Det er ikke bare på hytta det foregår saker og ting. Også Bjørnegården i Nygaardsgata i sentrum har sine positive sider. I etasjen under farmor og farfar bor familien Johansen, i tillegg til to gutter på min alder, har de også «landsted», som det visstnok så fint heter, nesten rett ved siden av vår hytte, litt nord for Engelsviken. Faren er direktør for både et hotell og en kafé i byen, det er den siste jeg liker best. Kaféen Flora ligger nemlig tvers over gaten for Bjørnen, det er en slags paviljong med uteservering, i bakgrunnen ruver domkirken med et spir som er litt skremmende. Flora har ekstremt god soft-is, så da glemmer man raskt det skumle. Og ettersom fru Johansen til tider tar vakter der, er det ikke helt unaturlig for oss gutta å stikke over gaten og bomme is med strø på, enten sjokolade eller krokan. For når moren til Jørgen og Gunder arbeider, er man garantert gratis is! Til gjengjeld hjelper vi henne med å brette servietter, noe som foregår på hytta vår. Jeg vet ikke hvorfor, men slik har det blitt. Hver helg bringer hun med seg en bunke med 500 kvadratiske ark på omtrent 40x40 cm, arkene er syltynne og behagelig å ta i, nesten som silkepapir. Og så er det bare å sette i gang, først bretter man så de blir halvparten så store, og så bretter man en eller to ganger til. Og voilà, en serviett! Det er behagelig monotont, man vet man er ferdig med bunken når man har sovnet.
Også jeg har blitt direktør denne sommeren jeg ikke er sikker på om er 1971, året før eller etter. Det ville være løgn å si at jeg har arbeidet for tittelen. Det er nemlig «onkel» Egil, fars tidligere pasient, som har skjenket meg den. Det har seg slik at han har begynt å sende meg førstedagsbrev, og da kan han jo skrive hva han vil på forsiden av konvolutten. Til å begynne med var jeg litt redd for at noen fra politiet, nei, kanskje først og fremst noen fra ligningskontoret skulle komme på døren og spørre hvorfor ingen inntekt er oppført for den ferske direktøren, men nå er jeg ikke så redd for det lenger. Jeg har nemlig mottatt mange førstedagsbrev, det står «direktør» på flere av dem, «matematiker» på to, «professor» på minst ett, og av ukjent grunn står det «sirkusartist» på det siste. Så da tenker jeg at ligningsvesenet har blitt såpass forvirret at de ikke klarer å følge med. Det gjør jeg knapt nok selv. Jeg skal få mange, mange førstedagsbrev av onkel Egil de kommende år, helt til jeg begynner å abonnere på dem selv, noe som først ble avsluttet forleden år. Det meste kommer til en ende, akkurat nå tenker jeg på hvor snill denne mannen var, han fikk dessverre ikke mye takk tilbake.
I øverste etasje av Bjørnegården ligger, som tidligere nevnt, farfar og farmors leilighet, i andre etasje har farfar kontor, selv om han også arbeider på St. Joseph sykehus borte i Cicignon. Legekontoret er gedigent, selv om det bare er to rom og et lite bad, det ene venteværelse for pasienter, i det andre har han diger pult med stetoskop, diverse sprøyter, desinfeksjonsmidler osv. og kontorartikler på. Så er det massive skap med kartotekskuffer, en sykehusbenk, en kontor- og et par vanlige stoler for «kundene». Det beste befinner seg imidlertid på gulvet. Der er det nemlig en kjempemessig modelltogbane med landskap malt på papp og gips! Hovedstasjonen er strategisk lagt under farfars pult, der er også transformator, det finnes buede og rette jernbaneskinner med penser samt metallskinner som snirkler seg vei under stoler, over dørterskelen og ut i venterommet. Lokomotivet er ganske gammelt og ikke av merket Märklin, det vet jeg fordi storebror min fikk et slikt hjemme på Hosle, og det settet og de skinnene er smalere og mindre enn dette i Fredrikstad. Om det er diesel- eller damplokomotiv har gått i glemmeboken, men ikke den umiskjennelige, vakre og «naturtro» tut-tut-lyden fra lokomotivets tak før det bærer gjennom tunnelen, på slep henger både gods- og passasjervogner. Ved utgangsdøren er det egen stoppbukk, der og på stasjonen kan passasjerene værsågod se og pelle seg av! Når jeg er der er det ikke så mange passasjerer eller pasienter, jeg har en mistanke om at togsett og skinner blir demontert og stuet bort når sommerferien er over. Skjønt, det går en liten djevel i meg i det jeg visualiserer et godstog som kjører over en gammel gubbes fot, akkurat på den han har kommet for å få spjelket en brukken stortå!
For første innlegg i denne tragedie, klikk her. For forrige innlegg, klikk her. For neste innlegg, klikk her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar