikum
å slappe av når massørene knar
deigen på en fakirmadrass
      å bli ren når badevaktene leser
      kriminaljournalen på jobb
at det går an
å arrestere når politimennene
er kledd i fangedrakter
      at det går an å flytte beina
      når blodsprengte øyne viser kursen
å lytte etter stemmene når
summetonen uteblir
      å være kåt når dobbeltsengen
      er et operasjonsbord
å måle kroppskulden når termometeret
er en maskert dynamittpatron
      at det går an
      å tro noe annet enn at årsaken
      er grunnen til at vi lever
at det går an at det går
                                    for deg
                                    og meg
                                    og hele
                                    dritten

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Triztán Vindtorn: «På fantasiens barrikader» (dikt i utvalg), H. Aschehoug & Co, Oslo, 1986, 2002, Wikipedia